Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å ha hund og katt i samme hus :)


QUEST
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, Lene_S skrev:

Tja, jeg er fullt inneforstått med at jeg er kattenes slave, stort sett. Vi pleier å si at det er kattene som eier huset, vi bare betaler regningene :P Kattene har oss godt trente, det er ingen tvil om det. Og når det kommer til smarthet, vel, det er mange ulike måter å være smart på, men i mitt hode er den smarteste som regel den som tenker selv, og der er jo katter som hovedregel flinkere enn hunder. Selvfølgelig finnes det unntak i begge ender. Har hatt katter som knapt vet frem og tilbake på seg selv, og Ayla tenker mye selv (litt for mye innimellom :P). At katter er egenrådige og selvstendige er jo ikke bare myter, og det er faktisk noe i at vi er deres slaver. 

Jeg har forøvrig ikke mindreverdighetskomplekser, og jeg elsker både hunder og katter. Jeg er aller mest knytta til Ayla, fordi hunder gir mer tilbake enn katter gjør. Det bunner mye i deres sosiale natur, katter har ikke de samme sosiale behovene, og de er ikke lojale slik hunder er. De fleste katter tar ikke fem øre for å være utro, og flytter gjerne til et annet hjem om de ikke trives der de bor. Det har jeg sett og hørt om utallige ganger. Derfor setter jeg stor pris på det hver gang kattene kommer hjem, for da vet jeg at jeg har det beste tilbudet i området fortsatt :D

Skal jeg være ærlig..og det bør man vel være? :P Så hver gang jeg hører eller leser kattedamers beskrivelse av seg selv som kattenes slave så ser jeg antagelig omtrent sånn ut; :pinch: Det er noe av det kleineste jeg ser/hører..:barfy: Det er rene supergjødselen for mine fordommer mot 'kattedamer'.. :P

Men helt ærlig så har jeg mer enn en gang tenkt på at å benytte den betegnelsen ikke gavner kattesaken/katter..Jeg har katter i flertall og liker katter men selv jeg får ett smått muggent syn på kattesaken når jeg ser slikt pluss en hel del annet vås en ikke ubetydelig andel av 'katte-elskerne ' klemmer ut av seg.. Da kan jeg bare forestille  meg hva folk som ikke er opptatt av katter eller har et litt negtivt syn fra før får slags oppfatning..:pinch:

Jeg er opptatt av at vi skal ha ulv i Norge. Jeg tror ærlig talt overhodet ikke at det havnet gavnet saken eller synet på ulv, at jeg hadde kalt meg ulve-elsker og hevdet at ulv alltid skulle gå foran mennesker. Selv de som hadde vært på pluss-siden i ulvesaken eller 'midt på' kunne nok absolutt latt seg provosere og fått et mindre positivt syn på ulv. 

Smart er jo så mangt og ikke minst definisjonen kan variere meget.. Selv bruker jeg og si at det er evnen til å løse problemer til egen fordel. Mulig jeg ikke har hatt de smarteste kattene opp igjennom årene men ingen har fått meg til å tenke på noen usedvanlig intelligens..:P Tror forøvrig det er mer individavhengig enn artsavhengig i så måte. Som på folk, der enkelte oppviser en sådan mangel på den omtalte egenskapen, at man håper inderlig at de bruker prevensjon..

2 timer siden, 2ne skrev:

Fordi bikkjer sånn generelt sett er kørka, antageligvis :P 

Skal vi virkelig psykoanalysere, så bør man huske på at hunder er flokkdyr, sånn som vi mennesker er. De trives i flokk, de overlever bedre i flokk, de trenger en flokk. Katter er solitære dyr, de velger å leve sammen med oss fordi det lønner seg for dem. Kanskje vi beundrer det, innerst inne? Blir vi flattert når de velger å bo sammen med oss? 

Selvsagt, de har helt vidt forskjellig sosial struktur . Det er slett ikke umulig at du er inne på noe der..Det kan være at katte-eierne innbiller seg at de er utvalgte.. når Mons ennå en gang  kommer hjem :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Skal jeg være ærlig..og det bør man vel være? :P Så hver gang jeg hører eller leser kattedamers beskrivelse av seg selv som kattenes slave så ser jeg antagelig omtrent sånn ut; :pinch: Det er noe av det kleineste jeg ser/hører..:barfy: Det er rene supergjødselen for mine fordommer mot 'kattedamer'.. :P

Det skal du jo få lov til å mene. Men for min del, og de fleste andre jeg kjenner, så går det ut på at vi kjenner kattenes natur. Det er en referanse til at katter oppfattes som selvopphøyde, og det er i grunn en beskrivelse de sårt trenger, så liten verdi de ofte har. 

2 timer siden, QUEST skrev:

Men helt ærlig så har jeg mer enn en gang tenkt på at å benytte den betegnelsen ikke gavner kattesaken/katter..Jeg har katter i flertall og liker katter men selv jeg får ett smått muggent syn på kattesaken når jeg ser slikt pluss en hel del annet vås en ikke ubetydelig andel av 'katte-elskerne ' klemmer ut av seg.. Da kan jeg bare forestille  meg hva folk som ikke er opptatt av katter eller har et litt negtivt syn fra før får slags oppfatning..:pinch:

Jeg er opptatt av at vi skal ha ulv i Norge. Jeg tror ærlig talt overhodet ikke at det havnet gavnet saken eller synet på ulv, at jeg hadde kalt meg ulve-elsker og hevdet at ulv alltid skulle gå foran mennesker. Selv de som hadde vært på pluss-siden i ulvesaken eller 'midt på' kunne nok absolutt latt seg provosere og fått et mindre positivt syn på ulv. 

Man kan jo begynne å lure på hvorfor du lar deg provosere så voldsomt av at folk elsker katter, og lar dem styre livet sitt såpass som de gjør, siden du nå engang er inne på psykologi og sånt. Det er liksom greit at folk bruker hele livet sitt på hunder, og kaller seg hundeelskere eller hundefolk, mens kattedame eller katteelsker er skjellsord. Hvis man er godt voksen dame og bor sammen med tre katter, så er man snål og merkelig, mens om en tilsvarende dame bor sammen med tre hunder, så er det ingen som hever et øyenbryn. Hvis det er noe som hadde vært interessant psykologisk, så er det dette, spør du meg. Samt da altså hvorfor du mener det er så veldig negativt å elske dyrene sine. 

Personlig er jeg dyreelsker, hvilket inkluderer både katter, hunder og ulver. Jeg har dog aldri hevdet at dyr alltid skal gå foran folk, selv om en del dyr godt kan gå foran en del folk, om jeg først blir spurt. Jeg er såpass ego at mine dyr går foran folk jeg ikke kjenner, og generelt tar jeg hensyn til dyr før jeg tar hensyn til folk, for tobeinte klarer som regel å passe seg selv, mens dyra trenger noen som snakker for dem. Jeg blir ofte omtalt som kattedama i lokalsamfunnet, og det tar jeg som et kompliment, slik jeg alltid har oppfattet det som ment. Jeg blir gjerne kontaktet dersom en katt trenger hjelp på en eller annen måte, og jeg liker den følelsen. Jeg fleiper til og med med at jeg er Crazy cat lady, og hvorfor ikke? Jeg behandler kattene mine som de dyrene de er, jeg duller ikke med dem som babyer, og jeg lar dem få oppføre seg som katter. Men de er min familie, og jeg elsker dem. Hvis det er negativt og provoserende for deg, så plager ikke det meg. Jeg synes dog det er snodig, i og med at du har katter selv, at du ser sånn ned på oss som kaller oss katteelskere.

2 timer siden, QUEST skrev:

Smart er jo så mangt og ikke minst definisjonen kan variere meget.. Selv bruker jeg og si at det er evnen til å løse problemer til egen fordel. Mulig jeg ikke har hatt de smarteste kattene opp igjennom årene men ingen har fått meg til å tenke på noen usedvanlig intelligens..:P Tror forøvrig det er mer individavhengig enn artsavhengig i så måte. Som på folk, der enkelte oppviser en sådan mangel på den omtalte egenskapen, at man håper inderlig at de bruker prevensjon..

Katter løser jo hele sin eksistens til egen fordel, om man skal se på det sånn. Som @2ne skriver, så holder kattene seg til oss mennesker fordi det er en fordel for dem, så sånn sett, er de jo smartest. Men som jeg skrev, så er det mange måter å være smart på, og ja, det er individuelle forskjeller, men likefullt er det grunnleggende forskjeller på hunder og katter som gjør at katter som hovedregel klarer seg bedre uten vår hjelp enn det hunder gjør. 

2 timer siden, QUEST skrev:

Selvsagt, de har helt vidt forskjellig sosial struktur . Det er slett ikke umulig at du er inne på noe der..Det kan være at katte-eierne innbiller seg at de er utvalgte.. når Mons ennå en gang  kommer hjem :P

Har du aldri opplevd å bli valgt av en katt? Tydeligvis ikke. Hvis du hadde det, så hadde du kanskje ikke vært så nedlatende. Jeg har opplevd det tre ganger, og det er en helt magisk følelse hver gang. Jeg aner ikke om jeg går oppleve det igjen, men jeg håper. 
Og ja, det er et kompliment hver gang pus kommer hjem, for de flytter mer enn gjerne om de får et bedre tilbud. Bl.a. annet fikk en god venninne av meg sin katt på den måten. Katten trivdes ikke hjemme lenger da de fikk valp, og valgte selv å flytte til venninna mi. Har også opplevd det selv, med en av våre kattefrøkner, som flyttet inn hos en alkoholisert og ensom mann noen hus bortenfor der vi bodde tidligere. Hun kunne ikke bli boende der, for han fikk ikke lov at utleier å ha katt, men vi tok henne med på besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Lene_S skrev:

Det skal du jo få lov til å mene. Men for min del, og de fleste andre jeg kjenner, så går det ut på at vi kjenner kattenes natur. Det er en referanse til at katter oppfattes som selvopphøyde, og det er i grunn en beskrivelse de sårt trenger, så liten verdi de ofte har. 

Enten så formulerte jeg meg ikke klart nok eller så gikk du glipp av budskapet fordi du ble provosert. 

Kattens natur?? Er det i katters natur å holde slaver? Det var nytt for meg :P

Jepp og det er AKKURAT det jeg prøvde å få fram. Katter HAR lav status generellt og da hjelper det IKKE kattene at 'tilhengerne' fremstår som mildest talt ikke på nett..Og det er en meget pen betegnelse på en hel del av 'katte-elskerne' som uttaler seg på diverse fora.. Spenna gærne er vel en mer nærliggende betegnelse..

