Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel for fyrverkeri - hva gjør du?

Recommended Posts

Til dere som har, eller har hatt, hunder som viser redsel for fyrverkeri;

Hvilke tiltak har dere gjort, eller ikke gjort, for å gjøre opplevelsen mer behagelig for hunden? Både forebyggende og etter.

Hvor omfattende er redselen, og opplever du noen bedring med de tiltak du har gjort?

Var hunden like redd på sin første nyttårsaften som i dag?

Tips for andre som skulle stå i samme båt med en redd hund?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med forrige hund som ble skremt av fyrverkeri i voksen alder, og deretter ble ganske berørt (ikke panisk redd, men urolig og klengete), så lukket vi gardinene, spilte høy musikk/høy lyd på tv-en og ga henne noe godt å tygge på mens det holdt på. Hun var matvrak og mat veide opp for det meste. Hun var kun berørt under selve fyrverkeriet, ikke i ettertid, så det var nok sånn sett en ganske svak redsel - den var jo også "påført", ikke medfødt, siden hun i sine yngre dager var helt trygg både på fyrverkeri, skudd og tordenvær.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg begynte rundt jul å spille av fyrverkerilyder, det gjorde jeg hvert år jeg hadde denne hunden. På selve nyttårsaften luftet jeg minst mulig hvis vi feiret i byen. Kvart på tolv gikk jeg, hunden og den andre hunden på det mest lydtette rommet og spilte av musikk eller satte på tørketrommelen mens det smalt.

Min var hysterisk redd, type hun mistet fullstendig fatningen. Første året ble vi tatt på senga, så det året fikk vi ikke gjort så mye. Jeg var inne på tanken om å dope henne ned neste år, men bestemte meg for å heller tilrettelegge (som beskrevet ovenfor) bedre for å se hvordan det gikk. Hun ble gradvis bedre for hvert år, sin siste nyttårsaften håndterte hun ganske greit.

Utenfor huset ble hun aldri noe bedre. Det var nok at en eneste rakett gikk av mange kilometer unna, så var hun nervevrak i flere timer etterpå.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Odin er født byhund og enten på grunn av eller på tross av at han var med ut sin første nyttårsaften vært trygg på både nyttår og annen høy lyd det meste av livet. Så var han hjemme alene da naboene i andre del av tomannsboligen skulle bygge ut, og sprengte bort noe stein. Da begynte Odin å reagere på pipelyder som ligner på sprengningsvarsel, type ryggende lastebiler o.l., og sprengelyder, inkludert fyrverkeri. De første årene var det ikke verre enn at det har vært greit å holde seg inne med tv på, gi ham noe å tygge på, og bare slappe av. Rett og slett bare la være å gå ut den siste timen før midnatt.

I fjor var han tydelig stresset tidligere på kvelden. På grunn av litt andre problemer (også stress) hadde vi hatt på dap-halsbånd og brukt pet remedy (iharmini-kopi) den siste uken før, men det så ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Vi gikk opp og la oss før midnatt i håp om at det ville roe litt. Jeg glemte at det var et ganske stort vindu på loftstua, og han ble veldig stresset, og lå etterhvert under dyna mi og skalv av redsel. Noe av det verste jeg har vært med på med Odin, ihvertfall som enkelthendelse.

I år har jeg prøvd å ha på dap-halsbånd, men han bare stresser med det på, så vi dropper det. Han får pet remedy de siste dagene før nyttår, og så skal jeg forberede rom i kjelleren (uten vindu) og noe godt å tygge på, der Odin og jeg skal sitte og kose oss den siste timen før midnatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Rocky brydde seg stort sett ikke, han likte det såklart ikke, men ikke mer brydd enn at han diltet litt i beina på oss når det smalt som værst vist han var våken akkurat da. Eller kom inn med litt lav holdning om det smalt av en rakett på dagtid når han var i hagen på do eller ute på verandaen en tur å kikket. Var vi på tur mens noen fyrte av tidlig så leet han ikke på et øre engang. 
Skulle jeg over til naboen eller sånn så ble han plassert i kjelleren i et rom uten vindu sammen med kattene og med radioen på. Fant han stort sett liggende i senga si med alle 4 beina i været når jeg da kom hjem. :lol: 

