Kan alle raser 'frifores'?

69 innlegg i emnet

Enkeltindivider av alle raser kan sikkert frifores, men de fleste retrievere jeg kjenner er så matvrak at de omtrent inhalerer alt de kommer borti av mat - i ubegrensede mengder.

Min hannhund har i perioder hatt litt dårlig appetitt, og å la foret stå framme er overhodet ingen appetittfremmer, da spiser han dårligere enn om maten "er en ressurs som forsvinner".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gamlingen her kunne nok fungert fint på friforing, men de andre hadde trillet. Rasen er generelt matglad og da.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg antar du snakker om matvegrere nå? Nei, det er ikke noe jeg anser som normalt. Jeg har dog ikke hatt hunder som har blitt alvorlig undervektige, det har vært 1 som har vært dårlig på å spise som jeg syns var altfor tynn, men veterinæren mente ikke var for undervektig (alaska huskyen), og jeg har hatt 1 som ikke la på seg til tross for at han fikk mat nok til 3 (em terv). Resten av belgerne mine har vært matvrak, til tross for at det er en rase som skal være matvegrere. Pudler skal også være matvegrere, der har jeg ei som spiser til hun er mett når hun får tørrfor, men alt hun får om hun får kjøtt, og jeg har ei som spiser alt samme hvor mye hun får, uavhengig av om det er tørrfor eller kjøtt. Toyen syns jeg er dårlig på å spise, men antageligvis så er hun ikke det, hun legger på seg som hun skal og litt til selv om jeg syns at det ser latterlig lite ut i matskåla hennes :P 

Jeg tenkte på ulike forstyrrelser i forbindelse med matinntak, som fører til alvorlig undervekt/død. 

Jeg har selv hatt bare en hund som var undervektig. Denne er jeg rimelig sikker på måtte være noe galt med da den bl.a hadde veldig dårlige tenner fra ung alder av mens kullsøster hadde 'Blendatenner' helt til sin død . Jeg hadde begge og selv med ekstraforing med diverse fetende , så gikk ikke hunden opp i vekt. 

Hehe..tipper du bare syns det lille krølleMonsteret spiser lite i forhold til hva du er vant med..:ahappy:

1 time siden, 2ne skrev:

Jeg er ikke uenig, jeg syns vel heller ikke at den verste konsekvensen var at hunden ble tynn, men at hen levde med det stresset det må ha vært å være den som ble dukka av de andre hundene. 

Jeg har fortsatt ikke fått noen forklaring på hvorfor friforing skal være bra, da. 

Jeg har også sett slike hundehold og det er en styggelse..Man kan bare tenke seg hva slags liv slike 'syndebukker' har ..:no: Husker spesiellt en som reiste mye på lange utstillingsreiser ( sånn typ fra øverst til nederst i landet) med bil og der to og to hunder ble pakket i hvert bur. For å unngå slåssing som hen sa, så pakket hen en 'tøffing' og en 'veik' hund i hvert bur.. Med det resultat at den 'svake' lå klistret så langt unna den andre hunden som mulig i et lite bur..og måtte tåle 'trusler' fra den andre hunden under hele reisen.. Kjent utstiller og oppdretter..

 

Jeg har vel ingen sterke følelser hverken ene eller andre veien om temaet. Tilføyde noe lenger opp i tråden :) 

1 time siden, borderen skrev:

Finner ikke den originale kilden, men her er en publikasjon: http://mentalfloss.com/article/79446/science-explains-why-your-lab-always-hungry

Mange måltider på hund øker sjansen for bl.a. diabetes da hunder ikke kan regulere insulinproduksjonen på samme måte som dyr som er laget for å spise ofte. Jeg sier ikke at det er farlig å ha en hund som småspiser eller at de får diabetes av det, men å spise ofte og lite er, så vidt jeg kan se, ikke særlig forenelig med naturlig diett for rovdyr.  

Interessant at det nevnes brune og svarte labradorer her? Stiller det seg anderledes med gule? 

Apropos småspising.. Jeg har aldri selv opplevd det med egne chi men jeg ser det nevnes flere steder; https://ilovemychi.com/hypoglycemia-in-chihuahuas/

38 minutter siden, Stella skrev:


Men det å gå og småspise tørrfôr tror jeg ikke er bra for verken tenner eller fordøyelse (eller hold), så jeg ville aldri frifôret på tørrfôr.

