Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jakthunder stilles ut?


Hannah
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Siri skrev:

Og kåmm ån.. jaktgoldenfolket er LIKE opptatt av at hundene skal ha MØRK farge som at utstillingsfolket er opptatt av at hundene skal være lyse. Det er like teit, begge deler :P 

 Jeg vet ikke hva «jaktgoldenfolket» tenker, men for min del synes jeg det bør være rom for et relativt vidt fargespekter. Men i dag er majoriteten rett og slett hvite, eller «kremfarget» - som om det høres noe bedre ut. Det er meningsløst at dette har blitt standarden i en rase hvor fargen er beskrevet i navnet.

Når det er sagt, så er vel eneste grunnen til at jeg «hakker» litt på hvite goldener at man opplever, feks i raseklubben, nærmest avsky mot jaktgoldener. Blant annet grunnet farge. Og med beskjeder som at det ikke kan kalles en golden og at det bare er en «trend». Og så vet man at hunden jeg har er mye nærmere det rasen var tenkt å være både i form, farge og funksjonsområde enn hva mange av de nye er. Det blir en absurd opplevelse. Personlig synes jeg de hvite kan være helskjønne jeg, så lenge de ligner på en retriever i lynne.

1 time siden, Siri skrev:

Jeg har sett og trent med en del - felles for dem er vel at de stort sett kommer fra de samme linjene. Nå sammenligner jeg de hundene jeg har sett med normalt fungerende HUNDER (uavhengig av rase), og når en hund jumper avgårde når den skal trave, da sier det meg ganske tydelig at den IKKE er en velbygd hund, enten den er jaktvariant eller ikke. Men jeg har også sett godt bygde jaktvarianter som jeg er sikker på kunne fått en excellent på utstilling.

Jeg registrerer og har full respekt for at du observerer det du gjør, og at du drar de konklusjonene som du gjør, bare så det er sagt. Det er bare veldig vanskelig å forholde seg til det når jeg ikke har sett det selv og egentlig ikke aner hvilke kriterier som ligger til grunn for analysene dine. At hunden «jumper» istedenfor å «trave» blir veldig vagt, spesielt uten kontekst, og jeg klarer ikke se hvilken anatomisk defekt som skulle framkalle noe slikt. Eller at det i det hele tatt er sannsynliggjort at hundens valg (i den grad det er et valg) om å «jumpe» ikke er funksjonelt (igjen, kontekst) eller at det skulle føre til skade. Men det krever vel mer oppklaring og diskusjon enn hva som er fornuftig å bruke plass på i denne tråden - vi beveger oss vel allerede et lite steinkast utenfor trådens tema. Men absolutt interessant! 

Og igjen, og kanskje enda viktigere, så har jeg altså ikke hørt noen som plages med skader på sine jaktgoldener grunnet det som rett og slett må karakteriseres som abnormal anatomi. Vi er selvsagt enige at slike individer ikke enngang skal ha Good på utstilling, men jeg klarer bare ikke å følge deg i din påstand om at dette er et generelt problem for jaktlinjene, slik du skriver her:

1 time siden, Siri skrev:

Som sagt over - jeg har sett velbygde jaktgoldener også, som har vært velproporsjonert og velbygde, men det er langt mellom dem.

Bevares, Golden, inkludert jaktgolden, har sitt å stri med, så som så mange raser har. Jeg kjenner meg bare overhodet ikke igjen i generaliseringen din om at de for en stor del består av anatomisk lite funksjonelle hunder. Ikke i nærheten en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siterer deg her, for det du sier her, burde vært en selvfølge, men ER det ikke. For noen raser har utstillingsidealet blitt hunder som IKKE er fysisk egnet for bruk. Retrivere, feks. Da hjelper det li

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere e

Synes det er interessant at så mange drar frem dårlig eksteriør som det nrgative med bruksavl. Ja, det er en del ensidig avl og ja det er dårlig eksteriør på en del, men jaggu er det ikke spesielt ver

Posted Images

Annerledes bevegelsesmønster i en jaktgolden kan også så enkelt forklares med at de er høye på livet :P 

Det er motivasjon, arbeidsglede og forventning dirrende gjennom de kroppene av en helt annen type enn hva vi er vant med i hunder med beina på jorda :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

Annerledes bevegelsesmønster i en jaktgolden kan også så enkelt forklares med at de er høye på livet :P 

Det er motivasjon, arbeidsglede og forventning dirrende gjennom de kroppene av en helt annen type enn hva vi er vant med i hunder med beina på jorda :lol: 

Nøyaktig slike forklaringsmodeller jeg hadde i bakhodet når jeg ikke automatisk kjøper konklusjoner basert på vagt beskrevne, kontekstløse observasjoner.

