Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jakthunder stilles ut?

Recommended Posts

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Det er vel de siste 3 årene i raseklubben "vår" ett bra eksempel på... Så mye skriking på årsmøter, skuling og hat pga uenighet har jeg aldri sett maken til. 

Det jeg kan se som problemer er at det arrangeres få prøver (ymse art avhengig av rase) i enkelte deler av landet, men samtidig drar jo mange veldig langt for å få til MH? Og hvis man ikke er interessert i å holde på med det rasen er laget til - som jeg tenker at må være opp til hver enkelt - så kan man da forvente å få et championat på hunden, når man ikke kan vise at det finnes noe mellom øra på den? 

For enten det er jakthund eller brukshund, så vil vi vel ha hunder som funker i bruk og har et godt eksteriør? Og ang diskusjonen om golden retriever så søkte jeg litt rundt for å se om jeg fant doble championer, både jakt og utstilling og enten er jeg dårlig på å søke eller så finnes det ikke mange av dem (jeg er åpen for begge muligheter).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna
Akkurat nå, Turb skrev:

Det jeg kan se som problemer er at det arrangeres få prøver (ymse art avhengig av rase) i enkelte deler av landet, men samtidig drar jo mange veldig langt for å få til MH? Og hvis man ikke er interessert i å holde på med det rasen er laget til - som jeg tenker at må være opp til hver enkelt - så kan man da forvente å få et championat på hunden, når man ikke kan vise at det finnes noe mellom øra på den? 

For enten det er jakthund eller brukshund, så vil vi vel ha hunder som funker i bruk og har et godt eksteriør? Og ang diskusjonen om golden retriever så søkte jeg litt rundt for å se om jeg fant doble championer, både jakt og utstilling og enten er jeg dårlig på å søke eller så finnes det ikke mange av dem (jeg er åpen for begge muligheter).

Folk reiser land og strand og til utlandet for utstilling. Men en tur på en konkurranse DA blir det fryktelig langt brått. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 minutter siden, Turb skrev:

Det jeg kan se som problemer er at det arrangeres få prøver (ymse art avhengig av rase) i enkelte deler av landet, men samtidig drar jo mange veldig langt for å få til MH? Og hvis man ikke er interessert i å holde på med det rasen er laget til - som jeg tenker at må være opp til hver enkelt - så kan man da forvente å få et championat på hunden, når man ikke kan vise at det finnes noe mellom øra på den? 

For enten det er jakthund eller brukshund, så vil vi vel ha hunder som funker i bruk og har et godt eksteriør? Og ang diskusjonen om golden retriever så søkte jeg litt rundt for å se om jeg fant doble championer, både jakt og utstilling og enten er jeg dårlig på å søke eller så finnes det ikke mange av dem (jeg er åpen for begge muligheter).

Nei, absolutt ikke alle vil ha hunder som kan brukes til rasens formål. Hvorfor ellers er retrivere og spaniels delt. På dachshundrasene er det jo en form for "brukskrav", men å kunne velge blodspor i steden for jaktprøve, er jo en ren vits, og en gavepakke for folk som avler rene utstillingshunder. Det er svært mange som ønsker, og jobber for jaktkrav på kort og strihåret dachshund. Eksteriøroppdrettere ønsker jo selvsagt ikke dette. Og det rare er at det kommer minst like stor motstand fra de som har de 7 andre dachshundrasene. Tilsynelatendefordi de ikke vil at rasene skal ha ulike krav, til tross for at de selv og hundene deres ikke ofrer jakt en tanke. Folk er jaggu rare..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Turb said:

Kanskje litt OT, men hvorfor er det egentlig så få raser som har brukskrav for cert/championat?

fordi da må man jo bruke hunden til noe, og det er slitsomt...satt litt på spissen

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 13.12.2017 at 1:04 AM, 2ne skrev:

Det er et generelt problem på reinavla brukslinjer at det ikke tas hensyn til eksteriøret i det hele tatt, så lenge bikkja gjør det den er avla for. Om det er å felle digre gubber i polstra dresser, løpe, gjete eller jakte dummy, så er det viktigste, samme om bikkja blir pensjonert 8 år gammel med slitasjeskader og gikt og dårlige rygger. Bruksavl er minst like enspora som ensidig utstillingsavl er. Derfor ser vi mye dårlig eksteriør på reinavla brukslinjer. Å tro at en hund har et funksjonelt eksteriør bare fordi den kommer fra så eller slike linjer, er i beste fall naivt. En hund har et funksjonelt eksteriør når den fungerer som den skal, uten å bli sjuk av det. 

