Gå til innhold
Hundesonen.no

Kroppspress blandt nybakte mødre

Recommended Posts

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..:P) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. :|

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med :)   Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) Altså fordi flere og flere føler seg "truffet" av alle skriverier som reklamerer for helse og kosthold?  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, yurij skrev:

Beklager for å skrive uten at det er noe svar eller at jeg har noe å komme med :)   Men : Dette kroppspresset som det er så in å kommentere hele veien : Modeller har vel ikke forandret seg så mye ? Så oppstår dette fordi gjennomsnittsvekta vår øker? ( Beklager at det er på siden ) 

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. :) For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og nå er det nesten normalen.... Lurer på hvor mange "adferdsproblemer" hos barn som kunne vært unngått med bedre kosthold men det er jo heller ikke tema :)  Rent bortsett fra at mor og barn sitt kosthold henger sammen....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tja, ja og nei. Opplever ikke at det er noe særlig prat om vekt verken i vennekretsen og jeg tror ikke det ble nevnt med et ord i barselgruppa. Har snakket litt om kropp og vekt med noen få, men vi har vel strengt tatt blitt enige om at det betyr lite når ungene er små. Om det betyr noe i det hele tatt. På internett er det noe annet, der skrives det mye om. Jeg opplevde også at en kollega som var gravid samtidig som meg var veldig opptatt av at hun hadde gått opp så og så mye (vi hadde bare to uker i mellom terminene). Jeg hadde faktisk gått opp mer enn henne, men jeg ga f i det. Synes ikke det er så mye kroppspress, jeg. Det er irriterende å måtte kjøpe nye bukser, men that's it. Kjenner at sjokoladen betyr mer for meg enn lav vekt :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg må ærlig talt si at dette "presset" virker å være mest på nettet, dvs på nettaviser, blogger, forum mm. Jeg har aldri hørt noen gravide eller nybakte mødre prate om sånt "in real life".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 hours ago, QUEST said:

Ingen grunn til å beklage , alle innspill er interessante. :) For å ta det du nevner; den gennomsnittlige vekta må utvilsomt ha økt ja.. Husker da jeg var ung,så  var direkte tykke unge et svært uvanlig syn. Har også snakket med min mor om temaet og hun sier det samme, i hennes generasjon var direkte overvektige svært sjeldent.  

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge? :P Usunn kost i gamle dager? :lol:  

Er enig i at det er et voldsomt kroppsideal online, särlig pä blogg, instagram osv. Alt skal bare väre tightsräver og flate mager og blondt här pä en hvit sand i solnedgang. Men men. Det gjör jo noe med alle og en hver, for det er jo ikke virkeligheten. Men det SER jo estetisk pent ut. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Emnet ble jo veldig diskutert da fotballfrue la ut magen sin som var helt flat etter fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an, fordi livmoren trenger tid på å trekke seg tilbake. 

Jeg fikk en negativ kommentar om at jeg så fortsatt gravid ut dagen etter fødsel  (ehh ja, det er helt vanlig...) , og ja det har vært delt vekt osv på grupper jeg har vært på. Det et også et visst press om å trene etter fødsel, finnes endel tilbud om å komme i form igjen. Personlig koser jeg meg heller med babyen og har nok med å komme gjennom dagene uten søvn, ammeproblemer, renselse o.l i den første barseltiden. Nå som hun har blitt 5 mndr fungerer ting litt greiere og vi har fått økt lengden på trilleturene og kommet oss langt inn i marka, i tillegg til turer med bæresele i terrenget. Å få gitt hundene nok mosjon og slanket den ene litt er min motivasjon, så blir det at jeg også får mer mosjon en bonus. Å ha baby er slitsomt nok, så det å trene meg selv stresser jeg ikke med det første året etter fødsel. 

Har også lest at det fødes babyer med alt for lav vekt pga mor ikke har spist nok. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Red Merle skrev:

Fikk barn i juni og har ikke merket noe kroppspress hverken før eller etter fødselen :)

Ammepress der i mot :mad:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Tja, interessant nok har jeg bilder av forfedre (olde, tippolde) som var rimelig overvektige. Min bestemor var pä 50-tallet ogsä svärt overvektig. Men kanskje det var mer utbredt med overvekt i Nord-Norge? :P Usunn kost i gamle dager? :lol:  

 

Selvfølgelig, det var jo ikke sånn at overvektige ikke fanns men det var et mye sjeldnere syn enn nå til dags. :) Særdeles blant helt unge mennesker. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Ikke for å være frekk, men etterkrigstiden med sult, dårlige levekår og barkebrød er neppe så innmari mye sunnere enn sukker og fett. 

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, QUEST said:

Nå skal jeg jo ikke uttale meg om andre familier /steder men det bar i alle fall ingen i min familie/deres omgangskrets som sultet eller spiste usunt. Jeg snakker nå om folk som er 70-80 år nå. 