Min var i lek med en malle/husky-blanding en gang. De løp like raskt. Underlaget var gress og noen tuster. Jeg ble så imponert når jeg så hvor majestetisk elegant og tilsynelatende effektivt mallen løp. Begge i full fart og like raske. Det var urkomisk å se på den lille knerten min som løp etter. Plutselige, litt merkelige små utslag med bena, ett og annet spanielhopp, ikke nødvendigvis i en 100% rett linje - som om hvert sprang var en enorm nytelse og en lek. Helt motsatt av det maskinmessige, hypereffektive bevegelsesmønsteret til mallen. Sett så en jaktgolden i marka. Småkuppert. Med lyng, tuer, buskas, myrflekker, grener, små bekker ... da skjønner man plutselig hva hunden er skapt for. Funksjonelt bevegelsesmønster er ikke entydig. Det er kontekstavhengig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et generelt problem på reinavla brukslinjer at det ikke tas hensyn til eksteriøret i det hele tatt, så lenge bikkja gjør det den er avla for. Om det er å felle digre gubber i polstra dresser, løpe, gjete eller jakte dummy, så er det viktigste, samme om bikkja blir pensjonert 8 år gammel med slitasjeskader og gikt og dårlige rygger. Bruksavl er minst like enspora som ensidig utstillingsavl er. Derfor ser vi mye dårlig eksteriør på reinavla brukslinjer. Å tro at en hund har et funksjonelt eksteriør bare fordi den kommer fra så eller slike linjer, er i beste fall naivt. En hund har et funksjonelt eksteriør når den fungerer som den skal, uten å bli sjuk av det. 

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, maysofie skrev:

Annerledes bevegelsesmønster i en jaktgolden kan også så enkelt forklares med at de er høye på livet :P 

Det er motivasjon, arbeidsglede og forventning dirrende gjennom de kroppene av en helt annen type enn hva vi er vant med i hunder med beina på jorda :lol: 

Sorry, men alle hunder kan da vel lære seg å trave i bånd :lol:

 

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er et generelt problem på reinavla brukslinjer at det ikke tas hensyn til eksteriøret i det hele tatt, så lenge bikkja gjør det den er avla for. Om det er å felle digre gubber i polstra dresser, løpe, gjete eller jakte dummy, så er det viktigste, samme om bikkja blir pensjonert 8 år gammel med slitasjeskader og gikt og dårlige rygger. Bruksavl er minst like enspora som ensidig utstillingsavl er. Derfor ser vi mye dårlig eksteriør på reinavla brukslinjer. Å tro at en hund har et funksjonelt eksteriør bare fordi den kommer fra så eller slike linjer, er i beste fall naivt. En hund har et funksjonelt eksteriør når den fungerer som den skal, uten å bli sjuk av det. 

Det er mulig det stemmer for "brukslinjer "i enkelte delte raser. Men for samtlige jakthundraser, vil jeg si det er tullprat. Man gidder da virkelig ikke legge enorme mengder tid i en hund som ikke virker mer enn 8 år (en hund i sin beste alder!) Ser man på raser som også har reelle jaktkrav, så har de jevnt over høy kvalitet eksteriørmessig. UTEN å være påvirket av noen ekstrem avl i noen retning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan gjerne beskylde goldens for å være hvite saccosekker, eller labradors for å være tunge, kortbeinte, talentløse hunder. Men omtrent samtlige av de jaktgoldens/lBRdorer jeg hear sett, er for korte i krysset, for steile i skulder, for kort i overarm, for steile i knær og haser ----altså anatomiske trekk som i høy grad forstyrrer hundens ganglag. Den får ikke flytende, effektive bevegelser med god fjæring rett og slett, og risikerer å få belastningsskader ved langvarig hard jobbing. Dessuten mangler mange jaktlabber underull, oterhale, vennlig uttrykk og stødig vesen. Det blir ikke mye utstillingsrosetter av sånt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Pringlen said:

Det er mulig det stemmer for "brukslinjer "i enkelte delte raser. Men for samtlige jakthundraser, vil jeg si det er tullprat. Man gidder da virkelig ikke legge enorme mengder tid i en hund som ikke virker mer enn 8 år (en hund i sin beste alder!) Ser man på raser som også har reelle jaktkrav, så har de jevnt over høy kvalitet eksteriørmessig. UTEN å være påvirket av noen ekstrem avl i noen retning.

Jeg veit ikke helt hvorfor du har brukslinjer i gåseøyne, men jeg tror jeg dekket jaktrasene i setningen om ensidig avl. Hvis det er vanskelig å oppnå en gulsløyfe på utstilling, så syns ikke jeg vi kan si at de "jevnt over" har "høy kvalitet eksteriørmessig". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

Ja, men hva får de på utstilling? Kan de få ck? Hadde rasene hatt jaktkrav, ville det tvinge seg fram at dommerene måtte sette opp jakthunder som faktisk er bygget for å jobbe. Men slik er det ikke. 

