Gå til innhold
Hundesonen.no

Manipulasjon av ører - greit?

Recommended Posts

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker.. Det har seg sånn at sheltiene skal ha vippører, og dette vektlegges visst veldig! Det skal ikke være ståører, dette er oppdrettere veldig nøye på. Greit nok det, men så er det visst altså valpekjøper sitt ansvar at ørene blir rett! Dette gjøres ved at hundene må gå med vekt (f.eks. tyggis) i ørene til de blir rundt et år gamle. Det anbefales også massasje, teip, smøre de inn med diverse oppmyknende midler osv.. Det sto faktisk i kjøpskontrakta til venninnen min at hunden skulle gå med tyggis i ørene til den var ett år gammel for at ørene skal bli korrekte.

Oppdrettere mener ører har masse å si for hundens uttrykk, som ifølge rasebeskrivelsen skal være "mildt". Og at det er helt greit og ufarlig å forlange at ny eier må "hjelpe" dem litt under oppveksten. Men jeg mener at dersom disse ørene er så ekstremt viktige så blir det jo helt feil å skulle måtte "manipulere" dem på så godt som alle hundene? Da vil man jo avle på hunder med genetiske ståører hele tiden uten å være klar over det.

Jeg tenker jo at hvis det er så viktig så må enten rasestandard løsne litt på kravene til ører eller så må oppdretter faktisk produsere valper med korrekte ører, akkurat som de skal ha korrekte tegninger/pels/øyne osv.? Skjønner ikke hvorfor akkurat ører ikke er oppdretters ansvar og synes det blir så rart/feil å legge skylden på valpekjøper om hunden får feil ører, og hevde at det er valpekjøper som ikke har gjort jobben sin?

Selv ville jeg mye heller ha latt være å vektlegge ørevippen så voldsomt ettersom den er rent kosmetisk etter det jeg har forstått, og det finnes mye viktigere ting på en rase. Men syns det blir helt feil å fortsette å vektlegge den så kraftig når så godt som alle er kunstig framstilt :P Da vil det jo egentlig ha null å si hvor gode ører hunden har på utstilling; eventuelle avkom vil uansett få ståører om de ikke blir fikset på...

Hva tenker dere?

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye hjelp de får. 

  • Like 9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at jeg er enig med både TS og Line :) På den ene siden er det jo noe underlig å ha en rasestandard som krever at man manipulerer en kroppsdel ( som vi hadde ved kupering) for å oppnå korrekt utseende. En del får vel vippeører uansett på både coliie og sheltie, om jeg ikke tar feil men mange trenger 'hjelp'.

Å manipulere ører eller forsøke å gjøre det, er ikke helt ukjent på whippet heller, for den del. 

På den annen side, så er det jo helt riktig som Line sier her, at å snevre inn avlsbasen (ytterlige) for å oppnå det korrekte utseendet, ikke er veien å gå. Det er vel de aller færreste raser som har så stor genpool at ytterligere innsnevring ikke har uheldige konsekvenser. 

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna

For ett år siden hentet jeg hjem denne nesten 4 mnd gamle kelpie valpen, og hadde faktisk bestemt meg før avreise at de skulle jeg teipe. MEN jeg bestemte meg samtidig for å finne en så mild form som mulig og om det var til plage for hunden så skulle jeg droppe det.  De fleste trodde jeg hentet hjem en jaktlabbe når dette bildet kom fram i dagslyset :lol: 

14633654_10210695476564830_1949312999437

Manipulering for å få ører til å stå er ofte langt mer omfattende en en liten tyggis bit for å få ørene til å vippe, og mange blir seende ut som dobber som har kupert ørene uten mulighet til å faktisk bruke ørene. 