x-svigers sin hund derimot er skikkelig skuddredd. Han blir dopet hvert år og holdt med selskap hele kvelden. Han dopes også når det er skikkelig uvær ute, for han er redd bare det blåser for mye også. De har prøvd både thundershirt, dap osv, men uten effekt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg vet ikke helt om min kommer til å reagere i år. Hennes første nyttår som var i fjor, var jeg på jobb. Da kom moren min hjem til oss å holdt henne med selskap til jeg kom hjem. Hun hadde med sin egen hund som ikke kunne brydd seg mindre om fyrverkeri. Hadde gardinene for, og tven på. Når det smalt som verst så lurte hun litt på hva som foregikk, men reagerte ikke noe særlig. Så jeg vet ikke om hun er redd, eller om det var mammas hund som hadde en beroligende virkning på henne. Men hun er ikke redd tordenvær. 

Så har jeg spilt av noen filmer på youtube. Kom helt opp til  max volum uten reaksjon. Hun lå bare på sofaen og slappa av. Blir spennende å høre hvordan det går i år :) hun skal på båttur med svigers. De skal seile til et litt roligere sted. Og det er ganske lydtett nedi den seilbåten. Som om vi får et reelt resultat på hun faktisk er redd, tror jeg ikke. Men når vi har muligheten til å tilrettelegge på den måten så ser jeg ingen grunn til å utfordre skjebnen heller:P 

Moren hennes var ikke redd raketter. Og siden hun har arvet mors mange dårlige egenskaper, så håper jeg hun arvet en av de gode tingene også

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min får Sileo når det står på som verst, ellers er hun ikke alene og har lulighet til å gjemme seg. Hun har ikke fullstendig panikk, men nekter å gå ut og tisser heller inne. Forlater jeg henne(går på badet, ut med søpla e.l) så blir hun veldig redd og roer seg overhode ikke. 

Har prøvd Adaptil uten effekt, og å spille av fyrverkeri bryr hun seg ikke om uansett volum. Det er ikke det samme for henne. Hennes første møte med fyrverkeri var at noen begynte å skyte opp rett over hodet på oss, flere dager før julaften. Flere i kullet er veldig redd(en rømte for ikke lenge siden), så redd hadde hun nok vært uansett. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var redd fyrverkeri. Første nyttåret gikk veldig bra. Hun reagerte ikke på raketter i det hele tatt. Neste nyttår var det noen som sendte opp et batteri med raketter noen meter fra oss da vi var ute på luftetur, og da ble hun så redd at hadde jeg ikke hatt henne i bånd da, er jeg redd hun hadde forsvunnet fra meg. Hun ble livredd. Etter det ble nyttår et mareritt. Siste nyttåret hun opplevde fikk hun Xanor og vi feiret i en kjellerleilighet, som var greit lydisolert da den for det meste lå under bakken og med høy musikk på. Medisinering og dempede smell fra raketter gjorde at det gikk veldig fint. Hun var lykkelig beruset av piller og var mer opptatt av å forsyne seg av kalkunen enn å bry seg om raketter. Året før gjemte vi oss på soverommet og kosa oss der når rakettene ble skutt opp. Det var ikke så mange raketter der, for det var mer ute på landet og huset lå litt for seg selv, så smellene varte ikke så lenge. 