Største problemet med tørrfor; er tørrforet selv..mener jeg :ahappy: Tørrfor kan i mine øyne aldri bli noe annet enn sekunda vare..Ideelt sett skulle alle hunder vært råforet. 

 

Nå har jeg jo ikke hatt de mer kjente 'matvrakrasene' men jeg både har og har hatt flere omplasseringshunder og jeg vil tippe at flesteparten av disse har vært foret på 'vanlig måte'. Likevel har det funket fint å frifore :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En av dem jeg har hatt kunne frifores. Resten måtte få porsjonsvis, en fordi han graver alt ned så jeg må ha kotroll og da står vi igjen med ca 5 som hadde spist seg ihjel. Ene flaten prøvde og spiste 3 kg kylling han sov godt i et døgn etterpå og var like matgal resten av livet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
33 minutes ago, QUEST said:

Jeg tenkte på ulike forstyrrelser i forbindelse med matinntak, som fører til alvorlig undervekt/død. 

Det er ytterst sjeldent at hunder sulter seg selv til døde, selv om det i enkelte raser er normalt at de er skrantne og tynne i puberteten, særlig hannene. 

33 minutes ago, QUEST said:

Jeg har selv hatt bare en hund som var undervektig. Denne er jeg rimelig sikker på måtte være noe galt med da den bl.a hadde veldig dårlige tenner fra ung alder av mens kullsøster hadde 'Blendatenner' helt til sin død . Jeg hadde begge og selv med ekstraforing med diverse fetende , så gikk ikke hunden opp i vekt. 

Mens den før nevnte alaska huskyen, som jeg syns burde veid 5 kg mer, hadde ikke tannstein eller andre former for tannproblemer noen gang i løpet av sine nesten 13 år på jord. 

33 minutes ago, QUEST said:

Hehe..tipper du bare syns det lille krølleMonsteret spiser lite i forhold til hva du er vant med..:ahappy:

Ja, og at hun er ei skikkelig vimse. Hun er jo sulten, men hun tar bare en munnfull eller to, så løper hun avgårde for å leke, så kommer hun på at hun er sulten igjen, tar en munnfull eller to igjen, og så kommer hun på at hun skal leke igjen. Ikke hver dag selvsagt, og ikke til hvert måltid de dagene hun er sånn heller, men ofte nok til at jeg i starten var bekymra for at hun ikke fikk i seg nok. Men nå er hun litt mer i den tyngre delen av skalaen til tross for sine ufokuserte spisevaner, så hun får jo tydeligvis i seg nok mat :P 

33 minutes ago, QUEST said:

Jeg har også sett slike hundehold og det er en styggelse..Man kan bare tenke seg hva slags liv slike 'syndebukker' har ..:no: Husker spesiellt en som reiste mye på lange utstillingsreiser ( sånn typ fra øverst til nederst i landet) med bil og der to og to hunder ble pakket i hvert bur. For å unngå slåssing som hen sa, så pakket hen en 'tøffing' og en 'veik' hund i hvert bur.. Med det resultat at den 'svake' lå klistret så langt unna den andre hunden som mulig i et lite bur..og måtte tåle 'trusler' fra den andre hunden under hele reisen.. Kjent utstiller og oppdretter.

Æsj, sånt er så innmari dårlig gjort :hmm: Jeg syns jo at det er greit at de har sine egne bur, særlig på langturer, det skal liksom være en mulighet for å hvile i løpet av turen. 

33 minutes ago, QUEST said:

Største problemet med tørrfor; er tørrforet selv..mener jeg :ahappy: Tørrfor kan i mine øyne aldri bli noe annet enn sekunda vare..Ideelt sett skulle alle hunder vært råforet. 

Jeg har hatt hund som spiste kjøtt til hun brakk seg og kasta opp, spiste opp det hun hadde kasta opp og så fortsatte å spise etter det igjen. Jeg syns jo at problemet var henne, ikke foret :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har også en hund som kunne spist seg ihjel, så det hadde aldri gått å frifore. Den andre hunden min kunne vel fint vært friforet, men hun har ressursforsvar på maten sin, så da får det ikke så fremme hele tiden. Hun kan også spise på trass på grunn av ressursforsvaret. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Frøkna mi hadde sprekt om hun fikk fri tilgang. Hun får tre måltider pr dag. Gikk egentlig ned til 2 da hun ble voksen, men hun begynte å kaste opp galle, så da ble det tilbake til 3. Hun er et matvrak, og vi sliter nok med å holde vekt borte fra henne uten enda større inntak. Hun stjeler alt hun kommer over. Bl.a. fant hun en matpakke i skogen en gang, med en brødskive med smør og salami. Den spiste hun i fart, omtrent som når Mikke og Donald spiser maiskolber. Heldigvis har hun en mage som tåler mye, for alt mulig havner nedi der, og selv om vi har prøvd å jobbe inn en slipp, så funker det bare ikke. Ned i magen skal det, det er jo det tryggeste stedet i verden...

