Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpet er lysegrønt?

Recommended Posts

Jeg trodde ikke jeg skulle lage kulltråd før noe var bekreftet, men så tenkte jeg at mange bruker sonen som et sted for å lære, og nå skal jeg selv gjøre ting på en ny og annerledes måte, så kanskje jeg vil like å ha denne tråden om noen år når jeg har glemt hva jeg gjorde. Så, prematurt og med en stor grad av nerver, lanserer jeg valpeplaner for 2018 - forhåpentligvis ikke så veldig langt ut i 2018 heller...

Gloria - Latrudas Glorified Money Drain - er i dag med sin fôrvert for å måle progesteronet på veterinærhøyskolen. Hun er på dag 14 i løpetiden, og jeg var med henne i Oslo på fredag for å ta en første måling - da var tallet på 4. Gloria skal insemineres, og det er derfor ekstra viktig å måle progesteronet og finne helt optimalt tidspunkt. Hennes utkårede er snart ti år gammel, og det er derfor anbefalt kun én inseminering. Eldre hannhunder kan bruke lengre tid på å produsere ny sæd, og det er derfor åpenbart bedre å få inseminert én gang på mest mulig optimalt tidspunkt, framfor å inseminere flere ganger med halvgod sæd.

At jeg velger å inseminere er utelukkende på grunn av hannhundens alder - han bor nærme nok til at vi kunne ha gjennomført paring, men jeg vil ikke risikere at han overbelaster seg. Han er i god form for alderen, men det er en stor fysisk påkjenning for en hannhund å gjennomføre en paring. Jeg skal kunne leve med meg selv om han dør om noen uker eller noen måneder - som statistisk sett jo er sannsynlig, han er en gammel berner. Jeg har ikke en gang turt å håpe på at han skulle leve lenge nok til at jeg kunne bruke ham nå, så jeg har hatt en meget mye yngre hannhund i beredskap som stand in. Jeg er takknemlig for hannhundeier som lot meg holde ham på standby som en backup, og som skjønte at jeg ikke nedprioriterte ham på grunn av kvalitet, men at jeg måtte prioritere alder når jeg skulle velge mellom disse to. Alternativ 2 blir tre år i januar, så jeg kan bruke ham på et senere kull. Det er et stort fokus på levealder i vår rase, og denne hannhundeieren hadde heldigvis også den samme forståelsen som meg - en prioriterer gamlisen på nesten ti i en slik situasjon. Men jeg ville ikke risikere å stå med høyløpsk tispe og steril gubbe :P Sæden kan også ha dårligere mobilitet når en har nådd denne alderen, så ved inseminering vil en hjelpe sæden nærmere mekka uten at den sliter seg ut på svømmeturen.

Det er alltid en million faktorer en skal evaluere og bedømme når en gjør en kombinasjon, og evne til å pare selv er mye omtalt i flere raser. Dette er ikke en faktor jeg har gitt veldig stor betydning i denne sammenhengen, levealder og stor grad av utavl har fått forrang, men det kan jo legges til at hannhunden har paret tispe selv før. Glorias mamma er også superenkel å pare.