Dette endte jeg med, og kan ikke si det virket påvirke han noe overhode utover at han hadde ører som stå (nesestrips for snorking til folk, og lim beregnet for hud)

Han er forøvrig kjøpt inn først for å være kompis, men også med bakgrunn i hans linjer da han kan tilføre 50% splitter nytt og ubeslektet til en rase som sliter med ekstremt snever avlsbase. Uten stå ører så er det vel kun jeg som kommer til å bruke han (eller det er jo ikke avgjort enda om han blir brukt eller ikke :P )

15025641_10157729226145072_9206325518019

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har han store ører for å være kelpie, eller er han bare ung på bildet? :) 

Dette er jo en interessant vinkling, for hvis vi tenker oss at jeg driver med en brukshundrase som skal ha ståører og akkurat det er ikke noe problem i rasen, omtrent alle individer i rasen her til lands har nette ståører. Rasen har dog andre og alvorligere problemer å slite med og genpoolen er heller snever. Så importerer jeg en hund fra helt andre linjer enn de som finns her til lands og som har stort sett bare friske hunder bak seg. Eneste minuset med min import er at ørene er litt store og slappe, noe som ikke påvirker hunden hverken i det daglige eller til sitt bruksområde. Brukes denne hunden i avl, så er det jo en viss fare for at hen kan  videreføre sine ører og vi får en eksteriørfeil som vi ikke tidligere har hatt her til lands. På plussiden så får vi nytt , sårt tiltrengt blod. Hvor mange vil la være å bruke hunden pga ørene og er det 'riktig' å innføre en eksteriørfeil 'vi' ikke har hatt før? 

Jeg vet hva jeg tenker om saken men hva sier andre her ? :) 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Guest Jonna
Akkurat nå, QUEST skrev:

Har han store ører for å være kelpie, eller er han bare ung på bildet? :) 

Dette er jo en interessant vinkling, for hvis vi tenker oss at jeg driver med en brukshundrase som skal ha ståører og akkurat det er ikke noe problem i rasen, omtrent alle individer i rasen her til lands har nette ståører. Rasen har dog andre og alvorligere problemer å slite med og genpoolen er heller snever. Så importerer jeg en hund fra helt andre linjer enn de som finns her til lands og som har stort sett bare friske hunder bak seg. Eneste minuset med min import er at ørene er litt store og slappe, noe som ikke påvirker hunden hverken i det daglige eller til sitt bruksområde. Brukes denne hunden i avl, så er det jo en viss fare for at hen kan  videreføre sine ører og vi får en eksteriørfeil som vi ikke tidligere har hatt her til lands. På plussiden så får vi nytt , sårt tiltrengt blod. Hvor mange vil la være å bruke hunden pga ørene og er det 'riktig' å innføre en eksteriørfeil 'vi' ikke har hatt før? 

Jeg vet hva jeg tenker om saken men hva sier andre her ? :) 

 

Ørene hans er ekstremt brede i basen, selve lengden er ganske normal (kelpie skal forøvrig ikke ha små søte husky ører ;) ) 

"Problemet" er faktisk at veldig mange som vil ha brukshund, vil fortsatt ha en hund som ligner på rasen de vil ha, selv om det er bruks/jaktlinjer. En bekjent av meg fikk feks ett kull av en jaktrase nylig som fikk hvit bliss (skal være helfarget). Jaktavlet, jaktlinjer som selges til jaktfolk. Hun fikk faktisk 4 avbestillinger. Så selv om bruksfolket liker late som de ikke bryr seg, så gjør de det. Den andre jeg hentet nå har litt hvite tær bak. Flere oppdrettere (bruks) tok ikke med seg den valpen selv om valpetesten var best og oppdretteren mente den var best i kullet. 

De eneste jeg kjenner til som gir totalt F er vel tjenestehund folk :P  bruks/jakt i konkurranse og "bare" til normalt bruk vil ikke ha en hund der de tror noen tar feil. 

Når det kommer til spørsmålet om ører og avl, så vet jeg at alle mine kull etter mine tisper har hatt ståører alt ved 4 uker omtrent, så jeg har ganske sterke ører på linjene mine. Jeg har heller aldri gjort skjult at jeg har teipet ørene til Sinner, så det er en avgjørelse potensielt valpekjøper/avl-interesse fort finner ut av og kan ta avgjørelse på selv. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en rase hvor alle, med få unntak, avles uten fokus på slike små eksteriøre detaljer i rasestandard. Selv hos border collie forekommer det rett stadig at folk teiper ører for å stå, noen mer omfattende enn andre, av ingen annen grunn enn at de liker det best - og det skjønner jeg virkelig ikke. Ørestillingen har ingen videre funksjon for en gjeterhund, høre gjør dem uansett.

