Gå til innhold
Hundesonen.no

Rolige hunder alene eller sammen?


Tomine
 Share

Recommended Posts

Er hunder roligst inne om den er alenehund eller lever sammen med en eller flere andre hunder? Om de da kan gire hverandre opp? Om de da bjeffer mere siden hvis en av flokken bjeffer så setter de alle i gang? Altså ett bjeffekor :teehe: Er det da vanskeligere å få de til å bli stille? Tenkte både på når eieren er borte eller om eieren er hjemme. 
 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er også mer fart i dem når de er to, enn bare én. Fordi de leker og koser seg sammen. Men det gjør de fordi de får lov til det. Jeg kan roe det ned hvis jeg føler det tar av, men de får i utgangspunktet lov til å leke sammen inne. Andre jeg kjenner har totalforbud mot det, hvor leking kun foregår ute, og da har de gjerne mye roligere hunder inne også [emoji4]
Hunder som bjeffer, kan jo gjerne trigges av hverandre. Men her er det strengt forbudt å lage noen som helst lyder som kan minne om bjeffing [emoji14] Jeg har ikke noen veldig bjeffete rase, men jeg har likevel to individer med en del lyd, hvor jeg har vært nødt til å plukke det bort. Men jeg fikk plukket bort lyden på den eldste før jeg fikk ny valp i hus.

Men ellers ser jeg jo at de har vanvittig glede av hverandre. [emoji4]

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo litt begge veier. Har man en urolig hund, så vil den antageligvis dra i gang andre hunder i huset. Men, har man en rolig hund, så kan denne være med på å roe ned en urolig hund. Det kommer an på hvorfor det er uro, hvor lettpåvirkelige hundene er, og hva man betegner som "uro". Er det bjeffing og løping, eller er det det at de går litt rundt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil nok variere veldig. Jeg har vært borti hunder som girer hverandre voldsomt opp... men mine gjør ikke det  

Yngste hunden min på halvannet år klarer sjelden å gire opp eldstemor på straks fem år ;) Yngsten bjeffer også når det kommer besøk, men eldste henger seg aldri på. 

Yngsten og den ene katten derimot - de herjer helt enormt til tider. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mine hunder girer ikke opp hverandre hverken hjemme eller borte, og det ser jeg tydelig i bilen. Der den ene lager lyder, og er utålmodig og stresser, så sover den andre. 

Den ene sier uhuu, stakkars meg, mens den andre snorker. Akkurat det kommer veldig klart fram hver gang jeg er innom butikken etter at vi har vært på tur i skogen. Når de begge er hjemme alene, så slapper de av.

De tar IKKE etter hverandre, og det er fordi de er helt ulike typer. Og de er av helt ulike raser.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt hunder som er vant med å bo alene. De har alle sammen stresset hvis jeg passer en ekstra hund. Vi blir på en måte flokken til hunden. 

Jeg vet om mange jakthunder som står alene i hundegård hele døgnet uten selskap. Det er kanskje litt etter hva hundene er vant til? (har ikke jakthund selv altså, kjenner bare en del) 

Jeg føler selvsagt at hunden burde hatt noe selskap når han er alene ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...