Er dette slutten?

25 innlegg i emnet

Hei! Jeg trenger litt hjelp fra folk utenfra... 

Jeg har en huskytispe på 7 år som begynner å bli ganske problematisk. Hun spiser alle hunder hun kommer over, og har til nå sendt to hunder til dyrlegen.. Denne atferden er altså noe som har økt gradvis de siste årene. Hun viser ingen forvarsel, hun bare hopper på uansett hvor snill eller liten den andre hunden er. Hun har også bitt flere personer i sammenheng med ressursforsvar, redsel (typ kloklipp o.l.), og smerte. Hun har aldri bitt veldig alvorlig, men har gitt meg noen blåmerker og ømme muskler. 

Jeg har hatt henne til utredning hos veterinær flere ganger, og har ikke funnet noe å ta tak i. Hun er litt vond i bakparten, og har fått behandling for dette gjennom fysio, uten endring i atferd. Etter forrige hund ble sendt til dyrlege, har jeg begynt å tenke at hun kanskje bare ikke passer inn i dette samfunnet.. Jeg som er midt oppi dette og kjenner hunden, vil jo selvfølgelig prøve å ha henne videre, for hun er veldig fin i andre situasjoner.. så jeg trenger litt hjelp fra dere som er objektive i denne saken og gjerne har egne erfaringer om hva som er best å gjøre videre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette høres ut som en hund med diverse issues. For det første tenker jeg jo at ditt første ansvar er at hun ikke får muligheten til å komme bort til andre hunder i det hele tatt. Hun bør alltid være i bånd, aldri bundet noe sted uten tilsyn, og aldri få komme bort til andre hunder.

Har du jobbet noe med usikkerheten og problemene hennes? Har hun fått trygge rammer å forholde seg til, har du jobbet med å gjøre henne tryggere på det hun er redd for, ikke skape situasjoner med ressursforsvar osv? For hvis dette er noe som er trent på og jobbet med i årevis så tenker jeg også at vurderingen om å la henne slippe er fornuftig. Men vanskelig å si når man ikke kjenner hunden, bakrunnen og hva som er gjort.

Som valp og unghund har du noen poster som beskriver henne som en hund med herlig gemytt, hva skjedde?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En venninnes hund ble i dag ut av det blå og uprovosert angrepet av annen relativt jevnstor hund, og bitt så alvorlig at de vurderer amputasjon av halen, men vil se an når hevelsen går ned. Per nå er halen lammet og urørlig.

Eier av angriperen betalte på oppfordring veterinærregningen, og sa det var i grunnen rart at det ikke hadde skjedd før, for hunden var ikke stabil. Den hunden blir forhåpentligvis begjært avlivet i morgen.

Den hunden har allerede skremt flere i nabolaget med verbale utfall mot folk og mennesker, og redselen er ikke mindre nå som den har alvorlig skadet en annen hund.

Som du sikkert skjønner, så vet jeg til en viss grad hvordan min venninne har det, hvordan det oppleves fra andre enden enn den du er i. Jeg kan ikke sette meg helt inn i det, men jeg hadde nok av følelser da hun fortalte det.

Jeg ville mistet mye av gleden ved å ha hund om jeg eide din hund, og jeg ville ikke ønsket det ansvaret for å holde henne unna folk og fe. Jeg ville heller ikke hatt en hund som den du beskriver i nabolaget. 

Jeg har ikke sett hunden, og baserer meg kun på det du skriver her. Uhell kan skje, jeg har selv betalt en veterinærregning for å sy et par sting etter at min hund og annens hund ble uenig om hvem som eide noe mat. Det er overhodet ikke avlivningsgrunnlag. Men om det er uprovoserte angrep uten forhistorie, av en frisk hund... 

Jeg skjønner du er glad i hunden, men det krever mye tilrettelegging for å unngå flete bittepisoder - jeg tenker munnkurv og helårs båndtvang, for eksempel. Et velferdsspørsmål er også hvorvidt hunden din har det bra.