Som veterinæren min sa om min første redningshund, da det ble oppdaget spondylose på henne som 8 åring, hadde hun ligget på sofaen hele livet så hadde hun hatt fin rygg(hun var godkjent og aktiv i tjenesten til hun fylte 12 år). At en hund som blir brukt blir skadet og slitt er innlysende. Tror nok mange utstillingshunder ønsker seg ett slikt liv

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Gjest
20 minutes ago, Avani said:

Som veterinæren min sa om min første redningshund, da det ble oppdaget spondylose på henne som 8 åring, hadde hun ligget på sofaen hele livet så hadde hun hatt fin rygg(hun var godkjent og aktiv i tjenesten til hun fylte 12 år). At en hund som blir brukt blir skadet og slitt er innlysende. Tror nok mange utstillingshunder ønsker seg ett slikt liv

Atrose, inkludert spondylose, er genetikk. Ikke bruk. På folkemunne kalles det for "slitasjegikt". Ingenting i forskning støtter ideen om at bruk gir slitasje av denen typen. Eneste ledd der bruk - dvs VEKT og feilbelastning har "slitasje"-som resultat, er knær, og i noen grad skuldre. 
Hun hadde nok fått spondylose om hun hadde levd et passivt liv også. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, enna skrev:

Atrose, inkludert spondylose, er genetikk. Ikke bruk. På folkemunne kalles det for "slitasjegikt". Ingenting i forskning støtter ideen om at bruk gir slitasje av denen typen. Eneste ledd der bruk - dvs VEKT og feilbelastning har "slitasje"-som resultat, er knær, og i noen grad skuldre. 
Hun hadde nok fått spondylose om hun hadde levd et passivt liv også. 

Interessant! Det siste jeg hørte av en ny-utdannet veterinær og kiropraktor er at boxerens spondylose-problem antagelig ikke var genetisk men måten de beveget seg på, mye hopp og sprett. Men som sagt dette er kun hva jeg blir fortalt og har ikke sett forskning på dette.

http://www.centerdyreklinik.dk/page.asp?page_id=166

Endret av Avani
Lagt til link

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke var bruk som gjorde at Dina fikk spondylose, hun var liksom ikke sånn innmari vill og gæern av seg. Ikke i det hele tatt, faktisk. Den bruken hun hadde av ryggen sin var neppe belastende på noen måte. Jeg er derfor litt usikker på om det er så lettvint at vi kan si at det er pga bruk :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 timer siden, enna skrev:

Atrose, inkludert spondylose, er genetikk. Ikke bruk. På folkemunne kalles det for "slitasjegikt". Ingenting i forskning støtter ideen om at bruk gir slitasje av denen typen. Eneste ledd der bruk - dvs VEKT og feilbelastning har "slitasje"-som resultat, er knær, og i noen grad skuldre. 

Stemmer dette da? Nå er det noen år siden jeg satt på skolebenken eller jobbet klinisk, men hos mennesker er det da virkelig i det minste noe forskning som støtter at belastende arbeid er en risikofaktor for spondylose. Nå har jeg ikke gjort noe grundig søk, men den første som kom opp var denne: http://oem.bmj.com/content/58/11/735.short

Sitat

Conclusions: The calculation of the sum of forces to the lumbar spine is a useful tool for risk assessment for symptomatic osteochondrosis or spondylosis of the lumbar spine. The results suggest that cumulative occupational exposure to lifting or carrying and extreme forward bending increases the risk for developing symptomatic osteochondrosis or spondylosis of the lumbar spine.

Nå står det riktignok «symtomatisk» der, men det er vel også et av poengene. At man kan ha spondylose uten særlige symptomer, men ved hardt arbeid så manifisterer plagene seg. Som når en sofahund ikke merker noe, mens en jardt brukt brukshund gjør det.