I følge min fine bok om hunders anatomi og fysiologi, så har hunder fordøyelse som er tilpasset en måltid pr dag. Magesekken porsjonerer videre på en annen måte enn vår, og maten blir generelt liggende lenger i magesekken. Det er altså ikke naturlig for huder å småspise hele dagen.

En negativ konsekvens med frifôring er jo at man får mindre kontroll på når bikkja må på do. Med faste måltider, så vet jo vi sånn ca når Ayla må bæsje, men om hun hadde kunne spist når som helst, så kunne jo bæsjen komme når som helst også. 

Vi frifôrer forøvrig ikke kattene, heller. De får de samme tre måltidene som Ayla. Først og fremst begynte vi med dette da vi måtte sette flere på slanker'n. Nå har flere av kattene ulike behov, og dermed ulike fôr, i tillegg til noen som konstant er på kontrollert diett, så det er rett og slett mest praktisk. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min er altfor glupsk til det. Hun kaster seg over maten og hadde ikke greid å stoppe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Whipsene kunne nok lært seg til å frifôres på tørrfôr om jeg hadde begynt med det da de var små, men nå tror jeg det ville blitt vanskelig. Jeg har alltid fôret mine hunder 2 ganger for dagen, og spesielt når jeg har hatt to hunder har jeg i lange perioder måttet gi forskjellige fôr til hundene og derfor har det ikke vært mulig å ha mat stående framme. De fôres dog på V&H i hovedsak, så å ha mat stående framme er ikke aktuelt. Eldste whipsen spiser hvert måltid som om hun aldri har sett mat før, og hun hadde nok spist langt mer enn hun bør hva hver dag om hun hadde fått så mye hun ville ha. Schäferen hadde ikke kunnet frifôres, aldri i verden :P 

Mine får 2 ganger om dagen, ca 12 timer mellom hver fôring. Synes det er den mest praktiske måten å fôre på, da jeg er ganske nøye på aktivitet/hvile i forbindelse med måltid for å forebygge magedreining. I tillegg trener jeg hundene en del, ganske kjipt om de nettopp har spist seg mette rett før vi skal trene eller på tur fordi det forringer kvaliteten på godbitene vesentlig.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 timer siden, QUEST skrev:

Å bokstavelig talt spise seg ihjel ( på mat) kan jo på ingen måte sies å,være normalt, gitt at man får tilstrekkelig med mat ellers. Det vil jeg jo si er like unormalt som å sulte seg og burde vel kanskje bli tatt hensyn til i avlen? Eller er det slik at omtrent alle deler dette problemet innen støverrasene og det ville bli lite avlsmateriale igjen? 

Ja og nei.. Forskjellen på ulv og hund er jo at det er vel få ulver som lever på fabrikkprodusert tørrfor og få hunder som lever på hele slakt.. Ulver styrer jo også selv sin aktivitet , i motsetning til de fleste hunder. 

Hm..så mao, styr unna omplasseringslabrador for min del.. :P

Ulver styrer kanskje aktiviteten sin selv, men å bruke det som et argument for at friforing er det mest naturlige for hunder, blir litt søkt. Ulven kan ikke bare gå bort til en skål og spise når den vil, den må bruke tid og energi på å jakte først. Og 90% av alle jaktforsøk er mislykkede. Det vil si at den bruker mye energi mellom hver gang den får mat. Gjennomsnittshunden ligger og sover eller småleker mellom hver gang den spiser.

Hva som er hensiktsmessig kommer jo an på bruken da. Får trekkhunder, jakthunder og andre aktive brukshunder, så er det oftere en utfordring å få i hundene nok energi i forhold til hvor mye de forbrenner. Derfor blir det tatt hensyn til i avlen i helt motsatt ende av skalaen av din kommentar. Det avles på matlyst, og jo mer matlyst, jo bedre. Jeg vil ikke si det er et problem. Det er en god egenskap. Jeg kjøper ikke en husky som har dårlig eller middels appetitt, og jeg kommer ikke til å kjøpe tervueren etter småspiste foreldre heller (han jeg har nå har heldigvis veldig god matlyst og sluker alt han får). 