Gloria er hjemmelaget, men bor hos fôrvert. Det er første gang jeg skal pare en tispe som ikke har bodd fast hos meg, så det gir jo også noen nye praktiske forskjeller. Jeg tok henne selv til veterinærhøyskolen for progesteronprøve om fredag. Hun bor i Bærum, og det er en grunn til at en ønsker å ha fôrtispene boende i nærheten. Men det er jeg som har flyttet lenger unna Gloria etter at hun kom til sitt hjem, så det endte med nesten 30 mils kjøring om fredag. Hun er en så utrolig trivelig, behagelig og enkel hund å ha med å gjøre. Hun er sååå lykkelig for å se meg igjen (hun bodde hos meg til hun var nesten fem måneder, da det tok tid å finne det rette fôrverthjemmet), og det er aldri noen klønete overgang eller "bli kjent"-fase. Hun spratt inn i bilen, og ble rolig med til Oslo. Dere som har vært hos Thomassen vet jo hvordan det ser ut der - du venter utendørs, og får komme inn på undersøkelsesrommet via en anonym dør i enden av bygningen. Han åpnet døra, og Gloria strenet rett inn, nysgjerrig og med et åpent sinn. Det er kvaliteter jeg liker i en berner; jeg vil heller at de buser litt på enn at de kryper bak meg og er litt Solan Gundersen - "det er kanskje faaaaaali' det her!" Inne ventet det seks veterinærstudenter og Thomassen, og etter at Gloria hadde hilst godt på alle, var det opp på undersøkelsesbordet. En student tok blodprøve, som hun måtte fumle litt med for å få til. En annen student tok vaginalutstryk, som hun også måtte fumle litt med. Full forståelse for det, en blir ikke praktisk ekspert av å lese bøker. Men jeg er imponert over Glorias tålmodighet og ro, hun er altså så håndterbar og ukomplisert, sto rolig mens syv personer diskuterte, pekte, kjente og omringet oss. Da de var ferdig måtte hun ta en ny hilserunde for å sjekke om de hadde godbiter. Det var ingen som hadde godbiter. Urutinert, syntes Gloria :D 

Svaret kom tre timer senere - 4. 30 er optimalt for paring, mens inseminering bør skje rundt 50-80. Det er vanskelig å si hvor fort stigningen vil skje når progesteronet enda er så lavt, derfor tok vi ny prøve i dag (svaret kommer rundt 14:00) - heller ta en prøve for mye, enn å ha for mye is i magen og komme for sent. Noen bøker skisserer med dobling annenhver dag, hvilket vil si 8 i går, 16 i morgen, 32 på torsdag og inseminering på lørdag. Noen bøker skisserer med dobling hver dag, og da skal hun i så fall være på 32 i dag og inseminering i morgen. Men dette kan gå mye fortere. Eller saktere, stigningen fram til 10 er den som har størst variasjon hos tispene, etter hva jeg har lært - regelen om dobling er anbefalt brukt først etter at tispa har passert progesteronnivå på 10. Uansett så har ikke tispene lest disse bøkene. Jeg reiser på tre dagers ferie tirsdag om en uke, så jeg er litt stresset med det. Da er Gloria på dag 22 og sent i løpetiden - men hennes mor var paret på dag 23-24-25 sist gang, så ingenting er umulig. Det er bare veldig typisk at tispene står når det passer dårligst. Gloria er unnfanget på min fars sekstiårsdag, i Danmark langt unna familieselskapet.

Min herlige fôrvert tok Gloria til veterinærhøyskolen for meg i dag, siden det var en arbeidsdag for meg (jeg jobber deltid), og jeg vil heller stokke om på fridagene så jeg er der når hun blir inseminert. Det er veldig viktig for meg at ikke fôrvert skal bli belastet med mine valpeplaner - verken praktisk eller økonomisk. Men det løste seg så fint nå, og siden han bor en liten halvtime unna veterinærhøyskolen var det ikke store oppgaven, mente han. Han skal selvfølgelig bli økonomisk kompensert, han gjør meg en kjempetjeneste. Vi har hatt et suverent fint samarbeid så langt, og jeg er så takknemlig for at Gloria havnet der - selv om hun er "the one that got away", hjertet knuste litt da hun flyttet ut, jeg ville så veldig gjerne beholde henne, men kunne ikke på det tidspunktet. 

Jeg kunne selvfølgelig tatt Gloria hjem nå for å gjøre ting litt mer praktisk - enklere å ha henne hos meg enn å hente henne hos fôrvert hver gang. Men jeg har også hannhund hjemme, og jeg tenker det blir mer ro for alle involverte om Gloria ikke bor hos meg nå. Skulle hun pares, så hadde jeg kanskje tatt henne hjem for å bruke Glam som barometer for når jeg skal reise til hannhunden. Men i og med at hun skal insemineres og uansett må ta progesteronprøver av den grunn, så ble dette enklest.

