Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar

Recommended Posts

@Snoffe føler så inderlig med deg. Er på ish mitt 10ende år psyk her, selvom jeg først ble diagnostisert i 2015 så har jeg nok vært syk mye lengre. Droppet ut av ungdomskolen liksom, kom meg igjennom folkehøyskolen på hengende håret.  
Det er så inderlig dritt, enten det er fysisk eller psykisk. Å havne "utenfor samfunnet", det unner jeg ingen. :hug: 

------

2017 har vært et turbulent år, friskere enn jeg har vært på fryktelig lenge, men definitivt det tøffeste året på lenge også. Å miste både Xen og Rocky har vært skikkelig, skikkelig hardt. Håper 2018 blir et mye bedre år! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 minutter siden, Rocket skrev:

@Snoffe føler så inderlig med deg. Er på ish mitt 10ende år psyk her, selvom jeg først ble diagnostisert i 2015 så har jeg nok vært syk mye lengre. Droppet ut av ungdomskolen liksom, kom meg igjennom folkehøyskolen på hengende håret.  
Det er så inderlig dritt, enten det er fysisk eller psykisk. Å havne "utenfor samfunnet", det unner jeg ingen. :hug: 

------

2017 har vært et turbulent år, friskere enn jeg har vært på fryktelig lenge, men definitivt det tøffeste året på lenge også. Å miste både Xen og Rocky har vært skikkelig, skikkelig hardt. Håper 2018 blir et mye bedre år! 

:hug:

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Puddelkvasten skal være hjemme "alene " hos oss for første gang en hel arbeidsdag.  Den er vant til å være i bur og jeg ble plutselig nervøs for en liten puddelkvast og en stor (snill) husky alene en hel dag, så jeg stappet den i buret før jeg dro. Nå har jeg dårlig samvittighet og er redd Toddy spiser buret og at puddelkvasten synes det er urettferdig at han er løs. Bløthjerta much? :P

Jeg hater å bruke bur. Virkelig. Men denne har et stort bur i forhold til størrelsen sin og den er tross alt vant til det. 

Den blir hentet i morgen. Blir rart uten en liten klegg som spretter rundt i beina våre hele tiden og ligger bak hodet vårt på sofakanten.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
41 minutter siden, Mud skrev:

Puddelkvasten skal være hjemme "alene " hos oss for første gang en hel arbeidsdag.  Den er vant til å være i bur og jeg ble plutselig nervøs for en liten puddelkvast og en stor (snill) husky alene en hel dag, så jeg stappet den i buret før jeg dro. Nå har jeg dårlig samvittighet og er redd Toddy spiser buret og at puddelkvasten synes det er urettferdig at han er løs. Bløthjerta much? :P

Jeg hater å bruke bur. Virkelig. Men denne har et stort bur i forhold til størrelsen sin og den er tross alt vant til det. 

Den blir hentet i morgen. Blir rart uten en liten klegg som spretter rundt i beina våre hele tiden og ligger bak hodet vårt på sofakanten.  

Løsningen må jo være å kjøpe en sånn selv med en gang? :innocent:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kjempeklem til alle som sliter med helsa! Håper 2018 blir bedre enn dere trodde det kunne bli!

Jeg må fyke avsted på jobb, kommer 15 min for sent bare fordi jeg sitter her og taster med dere. Heldigvis vet avdelingslederen at jeg mye oftere jobber lenger enn jeg skal enn kommer senere enn jeg skal. :aww:

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
24 minutter siden, mushi skrev:

Løsningen må jo være å kjøpe en sånn selv med en gang? :innocent:

Ehm..nei.. :P

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Klem til @Snoffe :hug:

Det var hakket verre å stå opp i dag enn i går og jeg gleder meg til helga allerede :P Gleden var derfor stor da jeg innså at det var onsdag og ikke tirsdag.

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Snoffe :console: Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men ville gi deg en cyber-klem i alle fall. 

