Mynde med kløv

8 innlegg i emnet

Er det noen her som har erfaring med eller som har forsøkt å kløve med mynde? 

Itilfelle hva slags mynde, hvor mye vekt og hvor lenge? 

Var hunden komfortabel med å bære (forutsetter selvsagt at hunden er blitt gradvis trent opp) ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har 2 whippeter jeg kløver med. Tror de bærer typ 3-4kg på alt fra 2 dager til 1mnd. Hvis vi har korte etapper, så kan de fint bære 5kg

De elsker det når jeg finner frem kløvene deres, så de er nok komfortable med det vi bruker Togo kløven til dem


Sent from my iPhone using Tapatalk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 minutter siden, Carro92 skrev:

Jeg har 2 whippeter jeg kløver med. Tror de bærer typ 3-4kg på alt fra 2 dager til 1mnd. Hvis vi har korte etapper, så kan de fint bære 5kg emoji4.png

De elsker det når jeg finner frem kløvene deres, så de er nok komfortable med det emoji4.png vi bruker Togo kløven til dem


Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk for svar, gøy å høre at de liker det! 

Whippet er jo ikke så veldig ulik str til den jeg vurderer å forsøke å ha med på kløvtur, det er en silken windhound.

Jeg er også veldig godt fornøyd med Togo kløven til mine egne hunder 🙂

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis min chihuahua kan bære kløv, så kan vel en mynde også :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Hvis min chihuahua kan bære kløv, så kan vel en mynde også :P

Alle hunder kan gå med en kløv, men langt fra alle liker det over tid og når det blir tungt. Og skal man ha med en hund på lengre fjellturer og er avhengig av at hunden kan bære litt, så er det viktig (ihvertfall for meg) at hunden trives med kløv på ryggen og har litt arbeidslyst og utholdenhet. Det er ikke gøy å gå på fjellet med en hund som helst ikke vil ha på kløven, henger bak og legger seg ved første anledning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har kløv til min whippet. Han har ingen problemer med å gå med kløven, bryr seg like lite om den som om han går med sele.

Jeg bruker bare kløven som supplement til mosjon, så har aldri hatt den veldig tung. Men det hadde ikke vært et problem å trene han opp til å gå med tyngre kløv til lengre turer.

Fordi jeg bare bare bruker kløven som supplement så har jeg valgt ruffwear sin kløv. Skulle jeg hatt kløv til lengre turer så hadde jeg kjøpt en fra seleverkstedet.

