Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha hund som enslig


Pixie
 Share

Recommended Posts

Jeg visste jeg kom til å savne Uno, men jeg var ikke forberedt på at det ville bli SÅ tomt.

Det blir ikke med det første men på et eller annet tidspunkt MÅ jeg har hund igjen. Først må jeg ha jobb og få det økonomiske i orden igjen, og ha bolig der det er lov med dyr. 

Jeg tenker at det da kanskje er enklere å ta over en voksen hund som lettere blir vant til å være alene hjemme en arbeidsdag.

Jeg lurer bare på om dere som er alene med hund kan si litt om hva dere syns er mest utfordrende, og generelt litt om hverdagen alene med hund? Jeg var jo på mange måter alene med Uno også, ihvertfall i perioder. Er jeg sprø som i det hele tatt tenker på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært alene med min fra dag én, så jeg har ikke så mye å sammenligne med. Men jeg synes det går veldig greit egentlig. Når det er sagt så er hunden min førsteprioritet, alltid. Man må jo nødvendigvis velge bort en del ting som mange kanskje tar for gitt. Blir man syk så må man allikevel ta seg av hunden, og det er vel kanskje det som har vært mest utfordrende for min del. Jeg kan ikke ligge 12 timer på sofaen og være grønnsak om jeg har aldri så mye influensa liksom. Jeg tenker vel at man må gjøre en vurdering ut i fra hva slags liv man ønsker å leve. Vil man gå ut med venner og ta en øl etter jobb, eller vil man dra på hundeklubben?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg har vært alene med min fra dag én, så jeg har ikke så mye å sammenligne med. Men jeg synes det går veldig greit egentlig. Når det er sagt så er hunden min førsteprioritet, alltid. Man må jo nødvendigvis velge bort en del ting som mange kanskje tar for gitt. Blir man syk så må man allikevel ta seg av hunden, og det er vel kanskje det som har vært mest utfordrende for min del. Jeg kan ikke ligge 12 timer på sofaen og være grønnsak om jeg har aldri så mye influensa liksom. Jeg tenker vel at man må gjøre en vurdering ut i fra hva slags liv man ønsker å leve. Vil man gå ut med venner og ta en øl etter jobb, eller vil man dra på hundeklubben?

Akkurat det valget er innmari lett, hundeklubben og hunden er ti ganger mer morsomt enn å gå ut!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringer kan være:

Hvis du har aktiv rase, og blir syk over lengere tid

Pass til hund hvis du  må jobbe overtid, på seminarer, eller kursing osv

Hvis du ikke har lappen-kollektivtrafikk

har du god nok økonomi hvis hunden blir alvorlig syk

hunden kommer alltid først

hvis du leier- hva skjer hvis hunden ødelegger noe inne??

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund som enslig og tenker ikke over at det skulle være mer problematisk enn om man er to om det. Så lenge man har jobb med "normale" arbeidsmengder (altså ikke typ skift på 12 timer etc) så ser jeg overhode ikke at det skal være et problem å ha hund. :) Det er selvsagt kjekt med et visst nettverk rundt seg så man har mulighet til pass etc om det skulle være behov for det.

Det jeg kanskje tenker kan være mest begrensende/utfordrende for enkelte, er det som kanskje kan oppleves som mangel på "fritid" (i mangel av bedre ord). Her er det sikkert mange meninger ute å går, men for egen del tenker jeg i alle fall at de timene i løpet av en dag jeg ikke er på jobb, er forbeholdt hunden. Ikke at alle de timene går til aktivisering selvsagt, men det er hovedsaklig selskap jeg tenker på. Når jeg har vært på jobb i 8-9 timer i løpet av en dag syns jeg det blir feil å skulle dra fra han ytterligere for å delta på ditt eller datt på kveldstid. For meg personlig er ikke det noe tap, men det er en naturlig "konsekvens" av det å være alene med hundeholdet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Debbie skrev:

Hvis du ikke har lappen-kollektivtrafikk

Å gud ja. Jeg hadde ikke lappen da jeg fikk hund, og kollektivtrafikken var et mareritt. Etter to år klarte jeg ikke mer, så da ble det investert i lappen og bil. Jeg hadde aldri skaffet meg hund igjen uten bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Å gud ja. Jeg hadde ikke lappen da jeg fikk hund, og kollektivtrafikken var et mareritt. Etter to år klarte jeg ikke mer, så da ble det investert i lappen og bil. Jeg hadde aldri skaffet meg hund igjen uten bil.