 

Her har jeg misshandlet hunder, dvs klippet klør. Må skjerpe meg der igjen, de var blitt vel lange nå. Jeg lurer på om lyse klør skal være et kriterium for neste hund :P , for jeg syns det er så himla vanskelig å klippe klør på Twist uten å treffe en nerve eller to. Det hjelper jo ikke akkurat at han oppfører seg som en kålorm heller. Nå er han dypt fornærma og ligger på kjøkkenet og skuler hitover. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Klematis

Jeg glemte bikkja mi ute i går, jeg. Kasta ut kveldsmaten i snøen, og gikk inn igjen.

Og hennes nye matfar glemte henne også, han var ute og røyka sammen med henne, gikk inn igjen og glemte henne han også.

Plutselig etter en god stund så gikk det opp et lys for meg der jeg satt og trykte på pc'en, så ropte jeg til han "Hvor er Bizi?"

Og han bare æh, nei, jeg glemte henne helt bort, jeg! Ja, det gjorde jeg og, sa jeg.:icon_redface:

Så da løp jeg ut og gaula BIZI! og der kom hun som hadde nesa fortsatt langt nede i snøen løpende. Glad og fornøyd. 

Det går jo an å bjeffe hvis noen glemmer deg ute kanskje. Men, det er klart. Når man bare tenker på mat, så er det ikke så farlig å bli glemt bort. Det kunne jo være noe mer å finne under snøen.:P

Det var omtrent som den gangen jeg plutselig ikke fant Timmian, og lette huset rundt, og fant han helt tilfeldig etter en lang stund i nederste hylle i klesskapet i mørket. Gi en lyd, liksom.:ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hardt å stå opp i dag, men kom meg avgårde i normal tid.
Henger meg på de som håper at 2018 blir et fint år, det håper jeg også.

 

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Sitter på røntgen og venter... gubben som insisterte på å finne ut hvordan disse lungene mine egentlig ser ut... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Okay, jeg har fått kjenne litt på at jeg er litt morragretten når det blir tull i rutinene mine i dag. Datterbarnet sto opp ikke så lenge etter meg i dag og fant ut at hun skal rydde ut jula. Fint det, men ikke mas på meg om hva vi skal gjøre med ditt og hvor vi skal gjøre av datt i den perioden jeg bruker på å få kroppen min til å funke, liksom. Siden ingen av oss er noe spesielt lettantennelige heller, så sitter jo ikke jeg her på stua og er grinete, og hun gikk ikke inn på rommet sitt for å være grinete :P 

Jeg bruker litt tid på å komme i gang jeg, samme hvor freshe og virkelystne andre er i det tidsrommet :aww: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har legetime om litt. Siste ukene har jeg vært helt utkjørt, jeg fryser nesten konstant og har begynt å svette på føtter og hender. Det er langt utenfor normalen, jeg svetter nesten aldri. Forklarte det til damen på legekontoret, og hun svarer selvfølgelig at jeg da har feber. Nope, ingen feber. Spennende å se hva crp viser. Lei av å fryse! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Okay, jeg har fått kjenne litt på at jeg er litt morragretten når det blir tull i rutinene mine i dag. Datterbarnet sto opp ikke så lenge etter meg i dag og fant ut at hun skal rydde ut jula. Fint det, men ikke mas på meg om hva vi skal gjøre med ditt og hvor vi skal gjøre av datt i den perioden jeg bruker på å få kroppen min til å funke, liksom. Siden ingen av oss er noe spesielt lettantennelige heller, så sitter jo ikke jeg her på stua og er grinete, og hun gikk ikke inn på rommet sitt for å være grinete :P 

Jeg bruker litt tid på å komme i gang jeg, samme hvor freshe og virkelystne andre er i det tidsrommet :aww: 

Sorry dobbelpost! Men det er lov å være kort i lunta når kroppen ikke er i gang ennå. Her må det være tyst og rolig minst en time, helst to. Og jeg har ikke så herjet kropp som deg. Gir deg en :hug:jeg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 hours ago, Raksha said:

 

Noooommin! Din? 