8 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, simira skrev:

Dette høres ut som en hund med diverse issues. For det første tenker jeg jo at ditt første ansvar er at hun ikke får muligheten til å komme bort til andre hunder i det hele tatt. Hun bør alltid være i bånd, aldri bundet noe sted uten tilsyn, og aldri få komme bort til andre hunder.

Har du jobbet noe med usikkerheten og problemene hennes? Har hun fått trygge rammer å forholde seg til, har du jobbet med å gjøre henne tryggere på det hun er redd for, ikke skape situasjoner med ressursforsvar osv? For hvis dette er noe som er trent på og jobbet med i årevis så tenker jeg også at vurderingen om å la henne slippe er fornuftig. Men vanskelig å si når man ikke kjenner hunden, bakrunnen og hva som er gjort.

Som valp og unghund har du noen poster som beskriver henne som en hund med herlig gemytt, hva skjedde?

Som sagt så er dette noe som har blitt gradvis verre de siste årene.. Det har egentlig ikke skjedd noe spesielt, tror bare hun har blitt mer og mer gretten med alderen. Hun har alltid bitt mennesker i gitte situasjoner, som vi selvfølgelig unngår til beste grad, men det er ikke alltid man f eks har tid eller får bytte med godbit hvis hun har stjålet sjokolade eller lignende.. Men hunder har hun gradvis fått mer og mer problemer med. Jeg unngår selvfølgelig disse situasjonene så mye jeg kan, men er vanskelig å finne turområder uten andre hunder. Og selvom jeg har henne i bånd, så kan jeg ikke forhindre at løse hunder løper bort.

Hun virker ikke redd hundene, for hun går gjerne på mindre hunder. Hunder som er større enn henne ypper hun ikke med, disse viser hun mer usikker atferd med i form av halen ned, smisking og bust. På andre hunder er halen rett opp og hun fryser litt til før det smeller. Hun er bedre når hun er løs enn når hun er i bånd, men i og med at hun er en husky, kam jeg ikke ha henne løs hvor som helst heller. Hun har ingen problem med å trene passering, men da er det godbiter i bilde så om en hund kommer for nærme, kommer ressursforsvaret frem..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, SHAkela said:

Som sagt så er dette noe som har blitt gradvis verre de siste årene.. Det har egentlig ikke skjedd noe spesielt, tror bare hun har blitt mer og mer gretten med alderen. Hun har alltid bitt mennesker i gitte situasjoner, som vi selvfølgelig unngår til beste grad, men det er ikke alltid man f eks har tid eller får bytte med godbit hvis hun har stjålet sjokolade eller lignende.. Men hunder har hun gradvis fått mer og mer problemer med. Jeg unngår selvfølgelig disse situasjonene så mye jeg kan, men er vanskelig å finne turområder uten andre hunder. Og selvom jeg har henne i bånd, så kan jeg ikke forhindre at løse hunder løper bort.

Hun virker ikke redd hundene, for hun går gjerne på mindre hunder. Hunder som er større enn henne ypper hun ikke med, disse viser hun mer usikker atferd med i form av halen ned, smisking og bust. På andre hunder er halen rett opp og hun fryser litt til før det smeller. Hun er bedre når hun er løs enn når hun er i bånd, men i og med at hun er en husky, kam jeg ikke ha henne løs hvor som helst heller. Hun har ingen problem med å trene passering, men da er det godbiter i bilde så om en hund kommer for nærme, kommer ressursforsvaret frem..

Du skriver at hun går etter små hunder. Er du sikker på at hun ikke går i jakt? Ikke at det gjør problemet mindre, men det forklarer litt mer. 

Men det at hun har bitt mennesker flere ganger... det er virkelig ikke bra. Det er ikke sånn det skal være å ha hund :( Hva sier oppdretter av hunden deres? Har de noen råd?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, SFX skrev:

En venninnes hund ble i dag ut av det blå og uprovosert angrepet av annen relativt jevnstor hund, og bitt så alvorlig at de vurderer amputasjon av halen, men vil se an når hevelsen går ned. Per nå er halen lammet og urørlig.