Etter at hun ble skremt av raketter ble hun mer og mer berørt av høye lyder. Før hun ble avlivet lå hun paddeflat langs veien om det kom en lastebil eller buss, og prøvde å flykte unna fontener etc. Smalt det en rakett ellers på året, noe som av og til skjer, så skalv hun av skrekk og prøvde nærmest å krype inn i meg :/ 

De jeg har nå er ikke redd for raketter. Minsten var 4 dager gammel sist nyttår, så hun vet jeg ikke hvordan reagerer, men jeg tror det skal gå greit. Hun virker som en tøff hund. Men vi skal være hjemme og vi forbereder oss med gode tyggeting og godbiter når det verste trår til. Og selvfølgelig planlegger en god luftetur på formiddagen før smellene starter skikkelig. Og en luftetur i 11-tiden, før folk begynner å skyte opp. Satser på at småbarnsfamiliene som begynner tidlig er ferdig da, og at de som skal vente til kl. 12 ikke har begynt enda :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her var vel egentlig det største problemet ekstremt dårlig avreagering. Da gikk det til helv... når det smalt flere ganger daglig i ukesvis og hunden ikke rakk å avreagere mellom hver gang. Min fikk panikk på Xanor også hun, men Xanor slår heldigvis ut hukommelsen også så hun husket ingenting av det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var ekstremt lydredd nesten hele livet (han ble skremt ved ca 8 mnders alder og ble gradvis verre gjennom livet) og en som var litt berørt av raketter etter å ha blitt skremt ved ca 1 års alder. 

Med Ull, den veldig lydredde hunden min prøvde jeg det aller meste - han reagerte ikke på raketter på tv eller radio eller lydcd i det hele tatt, men var helt panisk for smell ute. Der hjalp xanor ganske godt ganske godt i mange år og vi prøvde å dra steder der det var lite raketter. 

Turbo, var berørt, men ikke direkte redd, han kunne feks apportere gjennom rakettlyd - der pleide jeg å bare dra bort på nyttårsaften, noen ganger var vi en gjeng som leide hytte sammen på steder der det var lite raketter og andre ganger bare dro jeg til venner som bodde litt avsides. Ett år kjørte jeg også bil fra 11.30 - 12.30... merkelig nok er det ingen raketter på gardermoen :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tispa mi er vel det jeg vil betrakte som ganske så redd for nyttårsaften. 

Jeg var så dum at jeg hørte på råd om at måten man skulle få hunden til å ikke være redd for raketter var å ta henne med ut på nyttårsaften og ha henne i jakka mi. Ikke før hadde jeg kommet meg utenfor døra så skøyt naboene nedenfor oss opp raketter som smalt 10 meter over oss og da var det gjort. Hver nyttårsaften er lik.. fra første smell ligger hun under senga mi og skjelver til det gir seg i halv to tiden.. tispa mi er vanligvis en veldig trygg hund som ikke er spesielt redd og veldig glad i kos men det nytter ikke å være rolig og late som alt er fint her og kose henne igjennom det. 

I år var omstendighetene noe anderledes enn vanlig med litt under 1 dag gamle valper hun måtte ta seg av så alternativet med å forsvinne under senga var ikke der lenger. Jeg stengte av alle områder hun kunne gjemme seg under hvor jeg ikke kom til. La tepper over alle åpninger og vinduer for å lydisolere så godt som mulig, la teppe og dyne over valpekassen for å stenge ut så mye lyd som mulig og satt på Queen på høyt volum fra klokken 17.00-01.15 ( det smalt i to tiden og da hadde jeg ikke gjort i stand noe og hun forsvant under senga ) 

Dette fungerte faktisk overraskende bra, kun et par smell i tolv tiden som ble for høyt til å overdøve med musikk. En noe slitsom nyttårsaften for både matmor og sikkert nybakt valpemamma og, men det var igrunn det eneste alternativet i år. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bonita er redd raketter. Så vi tilbringer nyttårsaften langt under dyna og masse tv-titting. Prøvde med tilvenning men hun stresset så under hele prosessen at jeg sluttet. Men hun reagerer på skudd, røykvarslere som piper osv også. Så vi bare kommer oss gjennom når det er som værst på en eller annen måte. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har hage og har vel alltid hatt tilgang på det, så jeg er vandt med at luftingen skjer der. Lufting i hagen skjer:  På morgenen På ettermiddagen etter skole/jobb På kvelden etter mat Ellers ved behov Da får de være ute så lenge de vil stort sett, men de går som oftest bare rett ut på do også kommer de inn igjen. Ellers pleier jeg å regne med rundt 1 times tur hver dag. Noen ganger er det bare 30 minutter hvis jeg har dårlig tid en dag, det er dårlig vær eller andre grunner, mens andre dager blir det 1,5-2 timers tur eller mer. Noen dager i uken drar vi på trening, og da blir det fort flere timer, med pauser innimellom. 
    • Hvordan ser en vanlig dag eller uke ut for dere mtp. aktivitet, trening og lufteturer? Hvilke raser/bruksområde?