Ellers så er det selvsagt en god dose genetikk i det hele, men snakker man da om en svakhet i selve benmassen i ryggraden, kroppens evne til å reparere små skader? Eller kan man snakke om anatomiske forhold (kurvaturer, proposjoner) som gir uheldige belastninger, evt kombinert med feks overvekt eller uproposjonert muskelmasse?

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan det være sånn at spondylose kan være litt samme greia som HD? At hunden kan være disponert for det, men ikke sikkert den utvikler det? Og at om man ikke er disponert for det i det hele tatt, så kan man heller ikke få det? Jeg aner ikke altså, men det var en tanke hvert fall. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis spondylose hovedsakelig kom av bruk, så burde jo eldre jakt og trekkhunder være fulle av det. Det er de vel ikke...

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

https://sml.snl.no/spondylose

Årsaker og diagnose

Årsaken er trolig belastningsskader som til å begynne med har skapt mikrorupturer og blødninger i benhinner, ligamenter og skivefester, slik at disse i årenes løp er blitt forkalket (ved reaktiv nydannelse av ben). Ofte tar det 5–10 år fra en skade skjer til den vises på et røntgenbilde som spondylose.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
2 hours ago, Avani said:
Just now, Kennel XO said:

https://sml.snl.no/spondylose

Årsaker og diagnose

Årsaken er trolig belastningsskader som til å begynne med har skapt mikrorupturer og blødninger i benhinner, ligamenter og skivefester, slik at disse i årenes løp er blitt forkalket (ved reaktiv nydannelse av ben). Ofte tar det 5–10 år fra en skade skjer til den vises på et røntgenbilde som spondylose.

 

Fra et litt mer faglig standpunkt (Per Holck er neppe oppdatert på alle områder han forfatter):
Lumbar spondylosis appears to be a nonspecific aging phenomenon. Most studies suggest no relationship to lifestyle, height, weight, body mass, physical activity, cigarette and alcohol consumption, or reproductive history. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
39 minutes ago, Pringlen said:

Hvis spondylose hovedsakelig kom av bruk, så burde jo eldre jakt og trekkhunder være fulle av det. Det er de vel ikke...

nja, forkalkninger er ikke helt uvanlig på eldre trekkhunder. både håndledd, knær og rygg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tilbake til vinkler igjen, og mynder (selvsagt), som jeg synes er overførbart til andre raser også. Jo mindre bikkjekreket brukes, jo viktigere blir det med vinkler på utstilling.

Mynder har vært jakta med i noen tusen år, de har vart lenge og omtrent vært skyldige vinkler foran og bak, så hvor viktig er det med godt vinkla hunder? Samtidig endrer synet på hva som er korrekte bevegelser seg, og man har det gående - selv den "gyldne middelvei" blir overdrevent i forhold til opprinnelsen. Lengre rygger er jo også noe som blir mer og mer populært på flere raser, da man får flotte sidebevegelser. De rasetypiske bevegelsene blir borte, og man får en "generisk showhund".

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 minutes ago, Mumle Mu said:

Tilbake til vinkler igjen, og mynder (selvsagt), som jeg synes er overførbart til andre raser også. Jo mindre bikkjekreket brukes, jo viktigere blir det med vinkler på utstilling.

Mynder har vært jakta med i noen tusen år, de har vart lenge og omtrent vært skyldige vinkler foran og bak, så hvor viktig er det med godt vinkla hunder? Samtidig endrer synet på hva som er korrekte bevegelser seg, og man har det gående - selv den "gyldne middelvei" blir overdrevent i forhold til opprinnelsen. Lengre rygger er jo også noe som blir mer og mer populært på flere raser, da man får flotte sidebevegelser. De rasetypiske bevegelsene blir borte, og man får en "generisk showhund".

Skriver under på dette.  en god front er viktig for "støtdemping" når hunden løper. Noen ser dog ut til å misforstå hva som er en god front og fremelsker en stor og kraftig front. Det er ingen fordel.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Meg skrev:

nja, forkalkninger er ikke helt uvanlig på eldre trekkhunder. både håndledd, knær og rygg. 

