Gå til innhold
Hundesonen.no

Døde dyr og hvor de havner


Lene_S
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Jeg har to hunder begravd under den fine bjørka på tomta vår (utenfor gjerdet) i urner, når vi avlivde Vigdis var vi usikre på hvor mye lenger vi skulle bo her, så hun ville jeg heller ha i en litt finere urne og ikke grave ned. Den urnen med et fint bilde kommer nok til å stå i ene glasskapet, det samme kommer Trym og Tuva til å gjøre. Det er totalt urasjonelt, men jeg vil ha de med meg. Klarer ikke tanken på at de skal bli brent sammen med mange andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, enna skrev:

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Rotter har jeg faktisk aldri sett her, har ikke sett ville rotter siden jeg var barn  og da bodde jeg et annet sted.

3 meter ned? Det er vel ingen som graver 3 meter for å,grave ned en hund eller katt? Hvis jeg hadde gått inn for den anstrengelsen med spade, så hadde det vært noe ganske annet enn kjæledyr jeg skulle begrave.. :P

Med hensyn til eventuell helsefare..det er vel de færreste som har en hel kirkegård i hagen og uansett, det er MYE annet( lovlig)  dritt som bekymrer meg adskillig mer..

3 timer siden, Lene_S skrev:

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

Tja det er ikke så mange år siden det var gaupespor rett bak huset her, så selv om man ikke  direkte ser de så ofte, så er de der. Vel, hvis man bor i byen, så er det vel ikke så stor sjans for at pus treffer på vårt eget kattedyr. 

3 timer siden, Lene_S skrev:

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte

Som nevnt ovenfor, det er adskillig mye annet som bekymrer meg adskillig mer.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har noen urner spadd ned i hagen, og noen ute i skauen. De siste hundene har fått asken sin strødd på steder hvor de likte å være. Jeg ville ikke hatt urner stående hjemme, men jeg er såpass sentimental at jeg liker å selv bestemme hvor de skal havne til slutt, og ikke i en felleskremering. Jeg går gjerne på tur forbi stedene jeg jeg har strødd aske, og tenker liksom at vi er nær hverandre akkurat der og da. Rart med disse følelsene...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en plan om å kremere han forrige når jeg måtte ta han. Hadde jo bestilt avlivning og alt. Men så forverret tilstanden hans og han fikk slippe på terassen hjemme hos foreldrene mine, med den lokale pensjonerte ku-doktoren. Da valgte vi å begrave han på hytta og plante en liten busk der.

I mitt hode kan smådyr gå i jorda, mens hest og sånn blir for voldsomt i en hage...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...