Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel for fyrverkeri - hva gjør du?

Recommended Posts

Til dere som har, eller har hatt, hunder som viser redsel for fyrverkeri;

Hvilke tiltak har dere gjort, eller ikke gjort, for å gjøre opplevelsen mer behagelig for hunden? Både forebyggende og etter.

Hvor omfattende er redselen, og opplever du noen bedring med de tiltak du har gjort?

Var hunden like redd på sin første nyttårsaften som i dag?

Tips for andre som skulle stå i samme båt med en redd hund?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med forrige hund som ble skremt av fyrverkeri i voksen alder, og deretter ble ganske berørt (ikke panisk redd, men urolig og klengete), så lukket vi gardinene, spilte høy musikk/høy lyd på tv-en og ga henne noe godt å tygge på mens det holdt på. Hun var matvrak og mat veide opp for det meste. Hun var kun berørt under selve fyrverkeriet, ikke i ettertid, så det var nok sånn sett en ganske svak redsel - den var jo også "påført", ikke medfødt, siden hun i sine yngre dager var helt trygg både på fyrverkeri, skudd og tordenvær.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg begynte rundt jul å spille av fyrverkerilyder, det gjorde jeg hvert år jeg hadde denne hunden. På selve nyttårsaften luftet jeg minst mulig hvis vi feiret i byen. Kvart på tolv gikk jeg, hunden og den andre hunden på det mest lydtette rommet og spilte av musikk eller satte på tørketrommelen mens det smalt.

Min var hysterisk redd, type hun mistet fullstendig fatningen. Første året ble vi tatt på senga, så det året fikk vi ikke gjort så mye. Jeg var inne på tanken om å dope henne ned neste år, men bestemte meg for å heller tilrettelegge (som beskrevet ovenfor) bedre for å se hvordan det gikk. Hun ble gradvis bedre for hvert år, sin siste nyttårsaften håndterte hun ganske greit.

Utenfor huset ble hun aldri noe bedre. Det var nok at en eneste rakett gikk av mange kilometer unna, så var hun nervevrak i flere timer etterpå.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Odin er født byhund og enten på grunn av eller på tross av at han var med ut sin første nyttårsaften vært trygg på både nyttår og annen høy lyd det meste av livet. Så var han hjemme alene da naboene i andre del av tomannsboligen skulle bygge ut, og sprengte bort noe stein. Da begynte Odin å reagere på pipelyder som ligner på sprengningsvarsel, type ryggende lastebiler o.l., og sprengelyder, inkludert fyrverkeri. De første årene var det ikke verre enn at det har vært greit å holde seg inne med tv på, gi ham noe å tygge på, og bare slappe av. Rett og slett bare la være å gå ut den siste timen før midnatt.

I fjor var han tydelig stresset tidligere på kvelden. På grunn av litt andre problemer (også stress) hadde vi hatt på dap-halsbånd og brukt pet remedy (iharmini-kopi) den siste uken før, men det så ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Vi gikk opp og la oss før midnatt i håp om at det ville roe litt. Jeg glemte at det var et ganske stort vindu på loftstua, og han ble veldig stresset, og lå etterhvert under dyna mi og skalv av redsel. Noe av det verste jeg har vært med på med Odin, ihvertfall som enkelthendelse.

I år har jeg prøvd å ha på dap-halsbånd, men han bare stresser med det på, så vi dropper det. Han får pet remedy de siste dagene før nyttår, og så skal jeg forberede rom i kjelleren (uten vindu) og noe godt å tygge på, der Odin og jeg skal sitte og kose oss den siste timen før midnatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Rocky brydde seg stort sett ikke, han likte det såklart ikke, men ikke mer brydd enn at han diltet litt i beina på oss når det smalt som værst vist han var våken akkurat da. Eller kom inn med litt lav holdning om det smalt av en rakett på dagtid når han var i hagen på do eller ute på verandaen en tur å kikket. Var vi på tur mens noen fyrte av tidlig så leet han ikke på et øre engang. 
Skulle jeg over til naboen eller sånn så ble han plassert i kjelleren i et rom uten vindu sammen med kattene og med radioen på. Fant han stort sett liggende i senga si med alle 4 beina i været når jeg da kom hjem. :lol: 

x-svigers sin hund derimot er skikkelig skuddredd. Han blir dopet hvert år og holdt med selskap hele kvelden. Han dopes også når det er skikkelig uvær ute, for han er redd bare det blåser for mye også. De har prøvd både thundershirt, dap osv, men uten effekt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg vet ikke helt om min kommer til å reagere i år. Hennes første nyttår som var i fjor, var jeg på jobb. Da kom moren min hjem til oss å holdt henne med selskap til jeg kom hjem. Hun hadde med sin egen hund som ikke kunne brydd seg mindre om fyrverkeri. Hadde gardinene for, og tven på. Når det smalt som verst så lurte hun litt på hva som foregikk, men reagerte ikke noe særlig. Så jeg vet ikke om hun er redd, eller om det var mammas hund som hadde en beroligende virkning på henne. Men hun er ikke redd tordenvær. 