Eier av angriperen betalte på oppfordring veterinærregningen, og sa det var i grunnen rart at det ikke hadde skjedd før, for hunden var ikke stabil. Den hunden blir forhåpentligvis begjært avlivet i morgen.

Den hunden har allerede skremt flere i nabolaget med verbale utfall mot folk og mennesker, og redselen er ikke mindre nå som den har alvorlig skadet en annen hund.

Som du sikkert skjønner, så vet jeg til en viss grad hvordan min venninne har det, hvordan det oppleves fra andre enden enn den du er i. Jeg kan ikke sette meg helt inn i det, men jeg hadde nok av følelser da hun fortalte det.

Jeg ville mistet mye av gleden ved å ha hund om jeg eide din hund, og jeg ville ikke ønsket det ansvaret for å holde henne unna folk og fe. Jeg ville heller ikke hatt en hund som den du beskriver i nabolaget. 

Jeg har ikke sett hunden, og baserer meg kun på det du skriver her. Uhell kan skje, jeg har selv betalt en veterinærregning for å sy et par sting etter at min hund og annens hund ble uenig om hvem som eide noe mat. Det er overhodet ikke avlivningsgrunnlag. Men om det er uprovoserte angrep uten forhistorie, av en frisk hund... 

Jeg skjønner du er glad i hunden, men det krever mye tilrettelegging for å unngå flete bittepisoder - jeg tenker munnkurv og helårs båndtvang, for eksempel. Et velferdsspørsmål er også hvorvidt hunden din har det bra.

Det er ikke noe gøy å være på den andre siden heller, og blir fort dyrt når man må betale både egne og andres dyrlegeregninger... 

Munnkurven er allerede kjøpt inn og båndtvang er det også, men jeg synes et liv i bånd for en hund med høygir ikke er noe særlig til liv... 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, SHAkela said:

Det er ikke noe gøy å være på den andre siden heller, og blir fort dyrt når man må betale både egne og andres dyrlegeregninger... 

Munnkurven er allerede kjøpt inn og båndtvang er det også, men jeg synes et liv i bånd for en hund med høygir ikke er noe særlig til liv... 

 

Jeg har også siberian husky, og de går ikke løs annet enn på inngjerdet område. Det er ikke noe problem- det er bare å sørge for at de får mosjon og aktivisering på annet vis. Så akkurat den biten kan du ordne. Siberians liker å trekke- har du sykkel? Kickbike ? Joggesko? Med en hund som er i fare for  angripe andre må du også ta hensyn til det under trekktrening...

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis hun "alltid" har bitt i gitte situasjoner så er jo ikke dette noe som har kommet "med alderen", selv om det har blitt verre. Hva har du gjort for å jobbe med det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Meg skrev:

Du skriver at hun går etter små hunder. Er du sikker på at hun ikke går i jakt? Ikke at det gjør problemet mindre, men det forklarer litt mer. 

Men det at hun har bitt mennesker flere ganger... det er virkelig ikke bra. Det er ikke sånn det skal være å ha hund :( Hva sier oppdretter av hunden deres? Har de noen råd?

 

Ja, for det er mer slåssing, og ikke jaktatferd.. Jeg har ikke snakket med oppdretter om det, har ikke holdt kontakten, så det føles litt rart for meg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, SHAkela said:

Ja, for det er mer slåssing, og ikke jaktatferd.. Jeg har ikke snakket med oppdretter om det, har ikke holdt kontakten, så det føles litt rart for meg. 

ok. Da er det egentlig mer mulig å trene det bort enn om det var jakt i det minste. Finnes det gode hundeinstruktører i området du holder til?