Er det mange som blir plaget med det? På jakthundene er det ikke vanlig å røntge eldre dyr, men de fleste viser ingen eller minimalt av stivheter med alder (de fleste trenes jo heller ikke på langt nær så hardt som mange trekkhunder) Jeg har faktisk røntget en 10 år gml hund (røntgen på dachs er egentlig mellom 2 og 4 års alder, men fikk det så billig at gamla ble med) Dette var en hund som ble brukt hardt fram til hun fikk livmorbet. 12 år gml. Ingen forkalkninger å finne.

14 minutter siden, Mumle Mu skrev:

Tilbake til vinkler igjen, og mynder (selvsagt), som jeg synes er overførbart til andre raser også. Jo mindre bikkjekreket brukes, jo viktigere blir det med vinkler på utstilling.

Mynder har vært jakta med i noen tusen år, de har vart lenge og omtrent vært skyldige vinkler foran og bak, så hvor viktig er det med godt vinkla hunder? Samtidig endrer synet på hva som er korrekte bevegelser seg, og man har det gående - selv den "gyldne middelvei" blir overdrevent i forhold til opprinnelsen. Lengre rygger er jo også noe som blir mer og mer populært på flere raser, da man får flotte sidebevegelser. De rasetypiske bevegelsene blir borte, og man får en "generisk showhund".

Nei, overdrevne vinkler gir ustabilitet. Men det ser flott ut, da :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Pringlen said:

Er det mange som blir plaget med det? På jakthundene er det ikke vanlig å røntge eldre dyr, men de fleste viser ingen eller minimalt av stivheter med alder (de fleste trenes jo heller ikke på langt nær så hardt som trekkhunder) Jeg har faktisk røntget en 10 år gml hund (røntgen på dachs er egentlig mellom 2 og 4 års alder, men fikk det så billig at gamla ble med) Dette var en hund som ble brukt hardt fram til hun fikk livmorbet. 12 år gml. Ingen forkalkninger å finne.

Nei, overdrevne vinkler gir ustabilitet. Men det ser flott ut, da :)

vet ikke hvor mange, det er jo ikke vanlig å røntge eldre dyr, men en del blir stive i bakparten og pensjoneres pga det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tenkte litt på dette med de rasene som er totalt delt (retrivere, spaniels mm) Det sies jo i tråden her at, jo da, det finnes velkonstruerte jakthunder, de bare stilles ikke. Hvorfor det da? Jeg tenker at det er jo ikke så innmari rart. Hvis bikkja er dømt til å aldri få mer enn en good, kanskje kanskje en vg, hvis dommeren har slått seg. Og trolig får den ikke det en gang. Fordi hunden faktisk er såpass lett at den er i stand til å arbeide. Selv om den er velbygget og svarer godt til standarden slik den er skrevet. Det kan jo ikke være veldig givende å stille ut hund, når resultatet er gitt på forhånd? Så da er det vel bare å la det stå til, og avle på kun egenskaper?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 minutter siden, Pringlen skrev:

Så da er det vel bare å la det stå til, og avle på kun egenskaper?

På godt og vondt når det gjelder Golden i alle fall, så avles disse gjerne til bruk i LP, agility og retrieverjakt, og ikke praktisk jakt. Har inntrykk av at flere av oppdretterne har ambisjoner om championat, noe som gjør at de er nødt til å holde et øye med rasestandarden. Og ikke minst, de ER opptatt av helse, minst like mye som oppdrettere av andre linjer, og et eksteriør som skaper helseproblemer ønsker de selvsagt ikke. Selv om enkelte her ser ut til å mene at jaktlinjene er vandrende skranglekasser hvor det grunnet abnorm anatomi bare er et spørsmål før det går galt :D 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en rase som er delt og bruksvarianten. Jeg har største delen av tiden vært opptatt av å følge også de eksteriørekrav til raseklubben som er utstilling og avlskåring. Men på den siste hunden jeg stilte og avlskåret fikk jeg i løpet av fire utstillinger og i løpet av samme sessong premiegrad grønn, gult, blått og rødt. Da stiller jeg meg veldig tvilende til verdien av utstilling når bedømmelsene blir så sprikende at en og samme hund i samme pelskvalitet, kondisjon og i samme klasse i løpet av noen måneder kan gå fra sufficient til exelent... Alle utstillingene var også dømt av rasedommere