Det er beklageligvis nemlig først og fremst KATTENE  det går ut over når de selverklærte 'slavene/katte-elskerne' turer fram som tullinger i ulike fora. 

Ikke helt samme men; som de fleste har fått med seg, så er det jo som regel årvisse , langdryge og hissige leserinlegg om hundedritt hvert år, både i aviser og på nett. Hvem er det sin feil at dritten blir liggende igjen på gangstier? Hundene eller eierne? Det er vel gjerne de sistnevnte det..men hvem er det som blir 'lynsjet' på nett? Jo, det er først og fremst hundene det..'Forbannede drittbikkjer, få vekk faenskapet, skyt dem, forby bikkjer i boligstrøk..o.s.v.. Ser du sammenhengen? 

 

Jeg tror at veldig mange forkjempere for en sak/art går fullstendig feil frem når de prøver å kneble motstanderne/de mer skeptiske i en sak. Enten det være seg katter, innvandring, jakt , rovdyr o.s.v. Når man prøver å kneble de som ikke er direkte for, på alle mulige måter, så er det eneste man oppnår ennå MER motstand. Istedenfor så ville jeg tatt klar   avstand   fra de mer ustabile pro elementene i saker, siden disse gjør MYE større skade på saken enn de som er i mot/mindre positive. De ustabile får diverse saker til å fremstå i et latterlig/lite flatterende lys  og DET skader nok mange saker MYE mer enn de som er mindre positive.. 

8 timer siden, Lene_S skrev:

Man kan jo begynne å lure på hvorfor du lar deg provosere så voldsomt av at folk elsker katter, og lar dem styre livet sitt såpass som de gjør, siden du nå engang er inne på psykologi og sånt. Det er liksom greit at folk bruker hele livet sitt på hunder, og kaller seg hundeelskere eller hundefolk, mens kattedame eller katteelsker er skjellsord. Hvis man er godt voksen dame og bor sammen med tre katter, så er man snål og merkelig, mens om en tilsvarende dame bor sammen med tre hunder, så er det ingen som hever et øyenbryn. Hvis det er noe som hadde vært interessant psykologisk, så er det dette, spør du meg. Samt da altså hvorfor du mener det er så veldig negativt å elske dyrene sine. 

Personlig er jeg dyreelsker, hvilket inkluderer både katter, hunder og ulver. Jeg har dog aldri hevdet at dyr alltid skal gå foran folk, selv om en del dyr godt kan gå foran en del folk, om jeg først blir spurt. Jeg er såpass ego at mine dyr går foran folk jeg ikke kjenner, og generelt tar jeg hensyn til dyr før jeg tar hensyn til folk, for tobeinte klarer som regel å passe seg selv, mens dyra trenger noen som snakker for dem. Jeg blir ofte omtalt som kattedama i lokalsamfunnet, og det tar jeg som et kompliment, slik jeg alltid har oppfattet det som ment. Jeg blir gjerne kontaktet dersom en katt trenger hjelp på en eller annen måte, og jeg liker den følelsen. Jeg fleiper til og med med at jeg er Crazy cat lady, og hvorfor ikke? Jeg behandler kattene mine som de dyrene de er, jeg duller ikke med dem som babyer, og jeg lar dem få oppføre seg som katter. Men de er min familie, og jeg elsker dem. Hvis det er negativt og provoserende for deg, så plager ikke det meg. Jeg synes dog det er snodig, i og med at du har katter selv, at du ser sånn ned på oss som kaller oss katteelskere.

Det er ikke bare katte-elskere jeg har tungt for,hvis det er noen trøst men alle som kaller seg dyre-elskere.. Det klinger negativt i mine ører..av erfaring...

Jeg har ingen problemer med om folk har 10 katter eller 10 hunder , det førstnevnte tilfellet kan vel være mest problematisk for kattene selv, da slett ikke alle katter trives med å bo mange katter  i samme hus. En dame som har 10 katter er ingen 'kattedame' automatisk , i mine øyne. Det kan meget vel være et sanset menneske med beina på jorda, som faktisk bare liker katter. Det jeg kaller' kattedamer' er disse overspente gærningene som tar fullstendig av , kaller seg slaver , skal redde ALT som finns av katter, blir hysterisk hvis de ser en katt ute som de ikke har sett før; 'Fang inn den stakkars pusen!!' Stakkars den går ute, den er sikkert både sulten og tørst stakkar og fryser! ( midt på sommeren i skogsnært område....) Fanger gjerne inn katter i nabolaget og leverer til den lokale katteredderforeninga og ojer seg over uansvarlige eiere MENS eierne av katten leter fortvilet etter katta.. Går fullstendig bananas på fora, hvis noen skyter en vill og aggressiv katt, som ikke har eier..jeg kan fortsette med eksempler et par sider til...men det blir kanskje i overkant langt.

Så nei, det er ikke KATTENE jeg har noe i mot, jeg liker katter jeg, det er en god del av de selverklærte  KATTE-ELSKERNE jeg har problemer med..

8 timer siden, Lene_S skrev:

Katter løser jo hele sin eksistens til egen fordel, om man skal se på det sånn. Som @2ne skriver, så holder kattene seg til oss mennesker fordi det er en fordel for dem, så sånn sett, er de jo smartest. Men som jeg skrev, så er det mange måter å være smart på, og ja, det er individuelle forskjeller, men likefullt er det grunnleggende forskjeller på hunder og katter som gjør at katter som hovedregel klarer seg bedre uten vår hjelp enn det hunder gjør. 

 

8 timer siden, Lene_S skrev:

Har du aldri opplevd å bli valgt av en katt? Tydeligvis ikke. Hvis du hadde det, så hadde du kanskje ikke vært så nedlatende. Jeg har opplevd det tre ganger, og det er en helt magisk følelse hver gang. Jeg aner ikke om jeg går oppleve det igjen, men jeg håper. 
Og ja, det er et kompliment hver gang pus kommer hjem, for de flytter mer enn gjerne om de får et bedre tilbud. Bl.a. annet fikk en god venninne av meg sin katt på den måten. Katten trivdes ikke hjemme lenger da de fikk valp, og valgte selv å flytte til venninna mi. Har også opplevd det selv, med en av våre kattefrøkner, som flyttet inn hos en alkoholisert og ensom mann noen hus bortenfor der vi bodde tidligere. Hun kunne ikke bli boende der, for han fikk ikke lov at utleier å ha katt, men vi tok henne med på besøk. 

Nope..har sikkert sammenheng med at jeg oppfordrer hundene til å jage alle fremmede katter.. Først og fremst av hensyn til egne katter. Jeg blir nemmelig pissesur når mine katter blir alvorlig skadet av andres katter på min tomt og jeg må betale flere tusen hos dyrlege for behandling og så liker jeg ikke pisselukt av ukastrerte monser. 

Jeg har aldri opplevd at noen av mine katter har flyttet frivillig. Dvs, de har flyttet sammen med meg da men de har ikke flyttet fra meg. Så jeg går ut fra at de ikke har det så ille sammen med kattedamehateren da..:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
På 10.11.2017 at 9:15 AM, QUEST skrev:

Artig at du nevner det , for jeg har i mange år stusset på hvorfor kattefolk i særdeleshet er så opphengt i å poengtere at katter er 'sjefen', smartere enn hunder o.s.v.. For det første er det tullete å sammenligne to så vidt forskjellige arter, som ikke har annet til felles at de begge er rovdyr og knyttet til mennesker og for det andre så mistenker jeg at det dreier seg om mindreverdskomplekser hos katte-eierne..:P

Men for å kommentere det med 'sjefen', så er min og mange andres  erfaring, at det stemmer slett ikke. 

Ja og så kan man jo lure på hvorfor kattefolk som ellers er så opphengt i å betegne seg selv som slaver for kattene, er så opptatt at katter skal være sjefen i husholdet..også over andre dyr? Mat for psykologer dette...:D

Hos meg har aldri katten vært sjefen. Kattene har vært små irriterende, kjærlige vesener som herjer med bikkjene og bikkjene er tolmodige og lar dem holde på. Noen ganger ble kattene skikkelig holdt fast av hundene og rundvaska. Kattene hata det og måtte alltid vaske seg om igjen etterpå, men de lå stille og godtok. Så vaska de hundene tilbake. Hos meg har forholdet mellom katt og hund vært nesten foreldre-barn-aktig. Med hundene som de fornuftige voksne. Selv om noen har vært omtrent jevngamle. Og hundene som kattenes store beskytter mot andre katter og hunder (for han ene var hunden og meg det eneste i verden han ikke var redd for i starten). Hvem som er mest intelligente aner jeg ikke. Bernerne tror jeg ikke var spesielt smarte, men unntatt dem, så vil jeg egentlig tippe hundene er de smarteste. Men det er vanskelig å si ettersom katter er veldig selvstendige vesener. Kattene har aldri vært sjefen, hverken over meg eller hundene. Ihvertfall ikke over hundene. Men de er jo ganske upåvirka av hva andre måtte mene om dem. Mener jeg at de ikke får være på benken, så er det mitt problem. De holder seg unna når jeg står der, men de bryr seg jo ikke egentlig om hva jeg mener. Er det å være sjef? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, QUEST skrev:

Enten så formulerte jeg meg ikke klart nok eller så gikk du glipp av budskapet fordi du ble provosert. 

Ble ikke provosert, men forundret, og litt forvirret. Det er ikke ofte man blir sett ned på for å elske levende skapninger...

13 timer siden, QUEST skrev:

Kattens natur?? Er det i katters natur å holde slaver? Det var nytt for meg :P

Ja, det er kattens natur å være opportunistisk, og når de da bor sammen med oss, så trener de oss til å gjøre det de vil, enten man vil innrømme det eller ei. 

13 timer siden, QUEST skrev:

Det er ikke bare katte-elskere jeg har tungt for,hvis det er noen trøst men alle som kaller seg dyre-elskere.. Det klinger negativt i mine ører..av erfaring...

Deg om det, jeg elsker dyr, mye mer enn jeg elsker mennesker, og om det er et problem for deg, så er det strengt tatt ikke mitt problem. Fordi jeg elsker dem, så prøver jeg å hjelpe så mange dyr som mulig, på den måten som er mest hensiktsmessige i hvert tilfelle.