20170328_132822.thumb.jpg.ea2fe2bc1de300a60dc952d898077a74.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kopierer svaret til snoffe over her :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har også kløven til Ruffwear, den sitter godt på myndekroppen. Som nevnt er ikke bagen så stor da, og den kan ikke løsnes fra selen (tror den jeg har heter Approach Pack). Hun syns den er grei å ha på, men har ikke kommet så mye opp i vekt som de over her da :P . Har vel hatt 1,5 kg totalt inkludert vekten til kløven på min, hun er 11kg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Men som de er veldig anti ulv, så betyr det ikke at de ikke er voksne folk som kan å oppføre seg og gjøre en jobb skikkelig...? Ang at ting skal skytes så raskt som mulig er vel ikke bare opp til jegerne? Men jeg vet det at hvis intensjonen er å skyte ut en flokk, så bør dyrene bli skutt så raskt som mulig for at ikke flokken skal bli skremt og spredd for alle vinder..  om selve avgjørelsene rundt jakta er riktig, skal jef ikke verken si det ene eller det andre på.. for det er neppe en fasitsvar på dette. Dere som er imot har heller ingen god forslag på alternativer. 
    • Jeg tror det kommer an på hva man vil selv, og hva slags barn man har. Med førstemann for meg kunne jeg egentlig drive med akkurat det jeg ønsket (det var jo også enklere fordi det ikke var et annet barn å ta hensyn til), hun gjorde alt på rutine, og likte godt bæresele og vogn. Og jeg hadde fortsatt de samme ambisjonene som før med hundeholdet. (må legge til at hos oss er hunden min hobby. Mannen bidrar, men bare på nødvendige ting, jeg har ansvaret). Allerede før barn nr 2 kom var jeg ganske utslitt av å skulle klare "alt", så jeg la om helt, både på hva jeg prioriterte å være med på når det gjelder hund og ambisjonsnivået for hundeholdet. Når jeg nå har barn (to nå), så syns jeg det er veldig fint å bare ha familiehund. Det å være aktiv i klubbarbeid og avlsråd og hundetrening var en fase av livet, som jeg gjerne kan komme tilbake til (og fortsatt delvis holder kontakten med), men nå er det bare fokus på at alle skal være familie, at hunden kan være mine små drypp av helt fritid uten at det betyr masse reising og ambisjoner, og at det skal være lite krav til meg selv, bare kos og hobby på det nivået jeg til enhver tid ønsker å ha det. Og det syns jeg er veldig fint akkurat nå, og er veldig glad for at barna mine får vokse opp med hund. Med barn nr 2, som var et sånt barn som ammet konstant og var som limt til mammaen sin, og som ikke likte bæresele, så ville jeg nok ikke klart å holde på med alt jeg gjorde med førstemann uansett, og hadde jeg ikke roet ned før, så hadde jeg nok blitt tvunget til det da. Da var det veldig fint å ha en hund som tålte både rolige dager og aktive dager. Jeg kommer fra en hundefamilie, men har giftet meg med en som ikke er fullt så oppslukt av hund, og da må man regne med at livet også kan inneholde noe annet. Jeg syns det er veldig fint at det er litt balansert:)
    • Ikke så mye erfaring ennå, men jeg har også sett veldig opp til blant annet @Perfect Image på det der. Husker ei utstilling hvor S løp rundt, mens J lå i vogna. Og mor selv? Nei, hun var roligere enn roligst selv med en haug med hunder som skulle inn i ringen.  Tror dog det går på interesse, hvilke utfordringer du har i både hundeholdet og ikke minst først tiden med barn (kolikk kan jo komplisere ved at det er liten mulighet til å legge fra seg lille), men mest på egen vilje. Mange her inne har opparbeidet seg gode vaner med trening av hund før barna kom, og da er det egentlig "bare" snakk om å adaptere de til å passe inn i den nye hverdagen. Barnet blir en del av hundelivet. 
    • Ikke liv med aktiv hund, men jeg trente to hester da jeg fikk mitt første barn. Ikke hadde jeg hestene hjemme heller. De var i trening fra minsten var 8 uker, måtte vente så lenge grunnet hastekeisersnitt. Fikk ikke lov til å ri før det. Gikk helt fint 👍
    • Tja.. jeg tror dette helt og holdent kommer an på din kapasitet, hva du VIL få til - under forutsetning av at du har et ok svangerskap, og får en helt normal bebi. Om man VIL lage vanskeligheter så er det neppe særlig problematisk å få til det - men har man fokus på løsninger, og har et litt avslappet forhold til livet - ja, så tror jeg det er fult mulig å ha et liv ved siden av det å ha en bebi.
      Lill er jo et strålende eksempel på at man får til det man vil.
      Ellers kan det nevnes at vi i MH løypa har hatt flere med spedbarn, barnevogn og full pakke - ei i belgermiljøet gikk opp til regodkjenning ettersøk med en bebi som bare var et par uker gammel - oppdretteren til Sam fødte i slutten av juli, og var på plass på NKK Bjerke, og siden har ungen vært med på det meste av utstillinger osv.
      Jeg tror det handler om hva man ønsker. Noen lar bebisene ta over hele livet og tilpasser seg hva bebisen vil - og noen gir da opp alt liv - andre ønsker ikke å gi opp det som tidligere har gitt mening, de gjør plass til barnet selvsagt, men det må også tilpasse seg. Og det gjør jo bebiser - stort sett.
  • Nylig opprettede emner