Friforing hos aktive brukshunder er ikke spesielt lurt. Jeg trenger, for hundene sin del, å kunne styre når de spiser ifht aktivitet. Greit at det ikke er hunder som er utsatt for magedreining, men å spise rett før hard aktivitet er ikke bra. Når vi kjører langt, så trenger de energipåfyll underveis, da kan de ikke la være å spise fordi det passer dem bedre om et kvarter. Du får rett og slett ikke i dem nok mat til riktige tider hvis de har fri tilgang. Hos rett individ som ikke brukes til noen spesiell aktivitet kan det sikkert funke, men både retrievere og støvere er i utgangspunktet aktive brukshunder hvor det å spise når de får mat er en viktig egenskap. Så det blir litt bakvendt å skulle avle det vekk bare for at du syns det er praktisk å slippe å gi måltider. 

7 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Ulver styrer kanskje aktiviteten sin selv, men å bruke det som et argument for at friforing er det mest naturlige for hunder, blir litt søkt. Ulven kan ikke bare gå bort til en skål og spise når den vil, den må bruke tid og energi på å jakte først. Og 90% av alle jaktforsøk er mislykkede. Det vil si at den bruker mye energi mellom hver gang den får mat. Gjennomsnittshunden ligger og sover eller småleker mellom hver gang den spiser.

Hva som er hensiktsmessig kommer jo an på bruken da. Får trekkhunder, jakthunder og andre aktive brukshunder, så er det oftere en utfordring å få i hundene nok energi i forhold til hvor mye de forbrenner. Derfor blir det tatt hensyn til i avlen i helt motsatt ende av skalaen av din kommentar. Det avles på matlyst, og jo mer matlyst, jo bedre. Jeg vil ikke si det er et problem. Det er en god egenskap. Jeg kjøper ikke en husky som har dårlig eller middels appetitt, og jeg kommer ikke til å kjøpe tervueren etter småspiste foreldre heller (han jeg har nå har heldigvis veldig god matlyst og sluker alt han får). 

Friforing hos aktive brukshunder er ikke spesielt lurt. Jeg trenger, for hundene sin del, å kunne styre når de spiser ifht aktivitet. Greit at det ikke er hunder som er utsatt for magedreining, men å spise rett før hard aktivitet er ikke bra. Når vi kjører langt, så trenger de energipåfyll underveis, da kan de ikke la være å spise fordi det passer dem bedre om et kvarter. Du får rett og slett ikke i dem nok mat til riktige tider hvis de har fri tilgang. Hos rett individ som ikke brukes til noen spesiell aktivitet kan det sikkert funke, men både retrievere og støvere er i utgangspunktet aktive brukshunder hvor det å spise når de får mat er en viktig egenskap. Så det blir litt bakvendt å skulle avle det vekk bare for at du syns det er praktisk å slippe å gi måltider. 

Først og fremst; tråden ble ikke opprettet som noe 'forsvar' for friforing, jeg har ingen sterke meninger for/imot. Som nevnt i startinnlegget kom jeg i tanker om'hvisomatte' jeg ble tilbudt en omplasserings labrador f.eks en gang i fremtiden, ville det være mulig å fore på den måten? :) 

 

At ulver styrer sin aktivitet selv ble ikke brukt som noe pro-argument, det var mer sånn i sammenheng. 

Selvsagt vil bruken ( eller den tiltenkte  bruken kanskje heller..) av rasen tildels styre hva som er mest 'praktisk' når det kommer til matlyst, ikke uenig der.  Men så er det jo forskjell på å være småspist og matvegrer og å spise mye ved anledning og å direkte spise seg ihjel.. Nå kan man jo selvfølgelig si med rette at ingen hund/ulv er designet for å spise tørrfor og derved kommer muligens ikke død ved slik overspising inn under kategorien unaturlig stort inntak. Spiser hunden seg derimot ihjel på råforing ( her tenker man seg at hunden har sånn nogenlunde normal tilgang på for ellers ) så vil jeg påstå at det ikke er hverken praktisk eller ønskelig, uansett hva slags bruk hunden er ment for. 

