Gå til innhold
Hundesonen.no

Kroppspress blandt nybakte mødre

Recommended Posts

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..:P) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. :|

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med :)   Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) Altså fordi flere og flere føler seg "truffet" av alle skriverier som reklamerer for helse og kosthold?  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, yurij skrev:

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med :)   Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) 

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. :) For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og nå er det nesten normalen.... Lurer på hvor mange "adferdsproblemer" hos barn som kunne vært unngått med bedre kosthold men det er jo heller ikke tema :)  Rent bortsett fra at mor og barn sitt kosthold henger sammen....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tja, ja og nei. Opplever ikke at det er noe særlig prat om vekt verken i vennekretsen og jeg tror ikke det ble nevnt med et ord i barselgruppa. Har snakket litt om kropp og vekt med noen få, men vi har vel strengt tatt blitt enige om at det betyr lite når ungene er små. Om det betyr noe i det hele tatt. På internett er det noe annet, der skrives det mye om. Jeg opplevde også at en kollega som var gravid samtidig som meg var veldig opptatt av at hun hadde gått opp så og så mye (vi hadde bare to uker i mellom terminene). Jeg hadde faktisk gått opp mer enn henne, men jeg ga f i det. Synes ikke det er så mye kroppspress, jeg. Det er irriterende å måtte kjøpe nye bukser, men that's it. Kjenner at sjokoladen betyr mer for meg enn lav vekt :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg må ærlig talt si at dette "presset" virker å være mest på nettet, dvs på nettaviser, blogger, forum mm. Jeg har aldri hørt noen gravide eller nybakte mødre prate om sånt "in real life".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 hours ago, QUEST said:

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. :) For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge? :P Usunn kost i gamle dager? :lol:  

Er enig i at det er et voldsomt kroppsideal online, särlig pä blogg, instagram osv. Alt skal bare väre tightsräver og flate mager og blondt här pä en hvit sand i solnedgang. Men men. Det gjör jo noe med alle og en hver, for det er jo ikke virkeligheten. Men det SER jo estetisk pent ut. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Emnet ble jo veldig diskutert da fotballfrue la ut magen sin som var helt flat etter fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an, fordi livmoren trenger tid på å trekke seg tilbake. 

Jeg fikk en negativ kommentar om at jeg så fortsatt gravid ut dagen etter fødsel  (ehh ja, det er helt vanlig...) , og ja det har vært delt vekt osv på grupper jeg har vært på. Det et også et visst press om å trene etter fødsel, finnes endel tilbud om å komme i form igjen. Personlig koser jeg meg heller med babyen og har nok med å komme gjennom dagene uten søvn, ammeproblemer, renselse o.l i den første barseltiden. Nå som hun har blitt 5 mndr fungerer ting litt greiere og vi har fått økt lengden på trilleturene og kommet oss langt inn i marka, i tillegg til turer med bæresele i terrenget. Å få gitt hundene nok mosjon og slanket den ene litt er min motivasjon, så blir det at jeg også får mer mosjon en bonus. Å ha baby er slitsomt nok, så det å trene meg selv stresser jeg ikke med det første året etter fødsel. 

Har også lest at det fødes babyer med alt for lav vekt pga mor ikke har spist nok. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Red Merle skrev:

Fikk barn i juni og har ikke merket noe kroppspress hverken før eller etter fødselen :)

Ammepress der i mot :mad:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge? :P Usunn kost i gamle dager? :lol:  

 

Selvfølgelig, det var jo ikke sånn at overvektige ikke fanns men det var et mye sjeldnere syn enn nå til dags. :) Særdeles blant helt unge mennesker. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, QUEST said:

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 hours ago, QUEST said:

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..:P) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. :|

Kan ikke si jeg føler noe på det, mulig det er der, men jeg orker ikke å legge det på meg ihvertfall. Og rundt meg synes jeg folk er ganske som vanlig (dvs, det varierer) , noen går ned fort , med eller uten innsats, noen stapper innpå godis som om det sto om liv for å bote på søvnmangel og utmattelse, og alt der imellom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er sunnere å sulte enn å være overvektig, prinsippielt/teoretisk/fra naturens side.