 

Nei, det har jeg ikke mulighet til, og hun er litt liten. Men jeg skal ri henne en del framover. Så mye jeg kan. 
Hun er 8 år, men ble ikke ridd inn før i fjor. Og kan egentlig bare det helt grunnleggende (hatt føll). Det er uvant å måtte være i stallen igjen hver dag, haha. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
5 minutes ago, Mira2.0 said:

Sorry dobbelpost! Men det er lov å være kort i lunta når kroppen ikke er i gang ennå. Her må det være tyst og rolig minst en time, helst to. Og jeg har ikke så herjet kropp som deg. Gir deg en :hug:jeg. 

Takk :ahappy: Det begynner å hjelpe nå som jeg er inn i kopp nr 2 med te (ikke min vanlige, for den var jeg tom for i dag), og har fått spist litt sjokolade :teehe: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Klematis skrev:

Jeg glemte bikkja mi ute i går, jeg. Kasta ut kveldsmaten i snøen, og gikk inn igjen.

Og hennes nye matfar glemte henne også, han var ute og røyka sammen med henne, gikk inn igjen og glemte henne han også.

Plutselig etter en god stund så gikk det opp et lys for meg der jeg satt og trykte på pc'en, så ropte jeg til han "Hvor er Bizi?"

Og han bare æh, nei, jeg glemte henne helt bort, jeg! Ja, det gjorde jeg og, sa jeg.:icon_redface:

Så da løp jeg ut og gaula BIZI! og der kom hun som hadde nesa fortsatt langt nede i snøen løpende. Glad og fornøyd. 

Det går jo an å bjeffe hvis noen glemmer deg ute kanskje. Men, det er klart. Når man bare tenker på mat, så er det ikke så farlig å bli glemt bort. Det kunne jo være noe mer å finne under snøen.:P

Det var omtrent som den gangen jeg plutselig ikke fant Timmian, og lette huset rundt, og fant han helt tilfeldig etter en lang stund i nederste hylle i klesskapet i mørket. Gi en lyd, liksom.:ahappy:

:lol:

Jeg har hatt en del leteaksjoner etter Aragon også. 

Han dukket opp bak puter i sofaen, inni et klesskap, helt oppe i hjørnet på senga til yngste, og ellers i kriker og kroker :lol:

Jeg har merkelig nok ikke behov for slike leteaksjoner nå lengre. :aww:

 

57 minutter siden, enna skrev:

Sitter på røntgen og venter... gubben som insisterte på å finne ut hvordan disse lungene mine egentlig ser ut... 

Lykke til! 

@Snoffe Mange klemmer fra meg. :heart:

 

Det var lettere å stå opp i dag enn i går. Ikke lett, men lettere.. :aww:

Tok en halvtimes tur før jobb i dag. Bestemye meg at rusk i halsen og stiv kropp ikke skulle få overtaket på meg, så da var det tvangsoppmykning. Sjef gikk og la seg igjen etterpå. 3,6 km på ca 35 minutter var tydeligvis en vel brå start :lol:

Ellers er det en veldig rolig dag på jobb på både ene og andre måten. Jeg sitter her alene, og oppfølginger og beregning av tilbud er gjort.  Men jeg må innrømme at det er litt deilig også da :P

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg sliter skikkelig med å stå opp om jeg må begynne tidligere enn 09.00. 
Har jo fleksibel arbeidstid, så det er absolutt ingen krise. Men jeg prøver å jobbe fra 08-16, så jeg ikke blir så sen i stallen. 
Både i dag og igår faila jeg, og var ikke på jobb før 09 :lol:

Jeg har ikke tjangs til å stå opp liksom, det bare går ikke. Og halvsovende Kaja vet at hun kan begynne senere, og slår bare av vekkerklokka når den ringer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 timer siden, Snoffe skrev:

Dette ble så langt at folk bare får scrolle over, måtte bare få luftet hodet litt.