13 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har ingen problemer med om folk har 10 katter eller 10 hunder , det førstnevnte tilfellet kan vel være mest problematisk for kattene selv, da slett ikke alle katter trives med å bo mange katter  i samme hus. En dame som har 10 katter er ingen 'kattedame' automatisk , i mine øyne. Det kan meget vel være et sanset menneske med beina på jorda, som faktisk bare liker katter. Det jeg kaller' kattedamer' er disse overspente gærningene som tar fullstendig av , kaller seg slaver , skal redde ALT som finns av katter, blir hysterisk hvis de ser en katt ute som de ikke har sett før; 'Fang inn den stakkars pusen!!' Stakkars den går ute, den er sikkert både sulten og tørst stakkar og fryser! ( midt på sommeren i skogsnært område....) Fanger gjerne inn katter i nabolaget og leverer til den lokale katteredderforeninga og ojer seg over uansvarlige eiere MENS eierne av katten leter fortvilet etter katta.. Går fullstendig bananas på fora, hvis noen skyter en vill og aggressiv katt, som ikke har eier..jeg kan fortsette med eksempler et par sider til...men det blir kanskje i overkant langt.

Da er jeg nok i den kategorien du hater. Så sent som i går fant vi en katt vi aldri har sett før. Den var klissvåt og prøvde å komme seg inn i lokalbutikken. Vi dro med chipleser og bur, og fikk tak i han. Den var ukastrert, og godt under året, og med været vi hadde i går, snø og regn, så tok vi han med oss hjem. Vi la ut bilder på FB-gruppa for Hølen, og ikke lenge etter ringte eieren. Det viste seg at gutten var 7 mnd, og hadde vært borte i tre dager. Eier var kjempeglad for å få han hjem, og veldig takknemlig for at noen brydde seg om han. Samtidig fikk vi snakket med dem om kastrering og chipping, da de hadde fått vite av en bekjent at man ikke kastrerte før de var 10 mnd. Ingenting du sier kan overbevise meg om at det var feil gjort av oss. 

Vi kalles oss riktignok ikke så ofte for slaver, men det er ikke langt unna sannheten. Vi kjøpte hus etter beliggenhet for kattene, vi har eget rom til kattunger og et til isolasjon, vi har to store klatretrær i stua, senger stående overalt, kattedoer i alle rom, og til måltidene spiser 3 på kjøkkenbordet og 2 på benken. Jeg hiver meg i bilen hvis jeg kan hjelpe en katt, enten ved å sjekke chip eller ta den med hjem. Og jeg jobber for tiden med å gjøre de to siste av et kull på fire tamme nok til at de kan få komme ut av kattungerommet. Jeg har et hjerte for de svakeste, de som trenger mest, og det gir verdens beste følelse å vinne tilliten til en redd katt. 

Jeg mener dog ikke at alt kan reddes, eller skal reddes. Jeg er opptatt av livskvalitet, og en katt som er vettskremt over tid vil ikke ha god livskvalitet. Jeg mener likevel at de fleste bør få en sjanse dersom muligheten finnes, og jeg tar gjerne på meg jobben. Jeg snakker katt mye bedre enn jeg snakker menneske. Jeg er skikkelig dårlig på sosiale spill og underforståtte greier, mens jeg forstår katter tilnærmet flytende. Så om jeg passer inn i kategorien "crazy cat lady", så plager ikke det meg. Jeg ser på det som en ærestittel :)

13 timer siden, QUEST skrev:

Så nei, det er ikke KATTENE jeg har noe i mot, jeg liker katter jeg, det er en god del av de selverklærte  KATTE-ELSKERNE jeg har problemer med..

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du har problemer med folk som prøver å hjelpe dyr du liker.

13 timer siden, QUEST skrev:

Nope..har sikkert sammenheng med at jeg oppfordrer hundene til å jage alle fremmede katter.. Først og fremst av hensyn til egne katter. Jeg blir nemmelig pissesur når mine katter blir alvorlig skadet av andres katter på min tomt og jeg må betale flere tusen hos dyrlege for behandling og så liker jeg ikke pisselukt av ukastrerte monser. 

Hvorfor i all verden forventer du at katter skal forstå hva som er din tomt? Katter driter da vel i våre tomtegrenser, og dine kan like gjerne være de som skader andres katter. Det er en del av kattelivet, de krangler og slåss, og noen ganger blir det skader. Du er kanskje ikke klar over at du selv kan være skyld i store oppgjør og tilhørende skader? Ved å hindre normale konfrontasjoner som ikke blir mer alvorlig enn høylytt gauling og litt jaging, som er helt normalt og må skje ved uenigheter, så kan neste måte bli mer alvorlig og ende i et større oppgjør. Det trenger ikke å bli sånn, men det er ikke uvanlig, og derfor skal man aldri hindre eller blande seg inn i en vanlig diskusjon, selv om det ses og høres brutalt ut, ikke før det faktisk er alvor på gang, og de forsøker å skade hverandre. Noe som faktisk ikke er så vanlig, de vil helst ikke slåss. Den største feilen folk gjør når de ser to katter som skuler og / eller høylytt krangler, er å nærme seg. Når en katt forbereder seg på enten angrep eller forsvar, så bygger de opp masse energi i lårmusklene, omtrent som spente fjærer. Det skal ingenting til før fjærene utløses. Du har kanskje sett at en katt som gir seg i en krangle sniker seg sakte vekk? Det er fordi enhver brå bevegelse kan utløse angrep, og det gjelder bevegelser fra oss mennesker også. Vi kan altså være direkte årsak til et angrep som uten vår innblanding aldri hadde skjedd.

At folk bør kastrere kattene sine, er jo åpenbart.

13 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har aldri opplevd at noen av mine katter har flyttet frivillig. Dvs, de har flyttet sammen med meg da men de har ikke flyttet fra meg. Så jeg går ut fra at de ikke har det så ille sammen med kattedamehateren da..:P

Det er jo flott :) Men det skjer likevel, og det er jo veldig vanlig når folk flytter, at de prøver å stikke hjem igjen. 

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Men de er jo ganske upåvirka av hva andre måtte mene om dem. Mener jeg at de ikke får være på benken, så er det mitt problem. De holder seg unna når jeg står der, men de bryr seg jo ikke egentlig om hva jeg mener. Er det å være sjef? 

Jupp :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
16 minutter siden, Lene_S skrev:

Jupp :P

Det er jo ikke det. En sjef har innflytelse over flere enn seg selv. En sjef kan bestemme hva andre skal gjøre og påvirke dem. En katt gir bare ****. Den har ingen innflytelse på noen andre enn seg selv. Den bestemmer ikke over noen andre enn seg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Det er jo ikke det. En sjef har innflytelse over flere enn seg selv. En sjef kan bestemme hva andre skal gjøre og påvirke dem. En katt gir bare ****. Den har ingen innflytelse på noen andre enn seg selv. Den bestemmer ikke over noen andre enn seg selv. 

Så du slipper ikke ut pus når den mjauer? Eller fyller matskåla når den står å peker med labben? Eller koser når den planter rompa midt i boka du leser? Hvis du svarer nei på alle spørsmålene, så ære være deg for det, så sterk er ikke jeg, men svarer du ja, så er du nok sjefet over, slik de fleste av oss andre katteeiere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Så du slipper ikke ut pus når den mjauer? Eller fyller matskåla når den står å peker med labben? Eller koser når den planter rompa midt i boka du leser? Hvis du svarer nei på alle spørsmålene, så ære være deg for det, så sterk er ikke jeg, men svarer du ja, så er du nok sjefet over, slik de fleste av oss andre katteeiere :P

Eh..de eksemplene du nevner her har da ingenting med 'sjefing' å gjøre. Jeg slipper katten ut katten fordi det er en fordel for meg selv, så slipper jeg å tørke tiss/avføring inne, pluss at de ikke kan åpne låste dører. Jeg fyller matskålene til både kattene og hundene når de er tomme, ikke fordi de er 'sjefen' over meg men fordi jeg går ut fra at de er sultne. 

Kommer katt/hund og legger seg på bok /blad, så skyver jeg de litt unna, så jeg kan fortsette og lese , samtidig som de kan få kos/klapp. Det har altså aldri falt meg inn at det skulle være fordi hund/katt bestemmer over meg.. Da har vi veldig forskjellig oppfatning av hva det betyr å være sjef..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Ble ikke provosert, men forundret, og litt forvirret. Det er ikke ofte man blir sett ned på for å elske levende

Det er begrepet jeg har problemer med, eller også de som gjerne påberoper seg å 'elske '.. For meg betyr 'å elske' at man setter det elskede objektets behov/frihet først. Det kolliderer for meg med å ha dyr i fangenskap. Hvis vi ser bort fra hund/katt som i vårt samfunn ville vært vanskelig å gå fritt, uten følger for dyrene selv( se bare hva som skjer med kattene..)   så kan man ikke påberope seg å elske noen hvis det innebærer å ta fra dem friheten. Enten det gjelder dyr eller menneske.  Mange av disse som påstår seg å elske dette eller hint, har ingen problemer med akkurat det..

1 time siden, Lene_S skrev:

Ja, det er kattens natur å være opportunistisk, og når de da bor sammen med oss, så trener de oss til å gjøre det de vil, enten man vil innrømme det eller ei. 

Du har selvfølgelig rett til å tenke det men jeg oppfatter det som om man er oppmerksom på behovene til det dyret man har tatt i hus. Hvilket for meg ikke har noe som helst med 'sjefing' å gjøre.

1 time siden, Lene_S skrev:

Deg om det, jeg elsker dyr, mye mer enn jeg elsker mennesker, og om det er et problem for deg, så er det strengt tatt ikke mitt problem. Fordi jeg elsker dem, så prøver jeg å hjelpe så mange dyr som mulig, på den måten som er mest hensiktsmessige i hvert tilfelle.

Sitat

Jeg foretrekker i stor grad dyr  fremfor mennesker jeg også. Jeg er dog mer usikker på elsker biten, enten det gjelder den ene eller den andre sorten.. :P

1 time siden, Lene_S skrev:

Da er jeg nok i den kategorien du hater. Så sent som i går fant vi en katt vi aldri har sett før. Den var klissvåt og prøvde å komme seg inn i lokalbutikken. Vi dro med chipleser og bur, og fikk tak i han. Den var ukastrert, og godt under året, og med været vi hadde i går, snø og regn, så tok vi han med oss hjem. Vi la ut bilder på FB-gruppa for Hølen, og ikke lenge etter ringte eieren. Det viste seg at gutten var 7 mnd, og hadde vært borte i tre dager. Eier var kjempeglad for å få han hjem, og veldig takknemlig for at noen brydde seg om han. Samtidig fikk vi snakket med dem om kastrering og chipping, da de hadde fått vite av en bekjent at man ikke kastrerte før de var 10 mnd. Ingenting du sier kan overbevise meg om at det var feil gjort av oss. 

