Silogårdens Nova. Bossefrøken med humør :)

4 innlegg i emnet

For ca fire år siden var jeg i tenkeboksen. Mtp rase og hund. Jeg hadde innsett at korthåret vorsteh ikke ble -av ymse grunner- aktuelt flere ganger her i heimen. Og var på utkikk etter en rase som kunne fylle mange av de kriteriene jeg har til hund: Robust, tøff, sterk, intens, PÅ, og samtidig sosial, vennlig, arbeidsjern. Vanskelig...

Jeg søkte rundt. Og tilfeldig kom jeg over en side på nett, om beauceronen Fanny, som var på det svenske landslaget i barmark.

Fanny har to VM i Canicross A-klasse (2013 sammen med Matilda Häggström 2015 sammen med Johan Arnqvist) og ytterligere tre VM i Kickbike B klasse (2013, 2014 og 2015 av Dennis Wiström).

DER! Tenkte jeg. Der har vi en mulig rase. En rase som slår vosteh i barmark, som er gjeterhund med de muligheter det innebærer - DET MÅ være en bra rase. Så jeg søkte videre, og likte det jeg leste og fant. Tilfeldig havnet jeg også i kontakt med beauceron-eiere; vel- tilfeldig og tilfeldig fru blom - jeg så at de hadde beauceron og kasta meg over dem -ene (Dynter ‹3 ) på et hotell (i heisen) - på østlandet , og de andre på diverse utstillinger rundtomkring.
Og etter å ha sondert terrenget ift oppdrettere, og lest meg opp på helsestatistikk og bruks-meritter, og ikke minst forhørt meg om gemytt (jungel-telegrafen er bra å bruke i hundemiljø), så sendte jeg mail til eier av en svensk kennel, Silogården; Eva Lantz. Og spurte om å få kjøpe hund av henne. Dessverre hadde hun da akkurat solgt siste valp i et kull, men sa seg villig til å holde kontakten.
Og etter en del chatting og mailing og facebook.kontakt, traff vi hverandre på Lillestrøm (Dogs for all). Og praten gikk. Jeg fortalte om hvordan jeg hadde oppdaget rasen. Og under over alle under - det viset seg da at hun hadde oppdrettet Fanny - beauceronen jeg hadde lagt merke til på landslaget i barmark. Og hun hadde hatt ett kull - som viste seg å være bra, så hun hadde i tankene et kull til om hun bare fikk nok interessenter. For Fanny er en håndfull :) Ingen førstegangshund. Intens, mye energi, mye drift. Men vi ble enig - jeg skulle ha valp etter Fanny. Så da var det å smøre seg med tolmodighet.

13412187_10153488845231761_570320252185513411623_10153488844846761_8200557341813

To år senere dro jeg og Eirun hjem til Eva på besøk. Vi traff Fanny (Og hvilken hund!!), og vi traff flere av avkommene etter Fanny. (Og hvilke hunder!!!). Og jeg ventet.

IMG_1271.JPGIMG_1255.JPGIMG_1158.JPGIMG_1125.JPGIMG_1123.JPG

Så omsider - i vinter (2017) ble Fanny parret igjen. Så jeg håpte -på tispe. Og nok valper. Og under over alle under igjen; Fanny -fantastiske hunden - fikk 13 valper, derav 9 tisper - en døde men 8 levde.

Og alle vokste opp og har vist seg jevne og friske og aktive valper. EN skillte seg ut - frøken Rød. Som jeg umiddelbart forelsket meg i. Ekstremt kreativ, energisk. Den valpen som skiller seg ut som den ekstra arbeidssomme og krevende.
Så jeg håpte på frøken Rød. Og jeg fikk henne! Jubelen stod i taket.
Navn måtte begynne på N - så jeg bestemt meg for NOVA - Silogårens Nova.
Og 16.juni hentet jeg henne hjem. Jeg kjørte 150 mil i løpet av halvannet døgn - veld verdt en supernova.

19144156_10154439757931761_4444450259093
I løpet av et døgn hjemme har hun vist seg som akkurat den valpen jeg tolket henne til å være; supertøff, robust, energisk - med masse kamplyst. Så jeg er superoptimist mtp hva hun og jeg kan få til fremover. :)

Det var starten. Og Nova har siden dengang levert. Hun har vist seg som en usedvanlig stødig frøken. Uredd. Miljøsterk. Godt gemytt. Sosial. Vennlig. Jeg har bare gode ting å si om henne. Hver dag vokser hun enda mer på meg.Nå er hun 8 mnd gammel. ca 65 cm høy, ca 27 kg. Hun har en nese av en annen verden. Lettlært. (nevnte jeg at halvbror er narkosøskhund i politiet og annen halvbror er redningshund?). Har tatt smeller utrolig raskt. Samme med spesialsøk og diskriminering. Ittno er vanskelig. Terping er kjedelig. Så vi må hele tiden variere hva vi gjør - hvilket er greit og en passende utfordring til mor.  Energisk. Om ikke mor aktiviserer henne, så aktiviserer hun seg selv  ;)
Veldig førerorientert. Glad i mat, men mor er viktigere enn mat. Mor er viktigere enn alt annet. Litt vokt. Varsler når noen går for nært huset. 
Painintheass ovenfor Lotta (som tar det bra). Herjer med Diva, og er mye roligere og mye mer fattet og samlet enn frøken hissigpropp-puddel  ;) ELSKER folk. Kyssogklappogklem. Elskmæ!!! Så den sosiale biten trener vi på. Man KAN IKKE kline med alle tobente man treffer når men veier nesten 30 kg og er black-and-tan-farget... 

Jeg ELSKER denne hunden intenst! Hun har alt jeg vil ha i en hund. Og er på toppen av alt vakker. Mine foreldre og mine søsken falt pladask, så det blir nok flere beauceroner i familien  de neste årene. 

IMG_2869.thumb.JPG.67a0525619a21bd43edf26f9354daba4.JPG

IMG_3028.thumb.JPG.40fa2fc0353763df8f85568d23ff4914.JPGIMG_3087.thumb.JPG.364019841a0b21b96064c66d9a7faba8.JPGNova.jpg.199564ee6a01dabf4a17fb640645acf9.jpgNova3.thumb.JPG.29cd83a6d529f1638764185ed1d0b508.JPG20604660_10154586463436761_4322091018981949255_n.jpg.86a1f5d3c96ea4e2e5d50b404edb3d90.jpg21192389_10154658090616761_6814716861489787761_n.jpg.8d17aa352b7617b6e45b1e3f59705ba7.jpg22814393_10154801847581761_7407705629223165049_n.thumb.jpg.78f77a46a30715c3f606c6d414d1d475.jpg

Nova. SuperNova. <3 

12 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Åhh herregud. Lysten på beauceron ble ikke akkurat mindre nå da.. For en vakker hund! :wub: 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig fin hund :wub: har falt litt for rasen jeg også, men er litt for krevende for meg nå. 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nova var faktisk en av de jeg også la merke til med en gang. Lille frøkna som var første jente til å krype ut av valpekassen. :lol: 

For meg er i hvert fall valget enkelt; Det blir ikke noe annet enn beauceron for min del. Vet man hva man skal se etter, så får man en fantastisk hund. :heart: 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
    • Plutselig er det varmt i huset igjen. Blikkstille og bare noen små minusgrader ute. Herlig
  • Nylig opprettede emner