Det året vi nå så vidt har begynt på har jeg gruet meg til lenge. I år er det 10 år siden jeg ble syk, 10 år siden jeg falt utenfor samfunnet. Syntes det er veldig tungt at det er gått så mange år, at jeg har.gått glipp av så mye som er så viktig å få med seg i i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene. 

For 10 år siden så trodde jeg at jeg kom til å være tilbake på skolen og i stallen om et par måneder. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle ende opp som ufør, slutte helt med hest og ikke ha annen skolegang enn grunnskolen (som som jeg forøvrig er veldig bitter over).

Den viktigste grunnen til at Melvin ble kjøpt nå og ikke om flere år som først var planen. Var at jeg hadde behov for å prøve å unngå å tenke for mye på at jeg har vært syk så lenge. Han er på en måte min stakkars-meg-jeg-har-vært-syk-i-10-år gave til meg selv :aww:

Det er så mange ting jeg har gått glipp av, og det er mange ting jeg kommer til å gå glipp av i fremtiden. Noe av det er jeg fryktelig trist over at jeg kommer til å gå glipp av. Kommer etter hvert til å få mye pes for det fra mennesker rundt meg, kommer til å bli mye mas og liten forståelse. Gruer meg til det skjer, og det er umulig å unngå at det skjer. Folk er ikke alltid så hyggelig. 

Eneste grunnen til at jeg har det nogenlunne bra er fordi jeg har valgt å være dårligere enn nødvendig. Jeg har valgt å ha dyr, noe jeg egentlig ikke burde hatt. Men dyrene gir meg så mye glede, nærhet og kjærlighet at det er verd det å være dårligere i kroppen enn nødvendig. Jeg får så mye mye mer igjen for å ha dem rundt meg, enn når jeg ikke har hatt dem rundt meg. Det er verd å være ekstra sliter når jeg får all den kjærligheten som de gir :wub:

Men jeg er lei, møkk lei av å være syk.

Nyttårsaften ble brukt i pysjen på sofaen med tv serier og cola. Takket til og med nei til et lite glass med bobler klokken 12. Likevel så kjennes kroppen ut som den har vært på en ordentlig fyllakule selv 2 dager etter på. Det er ikke morsomt når jeg aller helst skulle ønske jeg orket å være  på nyttårsfest med venner, og bli lettere beruset. Også blir jeg så dårlig av å ligge på sofaen *sukk* Jeg har vært så dårlig i hele julen, så dårlig at til neste år så kommer jeg til å si i fra om at jeg vil være hjemme alene. Ikke dra på besøk eller styre. Bare gjøre akkurat det jeg vil, i mitt tempo og etter min kropp sine ønsker. Folk får bare bli sint og lei seg. Jeg må ta hensyn til meg selv. 

Håper bare dette året blir bedre enn jeg fryktet, og bedre enn 2017. 

Jeg vet ikke hva slags syk du er, men jeg føler virkelig med deg :console:

Jeg går også inn i mitt 10 år som syk. Jeg er 34 år, har ME og ble ufør i desember 2017 etter 9 år med håping og prøving på å komme meg tilbake til studier eller jobb. Håp og drømmer bare svinner etterhvert som årene går. Jeg er heldig for jeg har klart å få et barn og gifte meg på disse årene. Hun blir enebarn for jeg tør ikke å få fler. 

Jeg er heldig fordi jeg har klart å holde på med strikking og hund, hvertfall stort sett, men nå mistet jeg Midas før jul og det er en sorg som nesten ikke er til å holde ut for han var så mye for meg og nå er han borte :( 

Jeg vet ikke hva jeg ville med dette annet enn å sende deg en stor trøsteklem og si at jeg håper 2018 blir et godt år for deg. At det blir bedre enn vi håper :console:

Det er forresten verdt det å være dårligere enn man må for å få holde på med hund. Hvert sekund på sofaen etter å ha presset seg sammen med hunden er verdt det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 timer siden, Snoffe skrev:

Dette ble så langt at folk bare får scrolle over, måtte bare få luftet hodet litt.