Vi kalles oss riktignok ikke så ofte for slaver, men det er ikke langt unna sannheten. Vi kjøpte hus etter beliggenhet for kattene, vi har eget rom til kattunger og et til isolasjon, vi har to store klatretrær i stua, senger stående overalt, kattedoer i alle rom, og til måltidene spiser 3 på kjøkkenbordet og 2 på benken. Jeg hiver meg i bilen hvis jeg kan hjelpe en katt, enten ved å sjekke chip eller ta den med hjem. Og jeg jobber for tiden med å gjøre de to siste av et kull på fire tamme nok til at de kan få komme ut av kattungerommet. Jeg har et hjerte for de svakeste, de som trenger mest, og det gir verdens beste følelse å vinne tilliten til en redd katt. 

Jeg mener dog ikke at alt kan reddes, eller skal reddes. Jeg er opptatt av livskvalitet, og en katt som er vettskremt over tid vil ikke ha god livskvalitet. Jeg mener likevel at de fleste bør få en sjanse dersom muligheten finnes, og jeg tar gjerne på meg jobben. Jeg snakker katt mye bedre enn jeg snakker menneske. Jeg er skikkelig dårlig på sosiale spill og underforståtte greier, mens jeg forstår katter tilnærmet flytende. Så om jeg passer inn i kategorien "crazy cat lady", så plager ikke det meg. Jeg ser på det som en ærestittel :)

Det er forskjell på å hjelpe dyr som åpenbart har problemer og å fange inn alt av løse katter, fordi man TROR  at de er hjemløse, eller fordi ikke er bælfeite og er da helt garantert døden nær av sult..Selv midt på sommeren.. 

Jeg kritiserer ikke at man hjelper dyr i nød, tvert om. Men ikke 'alle' katter man ser ute er hjemløse og trenger hjelp..

 

Slave er for meg et svært negativt ladet ord. Hva voksne folk gjør på soverommet seg imellom er ikke min sak og ikke med i 'beregninga' her men jeg klarer rett og slett ikke ta folk som kaller seg selv slaver på alvor.. Det er å misbruke et sterkt begrep og det begrepet bør ikke latterliggjøres. 

1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du har problemer med folk som prøver å hjelpe dyr du liker

Se ovenfor .

1 time siden, Lene_S skrev:

Hvorfor i all verden forventer du at katter skal forstå hva som er din tomt? Katter driter da vel i våre tomtegrenser, og dine kan like gjerne være de som skader andres katter. Det er en del av kattelivet, de krangler og slåss, og noen ganger blir det skader. Du er kanskje ikke klar over at du selv kan være skyld i store oppgjør og tilhørende skader? Ved å hindre normale konfrontasjoner som ikke blir mer alvorlig enn høylytt gauling og litt jaging, som er helt normalt og må skje ved uenigheter, så kan neste måte bli mer alvorlig og ende i et større oppgjør. Det trenger ikke å bli sånn, men det er ikke uvanlig, og derfor skal man aldri hindre eller blande seg inn i en vanlig diskusjon, selv om det ses og høres brutalt ut, ikke før det faktisk er alvor på gang, og de forsøker å skade hverandre. Noe som faktisk ikke er så vanlig, de vil helst ikke slåss. Den største feilen folk gjør når de ser to katter som skuler og / eller høylytt krangler, er å nærme seg. Når en katt forbereder seg på enten angrep eller forsvar, så bygger de opp masse energi i lårmusklene, omtrent som spente fjærer. Det skal ingenting til før fjærene utløses. Du har kanskje sett at en katt som gir seg i en krangle sniker seg sakte vekk? Det er fordi enhver brå bevegelse kan utløse angrep, og det gjelder bevegelser fra oss mennesker også. Vi kan altså være direkte årsak til et angrep som uten vår innblanding aldri hadde skjedd.

At folk bør kastrere kattene sine, er jo åpenbart.

Jeg forventer altså ikke at katter skal forstå hvor tomtegrensa er, selv med gjerde . Det er nettopp derfor både jeg og hundene jager bort fremmede katter. For at de ikke skal få inntrykk av at dette området inngår i deres revir. 

Jeg blander meg ikke inn i krangling, for det første gidder jeg ikke rote rundt inni skogen etter kattene , som jeg hører men ikke ser og for det andre så har mine katter blitt angrepet rett utenfor døra, gjentagne ganger. Jeg har hatt katter i så pass mange år, at jeg vet hvordan de reagerer på dette og hint. Jeg har faktisk måtte stå opp på natta, av den grunn. Når store hårdotter og blod ligger igjen, så tror jeg faktisk ikke at jeg 'grep inn' før tiden..:rolleyes: 

Så nei, jeg tar absolutt ikke på meg noen skyld for skadene på mine katter.. Man må bestemme seg, er katter husdyr eller ikke? Hvis de skal regnes som husdyr, så betyr det at eieren av katten faktisk har et ansvar for dem. Man kan ikke bare unnskylde seg med 'at sånn er katter'. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutes ago, QUEST said:

Slave er for meg et svært negativt ladet ord. Hva voksne folk gjør på soverommet seg imellom er ikke min sak og ikke med i 'beregninga' her men jeg klarer rett og slett ikke ta folk som kaller seg selv slaver på alvor.. Det er å misbruke et sterkt begrep og det begrepet bør ikke latterliggjøres. 

Du tuller? Det er ikke så lenge siden du sammenligna hundehold med slaveri, liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Du tuller? Det er ikke så lenge siden du sammenligna hundehold med slaveri, liksom. 

Å ikke være fri og bestemme over seg selv, er per definisjon slaveri. 

Vi mennesker er ikke slaver under dyr.  Heller tvert om.. Når vi mennesker er slaver, så er det under andre mennesker. Når vi snakker om mennesker så går jeg ut fra at de aller fleste anser slaveri for grusomt og dehumaniserende. Mao, det er et begrep man ikke skal bruke i tåpelige sammenhenger, etter mitt syn. Det svekker ordets betydning og ufarligjør det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, 2ne skrev:

Definisjonen av slave er at en person eies av en annen person

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaveri

Aristoteles  var av den oppfatning at en slave var en eiendom med sjel.. En oppfatning jeg deler. 

Nå kan man selvsagt diskutere hva en sjel egentlig er ..men jeg er av den oppfatning at det er ikke noe som Homo sapiens er alene om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Slaveri

Aristoteles  var av den oppfatning at en slave var en eiendom med sjel.. En oppfatning jeg deler. 

Nå kan man selvsagt diskutere hva en sjel egentlig er ..men jeg er av den oppfatning at det er ikke noe som Homo sapiens er alene om.

Du burde nok lese linken din en gang til: 

Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens arbeidskraft og til å selge den andre personen videre. Disse rettighetene vil ofte være knyttet sammen med andre rettigheter, som for eksempel retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. Da en eier sjelden er interessert i å ødelegge egen eiendom, er slik mishandling oftest motivert av ønsket om å skremme andre slaver.[1]

Betegnelsen slaveri har også blitt brukt blant annet i Danmark og Norge om en avstraffelsesmetode, det vil si hardt straffarbeid. Uttrykket brukes også innen zoologi om eksempelvis maur som stjeler pupper fra andre maurtuer og setter dem i arbeid når de klekkes.

Videre: 

 I første bok av Politikken slår han fast at «menneskeheten er delt i to: Herrer og slaver, eller om man vil, grekere ogbarbarer» . Det høres ut som han mente at enhver som ikke var gresk, kunne – eller til og med burde – fanges og gjøres til slave. Imidlertid bemerket han at noen (ikke minststoikerne) hevdet at «en herres makt over slaver er mot naturen», og at skillet mellom herre og slave bare var et påfunn av loven, og derfor urettferdig. Slike utsagn ble av betydning på 1500-tallet, da man anså at Aristoteles kunne gi rett svar på alt.

Han syns i utgangspunktet at grekere var herrer og barbarer - ikke greske - var slaver. Så jeg veit ikke helt om vi skal stole helt på Aristoteles? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Du burde nok lese linken din en gang til: 

Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens arbeidskraft og til å selge den andre personen videre. Disse rettighetene vil ofte være knyttet sammen med andre rettigheter, som for eksempel retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. Da en eier sjelden er interessert i å ødelegge egen eiendom, er slik mishandling oftest motivert av ønsket om å skremme andre slaver.[1]

Betegnelsen slaveri har også blitt brukt blant annet i Danmark og Norge om en avstraffelsesmetode, det vil si hardt straffarbeid. Uttrykket brukes også innen zoologi om eksempelvis maur som stjeler pupper fra andre maurtuer og setter dem i arbeid når de klekkes.

Videre: 

 I første bok av Politikken slår han fast at «menneskeheten er delt i to: Herrer og slaver, eller om man vil, grekere ogbarbarer» . Det høres ut som han mente at enhver som ikke var gresk, kunne – eller til og med burde – fanges og gjøres til slave. Imidlertid bemerket han at noen (ikke minststoikerne) hevdet at «en herres makt over slaver er mot naturen», og at skillet mellom herre og slave bare var et påfunn av loven, og derfor urettferdig. Slike utsagn ble av betydning på 1500-tallet, da man anså at Aristoteles kunne gi rett svar på alt.

Han syns i utgangspunktet at grekere var slaver og barbarer - ikke greske - var slaver. Så jeg veit ikke helt om vi skal stole helt på Aristoteles? 

Nå ble dette en diskusjon noe utenfor tema da..

Men du spurte hvorfor det ble reagert på at katte-eiere omtaler seg selv som slaver og jeg svarte; 

27 minutter siden, QUEST skrev:

Vi mennesker er ikke slaver under dyr.  Heller tvert om.. Når vi mennesker er slaver, så er det under andre mennesker. Når vi snakker om mennesker så går jeg ut fra at de aller fleste anser slaveri for grusomt og dehumaniserende. Mao, det er et begrep man ikke skal bruke i tåpelige sammenhenger, etter mitt syn. Det svekker ordets betydning og ufarligjør det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Nå ble dette en diskusjon noe utenfor tema da..