Hos de som avler showhunder er dette dog enda mer vanlig, av den årsak at hunden ikke vinner særlig om helhetsinntrykket ikke er riktig, deriblant ører, selv om vi har en ganske åpen standard på dette. 

At oppdrettere har dette i kjøpekontrakten at ørene skal manipuleres, uansett hva hunden er kjøpt til, syntes jeg høres ut som et dårlig forsøk på å skjule eventuelle ‘feil’ produsert av dem.

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol:  

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna
Akkurat nå, maysofie skrev:

Jeg har en rase hvor alle, med få unntak, avles uten fokus på slike små eksteriøre detaljer i rasestandard. Selv hos border collie forekommer det rett stadig at folk teiper ører for å stå, noen mer omfattende enn andre, av ingen annen grunn enn at de liker det best - og det skjønner jeg virkelig ikke. Ørestillingen har ingen videre funksjon for en gjeterhund, høre gjør dem uansett.

Hos de som avler showhunder er dette dog enda mer vanlig, av den årsak at hunden ikke vinner særlig om helhetsinntrykket ikke er riktig, deriblant ører, selv om vi har en ganske åpen standard på dette. 

At oppdrettere har dette i kjøpekontrakten at ørene skal manipuleres, uansett hva hunden er kjøpt til, syntes jeg høres ut som et dårlig forsøk på å skjule eventuelle ‘feil’ produsert av dem.

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol:  

 

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
13 minutter siden, JeanetteH skrev:

Ørene hans er ekstremt brede i basen, selve lengden er ganske normal (kelpie skal forøvrig ikke ha små søte husky ører ;) ) 

"Problemet" er faktisk at veldig mange som vil ha brukshund, vil fortsatt ha en hund som ligner på rasen de vil ha, selv om det er bruks/jaktlinjer. En bekjent av meg fikk feks ett kull av en jaktrase nylig som fikk hvit bliss (skal være helfarget). Jaktavlet, jaktlinjer som selges til jaktfolk. Hun fikk faktisk 4 avbestillinger. Så selv om bruksfolket liker late som de ikke bryr seg, så gjør de det. Den andre jeg hentet nå har litt hvite tær bak. Flere oppdrettere (bruks) tok ikke med seg den valpen selv om valpetesten var best og oppdretteren mente den var best i kullet. 

De eneste jeg kjenner til som gir totalt F er vel tjenestehund folk :P  bruks/jakt i konkurranse og "bare" til normalt bruk vil ikke ha en hund der de tror noen tar feil. 

Når det kommer til spørsmålet om ører og avl, så vet jeg at alle mine kull etter mine tisper har hatt ståører alt ved 4 uker omtrent, så jeg har ganske sterke ører på linjene mine. Jeg har heller aldri gjort skjult at jeg har teipet ørene til Sinner, så det er en avgjørelse potensielt valpekjøper/avl-interesse fort finner ut av og kan ta avgjørelse på selv. 

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive mitt første innlegg her, for jeg var redd du skulle ta det som kritikk, hvilket det overhodet ikke var ment som :) Jeg syns bare det er et interessant tema. Men siden du er åpen om ørene , så tok jeg sjansen :)

Skal virkelig eksteriøre småfeil trumfe helse? 

Jeg har jo 'bare' hunder til tur og kos og jeg syns jo det er fint om de er sånn noenlunde etter standard men i valget mellom helse og rasetypisk, så er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Det hjelper ikke om hunden får BIR hver gang, om helsa ikke er der.. 

