Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barn


Trondea
 Share

Recommended Posts

Hei,

 

usikker på om dette er rett plass, men vi prøver. Vi har en staffordshire bullterrier på snart tre år. Vi fikk henne halvannet år før vi fikk vår sønn. Problemet er hunden er ekstremt ubekvem når sønnen vår er i nærheten. Dette startet når han var nyfødt og gråt mye, og antagelig merket hunden at vi ble stressa og irriterte. Derfor forbinder ho nå han med at vi kan bli irriterte, og vil helst være langt unna. Klarer ikke slappe av inne når han er hjemme, og vil helst være ute selv om det er minusgrader. Hunden roer seg med en gang han legger seg, og er i storform ute. Vi vil så gjerne ha tilbake staffen vår til slik ho var før, men vi aner ikke hvordan vi skal få ho til å skjønne at vi ikke er irriterte på ho, og at sønnen vår ikke er farlig. Her mottas tips med stor takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva dere allerede har prøvd, men her handler det jo om å endre hundens opplevelser av situasjonen fra en ubehagelig opplevelse til en positiv, eller i alle fall nøytral. Det høres ut som om hunden er engstelig. Noen ganger får dyr en etablert atferd som fortsetter selv om årsaken til atferden forsvinner. Dere kan prøve å gi hunden gode opplevelser når barnet er i nærheten, for eksempel lek og oppgaver hun liker og som gir en belønning hun verdsetter, slik at hun glemmer barnet.  Har hun favorittleker dere bruker som belønning eller i dralek/kamplek? Høres ut som hun skal opp i intensitet i nærheten av barnet, da er lek en god metode. Kanskje begynne utendørs, med barnet ute også??  Antakelig viktig at dere mentalt er glade og oppmuntrende når dere trener med barnet i nærheten. Det kan ta tid når atferden har festet seg, så vær tålmodige!  Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...