Hannhunden tok sædtest hos sin lokale veterinær tirsdag for en uke siden, og veterinær sa at den var helt utmerket, så da håper vi at det er nok. I og med at vi nå styrer oss inn mot én inseminering er det ikke lenger mulig å involvere backup'en på så kort varsel, da han bor altfor langt unna til at vi kan få inseminert med ham på samme dag. Han er en flyreise unna. Så om sæden ikke holder mål, betyr det med all sannsynlighet at jeg utsetter valpeplanene til neste løpetid. Gloria var tre år i november, så det er ingen hast. Jeg har bevisst ventet til nå, jeg synes tispa kan få bli voksen før hun pares. 

Litt fakta om Gloria: Hun er fra mitt G-kull, som faktisk også er mitt forrige kull, det har vært tre år med valpetørke. Noen husker kanskje påskedramaet 2016, hvor Foenix fødte to valper - en dødfødt og en som døde etter ei uke med hard kjemping for å få ham til. Det gjør at jeg kjenner meg både mer nervøs (det var ****** å gå gjennom det tapet i fjor; jeg verken ønsker eller trenger den opplevelsen igjen med det første) og mer avventende enn normalt. Jeg vet så inderlig vel at ting kan gå til *******, jeg tar ingenting for gitt. Men håpet er jo der; ellers hadde en ikke brukt tid og penger på dette. I så måte er det kanskje en fordel at Gloria ikke bor hos meg, så jeg kan legge alt til siden etter insemineringen, og "ignorere" fram til ultralyd, framfor å ha tispa rundt føttene og lete etter tegn. 

Gloria er fra et kull på tre, hvor alle er fri fram og bak. Hun er utstilt en eneste gang i offisielle klasser, med excellent. Hun har trengt tid på å utvikle seg eksteriørt, og ble derfor ikke prioritert utstilt som ung siden jeg hadde så mange andre - og penere - bernere å velge mellom :P Bittet hennes har også vært litt variabelt i oppveksten, men ser nå ut til å ha stabilisert seg og bestemt seg for hva det skal være - hun var overbitt ved åtte ukersalderen, men hjertet var for begeistret for hennes vesen til at jeg kunne selge henne, jeg måtte ha avlsrettighetene. Hun og kullsøsken har gått MH på samme dag, og både hun og broren gikk en knallfin løype, slik som hennes mor og mormor gjorde før henne. Jeg kan altså ikke få skamrost det vesenet og temperamentet hennes, hun er så happy og kul, så trygg og nysgjerrig, men også så avbalansert og fin. Jeg passet henne i en måneds tid i sommer, og hun skled rett inn i flokken hjemme og våre rutiner - det eneste er at fôrvert har lært henne at en går tur på venstre side på hans høyde, mens mine to trekker i lenka framover, så når vi skulle på trekktur var det vanskelig å få henne til å dra. Det er vel kanskje et større problem at mine ikke kan gå pent i bånd da, ja :D Hun ble også påmeldt ferdselsprøve mens hun bodde hos meg, som hun strøk på - hun er ikke trent i lydighet, hun har bare veldig god hverdagsdressur. Hun reiste seg fra den lange dekken etter nesten halvgått tid, men før det hadde hun gått et kjempefint lydighetsprogram, og første delen med vesenstest var selvfølgelig heller ikke noe problem for henne. Hun er lettlært, kvikk og oppmerksom, og hadde jeg hatt henne noen uker til hos meg så hadde hun lært seg den ti minutters-dekken. Men så viktig er ikke den tittelen, jeg var bare fristet til å prøve når jeg likevel skulle starte med Foenix. Utover en brukket klo har hun aldri vært syk, i den grad det sier så mye om en treåring. 

Det er kanskje ikke denne kombinasjonen jeg forventer de store utstillingsvinnerne fra, men hennes mentalitet og vesen er årsak nok for meg til å bruke henne. Hun er jo ikke et troll; hun er ei pen tispe, men ikke av CK-kvalitet i min bok. Faren er dansk og representerer nytt blod i landet som jeg ønsker å få ført videre, og partnerne jeg har valgt til Gloria representerer også linjer som det er lite av nå i landet kombinert med god levealder (både gamlisen og back up'en). Gloria har et par matadorer i sin stamtavle, så det er viktig for meg å matche henne med en så godt som ubeslektet hannhund for å "tynne ut" blodet hennes litt, og gjøre det enda enklere å finne partnere til de neste generasjonene.