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 hours ago, QUEST said:

http://www.tv2.no/underholdning/9475539/

Den gang mine egg var mer ferskvare enn de nok er nå..( mistenker sterkt at de har gått ut på dato for en stund siden..:P) så kan jeg ikke huske at det var et slikt fokus på at nybakte mødre skulle være tilbake til normalen ( eller helst ennå bedre..?) like etter fødselen? Riktignok var dette en god stund før både fb og internet var en greie men likevel innbiller jeg meg at det var mye større aksept for at man ikke så ut som en fit 15 åring, like etter fødselen? 

Dere som er i 'hekkealder' nå og som enten er gravide eller har relativt små barn, hvordan opplever dere dette store fokuset på å se like bra ( om enn ikke bedre..) like etter fødselen? Det må da skape et usunt press og stress, som ikke gavner hverken mor eller barn. :|

Kan ikke si jeg føler noe på det, mulig det er der, men jeg orker ikke å legge det på meg ihvertfall. Og rundt meg synes jeg folk er ganske som vanlig (dvs, det varierer) , noen går ned fort , med eller uten innsats, noen stapper innpå godis som om det sto om liv for å bote på søvnmangel og utmattelse, og alt der imellom.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er sunnere å sulte enn å være overvektig, prinsippielt/teoretisk/fra naturens side.

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Tuvane said:

Tja, det er det vel strengt tatt ikke. Det tar ikke lang tid før sult er svært skadelig for kroppen og fører til organskade og potensiell død.

Mulig du tenker på noe annet enn "sult", f. eks undervekt/begrenset matinntak, men sult er definert som inntak av mindre næring enn det som kreves for å opprettholde organismens liv.

Personlig vil jeg langt heller være overvektig eller fet, framfor å sulte.

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

Men dette har jo egentlig ikke noe med kroppsPRESS å gjøre, kroppspress består av mer enn å være "tjukk eller tynn" og "å spise sunt eller usunt". Kroppspress består av et kunstig bilde av et ikke-naturlig menneske som idoliseres på instagram, facebook, reklame, film og så videre. Et kunstig bilde av noe unaturlig og plastisk, skapt av en ikke-naturlig levemåte.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Kangerlussuaq said:

Selvsagt, hvis man velger å bare skulle se negativt på det jeg skrev og åpenbart misforstå meg framfor å forstå hva jeg ville fram til, så er det riktig at utelukkende stopp av matinntak fører til død. Det tror jeg alle som er mer enn 6 år gammel har forstått, så egentlig er vel det ganske åpenbart at det ikke var *dette* begrepet jeg mente når jeg nevnte sult...

Jeg mente selvsagt begrepet "å sulte" som å holde seg på et svært lavt inntak av mat, med kun grunnleggende næringsinntak (vitaminer, mineraler osv) og lite håndfast mat. I Tyskland kan man ta seg 1 ukes ferie hvert år, dekket av jobb, hvor man drar på sultekur i regi av helsemyndighetene. Det er svært bra og sunt for mennesker med fordøyelsesproblemer, og andre helsemessige problemer.

http://aerztegesellschaft-heilfasten.de/fasten-adressen/fasten-kliniken/

http://www.kur-und-gesundheitsurlaub.de/fasten-hotels.html

 

Jeg ville heller sultet i perioder enn å overspise (og deretter bli overvektig), fordi man innehar både energi og en sunn helse selv om man ligger på en "sultende" side av et normalt næringsinntak i perioder. Et familiemedlem av meg deltar hvert år, og hun går på fjellturer i alpene på tross av en diett av te, "næringssuppe" og vann. De spiser ikke på 10 dager.

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
31 minutes ago, Tuvane said:

At du bruker feil begrep er ikke min feil, og det du skrev i første post stemmer jo ikke (at å sulte seg er sunnere enn å være overvektig). Å sulte betyr forøvrig ikke "stopp i matinntak", men at man over tid får i seg mindre næring enn det kroppen trenger for å opprettholde liv. Ergo vil det aldri være sunt å sulte.

Faste er vel kanskje et bedre ord, men da inntar man jo som regel nødvendige vitaminer og mineraler (slik som du beskriver), ergo er det per definisjon ikke "sult", da man får i seg det kroppen trenger og man faster aldri så lenge at det er fare for liv og helse.