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes det er interessant at så mange drar frem dårlig eksteriør som det nrgative med bruksavl. Ja, det er en del ensidig avl og ja det er dårlig eksteriør på en del, men jaggu er det ikke spesielt verre enn hos show avlen, til tross for at de avles etter utseende. Bortsett fra enkelt individer som er helt på bærtur og at noen, feks i malle og hollender avlen avler alt for store hunder så synes iallefall jeg at det jevnt over er mange flere pene bruksavlede hunder. Ihvertfall innen "mine" raser og de jeg omgås. Om jeg skulle kjøpt kun etter bygning og utseende så hadde jeg fortsatt endt opp med brukslinjer. Ikke kjenner jeg mange som blir syke pga eksteriøret sitt heller. Tvert i mot blir de fleste gamle og grå, og de som ikke blir det lider som oftest av sjukdom, ikke slitasjeskader. Og forkalkninger osv er vell strengt tatt ikke noe mindre utbredt hos show mallen.

Dessuten tenker jeg det er mange faktorer som spiller inn om vi først skal se på den biten, tar man er galeste av er gale så er sannsynligheten for skader større enn om man sammenligner med en litt mer jordnær type, helt uavhengig av fysikk. Bruk, det er vell ikke helt uvanlig at hunder fra brukslinjer brukes mer og hardere, jevnt over. Ergo er sannsynligheten større for alt det skal oppstå noe relatert der. Jeg vet både med meg selv og mange av de jeg trener med er dårlige på oppvarming feks ved bitearbeid, neppe spesielt gunstig mtp at hundene slenges hit og dit og får ganske tøff behandling.

Jeg personlig er opptatt av helheten, selv om mentalitet og bruksegenskaper er i høysetet, for min del, så vil jeg helst ha en hund som også er godt bygget og ligner på rase standard (min oppfatning av den iallefall) , og spesielt da den biten med god konstruksjon. Og jeg ser ikke at det skal være så vanskelig å inkludere i avlen uten at man behøver å gå på bekostning av mentalitet og egenskaper. Men så var det det med syn da. For ifht utstilling så er det jo håpløst. Jeg vil ikke ha noe som ligner på det meste av det som dommere vil se på utstilling i dag. Og da er det plutselig opp til hver enkelt å tenke selv da, når man ikke får en fair bedømmelse fordi folk er mer opptatt av mote og ekstreme detaljer som ikke hører hjemme i rasen egentlig. Og hva gjør man da? 

 

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 14.12.2017 at 0:42 PM, Sprettballen said:

Kan det være sånn at spondylose kan være litt samme greia som HD? At hunden kan være disponert for det, men ikke sikkert den utvikler det? Og at om man ikke er disponert for det i det hele tatt, så kan man heller ikke få det? Jeg aner ikke altså, men det var en tanke hvert fall. 

Det er min gjetning ihvertfall. Virker som det går igjen på enkelte linjer hos malle ihvertfall, mens andre ikke har det. Mulig det finnes forskjellige typer da, men vil tro at det kan være genetisk disponering ihvertfall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
12 hours ago, Malamuten said:

Synes det er interessant at så mange drar frem dårlig eksteriør som det nrgative med bruksavl. Ja, det er en del ensidig avl og ja det er dårlig eksteriør på en del, men jaggu er det ikke spesielt verre enn hos show avlen, til tross for at de avles etter utseende. Bortsett fra enkelt individer som er helt på bærtur og at noen, feks i malle og hollender avlen avler alt for store hunder så synes iallefall jeg at det jevnt over er mange flere pene bruksavlede hunder. Ihvertfall innen "mine" raser og de jeg omgås. Om jeg skulle kjøpt kun etter bygning og utseende så hadde jeg fortsatt endt opp med brukslinjer. Ikke kjenner jeg mange som blir syke pga eksteriøret sitt heller. Tvert i mot blir de fleste gamle og grå, og de som ikke blir det lider som oftest av sjukdom, ikke slitasjeskader. Og forkalkninger osv er vell strengt tatt ikke noe mindre utbredt hos show mallen.