Mer informasjon om hannhunden kommer når inseminering er foretatt.

Det jeg skriver kan ikke brukes som veterinærmedisinsk fasit, men er den kunnskapen, erfaringen og innsikten jeg har fått og får underveis i denne prosessen.

Phuh, here goes nothing - som mye mulig kan bli et av navnene til valpene, da dette i så fall er et H-kull. Jeg har 47 potensielle navn på lista, noe må en jo gjøre i tre år mens en venter på neste kull...

  • Like 28

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
3 timer siden, Cavalierflat skrev:

Så utrolig spennende!
Krysser alt jeg har for at det blir noen små bernerbamser ut av dette :D

Tusen takk! Jeg er ikke kravstor, et normalt kull på fem valper hadde vært strålende!

2 timer siden, Pringlen skrev:

Lykke til! Nå må det være din tur til å få et fint kull, uten komplikasjoner :)

Tusen takk, jeg synes jeg har hatt en del uflaks i hundeholdet de siste to årene...

2 timer siden, 2ne skrev:

Krysser fingrene for at du slipper å vente mer nå, og får huset fullt av små bamser på nyåret! :ahappy: 

Tusen takk! Gloria løper cirka en gang i året, så om hun går tom eller ikke blir inseminert så blir det leeeenge å vente til neste gang :o 

1 time siden, Malamuten skrev:

🤞🤞🤞

Tusen takk!

43 minutter siden, MonicaT skrev:

Krysser fingrene og venter spent på oppdatering på nivået i dag. 

Tvi tvi 

Tusen takk!

Søte sonen, altså :heart:

Progesteronet er i dag på 18, og normalt sett ville Thomassen anbefalt inseminering i morgen og på onsdag - men fordi hannhunden er så gammel, så sikter vi oss inn på onsdag som nærmest mulig perfekt tidspunkt. Snakk om veloppdragen hund - på onsdag har jeg uansett fri fra jobben, og kan ordne dette. Nå må jeg bare finne ut om hannhundeier kan få fri fra jobben, eller om jeg skal hente ham. Thomassen virker litt skeptisk til hannens sædkvalitet, selv om en lokal veterinær testet den sist uke, så han spurte om jeg hadde en plan B klar. Det har jeg ikke - da står jeg over denne løpetiden og bruker den yngre backup'en neste gang. Det er en grunn til at backup'en bor 160 mil unna, det er ikke så fælt mange hannhunder her i distriktet som passer til Gloria og har det jeg ønsket meg i denne kombinasjonen. Glam kunne i og for seg passet, men jeg har fremdeles et håp om å kunne bruke ham på Foenix - og jeg ønsker ikke å bruke ham på begge to når jeg bare har to avlstisper. Hvis det viser seg at han gir noe drit, så låser jeg alt jeg har og må starte på nytt. Derfor ønsker jeg å avle Gloria og Foenix i hver sin retning per i dag. Glam passer bedre til Foenix enn Gloria, det er derfor ikke aktuelt å bytte hannhund på Foenix og bruke Glam på Gloria. Et alternativ er selvfølgelig at jeg får tilsendt en termos av backup'en, så jeg kan ha den for hånd - bokstavelig talt. Men det ser jeg for meg som mye unødvendig styr og unødvendige penger, Gloria er ikke for gammel til å være førstegangsfødende om et år. Det er ikke livsviktig at hun blir drektig NÅ. Men jeg skal gjøre det jeg kan for at hun blir drektig med den gamle gubben, ved at vi blant annet inseminerer hos ekspertisen.