Jeg vet ikke - de stiller jo ikke :P Men jeg synes jo helt klart at det burde vært jaktkrav på retrieverne også - jeg synes jo alltid at den gyldne middelveg er vegen å gå. Man trenger ikke de råeste jaktmaskinene og man trenger ikke de bælfeite, langpelsa utstillingshundene - men en fin mellomting hadde vært bra. Jeg sier ja takk, begge deler liksom :D 

9 timer siden, Pringlen skrev:

Ja, støverrasene er gode eksempler. Særlig kanskje finsk støver. Hamilton har jo lidd den ublide sjebne å bli eksportert til ymse land for eksteriøravl. Den på verdensvinneren i år, var en slik. Den så, ikke overrasende, ut som en bælfeit sagkrakk...

Det er jo trist når utviklingen går den vegen, men jeg synes vel kanskje støverrasene er dem som har beholdt både eksteriør og jaktevne best. På fuglehunder er jeg ikke like imponert, selv om det der også er mye veldig bra. Ja, og på elghund har man jo også greid å beholde jakt- og eksteriøre kvaliteter. 

8 timer siden, tillien skrev:

 Jeg vet ikke hva «jaktgoldenfolket» tenker, men for min del synes jeg det bør være rom for et relativt vidt fargespekter. Men i dag er majoriteten rett og slett hvite, eller «kremfarget» - som om det høres noe bedre ut. Det er meningsløst at dette har blitt standarden i en rase hvor fargen er beskrevet i navnet.

Jeg er ikke uenig - det bør være et bredt fargespekter som er ok på rasen, men jeg ser jo at mange "jaktgoldefolk" er veldig opptatt av at hundene skal være så mørke som mulig (det er liksom fargen som blir kommentert når man ser bilder av hundene... "Ååååå for en vakker farge" er en gjenganger liksom - og jeg ser en hund med steil og framskutt front som gir høye frambeinsbeveglser a al hackney, korte kryss og halen mellom øra - og de mangler harmoni mellom fram- og bakbeinsbevegelser hvilket er ganske ineffektivt i trav). 

8 timer siden, tillien skrev:

Når det er sagt, så er vel eneste grunnen til at jeg «hakker» litt på hvite goldener at man opplever, feks i raseklubben, nærmest avsky mot jaktgoldener. Blant annet grunnet farge. Og med beskjeder som at det ikke kan kalles en golden og at det bare er en «trend». Og så vet man at hunden jeg har er mye nærmere det rasen var tenkt å være både i form, farge og funksjonsområde enn hva mange av de nye er. Det blir en absurd opplevelse. Personlig synes jeg de hvite kan være helskjønne jeg, så lenge de ligner på en retriever i lynne.

Igjen - jeg er absolutt ikke uenig. Det bør være rom for alle - men tenk om begge fløyene kunne nærmet seg hverandre. Jeg kan godt synes en velvinklet hvit golden kan være vakker, men det er en vakker hund, ikke en vakker golden, om du skjønner. 

8 timer siden, tillien skrev:

Jeg registrerer og har full respekt for at du observerer det du gjør, og at du drar de konklusjonene som du gjør, bare så det er sagt. Det er bare veldig vanskelig å forholde seg til det når jeg ikke har sett det selv og egentlig ikke aner hvilke kriterier som ligger til grunn for analysene dine. At hunden «jumper» istedenfor å «trave» blir veldig vagt, spesielt uten kontekst, og jeg klarer ikke se hvilken anatomisk defekt som skulle framkalle noe slikt. Eller at det i det hele tatt er sannsynliggjort at hundens valg (i den grad det er et valg) om å «jumpe» ikke er funksjonelt (igjen, kontekst) eller at det skulle føre til skade. Men det krever vel mer oppklaring og diskusjon enn hva som er fornuftig å bruke plass på i denne tråden - vi beveger oss vel allerede et lite steinkast utenfor trådens tema. Men absolutt interessant! 

Du må gjerne være skeptisk min mine kunnskaper om anatomi og bevegelsesapparat, men jeg begynner å ha noen år på baken mht å vurdere slikt, ikke minst mht mine egne hunder, der jeg ser hva som er effektivt og ikke. 

7 timer siden, maysofie skrev:

Annerledes bevegelsesmønster i en jaktgolden kan også så enkelt forklares med at de er høye på livet :P 

Det er motivasjon, arbeidsglede og forventning dirrende gjennom de kroppene av en helt annen type enn hva vi er vant med i hunder med beina på jorda :lol: 

Vel - det er ikke i den kontekst jeg har sett det dårlige bevegelsesmønsteret. 

