Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakt cocker eller breton?


FvK
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter litt med dette valget.

Vi tenker å skaffe oss en hund til som jeg også kan bruke på jakt.

Når det gjelder jakt vil jeg nok mest være i fjellet. Men mesteparten av året er man hjemme og på tur i skog og mark. Cockeren holder seg i nærheten og er veldig kjær sin eier. Fordelen med breton er  at den er stående på jakt som er en fordel i fjellet. Jeg jakter ikke veldig mye men luker det godt og vil prøve å gjøre det fast hver høst fremover. 

Er det noen som vil gi noen tips om valg og eventuelt dele noen erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var litt i samme situasjon som dere for drøyt halvannet år siden. Skulle ha en hund og jeg jakter litt rype på høsten. Tanken var at jeg skulle ha en relativt aktiv brukshund som kunne være med på det meste.

Nå var det flere tankespor jeg fulgte i prosessen, men et av de var stående fuglehund. Hovedgrunnen til at jeg valgte det bort var at det skal en god del og riktig trening til for å få en god fuglehund. Og for min del var jeg redd for at jeg skulle føle frustrasjon og skuffelse om vi ikke fikk det til. Jeg trives godt med støkkjakt og har ingen krav til effektiv jakt. Får jeg en rype eller fire i løpet av jakta er jeg fornøyd. Dessuten, selv om jeg synes mange av fuglehundene er flotte (spesielt setterne, men bortsett fra dem også breton) så tenkte jeg blant annet litt på dette med viltinteresse og det å kunne gå med hunden løs. Noe som hos en del individer kan være en utfordring. Så da var spørsmålene: Ønsket jeg det «presset» (min egen opplevelse, din kan være helt annerledes - jeg er litt rar) samt å forplikte meg til det arbeidet det innebar å trene hunden til en god fuglehund? Og ønsket jeg den «bagasjen» (igjen, min opplevelse - andre kan se på det som uproblematisk) som kan komme med en del fuglehunder? Dette sett i lys av min relativt beskjedne jaktaktivitet på 4-5 dagsturer hver høst. Jeg skulle jo først og fremst ha hund resten av året. Svaret ble nei for min del.

Så jeg tok et skritt tilbake (med tanke på rypejakt) og valgte jaktgolden. En hund som fint kan være med på jakt og som med noe trening kan gjøre en viktig del av jakten (berge byttet). Men om jeg feiler i treningen og vi ikke får det til, så ødelegger det ikke jakten på samme måte som en stående fuglehund som ikke virker. Og det er jo en vesentlig mindre avansert og mer overkommelig øvelse å trene en hund til å apportere det som i 99% av tilfellene er en enkelt fugl, sammenlignet med søk, stand, reise fugl, holde igjen og apportere. Her er det selvsagt relevant at jeg ikke hadde noen erfaring med seriøs hundetrening fra tidligere.

Angrer jeg? Overhodet ikke. Noe har selvsagt å gjøre med at jeg er blitt fryktelig glad i hunden og det er vanskelig å tenke seg at jeg skulle ha valgt henne bort. Så ser jeg at jeg trener såpass mye og såpass strukturert med hunden at jeg fint hadde klart å trene en fuglehund. Noen ganger har jeg tenkt at det kanskje kunne blitt lettere, da det er et vesentlig større miljø å støtte seg på enn de få som driver med retrieverjakt her hvor jeg bor (igjen, jeg er nybegynner). Men det hadde ikke endret på dette med at jeg ville føle et (selvpåført) press for å få det til - og jeg har tendens til å synes ting blir kjedelige under slike forutsetninger. Med en annen motivasjon for hundeholdet, om jeg var ekstremt fascinert av jakt med fuglehund, så ville helt sikkert kabalen blitt lagt noe annerledes.

Dette er på ingen måte noen anbefaling i ene eller andre retningen. Det er bare slik jeg tenkte, kanskje kan erfaringen være til hjelp når deres tanker skal sorteres. Og på mange måter blir vel fuglehund mot golden et lignende valg som fuglehund mot cocker slik jeg forstår deres situasjon.

Lykke til!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs veldig hvordan hundehold du vil ha når du ikke er på jakt. Breton er en jakthund og den vil jakte/løpe utenfor stien på tur hjemme. Ingen hund som går på tur sammen med deg. Men om det er greit så er breton en flott rase. Det er mye hund i liten kropp men det er vel cockeren også  

Bare spør om du har noen spørsmål. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...