Men den tid, den sorg - først må vi se om Glorias utvalgte har sæd som går gjennom Ragnars nåløye :D Det ser til og med ut som om jeg kan få dra til London uten at hundevakta må steppe inn som bordelldame på det ene eller det andre viset - Glam venter på tispe som kan få løpetid når som helst, og da nå med Gloria så har jeg forberedt hundevakta på at hun kunne komme til å måtte assistere med både det ene og det andre :D Men nå tror jeg jaggu hun kan fokusere på bare mine to hunder. Ikke verst. Jeg er ikke akkurat noen flyfille som reiser mye og ofte, men du kan jo ta deg gift på at skjer det noe viktig så kræsjer det med noe hunderelatert. Jeg har vært hos folk på både påskedager og nyttårsaften for å pare tispe, jeg, og da pappas sekstiårsdag. Så rundt 6. februar blir eventuelt termin, hva for noe viktig kan det kræsje med da, mon tro? Samefolkets dag, selvfølgelig. 

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Spennende lesing, masse lykke til! :D

PS! Først leste jeg "håret er lysegrønt", og tenkte at "nå har noen hatt en hjemmefargekatastrofe!". :icon_redface:

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
49 minutter siden, Tuvane skrev:

Spennende lesing, masse lykke til! :D

PS! Først leste jeg "håret er lysegrønt", og tenkte at "nå har noen hatt en hjemmefargekatastrofe!". :icon_redface:

Oh man, det hadde vært noe! :D Og tusen takk!

Jeg tenkte jeg skulle limt inn noen bilder av Gloria, men jeg sliter med å få det til med denne maskinen. De som er nysgjerrige nok kan se noen valpe- og unghundsbilder av henne her, den er ikke oppdatert på en stund fordi min egen laptop har kræsjet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ååååh! Masse lykke til! Håper på full klaff med insemineringen og mange svømmedyktige små som gjør jobben sin! :D 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 timer siden, Kaisen skrev:

Så spennende, masse lykke til! :flowers:

 

16 timer siden, Snøfrost skrev:

Masse lykke til. Krysser fingrene for full klaff! 

 

16 timer siden, Piglet skrev:

Lykke til! Håper på et fint knippe småbernere på nyåret! 

 

10 timer siden, Rocket skrev:

Ååååh! Masse lykke til! Håper på full klaff med insemineringen og mange svømmedyktige små som gjør jobben sin! :D 

 

9 timer siden, Perfect Image skrev:

Jaa! Dette skal bli bra!

 

1 minutt siden, LØJ skrev:

Oi, dette blir spennende! Gleder meg til å følge denne tråden :yes:

Tusen takk, folkens! Jeg er rimelig avventende enda, det er så mye som skal klaffe og så mye som kan gå galt. Men jeg tar steg for steg. 

Hannhundeier har bekreftet at de kan komme seg til Oslo i morgen, det er jo en stor fordel :P Ellers hadde jeg selvfølgelig måttet hente hannhunden i kveld, men det løste seg med jobben deres. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest lijenta

Å håper på spennede lesning framover. Jeg Krysser alt som krysses kan for at det skal bli mange pelsballer i heimen 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dere vet når dere av og til ser en farge, men synes det er vanskelig å sette navn på den? For eksempel den sagnomsuste kjolen. Eller når en tror noe er lysegrønt, men så viser det seg å være spygrønt, eller muggent grønn, eller pussgrønt. 

Håpet er liksom ikke helt der det var lenger...

Sæden viste seg å være veldig dårlig. Veterinæren som sjekket den for en uke siden har bare sett at den svømmer, men ikke studert hva slags sæd det er. Og dette var det jeg mener Thomassen kalte prematur sæd, den mister altså fertiliteten. Den regenererer tilbake til stadiet som den var på i valpetiden, på en måte, og slik blir gamle hunder sterile. Thomassen hadde ikke vært i tvil om vi skulle inseminere om det var 50 prosent sædkvalitet. Men hannhunden hadde 10-15 prosent. Gloria er ung og har mange sjanser foran seg. Skal jeg få noe etter hannhunden, så er det nå eller aldri. Med flaks, så kan det jo kanskje hende at det blir noe, sa Thomassen, og jeg vet jeg ville lurt og angret om vi ikke prøvde. Gloria er på perfekt tidspunkt for inseminering, så får vi bare håpe med alt vi har at eggene hennes får karret til seg et par sædceller. 