Man skulle jo tro at brukshundfolket var mindre opphengt i eksteriøre småfeil og var mer opptatt av 'dugelighet' og helse dog enn showfolket men..:P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, maysofie skrev:

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol: 

Jeg ser hva du tenker men om tenkt rase X har veldig snever genpool her til lands og sliter både med det ene og det andre helsemessig og jeg kan importere en hund med nytt blod som har stort sett bare friske hunder bak seg, skal man utelukke denne hunden fra avl, siden den kan 'innføre' en ubetydelig eksteriørfeil i landets populasjon? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive mitt øfrste innlegg her, for jeg var redd du skulle ta det som kritikk, hvilket det overhodet ikke var ment som :) Jeg syns bare det er et interessant tema. Men siden du er åpen om ørene , så tok jeg sjansen :)

Skal virkelig eksteriøre småfeil trumfe helse? 

Jeg har jo 'bare' hunder til tur og kos og jeg syns jo det er fint om de er sånn noenlunde etter standard men i valget mellom helse og rasetypisk, så er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Det hjelper ikke om hunden får BIR hver gang, om helsa ikke er der.. 

Man skulle jo tro at brukshundfolket var mindre opphengt i eksteriøre småfeil og var mer opptatt av 'dugelighet' og helse dog enn showfolket men..:P

Jeg tok det ikke som kritikk :) 

Min opplevelse når det kommer til bruksfolk og eksteriør er at de er opptatt av "farge" og ting som stå/henge ører og at "silhuetten" skal bli riktig, om du skjønner? De glemmer gjerne de "funksjonelle" tingene som er mer detalj som de EGENTLIG burde være opptatt av i min mening: steile fronter, mangel på støtte til albuene, svake haser, manglene vinkler her og der osv. Ting som gjerne har en påvirkning for funksjonalitet og belastning. 

Jeg personlig driter litt i om ett øre er løst eller om det er en hvit flekk her og der (hei jeg har nå en avlstispe med hvite tær bak og en potensielt avlstispe med hvitt på tær bak :P ), øyner som er for lyse osv Jeg er litt mer opptatt av rake fine lemmer, vinkler som ikke er for mye/for lite av ene eller andre veien osv. Jeg har forøvrig aldri møtt den perfekte hund enda :lol: (selv om jeg har vært ganske nær med en, men den hadde sine svakheter den også :lol: )

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg tok det ikke som kritikk :) 

Min opplevelse når det kommer til bruksfolk og eksteriør er at de er opptatt av "farge" og ting som stå/henge ører og at "silhuetten" skal bli riktig, om du skjønner? De glemmer gjerne de "funksjonelle" tingene som er mer detalj som de EGENTLIG burde være opptatt av i min mening: steile fronter, mangel på støtte til albuene, svake haser, manglene vinkler her og der osv. Ting som gjerne har en påvirkning for funksjonalitet og belastning. 

Takk for det, noen er jo veldig 'touchy' på alt som kan oppfattes som kritikk, uansett om det ikke var meningen :) 

 

Da lurer jeg jo litt på om de rett og slett forstår følgene av 'dårlig' anatomi? Forstår de helt at vinkler o.s.v påvirker funksjonaliteten og 'varigheten' på hunden? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Interessant dette. Når det gjelder stå- vs henge-ører, så er ikke det en kosmetisk detalj egentlig. Stå-ører er antagelig helsemessig bedre enn henge-ører. Alle hunde-dyr i naturen har stå-ører, uten unntak. Det må jo være en grunn til at naturen ikke selekterer henge-ører. Det ser ut til at luft til øreganger er viktig for overlevelse, viktigere enn risikoen for å få rusk nedi der som setter seg fast og gir infeksjon. Hadde jeg hatt Sinner, for eksempel (og han der skulle jeg gjerne hatt, for en fin fyr han er :heart:), hadde også jeg teipet ørene hans (i hvert fall når det kan gjøres så skånsomt som Jeanette gjorde)  simpelthen for hans egen skyld - for jeg tror det er helsemessig bedre for hunden. Ikke noe å gjøre med siluetter eller utseende å gjøre i bunn og grunn, simpelthen helse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det at bruksfolk setter helse høyere enn utstillingsfolk er vel bare delvis sant. Ja, man trenger en fysisk funksjonell brukshund, men først og fremst er det hundens mentale egenskaper som settes aller høyest. Oppdrettere lar seg lett blende av en hunds enorme kapasitet og mentalitet, fremfor for eksempel, linjemessig god helse. Jeg vet om nok av brukshunder som aldri ble gamle fordi de har hatt alvorlige helseutfordringer, som kan knyttes direkte opp mot avl. Så dette er ikke bare et problem hos showhunder, på ingen måte. 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes jo det er litt spesielt at det finnes en god del raser der ute som må "dilles med" eksteriørt sett for å få korrekte ører. Ikke alle individene vil jeg anta, men ganske mange av de. Det gjelder vel de fleste med både vippører og knappører og noen med hengeører eller ståører også for å få de til å stå/henge korrekt.  