Men for å være helt ærlig. Det skal være hyggelig å ha hund. Og det skal være hyggelig å være hund... det du beskriver her høres ikke særlig trivelig ut. Enten må det gjøres en kjempejobb. Eller så er jeg enig med tittelen på tråden din. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Meg skrev:

Jeg har også siberian husky, og de går ikke løs annet enn på inngjerdet område. Det er ikke noe problem- det er bare å sørge for at de får mosjon og aktivisering på annet vis. Siberians liker å trekke- har du sykkel? Kickbike ? Joggesko? Med en hund som er i fare for  angripe andre må du også ta hensyn til det under trekktrening...

Min har ikke vært noe problem å gå løs med, hun har god innkalling, og vi går ikke der det er fare for vilt og husdyr. Så hun har jo egentlig vokst opp med å løpe fritt. Pleier å trekke med henne inni mellom, men har ikke sykkel selv. Drar på ski når jeg får mulighet til det, og jogger også, men syns ikke det blir helt det samme. Når hun løper, går passeringer veldig fint, men blir umulig å løpe på hver eneste tur resten av livet hennes? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, SHAkela said:

Min har ikke vært noe problem å gå løs med, hun har god innkalling, og vi går ikke der det er fare for vilt og husdyr. Så hun har jo egentlig vokst opp med å løpe fritt. Pleier å trekke med henne inni mellom, men har ikke sykkel selv. Drar på ski når jeg får mulighet til det, og jogger også, men syns ikke det blir helt det samme. Når hun løper, går passeringer veldig fint, men blir umulig å løpe på hver eneste tur resten av livet hennes? 

kjøp deg en kickbike da vel! Så skal du se at både du og hunden trives- om passeringer går fint når hun løper så ville jeg prøvd det. Så har du et problem mindre (hundeproblemet). Siden hun selv reagerer negativt på andre hunder så tror jeg ikke hun får noe positivt ut av å gå løs sammen med andre hunder uansett. du kan jo slippe henne der du vet det ikke er andre hunder. 

Det at hun biter mennesker er værre. Der burde du ha inn hjelp... 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, simira skrev:

Hvis hun "alltid" har bitt i gitte situasjoner så er jo ikke dette noe som har kommet "med alderen", selv om det har blitt verre. Hva har du gjort for å jobbe med det?

Hun har alltid bitt mennesker i gitte situasjoner som jeg nevnte tidligere, og dette har holdt seg stabilt hele livet. Dette har jeg selvfølgelig trent på, men det har ikke hjulpet noe særlig. Når det kommer til atferden mot andre hunder, er dette noe som har endret seg og forverret seg de siste årene. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Meg skrev:

kjøp deg en kickbike da vel! Så skal du se at både du og hunden trives- om passeringer går fint når hun løper så ville jeg prøvd det

 

Ja, det står øverst på ønskelisten, men er student så har ikke råd til det akkurat nå.. :( 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, SHAkela said:

Ja, det står øverst på ønskelisten, men er student så har ikke råd til det akkurat nå.. :( 

eller kjøp en sykkel på biltema eller fretex eller noe- det er billigere. Når jeg lar hundene trekke foran sykkel har jeg dem i magebelte og lar tauet hunden er festet i gå over styret

Du sier at hunden er sjekket hos veterinær- har dere sjekket synet? SER hun like godt? Er hun sjekket av kiropraktor eller fysioterapaut? Kan hun ha vondter noe sted? 

Uansett må du unngå at hun får alle disse negative opplevelsene med andre hunder. Det er ikke bra for henne, ikke for de andre hundene, og ikke for deg. Hvis hun oppfører seg bra under trening så får du heller bruke mer tid på det. Og en siberian som får brukt seg, er en glad siberian.  De fleste siberians er sosiale og glade i andre hunder, men du har visst fått unntaket. Håper du sier fra til oppdretteren for dette er informasjon de burde få.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Meg skrev:

eller kjøp en sykkel på biltema eller fretex eller noe- det er billigere. Når jeg lar hundene trekke foran sykkel har jeg dem i magebelte og lar tauet hunden er festet i gå over styret

 

