Gå til innhold
Hundesonen.no

Manipulasjon av ører - greit?

Recommended Posts

Gjest

Det er ikke så vanskelig å se om en hund er trent i MH-momentene. Fordi reaksjonen på det hunden burde reagere på uteblir helt. Det blir veldig tydelig. 
Å trene hunden til å takle skudd, takle lyder, takle fremmed mennesker av alle varianter kalles valpe-sosialisering, og er en selvfølge i en allsidig og god valpe-oppdragelse. Trener man mye med hunden innen bruks eller annet, så er lek et redskap, og ikke en trening til MH. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå måtte jeg inn og sjekke MH'en til en hund jeg vet lekes og trenes mye med, både mht bruks og LP, og som har svært dyktige eiere. MEN jeg kjenner også linjene denne hunden kommer fra, og til tross for mye trening og "forberedelser til MH" gikk den en akkurat sånn MH jeg ville forventet fra disse linjene (selv om jeg nok hadde trodd at denne hunden ville gå "bedre" enn det den gjorde, nettopp pga hvordan den er trent). 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem rett opp/rett ned så er det helt i orden for meg- gjør meg ingen ting.  For meg så er ører bare en liten detalje som ikke er enkelt arvegang i eller. 2 perfekte naturlige vippører gir ikke vippørevalper. 2 tunge ører engang trenger ikke å gi vippøre valper :P Jeg har feks en tispe fra et kull der alle har naturlig vippører, litt bredt ansatt og aldri trengt hjelp. Hannhund som kommer fra linjer med tunge ører, et kull der alle har bra eller tunge ører og det samme bakover der igjen, 7 av 9 valper ville hatt naturlige ståører... Helse, temperamentet og et sunn konstruksjon er så ekstremt mye viktigere at jeg lett lar dette passere når alt det andre er på plass for min del. 

  • Like 14

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 7.11.2017 at 9:31 AM, QUEST skrev:

Er forsåvidt enig med deg men så er det jo et dilemma at en meget god hund, helse og eksteriørmessig , kan bli utelukket fra avl, hvis den har 'dårlige' ører iht standard.. I en liten rase eller for den del en hel del raser..så er det synd å utelukke en meget god hund som kanskje er et friskt innslag i en snever genpool, bare fordi den ikke har perfekte ører. 

Men selvfølgelig, så lenge man bruker hunder i avl med f.eks ørefeil , så vil problemet dukke opp igjen. Spørsmålet er vel om vi har så mange raser som har 'råd' til å utelukke helsemessig interessante individer.. 

Da er det jo ikke ørene som må fikses, men standardene. For genetikken får man ikke gjort en dritt med, uansett hvor mye tyggis man bruker. Juksing med ørene hjelper jo ingen, det endrer ingenting, og hunden er akkurat like mye eller lite egnet for avl. Da blir det rett og slett for dumt at litt teip er forskjellen på om hunden er avlsdyktig eller ei, da har noe virkelig gått galt et sted på veien. Og det er der det må fikses, ikke ved å kødde med ørene.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Lene_S skrev:

Da er det jo ikke ørene som må fikses, men standardene. For genetikken får man ikke gjort en dritt med, uansett hvor mye tyggis man bruker. Juksing med ørene hjelper jo ingen, det endrer ingenting, og hunden er akkurat like mye eller lite egnet for avl. Da blir det rett og slett for dumt at litt teip er forskjellen på om hunden er avlsdyktig eller ei, da har noe virkelig gått galt et sted på veien. Og det er der det må fikses, ikke ved å kødde med ørene.

Spørsmålet er jo hvor villige opprinnelseslandene er til å endre standarden da.. ;) 

Nei, rent det vil ikke hjelpe som sådan å tape ører/tynge de ned men det er nok en reell fare for at hvis man lar være ( og dermed ikke får hunden særlig høyt premiert) så er det nok en del som heller ikke vil bruke hunden i avl.. For man kan like det eller ei men titler selger..

Selvfølgelig bør jo eventuelle tispe-eiere bli informert om at de perfekte ørene ikke 'kom av seg selv', så får det bli opp til hver og en om man vil benytte hunden likevel. 

Siden det er få raser som har så stor genpool at man kan snevre ytterligere inn på antallet benyttede individer i en rase, uten problemer, så vil jeg påstå at tyggis i ørene er bedre enn ennå smalere avlsbase..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×