Synes det kommer veldig an på hvor man bor og hvordan kollektivtilbudet er. I Trondheim synes jeg det er null stress å busse rundt med hund, eneste problemet er på de typer kurs hvor det er lagt opp til at hunden skal hvile i bilen mellom øktene.:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sona skrev:

Synes det kommer veldig an på hvor man bor og hvordan kollektivtilbudet er. I Trondheim synes jeg det er null stress å busse rundt med hund, eneste problemet er på de typer kurs hvor det er lagt opp til at hunden skal hvile i bilen mellom øktene.:P

For meg var treninger og kurs et kjempeproblem, men kanskje aller mest å komme seg ut på fjellturer. Distriktbussene her tar ikke på dyr, og selv om de hadde gjort det går de tre ganger i døgnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

For meg var treninger og kurs et kjempeproblem, men kanskje aller mest å komme seg ut på fjellturer. Distriktbussene her tar ikke på dyr, og selv om de hadde gjort det går de tre ganger i døgnet...

Ser den!:) Er visst ganske forskjellig hva busselskapene tillater rundt omkring. Jeg var heldig og bodde nært marka og valgte kurssted som lå greit til med bussrutene, så det gikk veldig fint sånn. Men hvis en skal trene aktivt flere ganger i uka går det jo en del tid (og kroner) på bussing likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Sona skrev:

Synes det kommer veldig an på hvor man bor og hvordan kollektivtilbudet er. I Trondheim synes jeg det er null stress å busse rundt med hund, eneste problemet er på de typer kurs hvor det er lagt opp til at hunden skal hvile i bilen mellom øktene.:P

Vi har bussa rundt helt fint nå med Uno, og noen ganger har jeg hatt med meg tøybur på sånne kurs så han har hvilested. Det har fungert greit, men jeg ser helt klart at lappen og bil er en massiv fordel å ha før jeg skaffer meg hund igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg møtte samboern var jeg alene med to hunder og hadde ikke noe problem med det. Jeg hadde venner og familie jeg kunne spørre om pass de gangene jeg skulle noe på kveldstid på hverdager eller ut i helgene. 

Iom at jeg har vært vant til livet med hund alene så ser jeg ikke helt problemet så lenge interessen er der. Jeg har samboer nå og han hjelper til med lufting, men turer og trening er min interesse og ansvar. Den største fordelen med å være to er at hundene kan passes av han dersom jeg skal bort og han er hjemme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Vi har bussa rundt helt fint nå med Uno, og noen ganger har jeg hatt med meg tøybur på sånne kurs så han har hvilested. Det har fungert greit, men jeg ser helt klart at lappen og bil er en massiv fordel å ha før jeg skaffer meg hund igjen!

Da har du jo erfaring med det ja :) For min del var det ikke et stort nok problem til at det var verdt å vente til studietiden var over med å anskaffe hund. Men hund kan jo være en fin motivasjon til å få tatt lappen og få ting på stell. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hund men har ikke tenkt på det som et problem noen gang, det er jo slik det har vært hele veien. Hund og hundetrening er min store hobby og jeg bruker mye av fritiden på hunden. Han er også med meg på jobb. Har bil, og orker ikke å tenke på hvordan det hadde vært uten, hehe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund for et drøyt år siden. Alene. Det har gått veldig fint, så fint at jeg allerede nå har begynt å fortvile over at hun ikke alltid vil være her. Sånn er det når man er en melankoliker som alltid tar sorgene på forskudd ... :D 

Jeg har en såkalt aktiv rase, men hun er ekstremt tilpassningsdyktig og tålte fint tre-fire dager med veldig lite aktivitet den gangen jeg var syk. Jeg merket faktisk ikke noe på henne i det hele tatt - før vi kom oss skikkelig ut på tur igjen. Da kom det en slags reaksjon hvor hun var helt vill en halvtimes tid.