6 timer siden, Pringlen skrev:

Det er mulig det stemmer for "brukslinjer "i enkelte delte raser. Men for samtlige jakthundraser, vil jeg si det er tullprat. Man gidder da virkelig ikke legge enorme mengder tid i en hund som ikke virker mer enn 8 år (en hund i sin beste alder!) Ser man på raser som også har reelle jaktkrav, så har de jevnt over høy kvalitet eksteriørmessig. UTEN å være påvirket av noen ekstrem avl i noen retning.

En X av meg hadde vorsteh - flere - og han sleit med at de faktisk ikke holdt gjennom jakta fordi de fikk belastningsskader (og de var godt trent gjennom hele året). 

5 timer siden, patricia skrev:

Vi kan gjerne beskylde goldens for å være hvite saccosekker, eller labradors for å være tunge, kortbeinte, talentløse hunder. Men omtrent samtlige av de jaktgoldens/lBRdorer jeg hear sett, er for korte i krysset, for steile i skulder, for kort i overarm, for steile i knær og haser ----altså anatomiske trekk som i høy grad forstyrrer hundens ganglag. Den får ikke flytende, effektive bevegelser med god fjæring rett og slett, og risikerer å få belastningsskader ved langvarig hard jobbing. Dessuten mangler mange jaktlabber underull, oterhale, vennlig uttrykk og stødig vesen. Det blir ikke mye utstillingsrosetter av sånt.

:yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Jeg veit ikke helt hvorfor du har brukslinjer i gåseøyne, men jeg tror jeg dekket jaktrasene i setningen om ensidig avl. Hvis det er vanskelig å oppnå en gulsløyfe på utstilling, så syns ikke jeg vi kan si at de "jevnt over" har "høy kvalitet eksteriørmessig". 

Hvilke raser MED jaktkrav sliter med å få gulsløyfer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Hvilke raser MED jaktkrav sliter med å få gulsløyfer?

Ensidig avl er stikkordet her. Det gjelder åpenbart ikke jaktraser, i og med at de både kan brukes til det de er avlet til, og man ikke blir sjokkert om de skulle råke til å få en excellent på utstilling. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, 2ne skrev:

Ensidig avl er stikkordet her. Det gjelder åpenbart ikke jaktraser, i og med at de både kan brukes til det de er avlet til, og man ikke blir sjokkert om de skulle råke til å få en excellent på utstilling. 

Nei, det handler vel om at reelle jaktkrav ikke gir rom for ekstrem eksteriøravl.

Grunnen til at jeg skrev brukslinjer i gåseøyne i forrige innlegg, er at på enkelte av rasene som ofte brukes som eksempel, så er det ikke fysikken som hindrer en utstillingshund fra å jobbe, men det som er inne i hodet. Feks en utstillingsmalle er mer en godt nok bygget for å spore, søke og bite i arm. Hvis de ikke greier det, så er det fordi den biten er utelatt i avlen. En utstillingshusky greier fysisk helt fint å trekke. 

Mens for enkelte andre raser, vil ikke en utstillingshund FYSISK være i stand til å gjøre jobben de er ment for. Retrivere er gode eksempler her. Korthåret dachshund et annet. Felles for dem er at dommere tolker rasestandarden dit de vil, og at disse rasene ikke har jaktkrav.

@Siri Jo, man trenger de råeste jaktmaskinene, det er halve (hele) moroa :D Btw, KV er jevnt over svært godt bygde hunder. Nå vet jeg ikke hva slags slitasjeskader du sikter til. Men det vanlige problemet på mange jakthunder er potene. Potekvalitet må man helt klart ta hensyn til i avl (det er virkelig viktig) Det er selvsagt umulig å vurdere i en utstillingsring. Her er det timesvis med jakt på all slags føre som gjelder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Nei, det handler vel om at reelle jaktkrav ikke gir rom for ekstrem eksteriøravl.

Grunnen til at jeg skrev brukslinjer i gåseøyne i forrige innlegg, er at på enkelte av rasene som ofte brukes som eksempel, så er det ikke fysikken som hindrer en utstillingshund fra å jobbe, men det som er inne i hodet. Feks en utstillingsmalle er mer en godt nok bygget for å spore, søke og bite i arm. Hvis de ikke greier det, så er det fordi den biten er utelatt i avlen. En utstillingshusky greier fysisk helt fint å trekke. 

