Er det vanlig med hund i bil i Norge?

9 innlegg i emnet

Hei :) 

Jeg har lest igjennom forumet her og ser at mange har hundene med seg i bilene når de er på jobb/skole, spesielt i valpe perioden mens hunden lærer seg å være alene hjemme.

Er dette noe som er vanlig å gjøre? Får hundene fred mta på folk som går forbi? Hjelper det på "alene hjemme treningen"? 

Hvordan unngår dere at hunden blir kald/varm? 

Jeg er ikke norsk men kommer fra et nordisk land og der er det konstant en debatt om hunder i bil, dette ser mange på som nesten dyreplageri... (Ikke jeg nb) 

Jeg har aldri tenkt over å ha hund i bil i lengre perioder og da jeg hadde valp da kunne jeg ikke være hjemme i 5-10 uker (er det mange som har mulighet til det forresten?), jeg hadde hundene mine hjemme og fikk noen til å lufte dem rundt lunsj. 

Slo meg aldri tanken at jeg kunne ta hunden med i bilen (Jeg jobber i hjemmesykepleie). 

Nå er jeg bare nysgjerrig, fordi jeg ser på hundeforum (der jeg er er ifra) at hvis noen blir oppmerksom på at det er en hund i bil (uansett vær) da vil mange ringe politi og dyrevern og så videre... Spesielt hvis hunden lager lyder da.. 

Vil gjerne høre erfaringer fra dere :)

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror det er ganske vanlig, ja. Kanskje ikke de to-tre-fire første ukene, men etter det. Selv hadde jeg valpen med i bilen da jeg studerte, da lå han sammen med de andre hundene mine og det fungerte veldig bra. Jeg var heldig og hadde lite forelesninger på den tiden og kunne lufte ham med jevne mellomrom. 

Bilen stod på en stor parkeringsplass tilknyttet universitetet og ingen av hundene mine virket å bli plaget på noe vis av forbipasserende, enda dette var hunder med vakt i seg. Han som var mest løsmunnet, hadde jeg et tynt pledd over buret (ikke helt tildekket) sånn at det begrenset utsynet hans.

På vinteren hadde de ull på seg, lå på ulltepper og på det kaldeste hadde jeg også pledd over øverste del av burene sånn at det ble litt lunere. 

Jeg har ikke gjort dette med en valp alene, så jeg vet ikke hvor godt det evt. ville ha fungert. Mine "alenevalper" har vært med korte turer i bilen alene, men ikke på den måten som valpen jeg nevnte over. Jeg synes imidlertid det er et fint alternativ i en overgangsfase til hunden lærer seg å være flere timer alene hjemme. Vel og merke hvis hunden har god plass, blir luftet jevnlig, ikke fryser og får tilbud om drikke. Ja, og at det er et greit sted bilen står både med tanke på skygge på sommeren, men ikke minst med tanke på forbipasserende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siste valp var med i bilen i ca ett år, før han var komfortabel med å være hjemme alene. På varme dager stod bilen med luftekrok i bakluken, og evnt silvershade over. På kalde dager, ull og wetbed i bunnen, og teppe over buret. Valpen var ca 4 mnd da eg begynte med dette. 

Men skal man følge mattilsynets retningslinjer for hundehold, så er det ikke lov å ha hund i bilen mens man er på jobb. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror ikke det er særlig vanlig i Norge, selv om man kan få inntrykk av det på forumet her. Jeg har ikke hund med i bilen med mindre det er nødvendig, og kjenner ingen andre som har det heller. Svært sjeldent jeg ser hunder som sitter i bil, med unntak av i fellesferien, rundt hundearrangementer og der eier later til å være på besøk.

Har dog ikke inntrykk av at folk har så mange meninger om hund i bil her omkring, så ville ikke fryktet å få knust ruta annet enn på varme sommerdager.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vet heller ikke om noen (utenom de på forumet her) som har valpen/hunden med i bilen. For meg har det ikke vært aktuelt, men skal aldri si aldri med fremtidig valp ;) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Har ikke inntrykk av at det er så vanlig hos folk flest. De fleste går på jobb når ferien er over, så må bare valpen finne seg i å være alene. Med mindre de får naboklager pga. lyd etc. så er hunden alene når den må. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vanlig i min omgangskrets, frem til valpen/unghunden blir litt eldre.

 

Jeg har og hatt med alle mine i bilen som valper /unhunder. Ikke fordi de ikke kan være alene, men fordi jeg synes det er lenge å være alene for en så umoden hund selv om de ikke nødvendigvis gjør my utav seg. Jeg synes også det virker mer belastende at man forlater dem flere ganger hjemme, derfor venter jeg minimum til de kan holde seg hele arbeidsdagen før de er hjemme alene, av en eller annen grunn virker det som de forholder seg litt annerledes til å være med i bil, ihvertfall alle mine. Muligens pga forventninger.. dessuten, når jeg har dem med i bilen har jeg mulighet til å se til de oftere, samt at jeg får kortet ned tiden de er alene og får lagt turen rett før jobb. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har flere valpekjøpere som bruker den løsningen. Da gjerne håndtverkere, som jobber ut fra bilen. Må jo være helt topp, tenker jeg. Når de ikke har mulighet til å ta fri i lang tid.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 18.12.2017 at 1:07 AM, Pringlen said:

Har flere valpekjøpere som bruker den løsningen. Da gjerne håndtverkere, som jobber ut fra bilen. Må jo være helt topp, tenker jeg. Når de ikke har mulighet til å ta fri i lang tid.

Enig der! Hvis man har mulighet til å lufte hunden oftere enn om den var hjemme, gi den litt oppmerksomhet gjennom dagen, så er det bedre at hunden er med i bilen enn at den er alene hjemme. De fleste jobber, og ikke alle valper blir født sånn at ny eier kan ta ferie. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
    • Plutselig er det varmt i huset igjen. Blikkstille og bare noen små minusgrader ute. Herlig
  • Nylig opprettede emner