For det første, så går jo hele kritikken på showavl og utstilling ut på at det avles på ekstremt eksteriør, så det er vel neppe noen som hevder at den avlen er bedre. Det er dog litt andre trekk som fremelskes på showlinjer enn det er på brukslinjer. Men når man hevder at man avler for bruk og funksjon, så bør jo funksjonen være på plass, særlig, og da kommer jeg til for det andre: bruksmallene er så lite rasetypiske at når det kommer en blomstermalle som faktisk ser ut som en belger, så nekter folk for at det er en belger, fordi den er for nett, har for små ører og er for kort i kroppen - og det er en sann historie. 

Skal jeg ha ei bikkje som folk gjetter hva slags rase den er, og ofte gjetter feil, så bør mentaliteten være så innmari mye bedre enn showvarianten - og det er den ikke, de har bare andre diller og greier man må ta hensyn til, i hvert fall på langhårsbelgere. Og skal jeg førstes ha et vrak, så skal det jaggu ta meg være pent. Men aller helst vil jeg ha ei bikkje som ser ut som den rasen den er, og som kan brukes i tillegg. Det burde ikke være for mye forlangt i raseavl. Det burde faktisk være hele poenget med raseavl. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Etter min erfaring, når man kommer over en viss alder, så er det grense på hvor mange "gjennomtenkte gaver" man orker å prioritere hver eneste desember, for voksne som har det meste fra før av.  Da kan i det minste en veldedig organisasjon dra nytte av min latskap, så får den smørte selvfølelsen være en bonus.       
    • Er de du skal gi dette i gave til interessert i dyrs rettigheter? Man bør i som et minimum donere vekk til et veldedig formål som faktisk er innenfor gavemottakers interessefelt.  Slike "gave" minner ofte mer om smøring av egen selvfølelse enn å faktisk glede gavemottaker med en gjennomtenkt gave. Hvorfor ikke bare være ærlig å si at du i år ønsker å droppe gavene og heller donere vekk pengene? Mange ville nok syns dette var en god idé, og da får man donert sine penger til noe man faktisk ønsker å støtte...
    • Ville kun gitt slike gaver om du faktisk vet det er noe gavemottaker ville satt pris på. Personlig skjønner jeg ikke vitsen med slike gaver og hadde ikke blitt glad for en sånn gave. Jeg donerer penger når jeg kan, men da ønsker jeg selv å velge hva jeg skal donere til. Jeg er heller ikke noen veldig "gaveperson", syns det er helt greit om folk av diverse grunner ikke har mulighet til å gi gave og jeg syns ofte det uansett er unødvendig, men jeg syns hele greien med å gi vekk en annen sin gave til noen andre er helt absurd. Hvorfor ikke bare avstå fra å gi gaver og heller doner pengene selv (som du uansett gjør), og så send et vanlig julekort/bursdagskort?
    • Tusen takk for masse gode svar!  Jeg har allerede sjekket ørene hans hos dyrlegen, da han er så glad i å bli klødd der at jeg var redd han faktisk klødde. Hun fant ikke noe galt, og han viser ingen tegn til ubehag når jeg tar han i ørene. Tvert imot liker han det like godt som all annen kos. Å bytte til halsbånd er ikke aktuelt. Han trekker ikke, men får plutselig raptus som valper gjør. Han er en liten valp, selvsagt, men desto mer skjør. Han er jo like holdbar som han er sterk, på en måte. Jeg tar ikke sjansen på å gi han nakkeproblemer fordi jeg synes det er styr å ta av selen - han må jo lære det uansett. Jeg rykker selvsagt aldri i båndet, men tror ikke halsbånd er det sunneste for hundens nakke, spesielt ikke i utvikling.  