Så har jeg spilt av noen filmer på youtube. Kom helt opp til  max volum uten reaksjon. Hun lå bare på sofaen og slappa av. Blir spennende å høre hvordan det går i år :) hun skal på båttur med svigers. De skal seile til et litt roligere sted. Og det er ganske lydtett nedi den seilbåten. Som om vi får et reelt resultat på hun faktisk er redd, tror jeg ikke. Men når vi har muligheten til å tilrettelegge på den måten så ser jeg ingen grunn til å utfordre skjebnen heller:P 

Moren hennes var ikke redd raketter. Og siden hun har arvet mors mange dårlige egenskaper, så håper jeg hun arvet en av de gode tingene også

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min får Sileo når det står på som verst, ellers er hun ikke alene og har lulighet til å gjemme seg. Hun har ikke fullstendig panikk, men nekter å gå ut og tisser heller inne. Forlater jeg henne(går på badet, ut med søpla e.l) så blir hun veldig redd og roer seg overhode ikke. 

Har prøvd Adaptil uten effekt, og å spille av fyrverkeri bryr hun seg ikke om uansett volum. Det er ikke det samme for henne. Hennes første møte med fyrverkeri var at noen begynte å skyte opp rett over hodet på oss, flere dager før julaften. Flere i kullet er veldig redd(en rømte for ikke lenge siden), så redd hadde hun nok vært uansett. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var redd fyrverkeri. Første nyttåret gikk veldig bra. Hun reagerte ikke på raketter i det hele tatt. Neste nyttår var det noen som sendte opp et batteri med raketter noen meter fra oss da vi var ute på luftetur, og da ble hun så redd at hadde jeg ikke hatt henne i bånd da, er jeg redd hun hadde forsvunnet fra meg. Hun ble livredd. Etter det ble nyttår et mareritt. Siste nyttåret hun opplevde fikk hun Xanor og vi feiret i en kjellerleilighet, som var greit lydisolert da den for det meste lå under bakken og med høy musikk på. Medisinering og dempede smell fra raketter gjorde at det gikk veldig fint. Hun var lykkelig beruset av piller og var mer opptatt av å forsyne seg av kalkunen enn å bry seg om raketter. Året før gjemte vi oss på soverommet og kosa oss der når rakettene ble skutt opp. Det var ikke så mange raketter der, for det var mer ute på landet og huset lå litt for seg selv, så smellene varte ikke så lenge. 

Etter at hun ble skremt av raketter ble hun mer og mer berørt av høye lyder. Før hun ble avlivet lå hun paddeflat langs veien om det kom en lastebil eller buss, og prøvde å flykte unna fontener etc. Smalt det en rakett ellers på året, noe som av og til skjer, så skalv hun av skrekk og prøvde nærmest å krype inn i meg :/ 

De jeg har nå er ikke redd for raketter. Minsten var 4 dager gammel sist nyttår, så hun vet jeg ikke hvordan reagerer, men jeg tror det skal gå greit. Hun virker som en tøff hund. Men vi skal være hjemme og vi forbereder oss med gode tyggeting og godbiter når det verste trår til. Og selvfølgelig planlegger en god luftetur på formiddagen før smellene starter skikkelig. Og en luftetur i 11-tiden, før folk begynner å skyte opp. Satser på at småbarnsfamiliene som begynner tidlig er ferdig da, og at de som skal vente til kl. 12 ikke har begynt enda :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her var vel egentlig det største problemet ekstremt dårlig avreagering. Da gikk det til helv... når det smalt flere ganger daglig i ukesvis og hunden ikke rakk å avreagere mellom hver gang. Min fikk panikk på Xanor også hun, men Xanor slår heldigvis ut hukommelsen også så hun husket ingenting av det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som var ekstremt lydredd nesten hele livet (han ble skremt ved ca 8 mnders alder og ble gradvis verre gjennom livet) og en som var litt berørt av raketter etter å ha blitt skremt ved ca 1 års alder. 

Med Ull, den veldig lydredde hunden min prøvde jeg det aller meste - han reagerte ikke på raketter på tv eller radio eller lydcd i det hele tatt, men var helt panisk for smell ute. Der hjalp xanor ganske godt ganske godt i mange år og vi prøvde å dra steder der det var lite raketter. 