Men du spurte hvorfor det ble reagert på at katte-eiere omtaler seg selv som slaver og jeg svarte; 

Ja, og jeg spurte om du tuller, nettopp fordi du har kalt hundehold for slaveri tidligere. For meg er det minst like flåsete som å si at man er slaven til en katt. 

Vi pleide å si vi var tjenerne til Marikatten. Føles det bedre? :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Lene_S skrev:

Så du slipper ikke ut pus når den mjauer? Eller fyller matskåla når den står å peker med labben? Eller koser når den planter rompa midt i boka du leser? Hvis du svarer nei på alle spørsmålene, så ære være deg for det, så sterk er ikke jeg, men svarer du ja, så er du nok sjefet over, slik de fleste av oss andre katteeiere :P

Hehe nei. Eller slipper den selvfølgelig ut, men jeg løper ikke frem og tilbake 10 ganger i timen for katter som ikke klarer å bestemme seg. Mat får de når de trenger det. Om de kan ha fri foring er det alltid full skål uansett, kan de ikke ha fri foring, så hjelper det ikke å mase. Tramper de på pc eller bok, så lemper jeg dem bare rolig til side. Så nei :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, og jeg spurte om du tuller, nettopp fordi du har kalt hundehold for slaveri tidligere. For meg er det minst like flåsete som å si at man er slaven til en katt. 

Vi pleide å si vi var tjenerne til Marikatten. Føles det bedre? :P 

Mnja..tjener...mjo, det kan jeg til nød godta..:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.11.2017 at 9:37 AM, QUEST skrev:

Mange her har vel eller har hatt katt i hjemmet, samtidig som man har har/har hatt hund. :)  Hva slags erfaring har dere med å ha katt og hund i samme hus? Hva slags forhold har hunden(e) og katten(e) til hverandre? Går de fritt sammen eller skilles de ad? Er det noen som har prøvd å ha katt og hund og funnet ut at det ikke  fungerer, på den ene eller annen måte? 

Selv har jeg nesten alltid hatt begge deler og jeg er egentlig imponert over hvor tålmodige kattene kan være med hundene og da særdeles hvalper. Jeg syns det ser ganske røfft ut til tider men når kattene har fått nok, så får hundene en smekk med labben eller hvis ikke det er nok, så freses det. Ingen skader på hverken hunder eller katter :) 

Hos meg bor det både hund og katt og det fungerer veldig bra.  Helt siden jeg fikk min første hund på 90-tallet så har også katter vært med i bildet - enten med voksen katt / valp eller omvendt.  Begge deler har gått fint; så lenge de lærer hverandres kroppsspråk og at vi har vært forsiktige i starten slik at det hverken blir klør i øynene eller velting av møbler i stua når jaktlysta setter inn :P 

Vi har aldri holdt katt og hund adskilt og de lever side om side på hver sin måte.  Storm følger meg overalt og tigger etter mat mens Mysen ligger og snorksover på en stol under kjøkkenbordet og gjør veldig lite utav seg.  De to er verdens beste venner og katten søker gjerne til Storm for å bli vasket og stelt.  Særlig når vi har vært vekke noen dager så er Storm første pri for katten mens jeg kun er god nok for å fylle matskåla hans.  

IMG_6404.JPG.c1716a962ffd423552cd1fe2e9e80c0b.JPG

IMG_6769.JPG.ef0ff1a47b20ed650b1c0b4795a96620.JPG

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Eh..de eksemplene du nevner her har da ingenting med 'sjefing' å gjøre. Jeg slipper katten ut katten fordi det er en fordel for meg selv, så slipper jeg å tørke tiss/avføring inne, pluss at de ikke kan åpne låste dører. Jeg fyller matskålene til både kattene og hundene når de er tomme, ikke fordi de er 'sjefen' over meg men fordi jeg går ut fra at de er sultne. 

Kommer katt/hund og legger seg på bok /blad, så skyver jeg de litt unna, så jeg kan fortsette og lese , samtidig som de kan få kos/klapp. Det har altså aldri falt meg inn at det skulle være fordi hund/katt bestemmer over meg.. Da har vi veldig forskjellig oppfatning av hva det betyr å være sjef..

Du tror ikke at kattene mjauer fordi de har funnet ut at det gir dem det de vil ha, enten det er åpen dør eller mat? De trener oss akkurat slik vi trener hundene, men det ser ut til at det er vanskelig for deg å svelge at du blir trent av kattene dine. Ikke skjønner jeg hvorfor, er det noe å skamme seg over, liksom? Det er jo en av de egenskapene katter er mest kjent for; evnen til å trene oss mennesker så subtilt at vi ikke merker det. 

4 timer siden, QUEST skrev:

Det er begrepet jeg har problemer med, eller også de som gjerne påberoper seg å 'elske '.. For meg betyr 'å elske' at man setter det elskede objektets behov/frihet først. Det kolliderer for meg med å ha dyr i fangenskap. Hvis vi ser bort fra hund/katt som i vårt samfunn ville vært vanskelig å gå fritt, uten følger for dyrene selv( se bare hva som skjer med kattene..)   så kan man ikke påberope seg å elske noen hvis det innebærer å ta fra dem friheten. Enten det gjelder dyr eller menneske.  Mange av disse som påstår seg å elske dette eller hint, har ingen problemer med akkurat det..

Nå fratar ikke jeg kattene mine friheten, de har katteluke, og kan bevege seg fritt, bortsett fra når det utfra helsemessige årsaker er nødvendig for dem å holdes inne, så da kan jeg vel kanskje få lov å kalle meg katteelsker da? 
For å kverulere litt, hva med sjokolade? Jeg eeeeelsker sjokolade, men jeg setter det da vitterlig ikke først, jeg eter det over en lav sko. Så da kan jeg altså, ut fra dine kriterier, ikke kalle meg sjokoladeelsker?

Men seriøst, du sier at å elske betyr å sette det elskede objektets behov/frihet først. Hva når de kræsjer? Frihet er ikke alltid det samme som behov, eller andre behov kan gå foran, som nevnte helsemessige årsaker? 
I tillegg er det jo litt, vel, snodig at du ikke vil akseptere av jeg elsker min kone. Jeg er nemlig egoist av natur, og setter langt fra bestandig hennes behov foran mine. Det tror jeg de færreste faktisk gjør, og de som gjør det mangler noe eksistensielt, for det er ikke sunt å aldri prioritere seg selv. Og hva med barn? Man holder jo friheten mot dem, skal folk bare slippe dem løs også da, hvis de hevder å elske barna sine? 

Ser du, den holdningen din henger ikke sammen, og det er faktisk ikke opp til deg å definere eller benekte andres påståtte kjærlighet. Den friheten har ikke du.

4 timer siden, QUEST skrev:

Du har selvfølgelig rett til å tenke det men jeg oppfatter det som om man er oppmerksom på behovene til det dyret man har tatt i hus. Hvilket for meg ikke har noe som helst med 'sjefing' å gjøre.

Hvordan startet det, tror du? Antakeligvis med et mjau eller en form for forsøk på formidling. Kanskje overså du et par forsøk du ikke engang merket. Så oppdaget katten av den fikk det som den ville ved å gjøre sånn eller slik, og voila! Du har lært et nytt triks. En del katter har til og med ulike kommandoer, dvs. ulike måter å mjaue på, alt etter hva de vil oppnå. Vi har flere sånne. Det er akkurat den samme læringsmekanisme som brukes på alt annet, vår trening av hunder, vår trening av hverandre og oss selv osv. Det utelukker ikke at man samtidig er oppmerksom på deres behov, men vær nå ærlig om at det er de som har lært deg hvordan du skal være oppmerksom på akkurat deres behov.

4 timer siden, QUEST skrev:

Jeg foretrekker i stor grad dyr  fremfor mennesker jeg også. Jeg er dog mer usikker på elsker biten, enten det gjelder den ene eller den andre sorten.. :P

For meg er kjærlighet mange forskjellige ting. Jeg elsker ikke fruen på samme måte som jeg elsker mamma og pappa, og jeg elsker dem på en annen måte enn jeg elsker dyra. Men det er kjærlighet, alt sammen, og det er det kun jeg som kan bestemme ;)

4 timer siden, QUEST skrev:

Det er forskjell på å hjelpe dyr som åpenbart har problemer og å fange inn alt av løse katter, fordi man TROR  at de er hjemløse, eller fordi ikke er bælfeite og er da helt garantert døden nær av sult..Selv midt på sommeren.. 

Jeg kritiserer ikke at man hjelper dyr i nød, tvert om. Men ikke 'alle' katter man ser ute er hjemløse og trenger hjelp..

Det er klart man skal være kritisk til hvem man hjelper, men det er alle jeg kjenner. Jeg tror aldri jeg har møtt noen slik du beskriver, som kidnapper alle katter de ser, og som har null kritisk sans. De finnes sikkert, men det tror jeg er et ganske lite mindretall, og åpenbart noen som har et snev av psykiske problemer.

4 timer siden, QUEST skrev:

Slave er for meg et svært negativt ladet ord. Hva voksne folk gjør på soverommet seg imellom er ikke min sak og ikke med i 'beregninga' her men jeg klarer rett og slett ikke ta folk som kaller seg selv slaver på alvor.. Det er å misbruke et sterkt begrep og det begrepet bør ikke latterliggjøres. 

Jeg tror du misser noe av poenget her, nemlig at vi kaller oss slaver med et glimt i øyet. Det er ikke alvorlig ment, men et humoristisk og kjærlig nikk til katters opportunistiske natur, og deres evne til å trene oss uten at vi merker det. Det er da ingen av oss som mener faktiske slaver, som i rasistisk undertrykkelse av folkeslag for egen vinning, slik uttrykket historisk har blitt brukt. Jeg ser ikke at det er å misbruke begrepet, eller latterliggjøre det. Det brukes i en litt annen betydning, og det forstå de aller fleste, uten at det fratar ekte slaveri noen grad av alvorlighet.

4 timer siden, QUEST skrev:

Se ovenfor .

Jeg forventer altså ikke at katter skal forstå hvor tomtegrensa er, selv med gjerde . Det er nettopp derfor både jeg og hundene jager bort fremmede katter. For at de ikke skal få inntrykk av at dette området inngår i deres revir. 