Hun er i hvert fall en enkel og snill hund som gjorde insemineringen til en smooth prosess. Nå skal jeg kjøre henne hjem til fôrvert, og fordype meg i jula så jeg ikke tenker mer på dette før det blir ultralyd. Også belage meg på å forberede ny inseminering med backupen 160 mil unna på neste løpetid. Jeg lovte å sende epost til veterinær uansett om hun tar seg eller ikke, for dette var han veldig spent på. Det er altså ikke et umulig prosjekt, dette, men min sti er ikke akkurat krydret med lykkestjerner for tiden, så...

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg krysser fingrene, selv om det ikke er det beste utgangspunktet med tanke på hannens sædkvalitet, håper du får en ekstra julegave i år som "åpnes" på nyåret :)
 

Forøvrig veldig interessant info om sædkvaliteten og hvorfor gamlinger kan bli sterile. Har jo aldri tenkt så nøye over det da jeg aldri har inseminert. Men jeg har en frossen kar på boks der inne, så planen er jo å bruke ham en dag. Men sånn det ser ut nå så skal han få ligge litt til ;) 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Oppdaget tråden først nå, men det var skikkelig synd å høre. Sikkert best å forberede seg på at det ikke blir noe da. :hug:

Krysser likevel!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Krysser fingrer for at det blir liv laga på tross av hannes svømmere! Du fortjener et lite julemirakel! :hug: 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
49 minutter siden, SFX skrev:

Dere vet når dere av og til ser en farge, men synes det er vanskelig å sette navn på den? For eksempel den sagnomsuste kjolen. Eller når en tror noe er lysegrønt, men så viser det seg å være spygrønt, eller muggent grønn, eller pussgrønt. 

Håpet er liksom ikke helt der det var lenger...

Sæden viste seg å være veldig dårlig. Veterinæren som sjekket den for en uke siden har bare sett at den svømmer, men ikke studert hva slags sæd det er. Og dette var det jeg mener Thomassen kalte prematur sæd, den mister altså fertiliteten. Den regenererer tilbake til stadiet som den var på i valpetiden, på en måte, og slik blir gamle hunder sterile. Thomassen hadde ikke vært i tvil om vi skulle inseminere om det var 50 prosent sædkvalitet. Men hannhunden hadde 10-15 prosent. Gloria er ung og har mange sjanser foran seg. Skal jeg få noe etter hannhunden, så er det nå eller aldri. Med flaks, så kan det jo kanskje hende at det blir noe, sa Thomassen, og jeg vet jeg ville lurt og angret om vi ikke prøvde. Gloria er på perfekt tidspunkt for inseminering, så får vi bare håpe med alt vi har at eggene hennes får karret til seg et par sædceller. 

Hun er i hvert fall en enkel og snill hund som gjorde insemineringen til en smooth prosess. Nå skal jeg kjøre henne hjem til fôrvert, og fordype meg i jula så jeg ikke tenker mer på dette før det blir ultralyd. Også belage meg på å forberede ny inseminering med backupen 160 mil unna på neste løpetid. Jeg lovte å sende epost til veterinær uansett om hun tar seg eller ikke, for dette var han veldig spent på. Det er altså ikke et umulig prosjekt, dette, men min sti er ikke akkurat krydret med lykkestjerner for tiden, så...