Vi har også en sele han tråkker inn i, men denne sitter ikke like bra. Puppia-selen er den som sitter finest, men den er trangest over hodet. Det er absolutt ikke slik at den drar av han hud og ører på veien, men den faller ikke av av seg selv. Tror dere har veldig rett i at vi må finne en annen sele - det er bare et problem i at han har så stort hode i forhold til kroppen, så de jeg har prøvd som ikke er trange over hodet, hemmer bevegelsene i skuldrene. Men vi får lete litt videre! Tror jeg i første omgang skal klippe litt i selen foran, så den ikke strammer så mye over hodet, og følge råd om tilvenningen. Ikke dille og dulle når vi tar den av, og prøve å jobbe som @TonjeM med å få han til å like (iallefall ikke mislike) å ta den på. Han er godbitglad, men ikke SÅ godbitglad, så vi får se. @Pixie, en sånn sele man kan stille på har jeg ikke hørt om en gang - har du en link?  Han har akkurat vokst fra xxs til xs, så utvalget er litt magert, haha.
    • Milla, min Milla som skulle holde seg frisk og rask for alltid   1.mai var vi ute på plena og lekte med ball, og som vanlig tar hun litt av i intensitet. Plutselig ser jeg at ene bakfoten rister når hun står å venter på ballen. Tok ikke så hardt på det, hun er fryktelig høy når hun får holde på med ball, så tenkte det var noe "stress-skjelving". Roet uansett ned, og tok henne med inn, foten dirret fortsatt. Kanskje hun har forstrekt noe?  Noen uker gikk med haukeblikk på foten, og mye kjenning her og der, foten kjentes ikke ut som den andre, noe var galt. Derfor ble det bestilt time til fysio for en gjennomgang av kroppen. Hun fant også ganske fort ut at noe ikke var som det skulle i foten, muskelmasse hadde hun også mistet relativt mye av.  Noen dager senere ble hun sendt på røntgen av hofte og knær. Joda, høyre hoftekule og skål var ganske ille forkalket.. Ikke det jeg hadde lyst til å høre! På resten av bildene var det ikke spor av forkalkninger, så dyrlegen tipper at noe har skjedd som vi ikke har oppdaget, siden det er såpass mye på konsentrert plass. Hun er en veldig aktivt hund, som også har blitt nogenlunde jevnt fulgt opp de siste årene, så noe veldig lenge har hun ikke gått med dette.  Hun ble satt på daglig smertestillende i 2-3 uker, og fysio (laser, akupunktur, massasje) en gang i uken, med beskjed om ikke noe akrobatiske øvelser eller kromspring. Det gikk 4-5-6 uker og hun strakk mer og mer på foten og musklene begynte og komme tilbake. Så noen uker i vanntredemølle, for å trene musklene ytterligere. Nå skal hun bare ha noe oppfølging når det trengs. I dag vil jeg si hun lever et nokså normalt liv igjen, vi har kuttet ut agility, trening iværtfall, den er nok den største synderen (får ta noen tunneler en gang i blant). Samt lange og bratte fjellturer, det dropper vi, små fjell bestige vi .  Kjenner jeg også gir alle tiltak for å gi foten bedre odds; leddfor, seniortabletter, dekken så hun ikke skal fryse mye tidligere enn før, nøyere med opp og nedgåing. Om det hjelper vet jeg ikke, men skader gjør det ikke!  I juli og nå i august lot jeg henne gå seniorløp på agility stevne. Kjenner, jeg synes det er verde uansett - hun blir så superlykkelig av å få gå! Hun elsker stevner, agility, folkene og alt tilhørende! 30 sekunder på en helg, hvor stor skade kan det gjøre?  Feilfritt går den lille stjerna mi også!  Siden vi skal ta det litt mer med ro, så fikk hun være med på sommeravslutningen til ene klubben vår, der hadde de fjollerally. Så meldte henne på, tror dere ikke hun vant da?  ..så litt bilder bare fordi!  Svømte har hun gjort mye av i sommer!  Etter det hele er hun i overraskende god fysisk form. Hun er slank og fin også, og det skal vi klare å vedlikeholde. Må bare bedre med mindre vekt, når foten kan bli vondt. Hun ligger nå på 28-29 kilo. 
  • Nylig opprettede emner

×