Til en viss grad kan man jo avle på dette ved å tenke over bruskens fasthet og selektere på individer som har fenotypisk korrekte ører uten at man har gjort noe med de først.  Men det å snevre inn avlsbasen ytterligere er jo ikke noen god idé for så og si samtlige raser som eksisterer (noen med åpen stambok hadde kanskje tålt det all den tid de lettere kan hente inn nytt blod). 

Jeg synes derimot IKKE at man kan pålegge valpekjøper å utføre denne manipuleringen. Hvis valpekjøper bryr seg nada om øra blir feil, så burde ikke oppdretter si at du må "fikse" ørene.   En venninne av meg har et strålende eksempel på ikke fiksede ører hos en pinscher, og det er jo overhodet ikke til plage for hunden. 
522820_10150682981982108_1889492551_n.jp

 

 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, JeanetteH skrev:

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Ja, og det skrev jeg også i innlegget du siterte. Å se er BC-valper på prøver med teiper ører forekommer :P 

Nå har vi en litt spesiell situasjon mtp at mange oppdrettere er bønder og har mange valper/unghunder på samme tid. Er man ikke rundt, så ser man de heller ikke, fordi det finnes lite bilder på sosiale media av dem - men spør man, så får man somoftest ærlig svar om de teiper.

Øreteiping er noe jeg ikke skjønner meg på, da kanskje spesielt ifht avl og skjule det både for avlspartner osv, hunden er genetisk slik den er. At fenotypen endres har ingenting å si for avkommene, annet enn hvor mange som eventuelt produseres. Å i tillegg ha i en kontrakt å pålegge valpekjøpere gjøre dette preventativt???

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Greit så lenge man er ærlig om at man faktisk har tapet. Tapet begge mine og har alltid vært åpen om det. Mtp avl så er ører en bagatell så lenge det er snakk om fasong, og ikke ører problemer og sjukdom.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har sett folk teipe og manipulere ører på malamute til å stå også. Jeg bryr meg ikke noe om at folk gjør det, men jeg syns det er viktig at det kommer frem at det blir gjort. På en polar rase er alt annet enn stående ører uønskelig. Dette fordi en brett på ørene påvirker blodsirkulasjon, noe som lettere kan gi frostskader. Dette er hunder som er avlet for ekstreme forhold, så slike ting er  viktig. Vi ser at myke ører kommer på enkelte linjer, og da er det viktig at dette også taes med i vurderingen når man avler. Det skal ikke være nødvendig å manipulere disse ørene for at de skal stå.

Ellers syns jeg det er sprøtt det som praktiseres hos enkelte oppdrettere av "teiperaser". Det at valpekjøperne nærmest er pliktige til å styre så voldsomt med de ørene. Valpekjøperne må da få gjøre som de selv ønsker, det er jo oppdretter som får frem uønska ører her. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, JeanetteH skrev:

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Men like vel blåser de av det når man konfronterer dem med det :lol: 

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Jeg har forøvrig aldri møtt den perfekte hund enda :lol: (selv om jeg har vært ganske nær med en, men den hadde sine svakheter den også :lol: )

Hva? Har du ikke møtt Willy??? :lol: 

1 time siden, TonjeM skrev:

Interessant dette. Når det gjelder stå- vs henge-ører, så er ikke det en kosmetisk detalj egentlig. Stå-ører er antagelig helsemessig bedre enn henge-ører. Alle hunde-dyr i naturen har stå-ører, uten unntak. Det må jo være en grunn til at naturen ikke selekterer henge-ører. Det ser ut til at luft til øreganger er viktig for overlevelse, viktigere enn risikoen for å få rusk nedi der som setter seg fast og gir infeksjon. Hadde jeg hatt Sinner, for eksempel (og han der skulle jeg gjerne hatt, for en fin fyr han er :heart:), hadde også jeg teipet ørene hans (i hvert fall når det kan gjøres så skånsomt som Jeanette gjorde)  simpelthen for hans egen skyld - for jeg tror det er helsemessig bedre for hunden. Ikke noe å gjøre med siluetter eller utseende å gjøre i bunn og grunn, simpelthen helse.

Dette argumentet bruker amerikanerne massivt for å forsvare sin tradisjon med å kupere ørene på min rase. Jeg har ennå ikke sett en eneste undersøkelse som viser at hengeører er mer utsatt for trøbbel enn ståører (med mindre man begynner å ha ører som cocker og springer med lange, trange øreganger). Av de hundene jeg har hatt, har 100% av de med ståører hatt øreproblemer, mens 1 av 7 med hengeører hadde problemer... (jeg elsker slike gode, empiriske data :lol:). 

Men altså... Da jeg kjøpte siste tilskudd til stammen, fikk jeg jo hakeslepp da jeg etter noen uker fikk beskjed fra oppdretter om at det kanskje var på tide å tape ørene!!! WHAT? Tape? Hengeører? På briard? Nehhhhh... Det hadde jeg faktisk aldri hørt om engang. Men ved nærmere undersøkelser viser det seg at det faktisk har vært gjort her i Norge på ganske mange hunder også :o Jeg trodd jeg hadde rimelig god kontroll på det som har skjedd her på berget, jeg, men dette hadde jeg gått glipp av gitt. 

Vel - lydig som jeg er, gjorde jeg jo et forsøk på å tape sånn som det ble beskrevet (jeg passet selvsagt på at det ikke ble sårt), og hunden så ikke ut til å bry seg noe om det. Men ørene? Nehhhh... det ble vel ikke noe bedre enn de var i utgangspunktet. De er litt skeive, ikke helt likt "bretta" - men de fungerer da til sitt bruk. Og det ser heller ikke ut til at de har hatt noe negativ innvirkning på resultatene i utstillingsringen - selv ikke for en dommer som var sykt opptatt av ører (hun ble BIR på rasespesialen vår for den dommeren)... så min konklusjon er vel at jeg aldri kommer til å engang forsøke å tape ørene på en briard igjen. Det har så lite for seg og er så lite viktig (selv om jeg av og til gremmes når jeg ser ørene hennes :lol:). 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Snøfrost said:

Til en viss grad kan man jo avle på dette ved å tenke over bruskens fasthet og selektere på individer som har fenotypisk korrekte ører uten at man har gjort noe med de først.  Men det å snevre inn avlsbasen ytterligere er jo ikke noen god idé for så og si samtlige raser som eksisterer (noen med åpen stambok hadde kanskje tålt det all den tid de lettere kan hente inn nytt blod). 

Og derfor vil tape, lim og alskens remedier aldri klare å fikse virkelig atypiske ører. Er brusken for myk så vil man aldri få ståører, er brusken for hard så vil man aldri få vipp-, knapp- eller hengeører.

Og så har man problematikken ved at enkelte land fremdeles kuperer, og derfor gjerne vil ha den harde brusken, selv om vi i Norge og andre land ikke vil ha det. Da vil det ikke bli selektert helt bort på hele avlsbasen.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er nå på min tredje sheltie, og har enda ikke vært borti at oppdretteren skriver i kontrakten at ørene må fikses på, det burde selvfølgelig være opp til eieren av hunden om de ønsker det, og det finnes nok av de som kun kjøper familiehunder som ikke gidder og som ender opp med hunder som har ståører, så hvor vanlig det er å ha manipulasjon av ørene i kontrakten vet jeg nå ikke.