Jeg har aldri påberopt meg å ha noe dyperegående fagkunnskap på feltet, utover personlig direkte-erfaring gjennom familiemedlemmer. Beklager at jeg ikke brukte riktige fagbegreper slik at du trodde jeg påstod noe som selv 6åringer vet bedre enn :| Til neste gang er det lov å tro litt bedre om sine motdebattanter, selv om jeg har en aldri så liten mistanke om at det i dette tilfelle står mer på vilja og et sterkere ønske om å motargumentere, enn å åpenbar neglisjering av vanlig folkeskikk :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns ikke det var så veldig stort kroppspress i graviditeten av dem rundt meg, men så og si alt av infohefter om svangerskap var proppa av mas om vekt, vektoppgang, og mat. Det gikk liksom i det samt røyk og alkohol. Og inntrykket mitt etter å ha lest blogger, artikler og forum var at det nærmest er konkurranse om å gå opp minst mulig, og helst gå ned i vekt (på tross av at de ikke nødvendigvis veide så mye i utgangspunktet). Det virker som det blant mange er status å se minst mulig gravid ut, og gjerne også få små babyer.

Nå fikk jeg dessverre ikke fullført svangerskapet, så vet ikke hvordan det hadde vært etterpå - men virker som de rundt her er rimelig jordnære på det. Siden svangerskapet mitt endte som det gjorde var det ingen som forventa at jeg spratt tilbake til normal form sånn med en gang heller, mulig det hadde vært annerledes om ting hadde gått som normalt. 

Følte heller ikke noe press av fotballfrues bilde, jeg ble mest bare fascinert. Både av det etter fødselen, og de hun la ut underveis i svangerskapet. Det er jo ikke det som er normalen, men for enkelte så spretter kroppen tilbake rimelig raskt. Har sett det hos noen "vanlige" folk også, som bare er sånn genetisk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, 2ne skrev:

Hvis der er 70-80 år nå så er de født mellom 1937 og 1947. Dvs annen verdenskrig og gjennoppbyggina av landet. Det høres nok fetere enn det var, tror jeg. Pun intended. 

Som sagt, jeg skal selvsagt ikke snakke for alle men jeg vil tro at det hadde en hel del med hvor man bodde f.eks. Hvis man hadde gårdsbruk og jaktet/fisket i tillegg, så var det langt fra barkebrød.. :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Jeg tror det alltid har vært litt konkurranse om hvor fort man går ned igjen i vekt. Det var det da jeg fikk mine i forrige årtusen også. Jeg var en av de "heldige" da jeg fikk førstemann, jeg var nede i normalvekt på bare noen uker, og det var det ubehagelig mye oppmerksomhet rundt. Ikke fullt så "heldig" da jeg fikk andremann, men like fordømt mye oppmerksomhet rundt det. Hvor mye gikk du opp under svangerskapet, hvor mye skal du ned igjen. 

Forskjellen på da og nå var at vi ikke hadde sosiale medier eller fotballfrueblogger som øste på i det maset. Det er et ekstra press av at alt skal være så fint og flott på internetten hele tiden. Det er ikke sånn det er på ordentlig. Joda, det finnes sånne som fotballfrue, som man nesten ikke ser at var gravid, og som går ned alt på en fødsel, men hun er ikke normalen. Hun burde ikke være malen. Og det burde ikke være en trend å legge på seg minst mulig under svangerskapet i den grad at fødselsvekt går ned. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, rosinbolle skrev:

Synes det er omvendt, jeg. At det pushes mme på alle i stedet for å gi god støtte og veiledning til amminga. Flaskepress, rett og slett! 

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutter siden, Red Merle skrev:

Mulig det går begge veier det der. Jeg ville amme jeg, men fikk det ikke til, ungen hadde kraftig gulsott og dårlig sugeevne. Han gikk ned mer enn 10% av vekta si etter fødsel og la ikke på seg før jeg kutta ut ammingen ga flaske (pumpet de første 4 ukene, så mme). Og gud mye mas fra helsestasjonen, helsesøster og sykehus om at jeg ikke måtte gi opp ammingen, hvordan det gikk med ammingen, hvorfor ga du opp ammingen osv osv osv . 