Fratar ikke du da andre katter sin frihet til å selv fastsette sitt revir? Tror du ikke de kattene går på din tomt når du ikke er hjemme, eller sover? Og hva med dine egne, passer du på at de ikke flytter seg fra din tomt? Ellers anbefaler jeg deg å lese deg opp om katter revir, for de har ikke de samme revirreglene som f.eks. hundedyr, de har mye mer flytende grenser, og de forvalter revirene på en helt annen måte. Det eneste du oppnår med å jage bort andre katter en brøkdel av gangene er, som sagt, å blande deg i noe du ikke vet nok om. Du kan da altså forhindre viktige diskusjoner, som da kan eskalere ved neste anledning. Du vet rett og slett ikke hvordan revirene er delt opp og forvaltes av kattene dine og andre, det er klin umulig for noen å vite uten veldig grundige undersøkelser av markeringer og overvåkning døgnet rundt. Har du ikke sett BBCs dokumentar om katters hemmelige liv, så bør du se den, den viser hvor flytende revirer er i katteverden.

4 timer siden, QUEST skrev:

Jeg blander meg ikke inn i krangling, for det første gidder jeg ikke rote rundt inni skogen etter kattene , som jeg hører men ikke ser og for det andre så har mine katter blitt angrepet rett utenfor døra, gjentagne ganger. Jeg har hatt katter i så pass mange år, at jeg vet hvordan de reagerer på dette og hint. Jeg har faktisk måtte stå opp på natta, av den grunn. Når store hårdotter og blod ligger igjen, så tror jeg faktisk ikke at jeg 'grep inn' før tiden..:rolleyes: 

Som jeg prøver å forklare over her, så er det innblanding å hindre andre katter å komme på din tomt, spesielt når du ikke kan hindre det til enhver tid. Det er mye kommunikasjon mellom katter som foregår uten av du ser det, eller hører det, bl.a. ved markering, og brudd på disse vanene kan få uante konsekvenser. Det dumme er at du gir dine egne katter bakdeler, du fratar dem muligheter til å bygge selvtillit og til å stå opp for seg selv. 

Selvfølgelig skal man gripe inn dersom det går på helsa løs, men det både ser og høres verre ut enn det er i de aller fleste tilfeller. Det er forskjell på hårdotter og blod. Hårdotter er ikke ensbetydende med skader. Ser det veldig tydelig her hjemme, der den ene hannkatten stadig erter eldstefrøkna, og ofte ligger det igjen hele pledd med pels på gulvet, men ingen av dem har blitt skadet av dette. Det ville virket mot sin hensikt om vi blandet oss inn i dette, det ville gitt guttungen enda mer ertegrunnlag. 

4 timer siden, QUEST skrev:

Så nei, jeg tar absolutt ikke på meg noen skyld for skadene på mine katter.. Man må bestemme seg, er katter husdyr eller ikke? Hvis de skal regnes som husdyr, så betyr det at eieren av katten faktisk har et ansvar for dem. Man kan ikke bare unnskylde seg med 'at sånn er katter'. 

 

Ja, det er våre husdyr, eller kjæledyr, og de er vårt ansvar, men en del av det ansvaret er å forstå hvordan de forholder seg til hverandre, og jo, sånn er katter. Vi verken kan eller bør endre deres natur, eller deres naturlige omgang med hverandre, for med katter som går ute, så kan vi ikke følge det opp til enhver tid, og de må ha muligheten til å lære seg hvordan man omgås andre, jobbe opp selvtilliten, og stå opp for seg selv. I og med at du ikke kan redde de ut av vanskelige situasjoner hver gang, så gjør du dem en bjørnetjeneste ved å redde dem noen ganger, da lærer de ikke å ordne opp selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Lene_S skrev:
17 timer siden, QUEST skrev:

 

Du tror ikke at kattene mjauer fordi de har funnet ut at det gir dem det de vil ha, enten det er åpen dør eller mat? De trener oss akkurat slik vi trener hundene, men det ser ut til at det er vanskelig for deg å svelge at du blir trent av kattene dine. Ikke skjønner jeg hvorfor, er det noe å skamme seg over, liksom? Det er jo en av de egenskapene katter er mest kjent for; evnen til å trene oss mennesker så subtilt at vi ikke merker det. 

Beklager men jeg sliter litt med å ta deg seriøst. Du later til å opphøye katter til noe alldeles særskilt i dyreverdenen( som forøvrig også vi tilhører) og som en art som ikke 'fungerer' helt på samme måte som andre.. Jeg tror at kattene mjauer når de trenger å gå ut og mjauer når mat/vannskålen er tom, fordi de kommuniserer sine behov til meg. På akkurat samme måte som både fugler og hunder også gjør. Det er altså snakk om kommunikasjon, ikke trening..

Det er naturlig at arter/individer som lever sammen( enten nå dette er fri/ufrivillig som i husdyr) kommuniserer eller prøver å kommunisere sine behov. Men for all del, hvis du foretrekker å opphøye det katter gjør til noe helt spesiellt, må du gjerne gjøre det men sorry, det er altså ikke noe enestående. 

10 timer siden, Lene_S skrev:

Nå fratar ikke jeg kattene mine friheten, de har katteluke, og kan bevege seg fritt, bortsett fra når det utfra helsemessige årsaker er nødvendig for dem å holdes inne, så da kan jeg vel kanskje få lov å kalle meg katteelsker da? 
For å kverulere litt, hva med sjokolade? Jeg eeeeelsker sjokolade, men jeg setter det da vitterlig ikke først, jeg eter det over en lav sko. Så da kan jeg altså, ut fra dine kriterier, ikke kalle meg sjokoladeelsker?

Men seriøst, du sier at å elske betyr å sette det elskede objektets behov/frihet først. Hva når de kræsjer? Frihet er ikke alltid det samme som behov, eller andre behov kan gå foran, som nevnte helsemessige årsaker? 
I tillegg er det jo litt, vel, snodig at du ikke vil akseptere av jeg elsker min kone. Jeg er nemlig egoist av natur, og setter langt fra bestandig hennes behov foran mine. Det tror jeg de færreste faktisk gjør, og de som gjør det mangler noe eksistensielt, for det er ikke sunt å aldri prioritere seg selv. Og hva med barn? Man holder jo friheten mot dem, skal folk bare slippe dem løs også da, hvis de hevder å elske barna sine? 

Ser du, den holdningen din henger ikke sammen, og det er faktisk ikke opp til deg å definere eller benekte andres påståtte kjærlighet. Den friheten har ikke du.

Sjokolade?? Nå er det mulig at jeg har gått glipp av noe her men selv etter et relativt betydelig konsum av sjokolade opp igjennom årene, så har jeg aldri lagt merke til noe livstegn i den..i alle fall ikke på et nivå som kan oppfattes med det blotte øye.. Så jeg setter ikke sjokolade i helt samme kategori som levende vesener.. Så jeg ser altså ikke noe som helst problemer med at du kaller deg sjokoladeelsker:P  

Hva slags følelser og forhold du har til din kone/foreldre/familie, skal jeg ikke legge meg borti eller kommentere, særdeles ikke siden jeg aldri har fått studert dynamikken mellom dere.:ahappy:

Det er forskjell på å holde en skadet vill fugl i fangenskap MENS den blir frisk og holde en fugl i fangenskap for 'gøy'..Så den sammenligningen er ikke relevant. 

10 timer siden, Lene_S skrev:

Hvordan startet det, tror du? Antakeligvis med et mjau eller en form for forsøk på formidling. Kanskje overså du et par forsøk du ikke engang merket. Så oppdaget katten av den fikk det som den ville ved å gjøre sånn eller slik, og voila! Du har lært et nytt triks. En del katter har til og med ulike kommandoer, dvs. ulike måter å mjaue på, alt etter hva de vil oppnå. Vi har flere sånne. Det er akkurat den samme læringsmekanisme som brukes på alt annet, vår trening av hunder, vår trening av hverandre og oss selv osv. Det utelukker ikke at man samtidig er oppmerksom på deres behov, men vær nå ærlig om at det er de som har lært deg hvordan du skal være oppmerksom på akkurat deres behov.

Igjen, du kaller det trening/triks, jeg kaller det kommunikasjon. Læringen som du kaller det, oppfatter jeg som formidling av behov, gjennom kommunikasjon. Hvis jeg sier til en annen person i rommet; jeg er tørst. Så formidler jeg at jeg er tørst. Hvis den andre personen går og henter et glass vann til meg , så er det ikke fordi jeg har trent vedkommende men fordi hen responderer på mitt utrykte behov. 

10 timer siden, Lene_S skrev:

For meg er kjærlighet mange forskjellige ting. Jeg elsker ikke fruen på samme måte som jeg elsker mamma og pappa, og jeg elsker dem på en annen måte enn jeg elsker dyra. Men det er kjærlighet, alt sammen, og det er det kun jeg som kan bestemme ;)

Øhm..nei,det håper jeg da virkelig ikke..Det ville ikke tatt seg helt ut..:P

10 timer siden, Lene_S skrev:

Det er klart man skal være kritisk til hvem man hjelper, men det er alle jeg kjenner. Jeg tror aldri jeg har møtt noen slik du beskriver, som kidnapper alle katter de ser, og som har null kritisk sans. De finnes sikkert, men det tror jeg er et ganske lite mindretall, og åpenbart noen som har et snev av psykiske problemer.

Ja, de finnes..og de hjelper ikke akkurat  synet på 'kattedamer' , annet enn å sementere oppfatningen om at mange er ehem..ikke helt jordet..pent sagt.

Ikke helt få later til å tro at hvis en katt kommer inn hos dem og spiser opp deres katts mat, så er det fordi den er helt utsultet.. Selv om folk i nabolaget bekrefter at ; joda katten har ett hjem og er inne hver dag og spiser hjemme. 'Jammen den hiver i seg maten hos oss,den  må være veldig sulten'får de ikke helt sjeldent til svar da.. Som mange har merket seg, det er ikke uvanlig at hunder/katter med stor apetitt spiser opp mat på steder de besøker, selv om de får plenty med mat hjemme. Samme med katter som besøker hjem i nabolaget og kommer inn ,  at noen katter går inn i fremmede hus, betyr ikke automatisk at de ikke har et hjem selv. 

10 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg tror du misser noe av poenget her, nemlig at vi kaller oss slaver med et glimt i øyet. Det er ikke alvorlig ment, men et humoristisk og kjærlig nikk til katters opportunistiske natur, og deres evne til å trene oss uten at vi merker det. Det er da ingen av oss som mener faktiske slaver, som i rasistisk undertrykkelse av folkeslag for egen vinning, slik uttrykket historisk har blitt brukt. Jeg ser ikke at det er å misbruke begrepet, eller latterliggjøre det. Det brukes i en litt annen betydning, og det forstå de aller fleste, uten at det fratar ekte slaveri noen grad av alvorlighet.