Jeg har hatt tyngde i ørene på alle mine, ikke fordi jeg er opptatt av utstilling eller fordi oppdretteren har ønsket det(ingen av de har noensinne nevnt det overhodet), men fordi jeg syns ståører ødelegger mye av uttrykket, de er penest med vipp enkelt og greit, og når det da gjelder noe så ufarlig og lite plagsomt som en liten bit oasisfix i ørene så ser jeg ikke problemet, ingen av mine har brydd seg det minste om det. 

Standarden kunne også blitt endret til å tillate ståører for alt jeg bryr meg, jeg ville fortsatt manipulert for å få vipp på mine.

Når det kommer til avl så er vippørene utrolig vanskelige å få til, så at det ikke blir vektlagt når det er så uproblematisk å manipulere dem ser jeg ikke på som noe problem, da er det mange langt viktigere ting som bør vektlegges i avl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, jeg er enig med dere om at det ikke er noen god idé å selektere ut fra ører, ettersom det vil snevre inn avlsbasen som dere sier uten at det egentlig betyr noe om ørene står eller har vipp. Men da mener jeg og at hvis de ikke vil selektere for ører i avl så blir dumt å vektlegge dem så mye som de gjør, for det er jo ikke noe som føres videre uansett, på en måte? De har jo ikke blitt fine fordi hunden har gener for bra ører, de har blitt fine fordi noen har vært flinke til å ordne på dem.

Nå har jeg altså ikke noe i mot at det gjøres så lenge det ikke plager hunden. Har aldri hørt om det på min rase og kan ikke så mye om dette, men den valpen jeg bor med kunne ikke brydd seg mindre heldigvis :) Men jeg reagerer litt på oppdrettere som skal være så opptatt av korrekte ører og mene at det er valpekjøper som ikke gjør jobben sin. Jeg mener at dersom ører er så voldsomt viktig så er det jo oppdretter som må gjøre sin jobb og få fram ører de liker uten å være avhengige av at valpekjøpere klistrer tyggis i ørene. Men synes ikke riktig øreform uten noen funksjon er viktig nok til å snevre inn genpoolet såpass mye, så da mener jeg heller de skulle åpnet for større variasjon på ører i standarden og fortsette å fokusere på viktigere ting i avlen. På sheltie er det etter hva jeg har forstått 100% kosmetisk, så da er det jo enda teitere å vektlegge ørevipp såpass tungt. Ståører er sunnere på alle hunder ja, men her er jo nettopp ståører veldig uønsket og blir bøyd ned med vekt.

Så en oppdretter i en diskusjon på facebook som mente at en eier av hund med ståører ikke hadde gjort jobben sin, og at det var så dumt for oppdrettere når valpekjøper ødelegger potensialet på valpene sine fordi uttrykket blir ødelagt med ståører. Og det er det jeg mener er feil, for valpekjøper har jo ikke ødelagt noe som helst? De har jo tvert imot bare ikke fikset ørene de fikk med valpen sin fra oppdretter...

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, maysofie said:

Øreteiping er noe jeg ikke skjønner meg på, da kanskje spesielt ifht avl og skjule det både for avlspartner osv, hunden er genetisk slik den er. At fenotypen endres har ingenting å si for avkommene, annet enn hvor mange som eventuelt produseres.

På min rase har det veldig mye å si for avl, fordi en schäfer med hengeører/ikke korrekte ører aldri vil oppnå premiering på utstilling, og dermed effektivt blir tatt ut av avlsbasen. Men uansett ser man som regel forskjell på gode, faste ører fra naturens side, og ører som ikke er 100% faste/har vært teipet, og man vet hvilke linjer løse ører ligger på, ergo er det relativt lett å forholde seg til dette mtp avl.

4 hours ago, JeanetteH said:

For ett år siden hentet jeg hjem denne nesten 4 mnd gamle kelpie valpen, og hadde faktisk bestemt meg før avreise at de skulle jeg teipe. MEN jeg bestemte meg samtidig for å finne en så mild form som mulig og om det var til plage for hunden så skulle jeg droppe det.  De fleste trodde jeg hentet hjem en jaktlabbe når dette bildet kom fram i dagslyset :lol: 

14633654_10210695476564830_1949312999437

Manipulering for å få ører til å stå er ofte langt mer omfattende en en liten tyggis bit for å få ørene til å vippe, og mange blir seende ut som dobber som har kupert ørene uten mulighet til å faktisk bruke ørene. 