Mens for enkelte andre raser, vil ikke en utstillingshund FYSISK være i stand til å gjøre jobben de er ment for. Retrivere er gode eksempler her. Korthåret dachshund et annet. Felles for dem er at dommere tolker rasestandarden dit de vil, og at disse rasene ikke har jaktkrav.

Jeg er klar over at det ikke er fysikken som er problemet hos en utstillingsmalle (som forøvrig er brukandes nok for folk som ikke skal ha tjenestehund/forsvars-sporter, de er ikke like tamme som de tammeste langhårsbeglerne). Det er derimot fysikk som er problemet hos bruksmallene. De er ofte for tunge, for store, for lange, og får ofte belastningsskader som ikke bare kan tilskrives hardt bruk. Hvilket også er problemet på enkelte av disse jakt-retriverene vi har sett, det er ingen hensyn som tas til at kroppen skal henge med på hva hodet, driftene og viljen vil, som igjen gir belastningsskader i tidlig alder. Det var det som var poenget - det er ikke nødvendigvis sånn at disse bruksavla linjene er så fordømrade funksjonelle, de har bare en mental pakke som gjør at de jobber til tross for sine fysiske utfordringer. 

Det var ikke noe forsvar av utstillingslinjer. Skal jeg ha belger igjen (noe som neppe er sannsynlig), så vil jeg ikke ha en belger som er tammere enn pudlene jeg har (som, in all fairness, ikke er spesielt tamme), jeg vil jo ha en belger som har høyt mot, nok jakt- og lekelyst, god avreagering og ingen redsler å snakke om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg er klar over at det ikke er fysikken som er problemet hos en utstillingsmalle (som forøvrig er brukandes nok for folk som ikke skal ha tjenestehund/forsvars-sporter, de er ikke like tamme som de tammeste langhårsbeglerne). Det er derimot fysikk som er problemet hos bruksmallene. De er ofte for tunge, for store, for lange, og får ofte belastningsskader som ikke bare kan tilskrives hardt bruk. Hvilket også er problemet på enkelte av disse jakt-retriverene vi har sett, det er ingen hensyn som tas til at kroppen skal henge med på hva hodet, driftene og viljen vil, som igjen gir belastningsskader i tidlig alder. Det var det som var poenget - det er ikke nødvendigvis sånn at disse bruksavla linjene er så fordømrade funksjonelle, de har bare en mental pakke som gjør at de jobber til tross for sine fysiske utfordringer. 

Det var ikke noe forsvar av utstillingslinjer. Skal jeg ha belger igjen (noe som neppe er sannsynlig), så vil jeg ikke ha en belger som er tammere enn pudlene jeg har (som, in all fairness, ikke er spesielt tamme), jeg vil jo ha en belger som har høyt mot, nok jakt- og lekelyst, god avreagering og ingen redsler å snakke om. 

Så hos retrivere: hvis hverken utstillings eller jaktlinjer har fysikk til å jobbe, hva skal man egentlig med dem? :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutes ago, Pringlen said:

Nei, det handler vel om at reelle jaktkrav ikke gir rom for ekstrem eksteriøravl.

Grunnen til at jeg skrev brukslinjer i gåseøyne i forrige innlegg, er at på enkelte av rasene som ofte brukes som eksempel, så er det ikke fysikken som hindrer en utstillingshund fra å jobbe, men det som er inne i hodet. Feks en utstillingsmalle er mer en godt nok bygget for å spore, søke og bite i arm. Hvis de ikke greier det, så er det fordi den biten er utelatt i avlen. En utstillingshusky greier fysisk helt fint å trekke. 

Mens for enkelte andre raser, vil ikke en utstillingshund FYSISK være i stand til å gjøre jobben de er ment for. Retrivere er gode eksempler her. Korthåret dachshund et annet. Felles for dem er at dommere tolker rasestandarden dit de vil, og at disse rasene ikke har jaktkrav.

@Siri Jo, man trenger de råeste jaktmaskinene, det er halve (hele) moroa :D Btw, KV er jevnt over svært godt bygde hunder. Nå vet jeg ikke hva slags slitasjeskader du sikter til. Men det vanlige problemet på mange jakthunder er potene. Potekvalitet må man helt klart ta hensyn til i avl (det er virkelig viktig) Det er selvsagt umulig å vurdere i en utstillingsring. Her er det timesvis med jakt på all slags føre som gjelder!

Det kan diskuteres. Korte ben er ingen fordel i mye snø. Pels som kladder er heller ikke det (ja, for noen hunder har faktisk feil pelskvalitet). For mye stopp (hodet) samler snø og is. Bevegelser som ser flashy ut i ringen er ikke nødvendigvis energibesparende, og hunden må bruke mye ekstra energi bare på å flytte seg selv (det er bare å sammenligne video av ulike spann det, og nei, det er ikke bare showhunder som kan ha lite effektive bevegelser, men her vil jeg frem til at det som faktisk fremelskes i showringen ikke nødvendigvis er det som er bra foran en slede).  Og tar man i avl av utstillingshunder hensyn til potekvalitet, matlyst, restitusjonsevne, evne til å "finne frem" i terrenget (gode veivalg), evne til å arbeide i flokk, lederegenskaper (de som går fremst i spannet), osv? Hva med den viktige av-knappen polarhunder skal ha? Man må være mye "på" for å takle en hel dag i ringen og showe best mulig. Slik jeg ser det vil man da kunne indirekte selektere andre typer hunder enn dem som passer best i arbeidssituasjon. 

 

Alle hunder kan forøvrig læres opp til å trekke- dvs holde båndet stramt og trekke fremover. En trekkhund skal kunne mer enn det. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

Det kan diskuteres. Korte ben er ingen fordel i mye snø. Pels som kladder er heller ikke det (ja, for noen hunder har faktisk feil pelskvalitet). For mye stopp (hodet) samler snø og is. Bevegelser som ser flashy ut i ringen er ikke nødvendigvis energibesparende, og hunden må bruke mye energi bare på å flytte seg selv.  Og tar man i avl av utstillingshunder hensyn til potekvalitet, matlyst, restitusjonsevne, evne til å "finne frem" i terrenget (gode veivalg), evne til å arbeide i flokk, lederegenskaper (de som går fremst i spannet), osv? Hva med den viktige av-knappen polarhunder skal ha? Man må være mye "på" for å takle en hel dag i ringen og showe best mulig. Slik jeg ser det vil man da inndirekte selektere andre typer hunder enn dem som passer best i arbeidssituasjon. 

Nei, det er helt sikkert ting som blir glemt i avlen, til fordel for utstilling. Men rent fysisk, så greier de å trekke. Det er ikke som med en eksteriøravlet korthårsdachs, at de ikke er fysisk i stand til å bevege seg utenfor kortklippet plen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Nei, det er helt sikkert ting som blir glemt i avlen, til fordel for utstilling. Men rent fysisk, så greier de å trekke. Det er ikke som med en eksteriøravlet korthårsdachs, at de ikke er fysisk i stand til å bevege seg utenfor kortklippet plen.

.Om de klarer seg under utfordrende forhold, over lengre tid, og med mer fart enn frakthundene grønlandshund og malamute,  er et annet spørsmål. Noen gjør.

Alle hunder kan læres opp til å trekke. Jeg snørekjørte og syklet mye med min islandshund på 12 kg samt min onkels golden retriever. De var ikke trekkhunder av den grunn.  En trekkhund skal kunne litt mer enn å holde lina stram.

(fra standarden: Middels stor arbeidshund, rask og lett på foten, ledige og elegante bevegelser. (...)Utfører sin opprinnelig funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander.)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Pringlen skrev:

Jo, man trenger de råeste jaktmaskinene, det er halve (hele) moroa :D 

Så egentlig er det bare fordi det er moro :P Skjønner... :whistle: 

Sitat

Btw, KV er jevnt over svært godt bygde hunder. Nå vet jeg ikke hva slags slitasjeskader du sikter til. Men det vanlige problemet på mange jakthunder er potene. Potekvalitet må man helt klart ta hensyn til i avl (det er virkelig viktig) Det er selvsagt umulig å vurdere i en utstillingsring. Her er det timesvis med jakt på all slags føre som gjelder!

Det var SV han hadde - og de haltet fort etter en jaktdag, måtte legge av mye tidligere enn andre - og i følge ham hadde de ikke poteproblemer. Men han mente selv at det var pga at de han hadde hadde alt for dårlig vinkling i front. 

39 minutter siden, Pringlen skrev:

Så hos retrivere: hvis hverken utstillings eller jaktlinjer har fysikk til å jobbe, hva skal man egentlig med dem? :lol: 

Det har jeg alltid lurt på også :aww: Men jeg har hørt at det visstnok er morsomt å la dem hente tøyposer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, Meg said:

Hva med den viktige av-knappen polarhunder skal ha? Man må være mye "på" for å takle en hel dag i ringen og showe best mulig. 

Jeg tror du må forklare litt nærmere hva du mener, for jeg ser ikke helt at en hund må være mye mer "på" for å takle en hel dag i ringen, enn den trenger å være "på" for å takle f.eks. Femundsløpet. Snarere tvert i mot. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutes ago, Meg said:

Det kan diskuteres. Korte ben er ingen fordel i mye snø. Pels som kladder er heller ikke det (ja, for noen hunder har faktisk feil pelskvalitet). For mye stopp (hodet) samler snø og is. Bevegelser som ser flashy ut i ringen er ikke nødvendigvis energibesparende, og hunden må bruke mye ekstra energi bare på å flytte seg selv (det er bare å sammenligne video av ulike spann det, og nei, det er ikke bare showhunder som kan ha lite effektive bevegelser, men her vil jeg frem til at det som faktisk fremelskes i showringen ikke nødvendigvis er det som er bra foran en slede).  Og tar man i avl av utstillingshunder hensyn til potekvalitet, matlyst, restitusjonsevne, evne til å "finne frem" i terrenget (gode veivalg), evne til å arbeide i flokk, lederegenskaper (de som går fremst i spannet), osv? Hva med den viktige av-knappen polarhunder skal ha? Man må være mye "på" for å takle en hel dag i ringen og showe best mulig. Slik jeg ser det vil man da kunne indirekte selektere andre typer hunder enn dem som passer best i arbeidssituasjon. 

 

Alle hunder kan forøvrig læres opp til å trekke- dvs holde båndet stramt og trekke fremover. En trekkhund skal kunne mer enn det. 

I all rettferdighet så er vel ikke kvaliteten på labbene noe stort problem på de av utstillingslinjer. Selvsagt finnes det de med litt dårligere kvalitet enn man skulle ønske, men jeg ser langt hyppigere flate poter hos trekklinjene som jo er en del av kvaliteten sånn jeg ser det. 

Og jeg har sagt det før, men pels som kladder er heller ikke noe problem, selv om en hund til stadighet trekkes frem som eksempel på at det er det. 

Teite bevegelser, for lavstilt og for mye stopp finner man dessverre en del av. 

Totalt sett er nok likevel hovedproblemet til enkelte linjer litt mangler på driv inni hodet, ikke av eksteriør karakter. Det er jo også feil, men kan ikke bedømmes i ringen. 

Jeg vet det er inn å snakke ned alt som ikke løper superraskt i vår rase, og helst superraskt i lange distanser (ikke myntet på dine) . Men jeg er og blir uenig i at klokka er et viktigere kriterier for bevaring av rasen enn det rasetype er, og jeg er lei av den kontinuerlige svartmalingen og feil-leitingen mot deler av rasen som pågår. Samtidig som jeg vet den aldri vil opphøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Jeg tror du må forklare litt nærmere hva du mener, for jeg ser ikke helt at en hund må være mye mer "på" for å takle en hel dag i ringen, enn den trenger å være "på" for å takle f.eks. Femundsløpet. Snarere tvert i mot. 

Min oppfatning: en utstillingshund skal se mest mulig "på" ut og "showe" mest mulig. En trekkhund skal fordele kreftene sine best mulig. det er to ulike ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snøfrost said:

I all rettferdighet så er vel ikke kvaliteten på labbene noe stort problem på de av utstillingslinjer. Selvsagt finnes det de med litt dårligere kvalitet enn man skulle ønske, men jeg ser langt hyppigere flate poter hos trekklinjene som jo er en del av kvaliteten sånn jeg ser det. 

Og jeg har sagt det før, men pels som kladder er heller ikke noe problem, selv om en hund til stadighet trekkes frem som eksempel på at det er det. 

Teite bevegelser, for lavstilt og for mye stopp finner man dessverre en del av. 

Totalt sett er nok likevel hovedproblemet til enkelte linjer litt mangler på driv inni hodet, ikke av eksteriør karakter. Det er jo også feil, men kan ikke bedømmes i ringen. 

Jeg vet det er inn å snakke ned alt som ikke løper superraskt i vår rase, og helst superraskt i lange distanser (ikke myntet på dine) . Men jeg er og blir uenig i at klokka er et viktigere kriterier for bevaring av rasen enn det rasetype er, og jeg er lei av den kontinuerlige svartmalingen og feilleitingen mot deler av rasen som pågår. Samtidig som jeg vet den aldri vil opphøre. 

man SER ikke hva slags potekvalitet hunden har før man trener en del. Jeg snakker ikke da bare om labbene er for flate, for små "kattepoter" eller korrekt. Jeg snakker om hvordan potene tåler mange mil på snø, is og grus. Hvordan vet man om hunden har gode poter om man ikke trener? Hvordan vet man om den takler mye trening både fysisk og psykisk om man ikke trener mye? Hvordan VET man om den klarer å lese terrenget og foreta riktige "veivalg" om man ikke trener mye? Hvordan tester man lederegenskapene? Evne til å jobbe til tross for forstyrrelser? Hvordan vet man hvordan den restituerer om man ikke trener mye? Hvordan er matlysta under løp/lengre tur? Mye av det som er viktig, tenker man ikke over om man ikke trener mye. Dermed tar man ikke hensyn til det i avl. Evt man vet faktisk ikke hva man avler på mht til disse egenskapene, for man tester det aldri. 

jeg er jo også enig med deg i at klokka ikke skal være det eneste viktige i bevaring av rasen. Men man skal heller ikke glemme det. Vi har tross alt den raskeste renrasede polarhunden. 

Når det er sagt så har jeg litt ymse av hunder hjemme. Fra veldig bra bygget, til mindre bra (men det er ikke fordi de er avlet for å se sånn ut, de trakk et dårlig eksteriørkort rett og slett). Noe går direkte utover funksjon, andre ting har med type å gjøre.  Vi kjører ikke langdistanse, men trener mye.  Da vi gikk fra småturer til lengre turer og flere km i året fikk jeg en del AHA -opplevelser, som jeg jo såklart har lest om, men som jeg ikke har tenkt på er såpass viktig.  Men nok om det.

 

JA man kan stille ut bruksavla husky men man kan regne med å få kommentar "this is not a showdog, but a working dog" fra dommeren ;)

 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

Min oppfatning: en utstillingshund skal se mest mulig "på" ut og "showe" mest mulig. En trekkhund skal fordele kreftene sine best mulig. det er to ulike ting. 

Ja, men nei. En hund som er på og shower hele dagen på utstilling, er sliten lenge før man kommer til gruppefinaler og BIS-finale. En sliten hund shower ikke. Så ja, det er forskjellige ting, men selv utstillingshunder skal ha en avknapp, og ikke en gang utstillingshunder er på og på jobb en hel dag i en utstillingsring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Ja, men nei. En hund som er på og shower hele dagen på utstilling, er sliten lenge før man kommer til gruppefinaler og BIS-finale. En sliten hund shower ikke. Så ja, det er forskjellige ting, men selv utstillingshunder skal ha en avknapp, og ikke en gang utstillingshunder er på og på jobb en hel dag i en utstillingsring. 

er enig med deg, men poenget er at de to ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre. og jeg synes å se en hel del veldig aktive showavlede hunder som ikke tar det helt med ro. De står og jasser mye, mye lyd. (mens andre ikke gjør det da,  det gjelder å ikke skjære alle over samme kam. Det finnes bruksavla hunder med dårlig av-knapp også). Det kan jo være andre grunner, men jeg har tenkt at dette er en mulig forklaring. En av dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

er enig med deg, men poenget er at de to ikke nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre. og jeg synes å se en hel del veldig aktive showavlede hunder som ikke tar det helt med ro. De står og jasser mye, mye lyd. (mens andre ikke gjør det da,  det gjelder å ikke skjære alle over samme kam. Det finnes bruksavla hunder med dårlig av-knapp også). Det kan jo være andre grunner, men jeg har tenkt at dette er en mulig forklaring. En av dem. 

Jeg er enig med deg i at de to ikke har så mye med hverandre å gjøre, og det er heller ingen enten/eller, vil jeg tro. 

Det vi ser på belgerfronten, er at folk som ikke egentlig jobber med hundene sine, forveksler stress med arbeidslyst. Stress har ingenting med hverken arbeidslyst eller arbeidskapasitet å gjøre, det er bare bortkasta energi om det ikke kan styres :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Hannah said:

I de fleste raser er det jo todelt i avl, enten bruks/jakt eller show, men kan bruks og jakthunden stilles?

Og hva med bruks-shæfer som har helt annen farge en utstillings-schæferen?

I noen raser brukes de til begge deler, og man ser kanskje ikke likte godt hvilke linjer de kommer fra, men tenker liksom på de rasene der avlen er tydeligere todelt. Noen som vet?

Schäferen finnes i fire godkjente fargevarianter; grå, sort og brun, bicolour og sort. Det er ikke sånn at bruksschäferen alltid er grå og utstillingsschäferen alltid er sort og brun. :) Fargene er altså helt likestilt, men historisk sett så har utstillingsfolket foretrukket sort og brun, mens bruksfolket ikke har brydd seg om farge, og siden grå er den mest dominante fargen genetisk sett, finnes det veldig mange grå hunder av brukslinjer.

Farge har altså ingenting å si, og bruks- og utstillingslinjer blir vurdert etter samme rasestandard. Det finnes brukslinjehunder med meget godt eksteriør, og de vil fint kunne oppnå Excellent på utstilling dersom de er i utstillingskondisjon og presenterer seg bra. Erfaringsmessig så er ikke nødvendigvis hundene i utstillingskondisjon ELLER ringtrent, og når man da kommer med en litt overvektig eller ustelt hund som humper rundt i alt annet enn trav, så får man ikke Excellent uansett hvor godt eksteriøret måtte være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...