Turbo, var berørt, men ikke direkte redd, han kunne feks apportere gjennom rakettlyd - der pleide jeg å bare dra bort på nyttårsaften, noen ganger var vi en gjeng som leide hytte sammen på steder der det var lite raketter og andre ganger bare dro jeg til venner som bodde litt avsides. Ett år kjørte jeg også bil fra 11.30 - 12.30... merkelig nok er det ingen raketter på gardermoen :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tispa mi er vel det jeg vil betrakte som ganske så redd for nyttårsaften. 

Jeg var så dum at jeg hørte på råd om at måten man skulle få hunden til å ikke være redd for raketter var å ta henne med ut på nyttårsaften og ha henne i jakka mi. Ikke før hadde jeg kommet meg utenfor døra så skøyt naboene nedenfor oss opp raketter som smalt 10 meter over oss og da var det gjort. Hver nyttårsaften er lik.. fra første smell ligger hun under senga mi og skjelver til det gir seg i halv to tiden.. tispa mi er vanligvis en veldig trygg hund som ikke er spesielt redd og veldig glad i kos men det nytter ikke å være rolig og late som alt er fint her og kose henne igjennom det. 

I år var omstendighetene noe anderledes enn vanlig med litt under 1 dag gamle valper hun måtte ta seg av så alternativet med å forsvinne under senga var ikke der lenger. Jeg stengte av alle områder hun kunne gjemme seg under hvor jeg ikke kom til. La tepper over alle åpninger og vinduer for å lydisolere så godt som mulig, la teppe og dyne over valpekassen for å stenge ut så mye lyd som mulig og satt på Queen på høyt volum fra klokken 17.00-01.15 ( det smalt i to tiden og da hadde jeg ikke gjort i stand noe og hun forsvant under senga ) 

Dette fungerte faktisk overraskende bra, kun et par smell i tolv tiden som ble for høyt til å overdøve med musikk. En noe slitsom nyttårsaften for både matmor og sikkert nybakt valpemamma og, men det var igrunn det eneste alternativet i år. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @Poten det er ingen raser som skal stå å gneldre uten grunn, så vidt meg bekjent iallefall. Og selv ikke raser som er laget for å varsle skal varsle ukontrollert og ustoppelig på alt og ingenting. Men med et snev av usikkerhet feks så kan man jo få mer lyd enn ønskelig. Bjeffing på at det knirker i huset, en lyd utenfra, lyder fra naboer etc og/eller man kan få en hund som bruker litt tid på å komme over det igjen når den først setter igang. Vil tro det uansett nesten blir mer slitsomt for deg, i verste fall, enn at det er så ille at du ikke kan ha hunden boende i en leilighet av hensyn til andre. Da er det isåfall ille (og noe galt) å da er det ikke rasevalget som er feil.
    • Åja da forstår jeg. Nei med lyd så er jeg veldig tolerant, men siden jeg bor i leilighet så er det vel greit å unngå den verste bjeffingen. Men dette er vel noe som kan trenes i de aller fleste raser, eller tar jeg feil? Nå jobber jeg noen timer hver dag, men har mulighet for å jobbe litt hjemme også. Så jeg har god tid til å bruke på hunden min. Den vil bli luftet godt, og få en lang og god tur hver dag. Jeg kommer til å trene mye lydighet, og forhåpentligvis melde meg på et agilitykurs (her får vi se hvordan det går, da jeg aldri har trent agility før). Jeg jakter ikke, og ønsker derfor å unngå en jakthund da jeg ikke får fylt hundens behov. Innimellom så vil det nok bli noen skogsturer også, men det vil ikke bli hver uke. Men utover dette så blir det mest kos og selskap. Kan også legge til at jeg er ukespendler, så det er også viktig at hunden er «lett å ta med seg overalt». Jeg bor alene, men er ofte på besøk hos venninner med både barn og hunder, så den vil bli sosialisert med andre også. Takk for synspunkter på de rasene jeg alt har sett på! Du bekrefter mye av det jeg har mistenkt, og som har gjort meg litt skeptisk.
    • Tipper puddel er midt i blinken, samme med papilion/phalene, kanskje en shetland sheepdog eller en dansk svensk gårdshund. Samtlige av disse burde også kunne være litt morro å jobbe med om du vil prøve deg på noe hundesport som du skriver. Ellers kunne du sikkert hatt alle de du har listet opp selv, men mynden hadde mest sannsynlig ikke stått til ønske om å teste hundesport, jack russel kan kanskje gi deg noen unødvendige grå hår så om du liksom ikke trenger en jack og ikke er masse på tur osv så kan det være like greit å heller se på dansk svensk feks, ganske like, men litt mildere. Men det kommer nok veldig an på deg, hva du liker, hva du håndterer, hva du ser på som problematisk eller ikke osv. Cavalier kan jo ofte være litt gøy og trene med, iallefall om man starter som unghunder, men ja, mye å være obs på med rasen der da. Har ikke noen voldsom inngående erfaring med eller kunnskap om bichon hundene, men de få jeg har sett har vært eid av folk som liker å trene litt osv og de har absolutt ikke vært det verste utgangspunktet om man vil teste litt hundesport så det kan sikkert være fint. 

