Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig med hund i bil i Norge?

Recommended Posts

Hei :) 

Jeg har lest igjennom forumet her og ser at mange har hundene med seg i bilene når de er på jobb/skole, spesielt i valpe perioden mens hunden lærer seg å være alene hjemme.

Er dette noe som er vanlig å gjøre? Får hundene fred mta på folk som går forbi? Hjelper det på "alene hjemme treningen"? 

Hvordan unngår dere at hunden blir kald/varm? 

Jeg er ikke norsk men kommer fra et nordisk land og der er det konstant en debatt om hunder i bil, dette ser mange på som nesten dyreplageri... (Ikke jeg nb) 

Jeg har aldri tenkt over å ha hund i bil i lengre perioder og da jeg hadde valp da kunne jeg ikke være hjemme i 5-10 uker (er det mange som har mulighet til det forresten?), jeg hadde hundene mine hjemme og fikk noen til å lufte dem rundt lunsj. 

Slo meg aldri tanken at jeg kunne ta hunden med i bilen (Jeg jobber i hjemmesykepleie). 

Nå er jeg bare nysgjerrig, fordi jeg ser på hundeforum (der jeg er er ifra) at hvis noen blir oppmerksom på at det er en hund i bil (uansett vær) da vil mange ringe politi og dyrevern og så videre... Spesielt hvis hunden lager lyder da.. 

Vil gjerne høre erfaringer fra dere :)

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det er ganske vanlig, ja. Kanskje ikke de to-tre-fire første ukene, men etter det. Selv hadde jeg valpen med i bilen da jeg studerte, da lå han sammen med de andre hundene mine og det fungerte veldig bra. Jeg var heldig og hadde lite forelesninger på den tiden og kunne lufte ham med jevne mellomrom. 

Bilen stod på en stor parkeringsplass tilknyttet universitetet og ingen av hundene mine virket å bli plaget på noe vis av forbipasserende, enda dette var hunder med vakt i seg. Han som var mest løsmunnet, hadde jeg et tynt pledd over buret (ikke helt tildekket) sånn at det begrenset utsynet hans.

På vinteren hadde de ull på seg, lå på ulltepper og på det kaldeste hadde jeg også pledd over øverste del av burene sånn at det ble litt lunere. 

Jeg har ikke gjort dette med en valp alene, så jeg vet ikke hvor godt det evt. ville ha fungert. Mine "alenevalper" har vært med korte turer i bilen alene, men ikke på den måten som valpen jeg nevnte over. Jeg synes imidlertid det er et fint alternativ i en overgangsfase til hunden lærer seg å være flere timer alene hjemme. Vel og merke hvis hunden har god plass, blir luftet jevnlig, ikke fryser og får tilbud om drikke. Ja, og at det er et greit sted bilen står både med tanke på skygge på sommeren, men ikke minst med tanke på forbipasserende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siste valp var med i bilen i ca ett år, før han var komfortabel med å være hjemme alene. På varme dager stod bilen med luftekrok i bakluken, og evnt silvershade over. På kalde dager, ull og wetbed i bunnen, og teppe over buret. Valpen var ca 4 mnd da eg begynte med dette. 

Men skal man følge mattilsynets retningslinjer for hundehold, så er det ikke lov å ha hund i bilen mens man er på jobb. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror ikke det er særlig vanlig i Norge, selv om man kan få inntrykk av det på forumet her. Jeg har ikke hund med i bilen med mindre det er nødvendig, og kjenner ingen andre som har det heller. Svært sjeldent jeg ser hunder som sitter i bil, med unntak av i fellesferien, rundt hundearrangementer og der eier later til å være på besøk.

Har dog ikke inntrykk av at folk har så mange meninger om hund i bil her omkring, så ville ikke fryktet å få knust ruta annet enn på varme sommerdager.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vet heller ikke om noen (utenom de på forumet her) som har valpen/hunden med i bilen. For meg har det ikke vært aktuelt, men skal aldri si aldri med fremtidig valp ;) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Har ikke inntrykk av at det er så vanlig hos folk flest. De fleste går på jobb når ferien er over, så må bare valpen finne seg i å være alene. Med mindre de får naboklager pga. lyd etc. så er hunden alene når den må. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vanlig i min omgangskrets, frem til valpen/unghunden blir litt eldre.

