Gå til innhold
Hundesonen.no

Strekk?


Bråten
 Share

Recommended Posts

Lurer fælt på hva som skjedde med vår lille papillon i dag. Han løp rundt på gulvet og lekte med en ball, da han sklei med begge bakbeina rett ut til hver sin kant. Gjorde tydeligvis vondt, hylte fælt og gikk å gjemte seg. Fikk etterhvert lov å ta litt på han, og da virka det som om det er i overgangen mellom lår/buk et sted det gjør vondt. Han går greit, men ser litt støl ut liksom. Gikk en liten tur ute, han tissa og gikk trapper, men klarer ikke/tør ikke hoppe opp i sofaen. Han er litt pysete så det trenger ikke gjøre så veldig vondt før han synes synd på seg selv, men noe skjedde nok da han sklei. Blir nok dyrlegetur, men jeg er bare nysgjerrig på hva det kan være? Har vært innom strekk, prolaps osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En strekk kan gjøre veldig vondt veldig lenge - det vet en jo selv også, eller om en tråkker over.

Du sier ikke noe om alder, og en liten valp er jo mer sårbar i skjelettet enn en voksen hund. Det kan være hva som helst, det er vel en rase som kan få patellaluksasjon, den kan ha fått vondt i pungen av fallet, det kan være et slag i mellomgulvet, eller et dusin andre ting.

Hvordan går det med ham nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det første som slo oss også, at pungen hadde fått seg et slag. Men etterhvert begynnte vi å se det på ganglaget så drt slo vi fra oss. Har er 4 år, har vært hos dyrlegen i dag og var mest sannsynlig muskulært. Litt pussig ennå, men da går det nok over etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Bråten skrev:

Det var det første som slo oss også, at pungen hadde fått seg et slag. Men etterhvert begynnte vi å se det på ganglaget så drt slo vi fra oss. Har er 4 år, har vært hos dyrlegen i dag og var mest sannsynlig muskulært. Litt pussig ennå, men da går det nok over etterhvert?

Ei tidligere tispe landet feil i et hopp, og fikk en strekk i skuldra. Jeg mener det tok en ukes tid før hun var helt ren i bevegelsesmønster, ikke var stiv etter søvn, og slikt. Så det kan ta litt tid, men da går det over når det er en strekk. Hold ham i ro og hold ham varm, så hjelper det på. God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hatt strekk på min hund, anbefala å holde din hund HEILT i ro i ei veke som kjem. Det er svært vondt for hunden å ha strekk, ikkje gå lange tura og bær den opp og ned trapper, ikkje la den hoppe osv. Dette kan gjere det vondt verre og så tar det lenger tid å lege. Eg måtte ha betennelsedempende på min hund, og det tok faktisk heile 4 veker før det gjekk over, så det er svært viktig å ta tiden. Sjølv om han ser bedre ut etter ei veke, så vent gjerne med å gå turer likavel, minst ett par dager symptomfri før du begynner å trene opp igjen. Du kan ikkje begynne å gå rett på den lenga på tura du hadde før skaden kom, du må trene hunden opp igjen med først 10 min, 15 min osv per dag. Mange som ikkje gjer dette, men det er det beste for hunden. Og huske at når hunden først har fått en strekk, så skjer det veldig fort igjen 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min border collie slo seg veldig på et hoppe hinder. Jeg tenkte at det var et strekk og ville nok gå over seg selv. 

Jeg tenkte ikke noe mer over det. Men etter ca. halv år senere begynte hun med å ikke kunne klare å sette ned bakfoten og hun begynte å gå skjevt. Jeg tok henne med til kiropraktor og der ble resultatet at hun hadde en god del låsninger og bekkenet var tverr vrengt. Det skyldes et fall eller at hun har sklidd bekreftet kiropraktor. 

Det skyldes nok hoppe hinderet som jeg trodde ville gå over av seg selv. Så bare vær litt obs og følg med er mitt råd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips og råd. Ruff har vært sengeliggende i ei uke, men nå ser vi antydninger til bedring. Ganglaget er reinere, bakparten vingler ikke hit og dit, han spiser og er litt mer oppe. Ser litt lykkeligere ut, men det er ikke alltid halen er oppe ennå. Og han har ikke veldig lyst til å bli klappa heller. Tror han er mest redd for at det skal gjøre vondt enn at det faktisk gjør vondt. Litt dramaqueen oppi det hele, men jeg skjønner han også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...