      Og ellers om det ikke er noen annen årsak enn leilighet som er grunnen til at du ønsker liten hund så er det flere som kan være verdt å se på av større raser og. Nå har du jo ikke spesifisert så nøye hva du legger i tur (lengde/varighet) eller trening og det kan jo være så mangt hvordan man definerer mye/lite/rolig osv men tja, istemmer forslagene om feks golden eller springer, evt en større puddel, collie(kort eller langhår), bearded collie feks.  
    • Er det inne/ute/begge deler? Er det med en gang de møtes eller varierer det? Er det i situasjoner hvor det er noen ressurser i nærheten (folk, leker, mat, pinner eller hva som helst som kan ha verdi for hunden)? Hvor gammel er tispa? Hvordan er den som type(stressa/urolig/rolig/engstelig)? Hvordan er den til folk?

      Om den bare hopper på alt som kryper og går ved første mulighet så høres det jo rett og slett ut som det kan være noe skikkelig galt med hunden.. Men om den kan tolerere din til en viss grad nå så er det kanskje ikke fult så ille som jeg fikk inntrykk av på første halvdel. At noen tisper ikke liker (andre sine) valper er dessverre ikke helt unormalt, men at en tispe ikke skal kunne tolerere en mild, konfliktsky og rolig hannhund sånn til vanlig er litt merkelig. Men er det type ressursforsvar som er trigger feks så er det litt mer logisk igjen. 

      Nå vet jo ikke jeg hvorfor, men sånn generelt sett, gå mye tur sammen, i bånd, hvor hundene er under kontroll, men får observere hverandre, bli trygge på hverandre og bygge opp sammhold og flokkfølelse. Jeg ville holdt ressurser unna ihvertfall i starten uansett om dere misstenker ressursforsvar eller ikke, bare for å ta vekk så mange mulige triggere som mulig. Hold begge hundene under kontroll når dere kommer/går, møtesituasjoner er typiske settinger hvor det fort kan smelle, da er man oppspilt og ting eskalerer raskere. Ville tatt god tid innendørs, i starten nå kan de godt være adskilt (av grind) så de ser hverandre og lukter hverandre, men ikke nødvendigvis kan få tak i hverandre, eller i bånd, eller under lydighet eller ja, bare vær litt føre var, men pass på at det blir gjort på en måte hvor dere ikke bare går å er anspente og bare fyrer opp situasjonen mer. Så får dere heller slippe opp litt og litt gradvis ettersom hundene blir kjent og vant til hverandre osv og dere kanskje får noen formening om hva som evt er trigger, om det er noen. 

      Men situasjoner hvor hundene blir oppspilte, hvor de har vært fra hverandre og møtes igjen osv, da er det greit å være forsiktig, lenge, kanskje alltid.
    • Hunden trenger normalt sett ikke noen plass å boltre seg på innendørs. Inne er plass for mat og hvile  Så størrelse skal du faktisk ikke tenke på i forbindelse med leiligheten. Jeg er enig i at både golden retriever og engelsk springer spaniel kan passe ut fra det du skriver. Og det er da hunder som passer veldig mange også. Legg til labrador retriever i den kategorien der. Samtidig så skriver du kanskje ikke så altfor mye, så da blir veien kort til anbefalinger av slike potet-hunder (som ikke er noe negativt, det er fantastiske hunder alle sammen og kunne gjerne tenkt meg en av hver! :D) Når det gjelder lyd så menes det først og fremst bjeffing (hvor lett og i hvilke situasjoner de evt gjør detj), men også piping/pistring. Altså din toleranse for slikt. Bor man feks i en leilighet er det ofte ikke så populært med en hund som liker å bjeffe, feks... Hvor mye tid ser du for deg å bruke på hund daglig? Vil de få en skikkelig tur hver dag? Og kanskje litt trening? Eller blir det flere dager i uken med bare late dager og kos. For både retireverene og spanielene er hunder som fortjener å få brukt seg litt hver dag. Ikke noen ekspedisjon altså, men en god time bør de nok få de fleste dagene. Det er aktive hunder, brukt til jakt (selv om noe er avlet bort i enkelte linjer) og de liker å røre på seg og få litt hjernetrim. Av de du nevner selv så ville jeg først og fremst tenkt på dvergpuddel (eller hva med en mellompuddel?) og bichon frise. King charles er fantastiske hunder, men er avlet ihjel. Mynden er kanskje for litt mer spesielt interesserte og ikke det jeg forbinder med lydighetstrening. JRT kan være noen skikkelige håndfuller.
  • Nylig opprettede emner

×