Hadde ulver spist seg ihjel ved anledning, hadde vi ikke hatt noen ulvedebatt, for å si det sånn.. :P

Jeg har da ikke sagt at raser bør avles slik at de passer mitt 'bruk'.. :P Derimot hevder jeg at raser( individer)  som enten spiser så lite at de blir direkte underernærte eller så mye at de faktisk dør, ikke bør fremelskes.. Ingen av delene er forenelig med liv eller er særlig praktisk.. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg frifora retrieveren min, og den første belgeren - rett og slett i håp om at de gadd spise noe i det hele tatt. Begge var svært undervektige som unge.
Det var imidlertid først når jeg begynte å innføre faste foringsrutiner, morgen og kveld - tre minutter på gulvet med skåla og så vekk - at bikkjene begynte å spise. Etter det har jeg aldri frifora, eller kunnet frifore noen hund - jeg har kun hatt hunder som har innhalert maten - uansett hvor mange måltider de har fått tilbud om.

Ser ingen fordeler med friforing - jeg liker å ha kontroll på hvor mye bikkjene spiser - og hvem som spiser hvor mye - så her serveres maten to ganger for dagen, tørrfor om morgenen og kjøtt og tørrfor på kvelden. Funker gull, og bikkjene er fornøyd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ift labrador så kom jeg på en historie fra høstens hjortejakt. Min bror hadde fått to dyr, og de ble som alltid hengt opp i garasjen, og deretter flådd, føtter kappet av osv. Hunden hans, en labrador, bivånet det hele med stor interesse, og slukte i seg alt han fikk tak i av avkapp, inkludert halene, klover osv. Min bror tenkte ikke så mye over det der og da (og det straffet seg), men jaggu fikk han jobbe de to-tre neste dagene når bikkja spøy og dreit sprutdiare med hud og hjortehår over alt... Så bikkja spiste seg syk rett og slett. 
Selv har jeg hatt diverse raser. Et par av tidligere individer kunne jeg frifore, derav en samojed (og rasen der sliter med anorexi, det gjorde også min i en slik grad at det var slitsomt). Labradoren min, fuglehundene, og de jeg har nå - nope! De hadde spist seg døde. 

Jeg forer fast hver morgen fordi det skjer lite før etter at jeg har vært på jobb. Jeg vil at hundene skal være sultne når vi skal trene, da yter de mye mer (altså hodebry, nyinnnlæring osv, IKKE fysisk fostring). En mett hund gidder ikke jobbe så hardt for godbitene. Jeg forer hverdagsfor med tørrfor, for jeg vil at godbitene til trening skal være ettertraktet, også smaksmessig. Godbitene lager jeg i stor grad selv. Jeg legger til ekstra for etter hold, ev holder igjen, etter hold. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De tre bernerene jeg har hatt kunne fint blitt friforet på tørrfor,men ingen av schäferene.De hadde spist seg syke alle sammen.Nå er hovedmåltidet her vom,men med bare tørrfor hadde friforing gått helt fint :):).Gutta er visstnok ikke rasetypiske..

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har kjent en retriver med fri fôring (blanding flat/golden) ikke var den veldig feit engang. En skrudd drittbikkje, sikkert uten sammenheng, dog :P Så ja, selvsagt individforskjeller. Yngste strihåren min har en kullbror som er direkte pirkete i matvegen, det er litt sånn :blink::blink: (bytting?)

Ellers - og det er mye værre - hører jeg stadig om stående fuglehunder (ja, Engelske - ikke kontinentale...) som er pirkete med mat. Da blir det fort et problem, når de forbrenner langt mer enn de eter...

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 minutter siden, Belgerpia skrev:

 

Jeg frifora retrieveren min, og den første belgeren - rett og slett i håp om at de gadd spise noe i det hele tatt. Begge var svært undervektige som unge

 

Kan jeg spørre hva slags retriever det var og hvordan ble den når den var voksen, tror du at du kunne ha friforet da? :) 

Akkurat nå, enna skrev:

Ift labrador så kom jeg på en historie fra høstens hjortejakt. Min bror hadde fått to dyr, og de ble som alltid hengt opp i garasjen, og deretter flådd, føtter kappet av osv. Hunden hans, en labrador, bivånet det hele med stor interesse, og slukte i seg alt han fikk tak i av avkapp, inkludert halene, klover osv. Min bror tenkte ikke så mye over det der og da (og det straffet seg), men jaggu fikk han jobbe de to-tre neste dagene når bikkja spøy og dreit sprutdiare med hud og hjortehår over alt... Så bikkja spiste seg syk rett og slett. 