Det året vi nå så vidt har begynt på har jeg gruet meg til lenge. I år er det 10 år siden jeg ble syk, 10 år siden jeg falt utenfor samfunnet. Syntes det er veldig tungt at det er gått så mange år, at jeg har.gått glipp av så mye som er så viktig å få med seg i i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene. 

For 10 år siden så trodde jeg at jeg kom til å være tilbake på skolen og i stallen om et par måneder. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle ende opp som ufør, slutte helt med hest og ikke ha annen skolegang enn grunnskolen (som som jeg forøvrig er veldig bitter over).

Den viktigste grunnen til at Melvin ble kjøpt nå og ikke om flere år som først var planen. Var at jeg hadde behov for å prøve å unngå å tenke for mye på at jeg har vært syk så lenge. Han er på en måte min stakkars-meg-jeg-har-vært-syk-i-10-år gave til meg selv :aww:

Det er så mange ting jeg har gått glipp av, og det er mange ting jeg kommer til å gå glipp av i fremtiden. Noe av det er jeg fryktelig trist over at jeg kommer til å gå glipp av. Kommer etter hvert til å få mye pes for det fra mennesker rundt meg, kommer til å bli mye mas og liten forståelse. Gruer meg til det skjer, og det er umulig å unngå at det skjer. Folk er ikke alltid så hyggelig. 

Eneste grunnen til at jeg har det nogenlunne bra er fordi jeg har valgt å være dårligere enn nødvendig. Jeg har valgt å ha dyr, noe jeg egentlig ikke burde hatt. Men dyrene gir meg så mye glede, nærhet og kjærlighet at det er verd det å være dårligere i kroppen enn nødvendig. Jeg får så mye mye mer igjen for å ha dem rundt meg, enn når jeg ikke har hatt dem rundt meg. Det er verd å være ekstra sliter når jeg får all den kjærligheten som de gir :wub:

Men jeg er lei, møkk lei av å være syk.

Nyttårsaften ble brukt i pysjen på sofaen med tv serier og cola. Takket til og med nei til et lite glass med bobler klokken 12. Likevel så kjennes kroppen ut som den har vært på en ordentlig fyllakule selv 2 dager etter på. Det er ikke morsomt når jeg aller helst skulle ønske jeg orket å være  på nyttårsfest med venner, og bli lettere beruset. Også blir jeg så dårlig av å ligge på sofaen *sukk* Jeg har vært så dårlig i hele julen, så dårlig at til neste år så kommer jeg til å si i fra om at jeg vil være hjemme alene. Ikke dra på besøk eller styre. Bare gjøre akkurat det jeg vil, i mitt tempo og etter min kropp sine ønsker. Folk får bare bli sint og lei seg. Jeg må ta hensyn til meg selv. 

Håper bare dette året blir bedre enn jeg fryktet, og bedre enn 2017. 

:hug:du er ikke alene. Jeg går nå inn i mitt 12. eller 12. år som ME syk, og kjenner mye på det samme som deg. 

10 timer siden, Raksha skrev:

@Snoffe:hug:   2017 har vært et drittår her og, heldigvis noen oppturer, men generelt et drittår, så håper virkelig at 18 blir bra for alle oss som trenger det! :hug: 

 

Savner Hottie og Bugen sånn at jeg blir tullete :( Var bare kjipt å se klokka gå over til nytt år uten Hottie og Bugen.  Vel vel, i år håper jeg at jeg har med meg alle hunder og hester videre til nesteår - gjerne med et lite firbeint tilskudd :aww: 

 

:hug:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 minutter siden, Midas skrev:

Jeg vet ikke hva slags syk du er, men jeg føler virkelig med deg :console:

Jeg går også inn i mitt 10 år som syk. Jeg er 34 år, har ME og ble ufør i desember 2017 etter 9 år med håping og prøving på å komme meg tilbake til studier eller jobb. Håp og drømmer bare svinner etterhvert som årene går. Jeg er heldig for jeg har klart å få et barn og gifte meg på disse årene. Hun blir enebarn for jeg tør ikke å få fler. 

