To hunder og konflikt

15 innlegg i emnet

Hei, hei.

Jeg trenger sårt råd til hvordan vi best kan håndtere opptrapping til konflikt (vet ikke om konflikt er riktig beskrivelse....)mellom våre to hunder. 

Vi har to cairn terriere. Den ene er 12 år, og den nye er 14 mnd. 12-åringen er en hann, mens den andre er en tispe. Hun flyttet inn til oss for en uke siden.

Dette går stort sett greit. Men plutselig begynner den minste å følge etter gamlefar, lukter på ham, går tett opp i fjeset på ham - og hopper opp på ham bakfra (setter forlabbene på ryggen hans). Vet ikke om hun prøver å dominere ham eller om det er forsøk på lek. Hun holder hodet og hale høyt.  Gamlefar gir tydelige signaler på at hun må gå bort. Han knurrer, flerrer tenner til henne og flytter seg. Men hun fortsetter og følger etter ham. 

Vi er usikre på i hvilken grad vi skal involvere oss. Noen sier at de må ordne opp seg i mellom, andre sier vi må være ledere å avbryte dette. Så langt gjør vi litt av alt...Vi lar dem «snakke litt sammen» med et håp om at hun bedre forstår hans signaler, men når hun ikke gir seg, går vi i mellom og adskiller dem, helt rolig, men tydelig. De går lett vekk fra hverandre da. Helt rolige.

Hva er lurt å gjøre? De går helt greir sammen på tur og også inne store deler av dagen. Kan også ligge i sengen sammen til tider også. 

Blir superglad for råd og veiledning! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville sagt fra til yngste at hun kan kutte ut å være dust. Så enkelt.

10 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Personlig synes ikke jeg at hunder skal måtte ordne opp i alt mulig selv, særlig ikke i situasjoner som dette når den ene ignorerer den andres kommunikasjon. Det er klart at etter bare en uke så har de ikke blitt ordentlig kjent og falt til ro som ny flokk. Men tispa er i en alder hvor de kan være full av seg selv og hannhunden er såpass gammel at han kan være sårbar for å bli et mobbeoffer. 

For å ha spurt: Kan hun nærme seg løpetid? Noen tisper flørter veldig fysisk og intenst før løpetid. 

Uansett, hvis frøkna ikke tar herremannens beskjeder, så ville jeg fjernet henne rolig fra ham. Da forstår hun forhåpentligvis hva han mener, og dere får skjermet hannhunden mot å bli plaget. Hvis hun ikke hører på ham, kan det tvinge fram fysiske reaksjoner, og ingen ønsker det.

 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hehe! Tanken har slått meg. Men jeg er usikker på hva de kommuniserer. Hva er det hun prøver på? Han tror jeg bare vil være i fred og gir beskjed om det. Skjønner hun det ikke, eller bryr hun seg ikke? Hm. 

Og hvis dette handler om rang, må de ikke da ordne opp i dette? Og når vi da går i mellom så hindrer vi kanskje en avklaring mellom dem?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, SFX skrev:

Personlig synes ikke jeg at hunder skal måtte ordne opp i alt mulig selv, særlig ikke i situasjoner som dette når den ene ignorerer den andres kommunikasjon. Det er klart at etter bare en uke så har de ikke blitt ordentlig kjent og falt til ro som ny flokk. Men tispa er i en alder hvor de kan være full av seg selv og hannhunden er såpass gammel at han kan være sårbar for å bli et mobbeoffer. 

For å ha spurt: Kan hun nærme seg løpetid? Noen tisper flørter veldig fysisk og intenst før løpetid. 

Uansett, hvis frøkna ikke tar herremannens beskjeder, så ville jeg fjernet henne rolig fra ham. Da forstår hun forhåpentligvis hva han mener, og dere får skjermet hannhunden mot å bli plaget. Hvis hun ikke hører på ham, kan det tvinge fram fysiske reaksjoner, og ingen ønsker det.

 

Takk for svar! Det gir helt mening det du skriver, og er vel slik vi for det meste har tenkt selv om situasjonen. Men er usikker på hvordan dette blir når vi ikke er hjemme. Vil hun da «plage» ham fordi vi ikke er der til å lede dem bort fra hverandre - eller vil hun etter hvert gi seg med dette når hun blir «korrigert» på dette av osd tilstrekkelig med ganger? 

Hun var akkurat ferdig med løpetid før hun kom til oss.