      -Lundehundprosjekthunder  Så en som er førstegenerasjons bu/lunde og så har jeg sønnen hans.
      En vanlig dag innebærer tur i skogen, men aldri en fast lengde. Alt fra 1 time til dagsturer og andre dager igjen får de i hundeparken å løpe galematias i et par timer. Enkelte dager får de mindre, men da er det mye mer lek og aktivisering innendørs. Her stoppes vi ikke av vær, tid etc, så det er gjerne pga hundene hvis det ikke blir tur. Vi prøver variere turene, både med lengde, terreng, løs/i bånd og områder jevnt gjennom uka, så det alltid er spennende for gutta. Ingen av de er spesielt interessert i trening utenom dette, begge foretrekker stort å få bruke kroppene sine fysisk og Ori feks trekker non stop fra start til slutt. Ellers er de alltid med på alt vi gjør gjennom dagen om de vil det, leker med hverandre eller koser seg med å tygge på en leke.
      Og så får de selvfølgelig lufteturer i nabolaget utenom hovedturen.
      På sikt blir det nok både ski, sykling og teltturer også, nå som vi har lagringsplass til slike ting
         Hvor mange lufteturer og hvor mye aktivitet synes du er et minimum generelt for alle hunder? Vi har jo diverse "objektive sannheter" innen dette temaet: som den gyldne regelen "minimum 1 times tur hver dag", og motsetningen: "vanlig spasertur" er ikke mosjon/aktivitet.

      -Vet ikke helt egentlig. Jeg tenker man må se an sin egen hund. Jeg har hatt hund som uten problemer hadde akseptert 1 times tur hver dag, feks rundt lianvannet (som ikke er en krevende tur i det hele tatt, mer fin rusletur), og ellers få være del av familien. 
      Vanlig spasertur er helt klart ikke mosjon for mine, men aktivitet er det jo. De liker å få lese avisen, markere og gjøre ting i sitt tempo, men de bruker jo ikke kroppen eller noe. 
      I bunn og grunn kommer det jo an på hvordan resten av dagen ser ut. Får hundene være med på alt og ta del i hverdagen, så tror jeg mange hunder fint kunne taklet et liv uten timesvis i skogen hver dag. Men mine passer ikke i en sånn hverdag. 