He, he, he.. Kanskje stygt å le men.. :P Jeg har vært der selv men av annen årsak. Jeg har ved et par anledninger gitt hundene grisekjøtt ( kokt) og for å si det slik, det fristet ikke til gjentagelse.. De overspiste ikke men resultatet var ikke ulikt det du beskriver her.. :pinch: Diareen var tyntflytende, spredt all over og luktet :barfy:

Dette var fra to ulike partier kjøtt, så jeg tror ikke det hadde sammenheng med dårlig kjøtt. Noen andre som har opplevd at hundene reagerer på grisekjøtt? 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 hours ago, QUEST said:

Kan jeg spørre hva slags retriever det var og hvordan ble den når den var voksen, tror du at du kunne ha friforet da? :) 

 

 

Javisst - det var en golden retriever.
Antagelig litt annerledes skrudd sammen enn andre retriever, han ble glad i mat etterhvert - men aldri av typen som gikk å vaka etter mat, tagg eller lignende - kunne ha mat stående på lave bord osv. uten at han stjal - men etter at jeg slutta med friforingen så spiste han alle måltider. Kunne jeg frifora? Nei - men ikke fordi han ville blitt feit - men ene og alene fordi da ville han ikke spist nok.

Fordelen med denne hunden var jo at han var særdeles enkel å holde vekta på da ha ha ha ha ha - han ble aldri feit og tung :)

Hakket i nakken skyldes lett barbering grunnet våteksem - her er han 4 år.
Billy.jpg.ebac5996da558dbeec399e8800dc8bb7.jpg

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 timer siden, QUEST skrev:

Dette var fra to ulike partier kjøtt, så jeg tror ikke det hadde sammenheng med dårlig kjøtt. Noen andre som har opplevd at hundene reagerer på grisekjøtt? 

Jeg opplevde det på hannhunden min for noen år siden, og tispa jeg hadde da. Begge ble skikkelig dårlige i magen av ribbe de fikk (rått). Etter det har jeg liksom aldri testa. 

Jeg aner faktisk ikke hvordan mine hunder hadde reagert på frifôring. Det kan godt hende de hadde fiksa det greit om de ble vant til at det var mat tilgjengelig hele tida. Pr i dag er de riktig entusiastiske hver gang de får mat, uten at det slår over i hysteri, men jeg har aldri sett noen av dem vegre foran matskåla. Selv ikke gubbeluren når tispa er høyløpsk. Mat må man ha. Det hender tispeskinnet går ut i gangen og vaker litt rundt fôrsekkene etter at hun har spist, i håp om at det kanskje ligger igjen noen kuler som jeg har sølt ut når jeg har fylt i skålene deres. 

Jeg ser dog at det er upraktisk å  ikke ha helt kontroll med matinntak og NÅR de har spist pga aktivitet. Jeg trener ikke hundene rett etter at de har spist, og det kunne jeg jo fort ha gjort dersom de hadde fri tilgang til mat. Kanskje hadde det ikke vært noe problem siden de ikke var fulle i magen, avhengig av hvordan de spiste i løpet av dagen med slik fôring, men jeg kjenner at kontrollfreaken i meg ikke hadde fiksa det :lol: 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har drevet med frifôring på de fleste hundene, og opplever at de stort sett spiser én, kanskje to ganger om dagen likevel. Altså ikke småspising. Da spises det stort sett om kvelden, etter tur, etter at Nevø har ventet en stund i håp om at det kanskje dukker opp noe mer spennende(middagsrester) i skålen. :lol::P  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 minutter siden, Artemis skrev:

Har drevet med frifôring på de fleste hundene, og opplever at de stort sett spiser én, kanskje to ganger om dagen likevel. Altså ikke småspising. Da spises det stort sett om kvelden, etter tur, etter at Nevø har ventet en stund i håp om at det kanskje dukker opp noe mer spennende(middagsrester) i skålen. :lol::P  