Hva tror du det betyr st hun legger forlabbene på ryggen hans når hun står bak ham? Har ikke sett at hun forsøker å ri på ham.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Det kan godt være så enkelt som at hun er usikker på ham (det kan gjerne vises i en "høy" litt stiv, holdning) uansett årsak er det unødvendig å la henne holde på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Letje skrev:

Hehe! Tanken har slått meg. Men jeg er usikker på hva de kommuniserer. Hva er det hun prøver på? Han tror jeg bare vil være i fred og gir beskjed om det. Skjønner hun det ikke, eller bryr hun seg ikke? Hm. 

Og hvis dette handler om rang, må de ikke da ordne opp i dette? Og når vi da går i mellom så hindrer vi kanskje en avklaring mellom dem?

Det er umulig å svare for oss som ikke ser dem. Det kan være at hun har en frekkere og mer in your face-måte å være på, at de bare har ulik dialekt. Det kan være at hun er en drittunge uten manerer og dårlig språkforståelse. Det kan være at hun ser ham som et svakt ledd hun kan utfordre. Det kan være at hun er horny. Det kan være at hun enda er veldig valpete.

Uansett er det DU som er sjefen og som skal opprettholde ro og beskytte alle medlemmer av flokken. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hun er en liten eple-kjekk frøken i alle fall. Uredd og freidig. Men allikevel veldig samarbeidsvillig og mild. 

Det føles riktig at vi er tydelige ledere for flokken ja. Da fortsetter vi nok i det sporet. 

Takk for innspill! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det kan godt være så enkelt som at hun er usikker på ham (det kan gjerne vises i en "høy" litt stiv, holdning) uansett årsak er det unødvendig å la henne holde på.

Beskjed mottatt. Vi skal være tydelige på hvordan vi vil ha det i flokken vår! 😉

Takk! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Letje skrev:

Takk for svar! Det gir helt mening det du skriver, og er vel slik vi for det meste har tenkt selv om situasjonen. Men er usikker på hvordan dette blir når vi ikke er hjemme. Vil hun da «plage» ham fordi vi ikke er der til å lede dem bort fra hverandre - eller vil hun etter hvert gi seg med dette når hun blir «korrigert» på dette av osd tilstrekkelig med ganger? 

Hun var akkurat ferdig med løpetid før hun kom til oss.

Hva tror du det betyr st hun legger forlabbene på ryggen hans når hun står bak ham? Har ikke sett at hun forsøker å ri på ham.

Forhåpentligvis går ting seg til og hun lærer hva som er lov, men en uke er fremdeles ferskt for både henne og dere. Om du er redd hun skal plage hannhunden når de er alene, kan du jo dele de i hvert sitt rom en stund?

Det kan være at hun forsøker å få ham i gang i lek når hun bruker labbene, at det er hennes måte å tilnærme seg ham og bli kjent. Han er jo i en alder hvor mange er "ferdig" med å leke, at de er på ulike stadier i livet. Kanskje hun er utrygg og nysgjerrig, kanskje er hun frekk og ufin, kanskje er det noe annet - løsningen er uansett i min bok å beskytte dem begge, du er sjef og bestemmer hva de skal oppleve i livet. 

Hvordan har tispa levd før dere fikk henne? Var hun alenehund, eller levde hun med andre hunder? 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, SFX skrev:

Forhåpentligvis går ting seg til og hun lærer hva som er lov, men en uke er fremdeles ferskt for både henne og dere. Om du er redd hun skal plage hannhunden når de er alene, kan du jo dele de i hvert sitt rom en stund?

Det kan være at hun forsøker å få ham i gang i lek når hun bruker labbene, at det er hennes måte å tilnærme seg ham og bli kjent. Han er jo i en alder hvor mange er "ferdig" med å leke, at de er på ulike stadier i livet. Kanskje hun er utrygg og nysgjerrig, kanskje er hun frekk og ufin, kanskje er det noe annet - løsningen er uansett i min bok å beskytte dem begge, du er sjef og bestemmer hva de skal oppleve i livet. 

Hvordan har tispa levd før dere fikk henne? Var hun alenehund, eller levde hun med andre hunder? 

Hun har levd som alenehund, men er greit sosialisert med andre hunder gjennom turer og lek. Hun blir beskrevet som en gladjente som vil leke og hilse på alle. Jeg opplever også dette på tur. Men har en opplevelse av at hun ikke bare gjør disse tingene for å leke, mer for å bli kjent og markere seg litt. Mulig hun merker at han er en gamlis og at hun utfordrer ham litt. 