      Men å skaffe seg hund og ikke være interessert i turer etc er snålt i mine øyne. Hund = tur, skog og opplevelser i mine øyne. Den gleden jeg ser hos mine hunder hver eneste dag når vi legger ut på tur i skogen viser meg bare hvor viktig det er for dem. Hundene er avhengig av at mennesker gjør livet deres interessant og det synes jeg man skal ta alvorlig. Hadde mine kunne valgt helt selv, så hadde vi vært i skogen hele dagen, de stopper ikke før vi bestemmer at turen er slutt. Jeg har også hatt typisk selskapshund (bichon frise) og han var helt lik. Ikke med samme intensitet som Banzai og Ori, men skogen var det beste han visste og han var med på like lange turer hele livet. Han godtok rolige dager mye bedre enn de vi har nå, men det betyr ikke at det er det optimale livet, det betyr bare at han var avlet til å håndtere det  
    • Om det ikke bare er gamblingen som er problemet så må du gjerne forklare hva som er. Hvorfor drepe all oval / straight racing for alle mynde rasene? 
    • Dette handler tydeligvis om veldig mye mer enn en hund. Og i tillegg er det gjerne flere sider i slike historier. Hvordan har datteren din fått tak i hunden igjen gang på gang? I lovens forstand er hunden en gjenstand, og siden det er hun som har kjøpt den så er hun juridisk sett eier av hunden. MEN, dersom du kan dokumentere både at du har hatt hovedomsorgen for hunden i størstedelen av livet dens, og ansvar for alle kostnadene, så stiller du sterkt i en rettslig konflikt, om det går så langt. Hvis du også har bilder av hunden hos deg og nå hos datteren din og kan vise en vesentlig forskjell i hold så kan du sende det til mattilsynet. Du kan jo eventuelt starte med å be datteren din enten tilbakebetale utgiftene du har hatt med hunden, eller levere hunden tilbake.
    • Hei! Jeg har fått ett stort problem som gjelder min datter! Dette er en svært lang histoeie som har vart altfor lenge,ja en hel årrekke! Min datter kjøpte en hund da hun var i beg.av 20 årene! Dette gjorde hun helt på impuls,uten og tenke frem i tid,og hun kjøpte heller  ikke inn noe som helst utstyr som en hund trenger! Min datter jobbet,drev med travhester,gikk på chearleading,vanlig trening,noe som ikke innebærer og ha tid til en hund med alt det ansvaret det innebærer! Hun hadde en samboer,men han lå og sov hele dagen,når han ikke gikk på skolen,så denne stakkars valpen var jo helt overlatt til seg selv,og dem må ha mishandlet denne hunden pga.hun kom til min mor og meg da det ble slutt mellom henne og samboeren,da var hunden litt over ett år,og hunden var helt forknytt,nedkuet og bare lå! Den var også altfor tynn,noe jeg merket da jeg ga den våtfor! Den kastet seg over maten,og det gjorde den i ukevis,helt til vi så at den lå på seg litt,da spiste den litt mer sakte! Dette var hjerteskjærende,og min datter bare overlot hunden totalt til meg,og hun distanserte seg helt fra hunden,noe jeg bare var veldig glad for pga jeg fikk den opp på bena igjen,lærte den og leke,gikk turer og den knyttet seg sterkt til meg! Vi fikk ett sterkt bånd,meg og denne herlige hunden! Når min datter fikk seg kjæreste,da hadde hun plutselig hund,da tok hun hunden fra meg og flyttet fra bolig til bolig pga dem ikke bet.husleie og dem bodde også i ett kollektiv der det var forbudt med kjæledyr,så dem stengte hunden inne i ett glovarmt rom hele dagen,når dem var på jobb og trente m.m.Helt forkastelig,men det forholdet varte heldigvis ikke lenge,så jeg hadde hunden i nesten 5år,og hunden så jo på meg som eieren sin! Da min datter flyttet til oslo og skaffet seg en ny hund, det så jo jeg på som om hun frasa seg hunden jeg hadde ,så det var jeg veldig glad for! og det er helt umulig og sitte seg ned og snakke med min datter,da jeg har merket at hun har store psykopatiske tendenser! For og gjøre en kort historie lang så har "min" hund havnet i klørne på min datter igjen,og hun nekter meg og se hunden,for ikke og tenke på kor mye hunden sikkert er i savn og sorg nå! Min mor og jeg reiste der hun og nå en ny samboer bor! hunden ble så glad og hoppet i armene mine,forså og løpe ned i drosjen der min mor fortsatt satt,og hun hoppet opp på min mor og som hun også er blitt glad i ,så hoppet hun over bena til min mor og satt seg tett inntil hennes ben! Hun trodde hun skulle bli hentet stakkars!. Jeg har kontaktet Mattilsynet her i Bergen,men helt ærlig så stoler jeg ikke helt på dem,men min mor og meg kommer til og dra til oslo for og anmelde min datter for dyremishandling,og med god grunn! Vi anmelder hun til Politiet!  Vi har dsverre ikke mye bevis annet enn at hunden er blitt skinn og ben igjen,og er ikke dette kontraktsbrudd? Håper noen har ett svar el.godt råd til meg for hvordan jeg skal få hunden tilbake? Mvh. Berit
  • Nylig opprettede emner

×