Mange reagerer på bruken av ordet slave også andre kattefolk enn meg.. Jeg kan jo hevde at jeg bruker ordet 'svarting' på en humoristisk måte, slett ikke på noen rasistisk måte ment altså! Det hjelper ikke det, når svært mange vil oppfatte det som, nettopp rasistisk. 

10 timer siden, Lene_S skrev:

Fratar ikke du da andre katter sin frihet til å selv fastsette sitt revir? Tror du ikke de kattene går på din tomt når du ikke er hjemme, eller sover? Og hva med dine egne, passer du på at de ikke flytter seg fra din tomt? Ellers anbefaler jeg deg å lese deg opp om katter revir, for de har ikke de samme revirreglene som f.eks. hundedyr, de har mye mer flytende grenser, og de forvalter revirene på en helt annen måte. Det eneste du oppnår med å jage bort andre katter en brøkdel av gangene er, som sagt, å blande deg i noe du ikke vet nok om. Du kan da altså forhindre viktige diskusjoner, som da kan eskalere ved neste anledning. Du vet rett og slett ikke hvordan revirene er delt opp og forvaltes av kattene dine og andre, det er klin umulig for noen å vite uten veldig grundige undersøkelser av markeringer og overvåkning døgnet rundt. Har du ikke sett BBCs dokumentar om katters hemmelige liv, så bør du se den, den viser hvor flytende revirer er i katteverden.

image.jpg.73f3794aa9f69e965a330c4c5fe049tomta. Om du vil så kan man jo si at jeg trente de fremmede kattene og lærte dem at det var ikke lurt å komme hit.. Det fikk ubehagelige følger for dem.  Jammen hjalp det ikke på også, det ble slutt på angrep på hjemmebane. Katter er som sagt ikke ville dyr , tilhørende vår natur og da tar jeg faktisk ikke hensyn til deres revir . Hvis de andres katter blir til plage for meg og mine katter, så tar jeg grep for å stoppe det. Fremmede katter har ingen rett på min tomt. Det er slike holdninger som gjør at det er mange som er mindre begeistret for katter, for å si det på den måten.. Som katte-eier/ entusiast, så må man faktisk respektere at ikke alle andre syns det er greit eller ok at katter kommer inn og herjer på deres tomt. Katter er HUSdyr og da må man faktisk også ta ansvar for dem. 

10 timer siden, Lene_S skrev:

Som jeg prøver å forklare over her, så er det innblanding å hindre andre katter å komme på din tomt, spesielt når du ikke kan hindre det til enhver tid. Det er mye kommunikasjon mellom katter som foregår uten av du ser det, eller hører det, bl.a. ved markering, og brudd på disse vanene kan få uante konsekvenser. Det dumme er at du gir dine egne katter bakdeler, du fratar dem muligheter til å bygge selvtillit og til å stå opp for seg selv. 

Selvfølgelig skal man gripe inn dersom det går på helsa løs, men det både ser og høres verre ut enn det er i de aller fleste tilfeller. Det er forskjell på hårdotter og blod. Hårdotter er ikke ensbetydende med skader. Ser det veldig tydelig her hjemme, der den ene hannkatten stadig erter eldstefrøkna, og ofte ligger det igjen hele pledd med pels på gulvet, men ingen av dem har blitt skadet av dette. Det ville virket mot sin hensikt om vi blandet oss inn i dette, det ville gitt guttungen enda mer ertegrunnlag. 

image.jpg.c43d5d9a3a15a18c6ac5bb47ff113c

10 timer siden, Lene_S skrev:
Sitat

 

Ja, det er våre husdyr, eller kjæledyr, og de er vårt ansvar, men en del av det ansvaret er å forstå hvordan de forholder seg til hverandre, og jo, sånn er katter. Vi verken kan eller bør endre deres natur, eller deres naturlige omgang med hverandre, for med katter som går ute, så kan vi ikke følge det opp til enhver tid, og de må ha muligheten til å lære seg hvordan man omgås andre, jobbe opp selvtilliten, og stå opp for seg selv. I og med at du ikke kan redde de ut av vanskelige situasjoner hver gang, så gjør du dem en bjørnetjeneste ved å redde dem noen ganger, da lærer de ikke å ordne opp selv.

 

 

 

 

 

 

image.jpg

En periode ville ikke den minste katten gå ut fordi en stor katt i nabolaget bare satt og ventet  på at en av mine skulle komme ut.. Det fant jeg meg ikke i, både fordi jeg ikke kan/vil ha kattedo inne og jeg anser det ikke som ok på noe vis, at mine katter ikke skal kunne bevege seg ut på egen tomt, uten å bli angrepet. Da fikk problemkattene merke at det var dumt og komme hit å lage  trøbbel.. Jeg har jo selvsagt ingen garanti for at de aldri kommer hit men det  ble i alle fall slutt på terroriseringen av mine katter. Og det var det som var poenget for meg, ikke at de aldri skal komme på min tomt igjen.

jeg hadde jo ikke funnet meg i at en hund i nabolaget skulle komme og plage mine hunder på min tomt, så det samme gjelder for katter, som også er husdyr. 

 

 

Siden jeg glemte meg og ikke lagret hvert svar, så måtte jeg ty til kopimetoden igjen. Hvilket gjør det mindre lesbart men forhåpentligvis ikke helt uforståelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, QUEST skrev:

Beklager men jeg sliter litt med å ta deg seriøst. Du later til å opphøye katter til noe alldeles særskilt i dyreverdenen( som forøvrig også vi tilhører) og som en art som ikke 'fungerer' helt på samme måte som andre.. Jeg tror at kattene mjauer når de trenger å gå ut og mjauer når mat/vannskålen er tom, fordi de kommuniserer sine behov til meg. På akkurat samme måte som både fugler og hunder også gjør. Det er altså snakk om kommunikasjon, ikke trening..

Nei, jeg opphøyer ikke katter, for andre dyr trener oss også, og vi trener hverandre. Akkurat som når vi sier "sitt" til hunden, så setter den seg fordi den har lært det, så går vi ut med bikkja når den f.eks. klynker ved døra fordi vi har lært at det betyr at den må på do. Det er læring, trening, det hele handler om. At katter trener oss på en annen måte, er jo åpenbart, de er en annen art, og er av natur mer selvsentrerte enn hunder. Og ja, de kommuniserer sine behov til deg, men de kunne ikke ha gjort det uten først å ha trent deg til å forstå hva de ville kommunisere. Det er ikke naturlig for katter å mjaue på den måten de gjør til oss, de kommuniserer ikke sånn med hverandre. Men de lærer tidlig at det er det vi responderer på, og bruker det til sin fordel. Jeg ser det motsatt veldig tydelig med katter som ikke har vokst opp med mennesker. Fire av de kattungene jeg fostrer nå, var over fire mnd før de kom inn til oss, og de har ennå ikke plukket opp at de kan trene inn vår respons, selv om han ene har begynt i dag, faktisk. Han har begynt å teste stemmen sin for å bli sluppet ut av kattungerommet, og som de treningsvillige vi er, så slipper vi han ut. Ergo lærer han at om han mjauer, så får han viljen sin, og vi har sammen trent inn kommando - respons. 

2 minutter siden, QUEST skrev:

Det er naturlig at arter/individer som lever sammen( enten nå dette er fri/ufrivillig som i husdyr) kommuniserer eller prøver å kommunisere sine behov. Men for all del, hvis du foretrekker å opphøye det katter gjør til noe helt spesiellt, må du gjerne gjøre det men sorry, det er altså ikke noe enestående. 

Jeg har ikke påstått at katter er enestående, men nå er det engang de vi diskuterer. Men katter er unike, både som art, slik alle arter er, og som kjæledyr, i og med at de har beholdt mest at sin naturlige atferd av alle. 

All læring er kommunikasjon, og motsatt, forøvrig, så hvordan du har kommet frem til at det ene utelukker det andre, er over min fatteevne. Du trener alle rundt deg til hvordan de skal behandle deg. Er du er person som sier ja til alt, så trener du folk til å utnytte din ettergivenhet. Det er denne siden av oss mennesker katter utnytter, for vi vil så gjerne tilfredsstille dem. Og får de ikke vilja si, så vet de også hvilke knapper de skal trykke på for å presse den frem. Hvor mange er det ikke som sliter med å holde katter ute fra soverommet? Katta står og klorer på døra fordi den har lært at folk blir lei, så døra går opp igjen. Hvor mange har ikke opplevd å få ørene omtrent ødelagt når de skal prøve å holde en katt inne? Den mjauer høyt og hylende, og den kan holde på lenge, den gir seg ikke. En katt vi hadde tidligere fant ut at om han gnagde på ledninger, så ble han sluppet ut med det samme. Hva tror du alt dette handler om? Det er katter som observerer vår respons, og gjentar det som har funka tidligere. Og fordi det er de som vil ha oss til å gjøre noe, så er det vi som blir trent til å reagerer på en spesiell måte. Som du sier, katter er ikke enestående, og som alle andre skapninger her i verden, så bruker de også læringsteoriene. 

2 minutter siden, QUEST skrev:

Sjokolade?? Nå er det mulig at jeg har gått glipp av noe her men selv etter et relativt betydelig konsum av sjokolade opp igjennom årene, så har jeg aldri lagt merke til noe livstegn i den..i alle fall ikke på et nivå som kan oppfattes med det blotte øye.. Så jeg setter ikke sjokolade i helt samme kategori som levende vesener.. Så jeg ser altså ikke noe som helst problemer med at du kaller deg sjokoladeelsker:P  

Men nå skrev ikke du noe om levende skapninger, du snakket om "objekter" ;) 

2 minutter siden, QUEST skrev:

Hva slags følelser og forhold du har til din kone/foreldre/familie, skal jeg ikke legge meg borti eller kommentere, særdeles ikke siden jeg aldri har fått studert dynamikken mellom dere.:ahappy:

Men du kommenterte det, fordi du skrev at å elske betyr å sette det elskede objektets behov/frihet først, og det gjør jeg altså ikke. Ergo så mener jo du at jeg ikke elsker fruen.

2 minutter siden, QUEST skrev:

Det er forskjell på å holde en skadet vill fugl i fangenskap MENS den blir frisk og holde en fugl i fangenskap for 'gøy'..Så den sammenligningen er ikke relevant. 

Nå har ikke jeg nevnt en eneste fugl, så hvorfor du drar inn dem, forstår jeg ikke.