 

Jeg har og hatt med alle mine i bilen som valper /unhunder. Ikke fordi de ikke kan være alene, men fordi jeg synes det er lenge å være alene for en så umoden hund selv om de ikke nødvendigvis gjør my utav seg. Jeg synes også det virker mer belastende at man forlater dem flere ganger hjemme, derfor venter jeg minimum til de kan holde seg hele arbeidsdagen før de er hjemme alene, av en eller annen grunn virker det som de forholder seg litt annerledes til å være med i bil, ihvertfall alle mine. Muligens pga forventninger.. dessuten, når jeg har dem med i bilen har jeg mulighet til å se til de oftere, samt at jeg får kortet ned tiden de er alene og får lagt turen rett før jobb. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har flere valpekjøpere som bruker den løsningen. Da gjerne håndtverkere, som jobber ut fra bilen. Må jo være helt topp, tenker jeg. Når de ikke har mulighet til å ta fri i lang tid.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 18.12.2017 at 1:07 AM, Pringlen said:

Har flere valpekjøpere som bruker den løsningen. Da gjerne håndtverkere, som jobber ut fra bilen. Må jo være helt topp, tenker jeg. Når de ikke har mulighet til å ta fri i lang tid.

Enig der! Hvis man har mulighet til å lufte hunden oftere enn om den var hjemme, gi den litt oppmerksomhet gjennom dagen, så er det bedre at hunden er med i bilen enn at den er alene hjemme. De fleste jobber, og ikke alle valper blir født sånn at ny eier kan ta ferie. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo forsåvidt ikke noe jeg kommer til å få svar på, men synes det er greit å spesifisere:

      Jeg, og de andre som har vært kritiske til salget av menneskliggjøring av hunder gjennom virale bilder på facebook, instagram og andre sosiale medier, har aldri sagt at vi sitter på det ultimate svar på hva et godt hundehold er. Det vi har gjort er å ta et standpunkt mot, og kritisert, en unødvendig og etter vår mening potensielt farlig trend. Det skaper ingen nytte å kle opp en hund som ei gammel bestemor, og det er tydelig at folk gjør det for å få oppmerksomhet i sosiale medier. Som interaksjon mellom menneske og hund er det verdiløst og potensielt farlig. Det må være lov å diskutere kritisk rundt et fenomen man er skeptisk til, med konkrete eksempler, begrunnelser og årsaker for sitt syn, uten at man blir anklaget for å være ovenifra og ned  
    • Jeg lo godt av beskrivelsen din om full fart og ingen fører.  Det passer på veldig mange raser... 

      Nå er det lengesiden jeg har hatt med labradorer å gjøre, men jeg har gjennomgående møtt trivelige labradorer. Hanhundene har nok kanskje vært litt "mye" hanhund i perioder. Men stort sett har de vært trivelige og greie å ha med å gjøre. Kan selvsagt hende at dette har endret seg siden jeg hadde med labbiser å gjøre, men jeg har heldigvis ikke helt det samme intrykket.  