Dette endte jeg med, og kan ikke si det virket påvirke han noe overhode utover at han hadde ører som stå (nesestrips for snorking til folk, og lim beregnet for hud)

Han er forøvrig kjøpt inn først for å være kompis, men også med bakgrunn i hans linjer da han kan tilføre 50% splitter nytt og ubeslektet til en rase som sliter med ekstremt snever avlsbase. Uten stå ører så er det vel kun jeg som kommer til å bruke han (eller det er jo ikke avgjort enda om han blir brukt eller ikke :P )

15025641_10157729226145072_9206325518019

Her har vi den selektive godbitmumseren ja! :D Han er nå veldig søt da! :D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men, er det noe jeg ikke har forstått her? En hund vil jo videreføre nøyaktig de samme genene uavhengig av om ørene manipuleres eller ikke? Så, om man teiper opp ører som egentlig skal stå, men som henger, så vil det på ingen måte øke sannsynligheten for at denne får avkom med ståører, om det er en risiko?

Så de/dere som manipulerer ørene gir da et feilaktig inntrykk av hundens faktiske disposisjon på utstilling og utad for at den skal kunne brukes i avl på tross av det noen anser som en feil, om enn ikke alvorlig. Om en oppdretter ikke vil bruke sheltien din fordi den har ståører, så burde det overhodet ikke gjøre noen forskjell at du har hengt vekter i ørene og teipet dem ned i to år før den stilles ut?

Selv om de verste hengeørene aldri vil bli pene selv om man teiper de opp og omvendt så vil det jo gi et falskt inntrykk av hunden. Det er vel uenigheter, men da må man kanskje bestemme seg for hvor viktig de ørene er?

 

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, simira said:

Men, er det noe jeg ikke har forstått her? En hund vil jo videreføre nøyaktig de samme genene uavhengig av om ørene manipuleres eller ikke? Så, om man teiper opp ører som egentlig skal stå, men som henger, så vil det på ingen måte øke sannsynligheten for at denne får avkom med ståører, om det er en risiko?

Så de/dere som manipulerer ørene gir da et feilaktig inntrykk av hundens faktiske disposisjon på utstilling og utad for at den skal kunne brukes i avl på tross av det noen anser som en feil, om enn ikke alvorlig. Om en oppdretter ikke vil bruke sheltien din fordi den har ståører, så burde det overhodet ikke gjøre noen forskjell at du har hengt vekter i ørene og teipet dem ned i to år før den stilles ut?

Selv om de verste hengeørene aldri vil bli pene selv om man teiper de opp og omvendt så vil det jo gi et falskt inntrykk av hunden. Det er vel uenigheter, men da må man kanskje bestemme seg for hvor viktig de ørene er?

Ja, det vil den jo, og på min rase må man jo da f. eks prøve å matche sånn at man ikke parer ei tispe og en hannhund fra linjer der det på begge sider forekommer løse ører. :) Gir du meg en stamtavle, så kan jeg si ganske nøyaktig om det der er muligheter for løse ører eller ikke, og ser jeg en hund i ringen med litt "flagring" i ørene, så har den som regel en av visse hunder i stamtavla.

Å utelukke veldig gode hunder (som har brakt mye bra til rasen) bare pga litt løse ører, synes jeg er veldig lite hensiktsmessig. :) Forøvrig, om ørene er helt, helt bløte, vil de aldri stå korrekt, uansett hvor hardt man måtte teipe dem, så det er grenser for hvor mye man faktisk får manipulert.

For min del er ørene en så viktig del av schäferens uttrykk, at jeg ville ha teipet dersom du ikke sto av seg selv. Min har heldigvis "ører av stål", og de er langt mer "stødige" enn ørene på hunder som har hatt teipede ører.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×