Det jeg av og til synes er litt tungt er at det blir litt intenst innimellom. Hun er ekstremt kontaktsøkende og på alerten hele tiden. Hun følger etter meg over alt. Og når vi er sammen 24-7 (hjemmekontor) så kan det av og til bli litt mye. Først og fremst siden det trigger dårlig samvittighet hos meg når hun sitter og ser håpefullt på meg. Men jeg har nå valgt å gjøre det slik. Det morsomme er at hvis jeg forsøker å overse henne bevisst, så blir hun sittende håpefullt å se på meg, men hvis jeg blir oppslukt av noe og glemmer henne så forsvinner hun og finner på noe selv. Som regel soving på plassen sin. Hun merker altså forskjell.

Men jeg merker at når jeg er hos gamlingene på ferie, så er det av og til godt med den avlastingen det gir når hun ikke er så fokusert på meg hele tiden. Og det er ikke til å stikke under stol at enkelte dager så hopper jeg ikke akkurat ut av godstolen i gledesrus over å få gå tur med henne. Det hadde vært godt å kunne få noen andre til å ta den turen de få gangene i måneden det bare føles som et pliktløp.

Til sist så har mitt sosiale liv fått seg en smell etter at jeg fikk henne. Det er ikke alle som ønsker at jeg har med hund, og når det ikke skyldes annet enn at de har frykt for hundehår og ser for seg at hun skal ramponere de nye fine husene deres, så blir det dårlig med besøk fra min side. Tenkte det skulle gå greit, men det knyter seg fullstendig i magen om jeg har henne liggende i bilen i flere timer. Noen ganger så passer det seg rett og slett ikke å ha henne med, type festlige lag med masse forskjellige folk som kan være alt fra redde til allergiske, og i slike tilfeller blir det bare en kort gjesteopptreden på en time eller to fra min side. Når det er sagt, så er det jo, selv om man er alene, ikke umulig å skaffe hundepass. Jeg har bare ikke alliert meg med noen ennå, og man må jo finne noen som man stoler på. Kanskje spesielt siden hun er en såpass livlig hund at hun ikke passer for alle.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med ett barn og 1,5 hund(er). Det går helt fint! Man trenger jo (som alle andre) en god veterinærforsikring og kanskje mulighet for pass av og til?

Ellers MÅ de kunne være hjemme alene, hvis ikke hadde jeg ikke kunnet ha dem. Når det er sagt er det grusomt tomt uten hund, hund må man ha :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hund. Det går veldig fint. Men jeg har god hjelp av både familie og venner de gangene jeg trenger pass, og dessuten så bor jeg ikke alene men deler leiligheten med ei som forguder begge hundene. Det er deilig. Har aldri dårlig samvittighet for å forlate dem sammen med henne. Og ofte når jeg må bort så er hun hjemme eller omvendt, er ikke veldig lenge Lotta må være alene når begge skal ut på noe. :)  Det er største fordelen med å bo i kollektiv, jeg blir ikke like låst. Det ser jeg på som et problem dersom jeg hadde bodd helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg syntes det var litt slitsomt at hundepasserne som var aktuelle bodde en time unna. Upraktisk i hverdagen.

Jeg var jo på jobb hele dagen, og hadde ikke samvittighet til å dra fra henne etterpå i tillegg. Hun fortjener bedre enn som så. De få gangene jeg følte jeg måtte, var ikke ok.

Å være alene med syk hund var vel ikke så grei. Hadde vært fint å hatt noen å dele den fortvilede hverdagen der med de årene det varte.

Nå er det helt problemfritt. Har frisk, voksen hund, hundepasser i byen, og kjæreste i nærheten som elsker bikkja og mer enn gjerne passer henne når som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 21.11.2017 at 8:19 PM, Pixie said:

Jeg visste jeg kom til å savne Uno, men jeg var ikke forberedt på at det ville bli SÅ tomt.

Det blir ikke med det første men på et eller annet tidspunkt MÅ jeg har hund igjen. Først må jeg ha jobb og få det økonomiske i orden igjen, og ha bolig der det er lov med dyr. 

Jeg tenker at det da kanskje er enklere å ta over en voksen hund som lettere blir vant til å være alene hjemme en arbeidsdag.

Jeg lurer bare på om dere som er alene med hund kan si litt om hva dere syns er mest utfordrende, og generelt litt om hverdagen alene med hund? Jeg var jo på mange måter alene med Uno også, ihvertfall i perioder. Er jeg sprø som i det hele tatt tenker på det?