       
    • Ikke fornærmet, det er jo sånn folk kan oppfatte det og det må man jo tåle   For å ta det litt del for del: Kan du spesifisere når(tid) du mener det? Type, mener du at hundene gir deg dette inntrykket hele tiden? Eller spesifikke tidspunkter (f.eks under raptus)? Jeg forstår hvor du vil uten at jeg aksepterer nøyaktig det du skrev (men mer jeg kjenner til problemstillingen så jeg skjønner hva du forsøker å si  ). Jeg oppfatter Labradoren som en rase som må lære å begrense seg, i større grad enn hva andre hunderaser kanskje må. Den må lære å hilse pent, den må lære å beherske seg. Labradoren kan gå veldig høyt i intensitet som kan få andre hunder til å reagere negativt (Luna ble utbjeffa på lydighetskurs en gang, fordi hun ble ekstremt hyper av en tennisball som motivator). Jeg har aldri opplevd Labradoren som å mangle sosial intelligens, det er den alt for intelligent til å få påskrevet. Den er ikke en miniatyrhund uten kart og kompass. Labradoren mangler selvkontroll. Både på spising, og på entusiasme/glede. Og det er da de fort kan oppfattes som sosialt retarderte, selv om de egentlig leser både hunder og mennesker ekstremt godt. Korte små eksempler: Labradoren min er ekstremt god med valper (legger seg ned og leker med de), hun er meget hard mot overkåte hannhunder (setter i dem HØYT men ikke overdrevent aggressivt, bare "ROARRRR" og ferdig. Ikke nødvendigvis bitt, men et glefs og et knurr / bjeff). Hun holder seg unna hunder UTEN sosial intelligens (hun har møtt noen jack russels som var helt klin kokos, da trakk hun seg unna og ønsket kontakt med eier). Labradoren min kan hilse på mennesker på en hyggelig måte fordi hun har lært det. Da får det heller være så at når hun først går "opp" i ekstrem glede, så vipper hun over i raptus og ukontrollert glede. Typisk når jeg kommer hjem, og når pappa kommer på besøk. Da blir hun så stressaglad at hun nesten kollapser på gulvet om vi ikke "tvangsroer" litt innimellom. Det er ikke nødvendigvis sunt, men sånn er det. Altså: jeg skjønner hva du mener, men jeg oppfatter de overhodet ikke som manglende i sosial intelligens. Det er heller at de må lære å kontrollere - "contain the happiness". Ja det er et ganske ekstremt matauk. Det synes jeg blir veldig feil framstilling. Jeg oppfatter Labradoren min som den smarteste hunden jeg har hatt noe med å gjøre, det inkluderer Schäferhunder, Border Collies og andre. MULIG at andre labradorer er kortere, men jeg har aldri hatt en hund som er så smart. Hun forstår håndtegn (f.eks om jeg peker mot et område), hun forstår speil (hun forstår at hun ser seg selv i speilet, og bruker speil som hjelpemiddel), hun er en problemløser av rang, hun har konsentrasjon og tålmodighet mer enn jeg noen sinne har hatt i noen hund, og vet hvordan hun skal manipulere for å få det hun vil. Å kalle en multikunstner på den måten for "kort" eller "tjukk i huet" blir veldig feil for meg. Da tror jeg du har misforstått hva som er Labradorens problem. Labradoren er vel vitenskaplig bevist (kremt, BEKLAGER jeg mener: forskere har skrevet artikler om temaet som altså da er en teori med tung vitenskaplig bevispose på ryggen) at har en genfeil som gjør at de mangler kontroll på matbehovet. Jeg tror at dette genet ofte kan bidra til at Labradorer dertil mangler andre "inhibitorer" som gjør at de ikke klare kontrollere sexbehovet, gledebehovet, hilsebehovet... Altså... mange ting. De mangler kontrollen. Men om man som eier er tålmodig og lærer de gjennom konsekvent hundehold med tydelige rammer at "sånn gjør man det" så tar det ikke mange repetisjone før de forstår det. De er ikke dum, de er bare forferdelig lykkelig   Hvis du vil kan jeg sende deg noen videoer med hunden min som kanskje beskriver det bedre, orker ikke legge det ut offentlig siden min populæritet er noe grumsete  
    • Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.
    • For det første, vær glad for at han knurrer! Det kan høres merkelig ut men det ville vært adskillig verre at han 'hoppet over' knurringen og bet istedet. Jeg ville IKKE straffet hunden på noe vis, det  du risikerer da, er at hunden lar vær å knurre som advarsel og går rett på neste steg , nemlig bitt. Knurring i en slik situasjon betyr rett å slett, 'stopp, la være'. Jeg har selv en tispe i flokken som ikke takler at man kommer med hodet for nært henne. Det er en myk og litt usikker omplasseringshund. Bøyer jeg meg ned over henne og kommer fort nært med hodet , så knurrer hun. Helt uproblematisk, da lar jeg bare være med slikt. Hun har aldri bitt. Jeg respekterer rett og slett at hun ikke er komfortabel med situasjonen.  Det er mulig at din hund er en litt usikker type og at den type 'kos' som dine barn vil gi hunden, får den til å føle seg ukomfortabel/usikker. Nå er jo heldigvis dine barn så pass store, at de rett og slett kan forstå at hunden ikke liker/takler den slags tilnærming. Det hadde vært verre hadde det vært små barn .  Jeg ville dog vært litt obs på hunden i nærheten av mindre barn/folk som ikke tar 'nei for et nei'. Ikke så å forstå at du trenger å bli hysterisk men det beste er nok å ikke presse hunden, eller la den bli utsatt for situasjoner den føler er ubehagelig, uten mulighet for å trekke seg unna. 
  • Nylig opprettede emner

×