Strekk?

7 innlegg i emnet

Lurer fælt på hva som skjedde med vår lille papillon i dag. Han løp rundt på gulvet og lekte med en ball, da han sklei med begge bakbeina rett ut til hver sin kant. Gjorde tydeligvis vondt, hylte fælt og gikk å gjemte seg. Fikk etterhvert lov å ta litt på han, og da virka det som om det er i overgangen mellom lår/buk et sted det gjør vondt. Han går greit, men ser litt støl ut liksom. Gikk en liten tur ute, han tissa og gikk trapper, men klarer ikke/tør ikke hoppe opp i sofaen. Han er litt pysete så det trenger ikke gjøre så veldig vondt før han synes synd på seg selv, men noe skjedde nok da han sklei. Blir nok dyrlegetur, men jeg er bare nysgjerrig på hva det kan være? Har vært innom strekk, prolaps osv..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En strekk kan gjøre veldig vondt veldig lenge - det vet en jo selv også, eller om en tråkker over.

Du sier ikke noe om alder, og en liten valp er jo mer sårbar i skjelettet enn en voksen hund. Det kan være hva som helst, det er vel en rase som kan få patellaluksasjon, den kan ha fått vondt i pungen av fallet, det kan være et slag i mellomgulvet, eller et dusin andre ting.

Hvordan går det med ham nå?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var det første som slo oss også, at pungen hadde fått seg et slag. Men etterhvert begynnte vi å se det på ganglaget så drt slo vi fra oss. Har er 4 år, har vært hos dyrlegen i dag og var mest sannsynlig muskulært. Litt pussig ennå, men da går det nok over etterhvert😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Bråten skrev:

Det var det første som slo oss også, at pungen hadde fått seg et slag. Men etterhvert begynnte vi å se det på ganglaget så drt slo vi fra oss. Har er 4 år, har vært hos dyrlegen i dag og var mest sannsynlig muskulært. Litt pussig ennå, men da går det nok over etterhvert😊

Ei tidligere tispe landet feil i et hopp, og fikk en strekk i skuldra. Jeg mener det tok en ukes tid før hun var helt ren i bevegelsesmønster, ikke var stiv etter søvn, og slikt. Så det kan ta litt tid, men da går det over når det er en strekk. Hold ham i ro og hold ham varm, så hjelper det på. God bedring!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Eg har hatt strekk på min hund, anbefala å holde din hund HEILT i ro i ei veke som kjem. Det er svært vondt for hunden å ha strekk, ikkje gå lange tura og bær den opp og ned trapper, ikkje la den hoppe osv. Dette kan gjere det vondt verre og så tar det lenger tid å lege. Eg måtte ha betennelsedempende på min hund, og det tok faktisk heile 4 veker før det gjekk over, så det er svært viktig å ta tiden. Sjølv om han ser bedre ut etter ei veke, så vent gjerne med å gå turer likavel, minst ett par dager symptomfri før du begynner å trene opp igjen. Du kan ikkje begynne å gå rett på den lenga på tura du hadde før skaden kom, du må trene hunden opp igjen med først 10 min, 15 min osv per dag. Mange som ikkje gjer dette, men det er det beste for hunden. Og huske at når hunden først har fått en strekk, så skjer det veldig fort igjen 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Min border collie slo seg veldig på et hoppe hinder. Jeg tenkte at det var et strekk og ville nok gå over seg selv. 

Jeg tenkte ikke noe mer over det. Men etter ca. halv år senere begynte hun med å ikke kunne klare å sette ned bakfoten og hun begynte å gå skjevt. Jeg tok henne med til kiropraktor og der ble resultatet at hun hadde en god del låsninger og bekkenet var tverr vrengt. Det skyldes et fall eller at hun har sklidd bekreftet kiropraktor. 

Det skyldes nok hoppe hinderet som jeg trodde ville gå over av seg selv. Så bare vær litt obs og følg med er mitt råd. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for tips og råd. Ruff har vært sengeliggende i ei uke, men nå ser vi antydninger til bedring. Ganglaget er reinere, bakparten vingler ikke hit og dit, han spiser og er litt mer oppe. Ser litt lykkeligere ut, men det er ikke alltid halen er oppe ennå. Og han har ikke veldig lyst til å bli klappa heller. Tror han er mest redd for at det skal gjøre vondt enn at det faktisk gjør vondt. Litt dramaqueen oppi det hele, men jeg skjønner han også😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Etter mye tenking, frem og tilbake, hadde jeg endelig mannet meg opp til å ringe legen. Klarer ikke å gå på jobb, får ikke sove på natta og har mareritt om episodene som har skjedd på jobb. Har ikke motivasjon til å gjøre noe som helst. Vil bare ligge på sofaen fordi jeg blir sliten av alt og på kvelden får jeg sammenbrudd og gråter. Tror rett og slett jeg har møtt veggen. Men kjenner det er vanskelig å innrømme for seg selv...vil takle dette og ikke være så svak.  Vil ikke snakke med familie etc om det, så da er det godt man kan skrive her og være bittelitt anonym i hvertfallfått tilbud gjennom jobben om å snakke med noen. Så jeg har vært på en samtale og skal på enda en neste uke. Men legen hadde bare telefontid til kl 14, enda de stenger kl 15. Kjenner meg selv, så nå blir det ørten nye runder med meg selv før jeg klarer å plukke opp telefonen å ringe legen igjen. Hvorfor skal det være så vanskelig da?!
    • å herregud for en forferdelig tur jeg hadde dødd av stress!
      Gratulerer med titler da
    • Gratulerer så mye med supre resultater!   Jaros datter PiRaja ble stilt for første gang i sitt liv, og da måtte man jo stå på stortromma og stille på Norges største utstilling, sånn for sikkerhets skyld. Ikke ringtrent, aldri vært i en slik hall, helt fersk eier, så forventningene var ikke veldig store. Etter å ha sett normalhår bli bedømt relativt strengt, med masse flotte, veltrente hunder som gikk ut med flat rød, så begynte jeg å bli ganske bekymret... Heldigvis fikk vi grepet tak i en erfaren handler, som har handlet Jaro mange ganger før med stort hell, og han ville gjerne også gå med datteren. Spenningen var stor idet de gikk inn i ringen, men den lille rufsetufsa oppførte seg kjempebra og stilte seg opp og travet som om hun hadde gjort dette mange ganger før. Den andre hunden i klassen fikk VG, og jeg begynte å øyne et håp om at vi kanskje kunne få en Excellent og knabbe juniorvinnertittelen. Kritikken viste seg å være god, og dommeren likte henne så godt at hun ga henne et CK på toppen av det hele. Drømmen om en juniorvinnertittel gikk altså i oppfyllelse, og det var veldig moro! Kritikken: pigmentsterk. bra prop. mye bra hode. bra utrykk. korekt overlinje, frem til et brant fallande kors, som er noe kort. velvinklet frem for alt bak. bra brys og benstammer. vegvildande rørelser med bra fraspark. utmerket pels og kondisjon. Å få tatt bilde av rakkeren med maur i rompa var slettes ikke lett, så litt uklart ble det, men vakker er hun nå uansett.
    • Det er akkurat sånn de skal være, det  
    • De har veldig fin farge altså  
  • Nylig opprettede emner