Jeg har vell vært enslig med alle mine valper ihvertfall, og med siste enslig mor til en på 6 mnd ca når valpen kom. Jeg har ikke sett på det som noe problem, har vell ikke tenkt på det som utfordrende en gang tror jeg ikke. Uten bil hadde det dog kanskje kjentes litt verre. 

Valpen er med i bilen ihvertfall frem til den blir eldre og hjemmealenetreninga er påbegynt og går bra (ofte så er hundene mine med stort sett uansett, også når de blir eldre, så lenge temp tillater det, men bortsett fra i starten så trenger man jo ikke det da. 

Har hatt forhold innimellom og, men hundene mine har vært mine og uansett mitt ansvar for det meste uansett. 

Jeg har hund for min egen del, jeg liker å ha hund og alt det fører med seg. Jeg har selvsagt dager hvor jeg gjerne skulle vært foruten den turen ila dagen fordi jeg er sliten eller været er skikkelig dritt, det er litt travelt etc etc, men som regel gjør det bare godt å komme seg ut uansett, og fordelene oppveier langt på vei ulempene som jeg ser det. Hunder er dessuten tilpasningsdyktige og lider ingen nød om det noen ganger blir litt mindre enn ellers. Og er det helt krise så får man fri til venner og kjente eller rett og slett betale for kennel eller annet hundepass. Det finnes løsninger om man ønsker tenker jeg. Har man en snill og grei hund så tipper jeg man kommer langt uten å bli blakk og om man ønsker litt avlastning, ser jo stadig vekk annonser om folk som ønsker en turkompis og ikke har hund selv av div årsaker. 
 

Tja, ulemper, det hadde jo selvsagt ikke vært noen ulempe å ha noen i samme hus som kan lufte hunden, eller passe den om man skal bort uten sin bedre halvdel eller ta tur noen av dagene om man har hunden sammen og begge deler den interessen, men jeg har over hodet ikke sett på det som noe hinder eller problem å ikke ha det sånn. Det finnes så mange muligheter, selv om det selvsagt krever litt mer logistikk om man må levere hunden til noen andre og kanskje noen ekstra utgifter med det. Selv reiser jeg lite og har egentlig få interesser utover det hunden kan være med på så det er ikke noe stort problem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund alene. Er det noe forskjell på å ha en hund alene eller det å ha to hunder alene? Jeg har heldigvis bil og er helt avhengig av den. Mye lettere å komme meg rundt med bil og siden jeg driver også å trener er det ofte på søndager og kollektivtilbudet her jeg bor er helt elendig spesielt på søndager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Sofiea skrev:

Jeg har en hund alene. Er det noe forskjell på å ha en hund alene eller det å ha to hunder alene? Jeg har heldigvis bil og er helt avhengig av den. Mye lettere å komme meg rundt med bil og siden jeg driver også å trener er det ofte på søndager og kollektivtilbudet her jeg bor er helt elendig spesielt på søndager.

Synes det er kjekkere med to enn en hund alene. De har selskap i hverandre og jeg har selskap i dem. :) Er jo ikke til å se bortifra at man har mer fritid som singel og kjekt å kunne bytte litt på hundene så man ikke sliter dem ut. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er alene med 7 hunder. Det er overhode ikke noe problem. Unntatt en ting. Jeg er fullstendig avhengig av å ha venner som kan hjelpe meg med hundepass innimellom. Og det var akkurat det samme da jeg bare hadde en eller to hunder. Uten venner som kan passe hadde jeg ofte hatt problemer. Det kan være kurs på jobb, bryllup og familiesammenkomster jeg ikke kan snike meg unna og noen ganger er det faktisk godt å kunne reise bort på ting uten hundene. Sånt er jeg avhengig av venner til. Derfor er jeg selvfølgelig veldig hjelpsom ovenfor venner som trenger hundepass også. En god del sånt pass hadde jeg selvfølgelig ikke trengt å ordne om jeg hadde en samboer. Og så er det jo trangere økonomisk selvfølgelig. Men å ta seg av hunder alene er ikke noe problem. Du må bare være innstilt på å ta all jobben og ofre litt andre aktiviteter fordi hundene er alene hjemme og venter på deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...