Ja, det er forsåvidt greit. Jeg er mer redd for de gangene i løpet av de kanskje 9 årene hun har igjen der jeg ikke får tid eller mulighet ( hvis det er glatt ute f. eks) at noe kommer til å skje igjen.. Jeg har hatt henne i 7 år, og å i det hele tatt vurdere avliving er ikke noe jeg tar lett på, men det er en skikkelig vond følelse å se en hund som har vondt og vite at det er din egen hund som har påført det :( Jeg har jo ingen garanti uansett hvor hardt jeg prøver på at det ikke kommer til å skje igjen.. Det er den følelsen som plager meg, mosjonen skal vi alltids klare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva med å kontakte en atferdsspesialist? Da får du vurdering fra en "utenfra". De kommer til å gi deg ærlige svar på om det er noe som kan trenes på og bli bedre, eller ikke. Ser du bor i stavanger? Siddis og canis har fått gode omtaler. :)

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Hva med å kontakte med atferdsspesialist? Da får du vurdering fra en "utenfra". De kommer til å gi deg ærlige svar på om det er noe som kan trenes på og bli bedre, eller ikke. Ser du bor i stavanger? Siddis og canis har fått gode omtaler. :)

Bor i Bodø akkurat nå, men har gått valpekurs og trent sammen med Siddis i flere år tidligere. :) Kjenner ikke til så mange atferdskonsulenter rundt her, men kan høre litt rundt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, SHAkela skrev:

Bor i Bodø akkurat nå, men har gått valpekurs og trent sammen med Siddis i flere år tidligere. :) Kjenner ikke til så mange atferdskonsulenter rundt her, men kan høre litt rundt. 

Aha :) tenker bare på siden du har tenkt på/vurderer å la henne slippe. Det kan kanskje gjøre det lettere hvis du får det samme rådet av en spesialist..så slipper man kanskje å lure på om man gjorde det rette.. trist situasjon :(

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Aha :) tenker bare på siden du har tenkt på/vurderer å la henne slippe. Det kan kanskje gjøre det lettere hvis du får det samme rådet av en spesialist..så slipper man kanskje å lure på om man gjorde det rette.. trist situasjon :(

Ja, har ikke tenkt på det sånn.. Takk! 

Ja, det er vanskelig, hadde dette vært en hund jeg hadde hørt om så hadde jeg nok tenkt at den burde vært avlivet, men siden det er min hund det er snakk om så er det ikke så lett :( 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ingen skam i å avlive en hund som skader andre hunder så de må til dyrlegen og som biter mennesker i gitte situasjoner. Det er hvert fall en hund jeg aldri hadde kommet til å stole på igjen, selv om hun skulle blitt bedre. Hunder som er veldig fryktaggressive mot andre hunder blir sjeldent helt bra. Det vil ta mye tid og dedikering å få en slik hund på riktig spor slik at det er levelig, og det er ikke sikkert du kommer i mål i det hele tatt. I mellomtiden, før du bestemmer deg for hva du skal gjøre, så ville jeg hatt på henne en god munnkurv på tur, som hun kan pese, drikke og spise godbiter fra, men ikke har mulighet til å skade flere hunder. Det er umulig å ha 100% kontroll hele tiden, så det er en ekstra sikring. Kanskje holder folk og hunder seg lengre unna også, da munnkurv ser skummelt ut :) 

En konsultasjon med en flink atferdsterapeut kan nok hjelpe litt på å sortere tankene i det minste og gi deg en objektiv vurdering av hunden. 

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis du vil legge en innsats på å prøve å jobbe med dette problemet, så er det to personer kan du kontakte . Anders Huezo Davidsen  har SAHD ihund (søk på facebook)  som er en flink instruktør. Han holder til i Mo i Rana, men har jevnlig kurs/konsultasjoner i Bodø. Kan være greit å la han ta en titt. Den andre har jeg personlig ingen erfaring med, men har hørt mye positivt. Det er Rita Angler som bor på Rognan. http://www.izifix.webs.com/ 