Men som du sier, alt er nytt. For dem, for oss. Og heldigvis går det meste veldig fint. Vi jobber veldig med grenser og rutiner, og der er de samarbeidsvillige begge to. Og frøkna virker til å lett la seg lede av oss. Når vi opptrer som ledere. Tror vi må være raskere til skille den for å vise dem (henne) hvordan vi vil ha det og hva som er akseptabelt. Nå har vi latt dem holde på litt før vi har gått inn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Letje skrev:

Hun har levd som alenehund, men er greit sosialisert med andre hunder gjennom turer og lek. Hun blir beskrevet som en gladjente som vil leke og hilse på alle. Jeg opplever også dette på tur. Men har en opplevelse av at hun ikke bare gjør disse tingene for å leke, mer for å bli kjent og markere seg litt. Mulig hun merker at han er en gamlis og at hun utfordrer ham litt. 

Men som du sier, alt er nytt. For dem, for oss. Og heldigvis går det meste veldig fint. Vi jobber veldig med grenser og rutiner, og der er de samarbeidsvillige begge to. Og frøkna virker til å lett la seg lede av oss. Når vi opptrer som ledere. Tror vi må være raskere til skille den for å vise dem (henne) hvordan vi vil ha det og hva som er akseptabelt. Nå har vi latt dem holde på litt før vi har gått inn.

Noen gjør den feilen at hunden deres får hilse på alt og alle, og dermed bygger hunden opp en forventning om at alle hunder er til for å lekes med. Kanskje hun ikke har erfart å sameksistere med en annen hund som ikke vil leke hele tiden, at hun må lære seg både ja og nei, og finne en egen rytme med sin nye samboer. Gi det litt tid, så går det sikkert bra, og fortsett å tydeliggjøre spillereglene i heimen. Jeg ville også lært henne på tur at en ignorerer andre hunder, jobbe kontakt med deg/dere, og at lek med andre hunder i så fall skjer med innvilget tillatelse fra dere, og ikke noe hun kan buse seg fram til. Jeg lar ikke mine hunder hilse på gud og hvermann, en vet aldri hva en møter, jeg har heller noen faste venner jeg stoler på de kan omgås med. Mine to er uansett mer enn fornøyd med å ha hverandre for lek og sosialt, de trenger ikke andre selv om de også er sosiale og kontaktsøkende om de får lov.

Lykke til videre!

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, SFX skrev:

Noen gjør den feilen at hunden deres får hilse på alt og alle, og dermed bygger hunden opp en forventning om at alle hunder er til for å lekes med. Kanskje hun ikke har erfart å sameksistere med en annen hund som ikke vil leke hele tiden, at hun må lære seg både ja og nei, og finne en egen rytme med sin nye samboer. Gi det litt tid, så går det sikkert bra, og fortsett å tydeliggjøre spillereglene i heimen. Jeg ville også lært henne på tur at en ignorerer andre hunder, jobbe kontakt med deg/dere, og at lek med andre hunder i så fall skjer med innvilget tillatelse fra dere, og ikke noe hun kan buse seg fram til. Jeg lar ikke mine hunder hilse på gud og hvermann, en vet aldri hva en møter, jeg har heller noen faste venner jeg stoler på de kan omgås med. Mine to er uansett mer enn fornøyd med å ha hverandre for lek og sosialt, de trenger ikke andre selv om de også er sosiale og kontaktsøkende om de får lov.

Lykke til videre!

Setter stor pris på disse rådene - og oppmuntringene! 😉

Jeg følger opp, så hører du nok mer fra meg siden.

 

Takk, takk! 🙏

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Av det jeg har sett av Cairn som leker, så virker det på meg som hun vil leke, men han syns ikke det er kult. 

Jeg har som hovedregel at all lek innendørs er no-go, og avbryter hundene med en gang det er tilløp til herjing. Det som starter som lek kan fort eskalere, spesielt om man har to hunder på litt ulikt nivå i leken hvor den ene ikke helt tar signalene til motparten. :) Ute får de leke som de vil så lenge jeg ser at den ene ikke "herser" med den andre - lek skal være gøy for begge. 

Når dere drar fra dem ville jeg nok skilt dem, i alle fall i en periode til dere ser om ting stabiliserer seg mellom dem :) 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De trenger ikke å finne ut av rang nei, mennesker bestemmer og hunder hører etter. Rangen er lik og bestemt av dere. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
    • Plutselig er det varmt i huset igjen. Blikkstille og bare noen små minusgrader ute. Herlig
  • Nylig opprettede emner