Jeg opplevde jo at den lokale veterinæren som sjekket spermen til Willy også bare så masse sprellende sædceller og konstaterte at joda, dette var supert. Så kom vi til Thomassen som kunne fortelle at joda, det var masse levende sædceller, men mange av dem var "bakoversvømmere" :o Altså - halen var deformert og gjorde så cella ikke helt hadde noen retning når den slo :lol: Men det var ikke verre enn at det gikk greit å fryse da... og han har jo fått kull på alle paringer han har gjort. Vi kan vel krysse fingre her også, skjønt det er kanskje litt større sjanse for at det går til helv... :hmm:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er ikke så lett å ta bilder av han her  Maui har klippet seg så nå er pelsen jevn over hele og snuteklippingen går bedre og bedre med god hjelp av leverpostei. Han synes ikke det er skummelt, det er bare så fryktelig kjedelig å stå stille  Han er helt vidunderlig søt og kosete og god   Og såklart elsker han enhjørninger 🦄
    • Jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal styre eller hjelpe valpen. Min valp lever selvfølgelig ikke i en grenseløs eksistens. Når hun trenger hjelp til å roe seg, så får hun det. Jeg lar henne ikke stå og spise kattebæsj eller vime hvileløst rundt i huset, jeg trodde heller ikke det var det bildet jeg framstilte. Men med mindre hun viser at hun trenger hjelp eller støtte, så trenger jeg heller ikke være i forkant eller stresse med ting som kan skje aldri blir noen issue uansett. Jeg har også en selvstendig valp som kan finne på å stikke av, tilfeller har hendt siden jeg hentet henne. Hun er allikevel løs 90% av tiden. Så går vi på noen smeller og gjør noen feil, men det går jo bra det og. Jeg vil at hun skal kunne være løs så mye som mulig, og da må hun også være løs så mye som mulig. I trygge omgivelser selvfølgelig, jeg bør kanskje presisere det.  Jeg har gjort feil med tidligere valper og jeg kommer garantert til å gjøre feil med denne. Sånn er det med alle vil jeg tro. Vi fokuserer på en ting som vi dreit oss ut på forrige gang, eller på oppskriftene som står i boken og legger ikke merke til den andre tingen og plutselig så har vi en uvane. Men denne gangen kjenner jeg at perfeksjon ikke er målet, det er jo uansett helt urealistisk. Jeg vil mye heller kose meg og ha det gøy framfor å forebygge. Jeg vil vise henne gode vaner, men orker ikke bruke masse energi på å dempe helt vanlig valpeatferd som mye energi, biting og tissing. Om det viser seg at det hun ikke vokser av deg disse tingene, eller at hun blir stressa over lengre perioder, da blir det selvsagt noe annet. Men helt vanlig valp får hun være, og jeg tenker at det er en investering for den dagen ting faller mer på plass. Jeg har ikke noe problem med at folk gjør det annerledes enn meg, for med hund er det heldigvis mange veier som fører fram til en stødig og god voksen hund. Og det er vel kanskje nettopp det som er poenget mitt. Jeg velger en mer laidback rute denne gangen, og det har gjort valpetiden en million ganger finere. 
    • ikke at jeg er enig i innholdet,  men jeg tror det er fra et leserinnlegg, har lest det før, men jeg husker ikke hvor.   
    • I utgangspunktet så er det jo ikke så farlig som du sier med litt uhell, men samtidig tenker jeg at valper er forskjellige. Jeg sover sammen med valpen på madrass, men hun sover ikke som en stein gjennom natten. Hun sover tungt i 2-3 timer, og så må hun tasse litt rundt, skifte posisjon, leke litt med hårknuten min, spise litt på dyna eller tygge litt på klesskapet. Også må hun på do da. Og når hun piper og tar labben på meg for å vekke meg, så tolker jeg det som at hun vil ut for å gjøre det. Hun er riktig nok veldig obs på at hun går rett ut til den faste plassen, tisser eller bæsjer, og så vil hun opp igjen i armene mine og rett inn for å sove. Så ikke mer lek da. De siste dagene vil hun helst legge seg inn på rommet i 21-22-tiden, og sover først til 1-2-tiden, og deretter må hun ut en eller to ganger til før hun våkner ordentlig ca kl 7. 
    • Et åpenbart "trolle"-innlegg, designet kun for å få folk til å bli provoserte og opprørte. Du framstiller deg selv som svært usympatisk når det for meg oppfattes som at du stort sett bare bidrar med innlegg designet for å få folk til å "bite på" (slik du selv beskrev det som). For meg blir det lite interessant å holde en konkret debatt når alt bare handler om å "trolle", ikke formidle konkret innhold. Jeg spør meg selv om ditt engasjement her inne kun er for å finne glede i å se empatiske mennesker bli opprørt av din antroposentrisme... Ser forøvrig ut som du har kopiert det og klippet det inn fra en annen side, for det er ikke skrevet originalt her på Hundesonen?
  • Nylig opprettede emner

×