De problemene du skisserer kan være komplekse og vanskelig å bukt med. Mest sannsynlig vil aldri hunden din bli bra igjen på disse områdene, men du vil kunne lære deg en bedre kontroll.  Så hvis du ønsker å fortsette å ha en slik hund, ville jeg bedt om mer hjelp. Jeg ville også ha konsekvent brukt munnkurv på hunden utendørs for å sikre omgivelsene, samt være meget påpasselig på hvilke personer som omgikk hunden. Hunden vil alltid ha dette i seg, også det å ty til biting. Det er kun deg selv som må avgjøre om du vil leve med en slik hund og ta det arbeidet det kreves med det. Husk at et hundehold skal være hyggelig og ikke stressende (og trygt for omgivelsene) , men jeg forstår veldig godt hvor knyttet man blir til dem. 

Masse lykke til!

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 14.11.2017 at 0:50 AM, Sprettballen skrev:

Det er ingen skam i å avlive en hund som skader andre hunder så de må til dyrlegen og som biter mennesker i gitte situasjoner. Det er hvert fall en hund jeg aldri hadde kommet til å stole på igjen, selv om hun skulle blitt bedre. Hunder som er veldig fryktaggressive mot andre hunder blir sjeldent helt bra. Det vil ta mye tid og dedikering å få en slik hund på riktig spor slik at det er levelig, og det er ikke sikkert du kommer i mål i det hele tatt. I mellomtiden, før du bestemmer deg for hva du skal gjøre, så ville jeg hatt på henne en god munnkurv på tur, som hun kan pese, drikke og spise godbiter fra, men ikke har mulighet til å skade flere hunder. Det er umulig å ha 100% kontroll hele tiden, så det er en ekstra sikring. Kanskje holder folk og hunder seg lengre unna også, da munnkurv ser skummelt ut :) 

En konsultasjon med en flink atferdsterapeut kan nok hjelpe litt på å sortere tankene i det minste og gi deg en objektiv vurdering av hunden. 

Takk, jeg trenger vel egentlig bare få en bekreftelse på at det er riktig avgjørelse.. Logisk sett så synes jeg det er det riktige å gjøre, men så har jeg en liten tvil. En liten «tenk om, hvis, at», og avlivning er så endelig. Det er ikke lett å ta dette valget når hunden et relativt frisk, så skulle heller ønske at hun hadde vondt et sted. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 14.11.2017 at 1:50 PM, Djervekvinnen skrev:

Hvis du vil legge en innsats på å prøve å jobbe med dette problemet, så er det to personer kan du kontakte . Anders Huezo Davidsen  har SAHD ihund (søk på facebook)  som er en flink instruktør. Han holder til i Mo i Rana, men har jevnlig kurs/konsultasjoner i Bodø. Kan være greit å la han ta en titt. Den andre har jeg personlig ingen erfaring med, men har hørt mye positivt. Det er Rita Angler som bor på Rognan. http://www.izifix.webs.com/ 

De problemene du skisserer kan være komplekse og vanskelig å bukt med. Mest sannsynlig vil aldri hunden din bli bra igjen på disse områdene, men du vil kunne lære deg en bedre kontroll.  Så hvis du ønsker å fortsette å ha en slik hund, ville jeg bedt om mer hjelp. Jeg ville også ha konsekvent brukt munnkurv på hunden utendørs for å sikre omgivelsene, samt være meget påpasselig på hvilke personer som omgikk hunden. Hunden vil alltid ha dette i seg, også det å ty til biting. Det er kun deg selv som må avgjøre om du vil leve med en slik hund og ta det arbeidet det kreves med det. Husk at et hundehold skal være hyggelig og ikke stressende (og trygt for omgivelsene) , men jeg forstår veldig godt hvor knyttet man blir til dem. 

Masse lykke til!

Tusen takk for tips! Skal sjekke de ut :)

Jeg stusser jo litt på om en hund som konstant må bruke munnkurv burde vært i live. Men det er vanskelig å ta dette valget på grunn av omgivelsene og ikke på grunn av at hunden selv har det vondt hvis du skjønner..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, SHAkela skrev:

Tusen takk for tips! Skal sjekke de ut :)

Jeg stusser jo litt på om en hund som konstant må bruke munnkurv burde vært i live. Men det er vanskelig å ta dette valget på grunn av omgivelsene og ikke på grunn av at hunden selv har det vondt hvis du skjønner..