2 minutter siden, QUEST skrev:

Igjen, du kaller det trening/triks, jeg kaller det kommunikasjon. Læringen som du kaller det, oppfatter jeg som formidling av behov, gjennom kommunikasjon. Hvis jeg sier til en annen person i rommet; jeg er tørst. Så formidler jeg at jeg er tørst. Hvis den andre personen går og henter et glass vann til meg , så er det ikke fordi jeg har trent vedkommende men fordi hen responderer på mitt utrykte behov. 

Hvis du sier til meg at du er tørst, så svarer jeg "takk for informasjonen", for du formidler kun en følelse, ikke et ønske, ei heller et behov, du informerer. Men de som da henter vann til deg, gjør jo det da fordi de er trent/lært til å oppfatte din informasjon som et ønske om vann, og dermed henter det til deg. Som jeg skrev over her, all kommunikasjon er læring, og all læring er kommunikasjon. 

2 minutter siden, QUEST skrev:

 

Mange reagerer på bruken av ordet slave også andre kattefolk enn meg.. Jeg kan jo hevde at jeg bruker ordet 'svarting' på en humoristisk måte, slett ikke på noen rasistisk måte ment altså! Det hjelper ikke det, når svært mange vil oppfatte det som, nettopp rasistisk. 

Personlig synes jeg at folk legger alt for mye makt i ord. Et skjellsord er kun et skjellsord når det blir oppfattet sånn. Mange mener at lesbe brukt av en streiting er et skjellsord, samme med homo, men det er kun negativt dersom man gir den som ytrer ordet den makten. Hvis man bare sluttet å oppfatte "svarting" som negativt, så fjerner man et våpen fra andres arsenal, fremfor sånn det er nå, når vi gir dem det våpenet helt gratis, gir dem makten til å snakke andre ned. Jeg har blitt kalt bitch x antall ganger, sikkert ment å skulle fornærme meg. I stedet velger jeg å ta det som et kompliment, og kan til og med finne på å omtale meg selv som bitch. Jeg er ikke interessert i at andre skal ha makt nok til å snakke meg ned, så da velger jeg å ta brodden av ordene, og hvem sitter da igjen med skjegget i postkassa? Er jo ikke noe kult å prøve sitt beste for å fornærme noen, og så smiler de bare og tar et positivt, det ødelegger jo liksom hele moroa :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Lene_S skrev:

Nei, jeg opphøyer ikke katter, for andre dyr trener oss også, og vi trener hverandre. Akkurat som når vi sier "sitt" til hunden, så setter den seg fordi den har lært det, så går vi ut med bikkja når den f.eks. klynker ved døra fordi vi har lært at det betyr at den må på do. Det er læring, trening, det hele handler om. At katter trener oss på en annen måte, er jo åpenbart, de er en annen art, og er av natur mer selvsentrerte enn hunder. Og ja, de kommuniserer sine behov til deg, men de kunne ikke ha gjort det uten først å ha trent deg til å forstå hva de ville kommunisere. Det er ikke naturlig for katter å mjaue på den måten de gjør til oss, de kommuniserer ikke sånn med hverandre. Men de lærer tidlig at det er det vi responderer på, og bruker det til sin fordel. Jeg ser det motsatt veldig tydelig med katter som ikke har vokst opp med mennesker. Fire av de kattungene jeg fostrer nå, var over fire mnd før de kom inn til oss, og de har ennå ikke plukket opp at de kan trene inn vår respons, selv om han ene har begynt i dag, faktisk. Han har begynt å teste stemmen sin for å bli sluppet ut av kattungerommet, og som de treningsvillige vi er, så slipper vi han ut. Ergo lærer han at om han mjauer, så får han viljen sin, og vi har sammen trent inn kommando - respons. 

Først og fremst; siden nettbrettet tydeligvis ikke er helt enig med Sonen, så må jeg svare på hvert enkelt avsnitt og lagre og så svare på neste, for å slippe 'svare med kopi av svar'. 

 

Enten så er vi helt uenige eller så snakker vi om samme sak men bruker ulike begrep..:P Du kaller det trening, jeg kaller det kommunikasjon. Jeg lærer jo hva ulike arter mener med sin kommunikasjon etter hvert. Meget mulig vi snakker om samme sak, bare at vi bruker ulike begrep. Nei, katter ( og andre dyr) kommuniserer selvsagt ikke på samme måte til oss, som med hverandre. Det er jo naturlig, siden vi har så ulike språk. Litt som om jeg skulle snakke til en utlending som har veldig lite norskkunnskaper. Jeg snakker jo da på en mye 'enklere' måte, enn til en norsk person. 

8 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har ikke påstått at katter er enestående, men nå er det engang de vi diskuterer. Men katter er unike, både som art, slik alle arter er, og som kjæledyr, i og med at de har beholdt mest at sin naturlige atferd av alle. 

All læring er kommunikasjon, og motsatt, forøvrig, så hvordan du har kommet frem til at det ene utelukker det andre, er over min fatteevne. Du trener alle rundt deg til hvordan de skal behandle deg. Er du er person som sier ja til alt, så trener du folk til å utnytte din ettergivenhet. Det er denne siden av oss mennesker katter utnytter, for vi vil så gjerne tilfredsstille dem. Og får de ikke vilja si, så vet de også hvilke knapper de skal trykke på for å presse den frem. Hvor mange er det ikke som sliter med å holde katter ute fra soverommet? Katta står og klorer på døra fordi den har lært at folk blir lei, så døra går opp igjen. Hvor mange har ikke opplevd å få ørene omtrent ødelagt når de skal prøve å holde en katt inne? Den mjauer høyt og hylende, og den kan holde på lenge, den gir seg ikke. En katt vi hadde tidligere fant ut at om han gnagde på ledninger, så ble han sluppet ut med det samme. Hva tror du alt dette handler om? Det er katter som observerer vår respons, og gjentar det som har funka tidligere. Og fordi det er de som vil ha oss til å gjøre noe, så er det vi som blir trent til å reagerer på en spesiell måte. Som du sier, katter er ikke enestående, og som alle andre skapninger her i verden, så bruker de også læringsteoriene. 

Hvor unike katter er som kjæledyr, vil jo bero helt på hva man klassifiserer som kjæledyr. Hvis man også regner med f.eks burfugler, så vil mange av disse ha rimelig 'opprinnelige' egenskaper, i minst like stor om ikke i større grad enn katter. 

Hvis vi skal bruke eksemplene du gir ovenfor, maser utenfor soveromsdøra, biter på ledninger, maser/hyler for å komme ut o.s.v, så er det nok jeg som er lite 'trenbar' sett fra kattenes synspunkt, siden jeg ikke responderer på unødig mas. De går til døra når de vil ut og da er det i min egen interesse å slippe de ut, siden jeg som nevnt ikke gladelig tørker piss/avføring. Derimot har de ikke denne stadige 'inn/ut' masingen, som mange forteller om. 

8 timer siden, Lene_S skrev:

Men du kommenterte det, fordi du skrev at å elske betyr å sette det elskede objektets behov/frihet først, og det gjør jeg altså ikke. Ergo så mener jo du at jeg ikke elsker fruen.

Altså..hvor mye eller lite du elsker madammen..vil jeg helst ikke uttale meg om..:P Men det var nok egentlig ment litt mer i forhold til 'jeg elsker dyr' i den grad at JEG vil ha dem i bur. Det er der det skurrer for meg. 

8 timer siden, Lene_S skrev:

fugl, så hvorfor du drar inn dem, forstår jeg ikke.

 

8 timer siden, Lene_S skrev:

Hvis du sier til meg at du er tørst, så svarer jeg "takk for informasjonen", for du formidler kun en følelse, ikke et ønske, ei heller et behov, du informerer. Men de som da henter vann til deg, gjør jo det da fordi de er trent/lært til å oppfatte din informasjon som et ønske om vann, og dermed henter det til deg. Som jeg skrev over her, all kommunikasjon er læring, og all læring er kommunikasjon. 

Igjen, jeg har en mistanke om at vi egentlig snakker litt om samme sak, vi bruker bare litt ulike begreper. 

8 timer siden, Lene_S skrev:

Personlig synes jeg at folk legger alt for mye makt i ord. Et skjellsord er kun et skjellsord når det blir oppfattet sånn. Mange mener at lesbe brukt av en streiting er et skjellsord, samme med homo, men det er kun negativt dersom man gir den som ytrer ordet den makten. Hvis man bare sluttet å oppfatte "svarting" som negativt, så fjerner man et våpen fra andres arsenal, fremfor sånn det er nå, når vi gir dem det våpenet helt gratis, gir dem makten til å snakke andre ned. Jeg har blitt kalt bitch x antall ganger, sikkert ment å skulle fornærme meg. I stedet velger jeg å ta det som et kompliment, og kan til og med finne på å omtale meg selv som bitch. Jeg er ikke interessert i at andre skal ha makt nok til å snakke meg ned, så da velger jeg å ta brodden av ordene, og hvem sitter da igjen med skjegget i postkassa? Er jo ikke noe kult å prøve sitt beste for å fornærme noen, og så smiler de bare og tar et positivt, det ødelegger jo liksom hele moroa :P 

Jeg er altså 100% enig her! :) Problemet er jo at når man er på diverse fora ( og IRL også for den del) så fungerer det ikke slik i praksis..Folk blir ( og vil bli/leter etter grunner til å bli..)  butthurt av de de mest uskyldige ting, for ikke snakke om de litt mer 'vanlige' butthurtutløserene..

Man kan jo bare se på styret angående Pippi Langstrømpe boka/filmene.. Hvis man skal forby all litteratur som benyttet uttrykk som vi i dag har gått bort fra, så blir det jammen mange 'hull' i verdens litteratur..

Joda, jeg ser at det kan peke mot meg og andre som reagerer på betegnelsen 'slave' i forbindelsen med kattehold men igjen, enkelte uttrykk vil nok med en viss rett utløse negative reaksjoner. Som f.eks med 'svarting'. Man kan jo si at hadde folk med kulør begynt å bruke ordet og 'ta det tilbake, så hadde de ufarliggjort det. Litt på samme måte som den '***** homo' kampanjen. Men et slikt initativ må i så fall komme fra de berørte selv, det er ikke noe man kan 'påtvinge' de berørte grupper. 

Så for å gjøre det litt enklere for seg selv og for å ikke skade sin sak, så kan det være lurt å tenke over hvilke uttrykk man bruker, slik at man ikke unødig hisser på seg folk. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...