Jeg er heldig fordi jeg har klart å holde på med strikking og hund, hvertfall stort sett, men nå mistet jeg Midas før jul og det er en sorg som nesten ikke er til å holde ut for han var så mye for meg og nå er han borte :( 

Jeg vet ikke hva jeg ville med dette annet enn å sende deg en stor trøsteklem og si at jeg håper 2018 blir et godt år for deg. At det blir bedre enn vi håper :console:

Det er forresten verdt det å være dårligere enn man må for å få holde på med hund. Hvert sekund på sofaen etter å ha presset seg sammen med hunden er verdt det. 

Høres ut som alt er likt hos oss utenom alder (er endel år yngre enn deg) og barn :)

Jeg har også ME, er virkelig en møkka sykdom :hug:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

:hug:du er ikke alene. Jeg går nå inn i mitt 12. eller 12. år som ME syk, og kjenner mye på det samme som deg. 

:hug:

:hug:

 

*Sorry for dobbel post*

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Som den hundreåringen jeg er har jeg akkurat nå inntatt dagens frokost (omelett av ett egg) og et halvt glass kulturmelk. 
Neste post på programmet må være en kaffekopp, før en kjapp dusj, og så går turen til Røa på ei litta shoppingrunde.
Hos meg bor nemlig en liten svarting fra @Michellus denne uken, så vi skal ned for å sjarmere gutta på hundebutikken en tur! 

Åh, jeg elsker å jobbe kveldsvakter, man kan både sove lenge og nyte dagslyset! 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gratulerer så mye med en søt liten tass! Så utrolig varmende å se gleden du har over valpen, du bare stråler! Digger navnevalget!
    • Vel, jeg støtter ikke fasiliteter som fremdeles henter dyr fra naturen (med mindre det er snakk om rehabilitering og liknende) nettopp av den grunn at mange viltfangede dyr opplever fangenskap som stressende, spesielt hvis de blir tvunget til å leve tett opp med mennesker (som f.eks en katt i en stue må). Men fasiliteter jeg støtter har hatt dyrene sine i mange tiår, flere av dem er født i fangenskap, og har sluttet praksisen med å hente fra naturen for lenge siden, samt fasilitetene for disse dyrene er av topp kvalitet i form av stell, hold og trening. For meg blir det veldig annerledes.  Men nå trenger vi ikke å ta den diskusjonen i en tråd om katter...
    • Jeg fikk en avlsforespørsel på Blaze i går faktisk. Dessverre har han mild grad av patella luksasjon på det ene kneet så det er ikke aktuelt. Jeg er i gang med siste hele arbeidsuke, kjenner det er litt vemodig, samtidig som det er fint. Vanskelig følelse det  Trondheimsbesøket vårt er her enda, de storkoser seg med varmen mens jeg begynner å bli lei av å ikke fått gjort unna skikkelig fysisk fostring.
    • Interessant at du kan inneha denne meningen, samtidig som du mener det er flott å ha spekkhogger, delfin og andre ville dyr i dyreparker. Det er jo bokstavelig talt nøyaktig det samme, med enkelte modifikasjoner.
    • Så søt! Hvor mye veier han?  Ang dette å skade små valper. Jeg tok min i terrassedøra etter to dager og måtte bære han rundt i en knapp uke fordi han halta sånn. Han skjønte kjapt at når han var sliten var det bare å halte litt, så ble han bært 😂😂
  • Nylig opprettede emner

×