Jeg syns det skal være en glede å ha hund. Når det tipper over til å være negativt, så er det jo ikke en glede. Jeg syns det er trist at du som eier føler så sterkt på det sosiale presset, selv om jeg godt kan kjenne meg igjen på det. Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å kjenne på magefølelsen, og kjenne på hva som er best for deg og for din hund. Noen ganger er det best å bare la en hund få slippe, sånn tenker i alle fall jeg. Det er ikke omgivelsene som lever med din hund, eller kjenner din hund, det er det bare du som gjør. 

Uansett hva du velger å gjøre, så skjønner jeg at det er vanskelig, du har min fulle forståelse

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Jeg dyttet i Milo med foten for å få han til å flytte på seg. Han datt...   
    • Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.
    • Istedetfor jobb burde han heller komme seg til legen og få tatt en ny crp og en sykemelding.
    • Jeg fikk min første hund for et drøyt år siden. Alene. Det har gått veldig fint, så fint at jeg allerede nå har begynt å fortvile over at hun ikke alltid vil være her. Sånn er det når man er en melankoliker som alltid tar sorgene på forskudd ...   Jeg har en såkalt aktiv rase, men hun er ekstremt tilpassningsdyktig og tålte fint tre-fire dager med veldig lite aktivitet den gangen jeg var syk. Jeg merket faktisk ikke noe på henne i det hele tatt - før vi kom oss skikkelig ut på tur igjen. Da kom det en slags reaksjon hvor hun var helt vill en halvtimes tid. Det jeg av og til synes er litt tungt er at det blir litt intenst innimellom. Hun er ekstremt kontaktsøkende og på alerten hele tiden. Hun følger etter meg over alt. Og når vi er sammen 24-7 (hjemmekontor) så kan det av og til bli litt mye. Først og fremst siden det trigger dårlig samvittighet hos meg når hun sitter og ser håpefullt på meg. Men jeg har nå valgt å gjøre det slik. Det morsomme er at hvis jeg forsøker å overse henne bevisst, så blir hun sittende håpefullt å se på meg, men hvis jeg blir oppslukt av noe og glemmer henne så forsvinner hun og finner på noe selv. Som regel soving på plassen sin. Hun merker altså forskjell. Men jeg merker at når jeg er hos gamlingene på ferie, så er det av og til godt med den avlastingen det gir når hun ikke er så fokusert på meg hele tiden. Og det er ikke til å stikke under stol at enkelte dager så hopper jeg ikke akkurat ut av godstolen i gledesrus over å få gå tur med henne. Det hadde vært godt å kunne få noen andre til å ta den turen de få gangene i måneden det bare føles som et pliktløp. Til sist så har mitt sosiale liv fått seg en smell etter at jeg fikk henne. Det er ikke alle som ønsker at jeg har med hund, og når det ikke skyldes annet enn at de har frykt for hundehår og ser for seg at hun skal ramponere de nye fine husene deres, så blir det dårlig med besøk fra min side. Tenkte det skulle gå greit, men det knyter seg fullstendig i magen om jeg har henne liggende i bilen i flere timer. Noen ganger så passer det seg rett og slett ikke å ha henne med, type festlige lag med masse forskjellige folk som kan være alt fra redde til allergiske, og i slike tilfeller blir det bare en kort gjesteopptreden på en time eller to fra min side. Når det er sagt, så er det jo, selv om man er alene, ikke umulig å skaffe hundepass. Jeg har bare ikke alliert meg med noen ennå, og man må jo finne noen som man stoler på. Kanskje spesielt siden hun er en såpass livlig hund at hun ikke passer for alle.  
    • I teorien en meget god ide! I praksis så vet jeg så inderlig godt at den blir ikke sjekket (av meg vel og merke)  
  • Nylig opprettede emner