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Tuvane said:

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

Men dette har jo egentlig ikke noe med kroppsPRESS å gjøre, kroppspress består av mer enn å være "tjukk eller tynn" og "å spise sunt eller usunt". Kroppspress består av et kunstig bilde av et ikke-naturlig menneske som idoliseres på instagram, facebook, reklame, film og så videre. Et kunstig bilde av noe unaturlig og plastisk, skapt av en ikke-naturlig levemåte.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Kangerlussuaq said:

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
31 minutes ago, Tuvane said:

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

Jeg har aldri påberopt meg å ha noe dyperegående fagkunnskap på feltet, utover personlig direkte-erfaring gjennom familiemedlemmer. Beklager at jeg ikke brukte riktige fagbegreper slik at du trodde jeg påstod noe som selv 6åringer vet bedre enn :| Til neste gang er det lov å tro litt bedre om sine motdebattanter, selv om jeg har en aldri så liten mistanke om at det i dette tilfelle står mer på vilja og et sterkere ønske om å motargumentere, enn å åpenbar neglisjering av vanlig folkeskikk :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns ikke det var så veldig stort kroppspress i graviditeten av dem rundt meg, men så og si alt av infohefter om svangerskap var proppa av mas om vekt, vektoppgang, og mat. Det gikk liksom i det samt røyk og alkohol. Og inntrykket mitt etter å ha lest blogger, artikler og forum var at det nærmest er konkurranse om å gå opp minst mulig, og helst gå ned i vekt (på tross av at de ikke nødvendigvis veide så mye i utgangspunktet). Det virker som det blant mange er status å se minst mulig gravid ut, og gjerne også få små babyer.

Nå fikk jeg dessverre ikke fullført svangerskapet, så vet ikke hvordan det hadde vært etterpå - men virker som de rundt her er rimelig jordnære på det. Siden svangerskapet mitt endte som det gjorde var det ingen som forventa at jeg spratt tilbake til normal form sånn med en gang heller, mulig det hadde vært annerledes om ting hadde gått som normalt. 

Følte heller ikke noe press av fotballfrues bilde, jeg ble mest bare fascinert. Både av det etter fødselen, og de hun la ut underveis i svangerskapet. Det er jo ikke det som er normalen, men for enkelte så spretter kroppen tilbake rimelig raskt. Har sett det hos noen "vanlige" folk også, som bare er sånn genetisk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, 2ne skrev:

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Som sagt, jeg skal selvsagt ikke snakke for alle men jeg vil tro at det hadde en hel del med hvor man bodde f.eks. Hvis man hadde gårdsbruk og jaktet/fisket i tillegg, så var det langt fra barkebrød.. :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Jeg tror det alltid har vært litt konkurranse om hvor fort man går ned igjen i vekt. Det var det da jeg fikk mine i forrige årtusen også. Jeg var en av de "heldige" da jeg fikk førstemann, jeg var nede i normalvekt på bare noen uker, og det var det ubehagelig mye oppmerksomhet rundt. Ikke fullt så "heldig" da jeg fikk andremann, men like fordømt mye oppmerksomhet rundt det. Hvor mye gikk du opp under svangerskapet, hvor mye skal du ned igjen. 

Forskjellen på da og nå var at vi ikke hadde sosiale medier eller fotballfrueblogger som øste på i det maset. Det er et ekstra press av at alt skal være så fint og flott på internetten hele tiden. Det er ikke sånn det er på ordentlig. Joda, det finnes sånne som fotballfrue, som man nesten ikke ser at var gravid, og som går ned alt på en fødsel, men hun er ikke normalen. Hun burde ikke være malen. Og det burde ikke være en trend å legge på seg minst mulig under svangerskapet i den grad at fødselsvekt går ned. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, rosinbolle skrev:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutter siden, Red Merle skrev:

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

:hug: Det hørtes ikke noe kjekt ut! Det viktigste er at du gjorde det som skulle til for at ungen din ble mett og gikk tilstrekkelig opp i vekt. Helsepersonell må også respektere og støtte mors avgjørelse, mener jeg. Og heller støtte opp og veilede amming hvis mor ønsker å amme igjen. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville tenkt det samme som deg. Det er ikke mange, om noen, som holder tempo over så lang tid som pointer/vorsteh. Om de kan løpe løse etter så er det nok mange som kunne hengt med, men det går jo ikke nødvendigvis alltid, så om dere snørekjører mye så ville jeg nok gått for en til av samme sort. Ellers blir det nok fort noen begrensinger eller at man må gå tur hver for seg osv.
    • Ja, han liker det sikkert, men ville ikke tenkt på at det er et grunnleggende behov han har og hatt dårlig samvittighet for at du evt hindrer det. Og ifht konsekvent så ville jeg ikke nødvendigvis hatt så mye fokus på selve gravingen,men på settingen/sinnstemningen i hvert enkelt tilfelle. Feks, ønsker du at hunden skal være rolig og vente når dere stopper på tur, da stopper du graving i dette tilfellet. Men ikke bare med et nei, eller korrigering av graving, men ved å gi hunden et annet alternativ, feks sitt. Om dere skal ha én lengre pause så kanskje du vil at hunden skal kunne gå litt rundt og evt grave om den vil og ikke bare ligge på kommando, her ville jeg sett an stemninga. Om den bare er rolig og koser seg og graver litt, ligger å gnager litt på røtter osv, greit nok. Men om hunden virker mer overivrig/fiksert/stresset så ville jeg avbrutt. Samme som over, jeg ville ikke bare korrigert gravinga, men jobbet med stresset og alternativ adferd, feks ved å be hunden legge seg.  Ifht ro er der bare to ting som gjelder stort sett. Tålmodighet og mengdetrening. Dere må rett å slett øve på å være rolig(der det trengs å øves på). Det vil ta litt tid, men gradvis vil det slippe. Sett dere ned i skauen når dere har litt ekstra tid. Sitt der gjerne en stund så hunden får til helt ned å bygge forventninger til at pauser varer en stund så her er det bare å flate ut. Jeg bruker enkelt og greit bare å ha hunden ved meg å be den legge seg. Ignorerer, evt kanskje hysjer på(om det fungerer) lyd eller at hunden er litt spent, de må jobbe seg gjennom det. Roser i grunn ikke under slik trening fordi det gjerne bare setter i gang hunden igjen og man begynner på nytt. Kjefter heller ikke eller noe slikt, om hunden reiser seg får den bare rolig beskjed om å legge seg igjen og det gjentas til det kjedsommelige(med noen). På kortere stopp så kan det hende jeg bruker godis bare for å holde hunden der jeg vil, men synes det i mange tilfeller ikke er med å skaper skikkelig ro da, selv om det kan skape lydighet. Så spørs hva man vil ha. Ikke at det skaper stress nødvendigvis, men når jeg tenker ro så vil jeg ikke ha én hund som sitter å tigger eller venter i spenning på at belønning kommer eller vi er ferdig. Helst vil jeg ha en hund som både slenger seg nedpå og slapper helt av.  Du kan helt sikkert ha god hjelp av å jobbe med hunden før dere ikke er i ro og, kontakt, fokus og slikt når dere går. Det vil hjelpe han å bli bedre på å sortere og generelt finne en annen sinnsstemning ute, og det vil nok gjøre det lettere å ta med seg den roen inn i en pause også.😊
    • Muligens litt feil formulert, mener mer at feks dsgen er kjent for sin iver til å grave.  Har også vært inne på stress. Han sliter med avknapp men blitt bedre nå som hormoner og pubertet har roet seg ved 2 års alderen. Samt øving, spesielt inne hos folk.  Jeg kan be han om å sitte/ligge ute, men det finnes veldig stor grad av intenst blikk og en lite avslappet kropp (noe som ligger i dårlig av-knapp). Han kan også pipe/grine hvis vi står for lenge i ro der jeg ikke ber han om noe. Hvordan ville du gått frem for å trene ro?😊 Inne hos folk har jeg tatt med et tyggebein (sånn lite «sugerør»), teppe samt at han har fått lang tur. Vi fikk øvd litt ute i hagen i sommer der han ble bedre - men responderer kjapt på lyder rundt seg.
    • Hei. Er litt i tenkeboksen på å kanskje skaffe en hund nr 2. Etter en lengre periode uten hund, tok jeg til meg en voksen Pointer for et drøyt år siden og har ikke angret en dag - utrolig trivelig og godt med hund i hus igjen.  Tenkte å høre med dere om innspill til passende rase. Har tidligere hatt Vorster og liker både Vorster og Pointer veldig godt,men er evig åpen for og nysgjerrig på andre raser også. At den er fuglehund er ikke et krav. Det jeg kanskje tenker på som en mulig utfordring,er å finne en hund som kan holde tritt med Pointeren mtp fysikk og løpskapasitet. Vi tilbringer mye tid i marka i all slags vær, både snørekjøring og sykling bl.a. Han holder galopp i vel ei mil før han slår om til et mer rolig tempo/trav. Et annet ønske er lite vokt/vaktinstinkt.   Alle innspill mottas med takk!
    • Mine har iallefall hatt en periode som er litt vanskelig/utfordrende rundt 4 mnd alder. Kanskje ikke så mye før 4 mnd, men større hunder da så kanskje din bare er litt tidligere ute 😊 det er ikke uvanlig. Og om det ikke er det så er det sånn valpelivet er. Ting er i endring konstant, noen ganger går det strålende andre ganger er livet for en liten tass langt mer stressende/frustrerende. Så lenge du ikke frykter noe annet galt så er det nok helt normalt.
  • Nylig opprettede emner

×