:hug: Det hørtes ikke noe kjekt ut! Det viktigste er at du gjorde det som skulle til for at ungen din ble mett og gikk tilstrekkelig opp i vekt. Helsepersonell må også respektere og støtte mors avgjørelse, mener jeg. Og heller støtte opp og veilede amming hvis mor ønsker å amme igjen. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres ut som hunden din trenger å få bygget selvtilliten. Prøv å gjør alt positivt, og begynn gjerne fra ''scratch'' med å tilvenne han halsbånd. Prøv å lek med det, eller gi han ros/godbit for at han snuser og viser oppmerksomhet til det, for da vil han ikke se på halsbåndet som noe negativt. Gjør turene interessante og morsomme, med godbitsøk, triks og aktivisering. Mental aktivisering er like viktig, hunder liker å få brukt hodet. Gi han små utfordringer, hvor han kan føle på mestringsfølelse. Han er nok bare usikker av seg og trenger å føle på litt mer trygghet på tur. Etterhvert vil nok også han glede seg til turene.  
    • Nå er han ikke valp lenger, men da han var liten sov han i et stort bur uten dør ved siden av senga vår med kompostgrinder rundt som laget en ganske stor innhegning. Grindene holdt han bare unna ledninger og andre skumle ting. Senga vår og egentlig hele gulvplassen på soverommet var inne i innhegningen, så egentlig holdt grindene andre ting ute like mye som de holdt han inne... Vi satt en del på gulvet med han mens han sovnet helt i starten, og da fikk han ligge så mye inntil som han ville. La oss bare opp i senga selv etter at han sovnet, og det var ikke noe problem. Han virket egentlig aldri spesielt utrygg, så det tok ikke veldig lang tid før vi begynte å øve på å sovne uten å ligge inntil, spesielt på dagtid. Han ville aller helst bare sove i fanget hele tiden, og fikk selvsagt det også, men for oss var det viktig å venne han til å kunne sovne og sove uten oss også. 
      Det åpne buret ble ganske raskt erstattet med en stor hundeseng og kompostgrindene ble sakte, men sikkert fjernet i hele leiligheten.  Hvorfor vi endte med den løsningen var fordi vi ville ha han såpass nærme oss at han skulle føle seg trygg og at vi skulle bli vekket om han var urolig på natta. Ville ikke ha han i lukket bur, men syns det var kjekt med begrenset område så vi hadde god kontroll på hvor han var. Både for å kunne trygge han om han trengte det, men også for å komme oss ut med han på natta for å tisse. Vi valgte å ikke ha han i senga da han ikke skulle sove der på sikt, men med ganske lav seng og soveplassen hans helt inntil virket det som han fikk den nærheten han trengte likevel. Nå er han 15 måneder gammel og har flyttet ut av soverommet fordi han bråker en del i løpet av natta så samboer aldri gikk sove godt. Eller, bråker og bråker, jeg våkner jo stort sett ikke, men samboer gjør det. Mio rer opp noe voldsomt et par ganger i løpet av natta, boffer og brummer litt i søvne og vasker seg veldig på morgenen. Nå har han senga si i gangen rett utenfor døra til rommet vårt, og ellers fri tilgang til hele leiligheten på natta. Døra til soverommet står åpen så han kan komme inn om han vil, han har bare ikke soveplassen sin der lenger og aldri i verden om han legger seg for å sove et sted det ikke er seng eller sofa eller puter. Stort sett velger han å sove i sofaen på stua oppi alle putene og teppene. Lille luksusdyret mitt   
    • Hei! Valpen min har de siste dagene blitt mer urolig inne og finner ikke helt roen når han legger seg ned. Reiser seg fort, vandrer rundt, osv. (der han tidligere finner lett roen og har flere liggeplasser han liker). Han har enda mer behov for tygging og biting og tenker at det er tenner som jobber på.. Har noen erfaring med endring i oppførsel når tenner begynner å komme? Han er 3 1/2 mnd, liten puddel, og alt annet er i god form. Nylig hos vetrinæren og ellers er han som vanlig. 
    • Hei. Nå har vi vært hos dyrlegen. Han ble godt sjekket og de fant ikke noe galt. Mener han er en egenrådig liten kar. Han er chinese crested powderpuff, og det sies at den rasen kan være litt sær. Men dette forklarer jo ikke hvorfor han er redd ute. Han ble en gang veldig skremt (nesten panikk) av 2 rulleskiløpere som kom i full fart, det var svisjlyden som gjorde ham redd. Dette er over et år siden. Han fikk også panikk nyttårsaften. I år skal han få en beroligende gel. Han er egentlig redd ute uansett hvor vi går,enten langs veien eller i skogen. Ser seg hele tiden tilbake. Skal nå prøve Adaptil halsbånd, dyrlegen mente det kanskje kunne hjelpe. Nå går vi på hans premisser. Har faktisk mottatt godbiter på tur nå. Når det gjelder knurringen hans er det nok det at han vil bestemme. Tidligere glefset han også når jeg skulle ta på halsbånd men det har jeg fått slutt på. Nå sier han ingenting selv om han gjemmer seg når han ser halsbåndet. Er frivillig med ut morgen og kveld. Han er helt stueren for han har mulighet til å gå ut løs i hagen når han ber om det. Jeg får jobbe mer med turgåing,har prøvd med godbiter for å få ham til å komme til døra, det funker bare hvis han vil. Vi går også på tur sammen med andre hunder, men han liker ikke alle hunder eller mennesker. Er nok en bestemt liten gutt som strekker strikken så langt han kan. Veldig glad for å høre fra dere. Tar gjerne imot flere råd. Vi har gått både på hvalpekurs og videregående kurs. Han er veldig glad i å lære ting.
    • Hvor sover deres valp om natten og hvorfor? 
  • Nylig opprettede emner

×