:lol: Apropos det siste der... Jeg testa ut guttungen her, jeg, ved å fylle skåla med tørrfôr og så la jeg enten et grisøre eller stor hundekjeks oppi samtidig. Han spiste da først tørrfôret sitt, og så gumlet han i seg grisøret til dessert. Riktig vel dressert herremann altså :lol: Men jeg ser det også når jeg går hjemmefra om morgenen: da strør jeg tørrfôr utover stue- og kjøkkengulv (og litt i stoler og sofa og sånt), også kaster jeg ned et par grisører til dem. De bryr seg konsekvent ikke om grisørene før tørrfôret er oppspist :lol:  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Siri said:

:lol: Apropos det siste der... Jeg testa ut guttungen her, jeg, ved å fylle skåla med tørrfôr og så la jeg enten et grisøre eller stor hundekjeks oppi samtidig. Han spiste da først tørrfôret sitt, og så gumlet han i seg grisøret til dessert. Riktig vel dressert herremann altså :lol: Men jeg ser det også når jeg går hjemmefra om morgenen: da strør jeg tørrfôr utover stue- og kjøkkengulv (og litt i stoler og sofa og sånt), også kaster jeg ned et par grisører til dem. De bryr seg konsekvent ikke om grisørene før tørrfôret er oppspist :lol:  

:lol: 

Fetter er jo vant med å vente til han får "vær så god", før han spiser. Husker da jeg gav ham tørrfôr med et stort stykke laks på toppen. Jeg sa "vær så god", Fetter kastet seg over maten, og så gikk jeg og satte meg ved skrivebordet og jobbet videre. Over en time senere begynte jeg å lure på hvorfor Fetter satt ved siden av matskålen fremdeles... Det viste seg at han hadde spist laksen, men ventet fremdeles på "vær så god" til resten av maten. :lol::lol::wub: 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 minutter siden, Artemis skrev:

:lol: 

Fetter er jo vant med å vente til han får "vær så god", før han spiser. Husker da jeg gav ham tørrfôr med et stort stykke laks på toppen. Jeg sa "vær så god", Fetter kastet seg over maten, og så gikk jeg og satte meg ved skrivebordet og jobbet videre. Over en time senere begynte jeg å lure på hvorfor Fetter satt ved siden av matskålen fremdeles... Det viste seg at han hadde spist laksen, men ventet fremdeles på "vær så god" til resten av maten. :lol::lol::wub: 

:lol: Stakkars Fetter :lol: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tror aldri det hadde fungert med friforing her i hus. Mocca blir ALDRI mett mener hun.

I tillegg høres det litt upraktisk ut, da vi trener mye (lydighet osv) som krever mat som belønning. Da synes jeg det er veldig greit og ha en hund som ikke allerede er stapp full i magen.

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ser for meg at en del hunder er alt for matglade til at de kan frifores. 

Jeg friforer hunden stor sett. Men hvis jeg passer en hund, så får han mat til faste tider. Begge deler går greit for hunden. Jeg merker ikke særlig forskjell på han. Det eneste som er forskjell er at han spiser litt mer når han frifores. Han klarer ikke å spise de mengdene mat på en gang som skal til for at han skal holde vekta oppe når han får til faste måltider. 

Jeg tok opp dette med vetrinæren. Hun støttet meg. Og hun kom med en komplisert forklaring på forbrenning som jeg ikke husker. Noen foretrekker å spise lite men ofte. 

Ludvig spiser bittelitt på dagen, og så spiser han i to eller tre omganger på kvelden med ett par timers mellomrom. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 3.12.2017 at 9:25 PM, Pringlen skrev:

 

Ellers - og det er mye værre - hører jeg stadig om stående fuglehunder (ja, Engelske - ikke kontinentale...) som er pirkete med mat. Da blir det fort et problem, når de forbrenner langt mer enn de eter...

Det er ofte et reelt problem. Har venner med settere og pointere som sliter med å få i bikkjene nok mat på jakt. De fristes med kjøtt, tørrfôr, vom og annet. Da er det veldig greit å ha hunder som spiser. 

Våre kunne ikke frifores. De er altfor matglade. 

Et år jeg var på jakt med gamlehunden Toya stusset jeg første kvelden på at hun spiste litt tregt. Dagen ut fant jeg årsaken. Hun spiste et lass med lemmen. Den jaktuka gikk hun opp i vekt fordi hun spiste så mye lemmen. Hun jaktet også men spiste greit med lemmen hver dag. Hadde stål mage så kastet de ikke opp heller. Mulig litt løs i magen men ikke noe verre. Uforglemmelig tur. 

Som jakthund eier setter jeg pris på matglade hunder. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive