Curly coated retriever- erfaringer?

45 innlegg i emnet

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, QUEST skrev:

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

De jeg har kjent  (kun 3 stk, to av dem i nær slekt, så begrensa erfaring) har vært nervøse, ikke reservert. Den ene så redd at det gav utfordringer i hverdagen, de to andre sånn at det vanskeliggjorde trening med folk rundt. Jeg oppfatta dem ikke som hverken mer eller mindre aktive treningshunder enn en gjennomsnittlig utstillingsgolden. Så de kan helt klart trenes, men hverken trenger det eller er spesielt heftige. Usikkerheten mot folk gjorde treninga med de jeg kjente veldig vanskelig når det ikke var hjemme på stuegulvet.

Ene hadde også problemer med at han fikk hårløse flekker rundt på kroppen. Etter litt undersøkelser fant eier ut at det er relativt vanlig på rasen, men jeg vet ikke noe mer om dette. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har erfaring fra 5 stykk, dog ikke egeneide, men hadde mye med dem å gjøre gjennom trening og pass. 
Den ene, hannhund, var omplasseringshund som eier ikke taklet pga adferdsproblemer. Han var utagerende mot folk og andre hunder. Med intensiv trening, fysisk og mental trening ble gutten en rolig og behersket hund. Han hadde issues med andre hannhunder, men ikke i den grad at det var å regne som noe stort problem. Mot fremmede var han i grunnen uinteressert med mindre de hadde ball. Da var de buddies for life, eller til ballen ble borte ...

De 4 andre (3 tisper og 1 hann) var åpne og greie hunder. To var noe understimulert og oppfinnsomme i hjemmet (destruktive). Eier hadde hatt golden tidligere og anså curlyene som mer krevende hunder. Med mer aktivitet både fysisk og mentalt, ble hundene fornøyde og sluttet ødelegge hjemme. 

2 tisper hadde jeg hjemme hos meg i måneder av gangen (pga eiernes arbeid - 2 forskjellige eiere). De fungerte veldig bra med hundene jeg hadde hjemme. Jeg opplevde dem som stødige hunder. Begge var åpne og fremmede mennesker var helt ok å hilse på, men ikke i den grad jeg har opplevd golden i møte-situasjoner med fremmede som gjerne er sprudlende glade. 

Ingen av de 5 jeg har erfaring med vil jeg si var nervøse. Flotte hunder, og er vel den av retrieverrasene jeg ville valgt dersom jeg skulle hatt meg retriever.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar Snusmumrik og Justisia :) Har ennå ikke blitt avskrekket så jeg hører gjerne flere erfaringer, både positive og negative. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
58 minutter siden, Debbie skrev:

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 minutter siden, enna skrev:

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Det var jo en slik du nevner sist i innlegget her jeg hadde håpet på.. Ches har aldri vært aktuellt, både av overfladiske ( utseendet) grunner og etter som jeg har forstått er de relativt sære og da ikke på en måte jeg liker. 

Det er jo et problem når man tenker på nye raser og ikke kjenner noen som har grei kunnskap om rase/linjer/oppdrettere og som kan veilede en..Det er litt skummelt syns jeg og skal gå relativt uvitende inn i en ny rase..:hmm:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, QUEST skrev:

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Synes ikke kjønnene har vært så skilnad. De går rett og slett ikke så godt overens. De at de er skarpe/nervøse, går i snapping, knurring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Eines oppdretter drev oppdrett av curly i mange år, men sluttet fordi det ble for få som avlet på jakteegenskaper. De kjenner nok til miljøet fortsatt, så går an å kontakte dem og høre? Det er Ringlets kennel i Sverige. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hatt curly (hun bor nå hos mine foreldre). Hun er veldig reservert, og kan ikke stoles på i forhold til andre enn den helt nærmeste familie. Min oppfatning er at det gemyttet er ganske typisk for curly, men at det fornektes mye i miljøet, og at det godkjennes mye uønsket oppførsel som unnskyldes med at rasen skal være reservert. 

Det er også veldig mye sykdom på rasen, epilepsi, HD, øyeproblemer, autoimmune sykdommer, etc. Jeg skal aldri ha curly igjen. 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har bare møtt en, den jeg gikk på valpekurs med. Den var veldig fin synes jeg. Litt "dau" synes _jeg_, men virka som en fin familiehund. Traff den senere når den hadde blitt en del eldre og var fortsatt fin med både hunder og folk, men ganske rolig av seg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
43 minutter siden, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Er du sikker på at de ikke har chesepeake bay retriever? Trodde jeg hadde god oversikt over curlyene i Norge, og har ikke fått med meg at det er noen godkjente redningshunder. :)

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hm..hm.. Det var flere 'negative' svar enn ventet og jeg kjenner jeg blir veldig usikker.. :hmm:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Jeg lurer også på om det ikke er chess du mener? 
Har hørt at Curly er den mest sære av retrieverne. Men de er vakre da :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De få jeg har møtt har villet spise Casper (hannhunder). Mitt inntrykk er ikke så veldig positivt, men det er jo basert på veldig liten erfaring og da. Men tenker kanskje at det er en grunn til at det er så få av dem? Vet ikke jeg. Kan jo være de er kjempekule hunder og :D . Har ikke oppfattet de jeg har møtt som nervøse da, mer robuste og tøffe i trynet. (så egentlig ganske teit av meg å uttale meg på mitt tynne grunnlag, jeg hater jo når andre gjør det med min rase...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

Jupp det er BARE deg det.. :P Curly er jo den absolutt peneste  retrieveren, så det så! :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Jupp det er BARE deg det.. :P Curly er jo den absolutt peneste  retrieveren, så det så! :D

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Meh, prøvde å finne et fint bilde for å illustrere, fant bare en haug Labradorer som var fine. Innser jeg antakeligvis er raseblind og ute av relevant diskusjonsteknisk område :lol: 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
39 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

De er vel litt sånn at enten så liker man de eller så gjør man det ikke. :) Men hvis man holder pelsen ren så er den ikke spesielt fettete eller ekkel. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
25 minutes ago, Vilje said:

De er vel litt sånn at enten så liker man de eller så gjør man det ikke. :) Men hvis man holder pelsen ren så er den ikke spesielt fettete eller ekkel. 

For ordens skyld, det er ikke at den er fettete eller ekkel, for det er Labradorens pels så til gangs (hoho :P:lol: ). Det er (hyelt ærlig) det krøllete utseendet. Jeg får lett trypofobi-trigger av den, kanskje? Prøver å forstå det, men det er noe med det som er sånn... D:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Curleyn jeg kjenner er ikke reservert, men er ikke sånn adhd lykkelig som andre retriever, men hun blir glad for å se meg osv. 

Den er veeeeeldig treg og sirup mtp trening. Den lar seg iallefall ikke vippe av pinnen :P

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    •  Det er noe i uttrykket: på seg selv kjenner man andre   Jeg visste vel at du hadde full kontroll   Pffft... Bare innrøm det: du ønsker deg innerst inne ei skikkelig sånn Diesel Dolly-puddelfnutt, du      Det ante meg at også du hadde god kontroll på det der  
    • Usj nå er jeg stresset her.. har tatt meg fri i dag for jeg skal til ny runde jobb-intervju i byen i dag. Men så ville ikke Strider spise frokosten sin - det er noe galt med han  Jeg blir dødsbekymret når de ikke vil ha mat på den måten, han spyr ikke, virker ikke kvalm, som vanlig ute men vil altså ikke spise. Og jeg har ikke det minste lyst å dra fra han, men kan ikke avlyse intervjue heller synes jeg.. med mindre han blir akutt syk slik at han må til dyrlege med en gang. Jaja, skal ikke dra på noen timer enda.
    • Men som de er veldig anti ulv, så betyr det ikke at de ikke er voksne folk som kan å oppføre seg og gjøre en jobb skikkelig...? Ang at ting skal skytes så raskt som mulig er vel ikke bare opp til jegerne? Men jeg vet det at hvis intensjonen er å skyte ut en flokk, så bør dyrene bli skutt så raskt som mulig for at ikke flokken skal bli skremt og spredd for alle vinder..  om selve avgjørelsene rundt jakta er riktig, skal jef ikke verken si det ene eller det andre på.. for det er neppe en fasitsvar på dette. Dere som er imot har heller ingen god forslag på alternativer. 
    • Jeg tror det kommer an på hva man vil selv, og hva slags barn man har. Med førstemann for meg kunne jeg egentlig drive med akkurat det jeg ønsket (det var jo også enklere fordi det ikke var et annet barn å ta hensyn til), hun gjorde alt på rutine, og likte godt bæresele og vogn. Og jeg hadde fortsatt de samme ambisjonene som før med hundeholdet. (må legge til at hos oss er hunden min hobby. Mannen bidrar, men bare på nødvendige ting, jeg har ansvaret). Allerede før barn nr 2 kom var jeg ganske utslitt av å skulle klare "alt", så jeg la om helt, både på hva jeg prioriterte å være med på når det gjelder hund og ambisjonsnivået for hundeholdet. Når jeg nå har barn (to nå), så syns jeg det er veldig fint å bare ha familiehund. Det å være aktiv i klubbarbeid og avlsråd og hundetrening var en fase av livet, som jeg gjerne kan komme tilbake til (og fortsatt delvis holder kontakten med), men nå er det bare fokus på at alle skal være familie, at hunden kan være mine små drypp av helt fritid uten at det betyr masse reising og ambisjoner, og at det skal være lite krav til meg selv, bare kos og hobby på det nivået jeg til enhver tid ønsker å ha det. Og det syns jeg er veldig fint akkurat nå, og er veldig glad for at barna mine får vokse opp med hund. Med barn nr 2, som var et sånt barn som ammet konstant og var som limt til mammaen sin, og som ikke likte bæresele, så ville jeg nok ikke klart å holde på med alt jeg gjorde med førstemann uansett, og hadde jeg ikke roet ned før, så hadde jeg nok blitt tvunget til det da. Da var det veldig fint å ha en hund som tålte både rolige dager og aktive dager. Jeg kommer fra en hundefamilie, men har giftet meg med en som ikke er fullt så oppslukt av hund, og da må man regne med at livet også kan inneholde noe annet. Jeg syns det er veldig fint at det er litt balansert:)
    • Ikke så mye erfaring ennå, men jeg har også sett veldig opp til blant annet @Perfect Image på det der. Husker ei utstilling hvor S løp rundt, mens J lå i vogna. Og mor selv? Nei, hun var roligere enn roligst selv med en haug med hunder som skulle inn i ringen.  Tror dog det går på interesse, hvilke utfordringer du har i både hundeholdet og ikke minst først tiden med barn (kolikk kan jo komplisere ved at det er liten mulighet til å legge fra seg lille), men mest på egen vilje. Mange her inne har opparbeidet seg gode vaner med trening av hund før barna kom, og da er det egentlig "bare" snakk om å adaptere de til å passe inn i den nye hverdagen. Barnet blir en del av hundelivet. 
  • Nylig opprettede emner