Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?

Recommended Posts

20 minutter siden, QUEST skrev:

Siri; hvor står dette innlegget altså det du siterer? Jeg ser det ingen plass her i tråden? :huh:

Jeg så det ikke først jeg heller, men det står altså over sitatet i posten til Kangerlussuaq.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Nå spurte du jo etter hva jeg mente uavhengig av rase. Og ja jeg mener at 50% over maks høyde burde være utenfor ethvert tilfelle av tvil. Det trenger ikke være noe problem for hunden men for en brukshund som vokser mot 3/4 meter så vil den likevel være komplett totalt ubrukelig til det formål den er avlet for. Heldigvis så kjenner jeg til et dusin oppdrettere som ikke hadde sitti på forum og kverrulert men istedet gitt full kompensasjon for sånne STORE avvik. 

Det ble vel egentlig utenfor trådens tema men jeg ser hva du mener :) Men hvis du har en rase der en viss størrelse er et kriterium for at den skal fungere til en spesiell OPPGAVE , så stiller det seg jo litt anderledes. Da har du antagelig kjøpt hunden for å bruke den til denne spesielle oppgaven og fungerer den overhodet ikke pga størrelse, så ser jeg problemet. Men la meg si at utstilling ikke går under disse tenkte oppgavene for min del.

Men for å gå tilbake til de spørsmålene eg stilte deg tidligere, om eksemplet med collien og puddelen? Og hvor små/store avvik mener du er akseptable/erstatningspliktige?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Avl er ikke 1+1=2, selv om foreldredyr er godt innenfor standard, så vet man aldri hva man får av avkom til syvende og sist. Sålenge oppdretteren gjør sitt beste, med god kunnskap, for å avle innenfor standard, så ser jeg ikke at en skal stilles erstatningspliktig om et avkom skulle være avvikende. Det er ikke noe oppdretter kan styre - uansett årsak for kjøp eller ambisjoner for hunden.

Jeg satte nettopp til livs et valpekull som forhåpentligvis skal bli gjeterhunder, en kombinasjon hvor både foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og øvrig slekt er både meritterte og fungere gjeterhunder. Man har aldri noe garanti for at avkommene følger i samme fotspor, valper etter champions produserer ubrukelige gjeterhunder rett som det er. Mine valpekjøpere er vell vitende om at det ikke er noen garanti for disse egenskapene, men er ikke valpen brukbar, så får de tilbudet om jeg kan kjøpe den tilbake.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Just now, Kåre Lise said:

Jeg diskuterer ikke lenger alle hvisomattehvisatte... 

Det er jo slik at disse er de tyngste hundene, det er ikke noe hvisomattehvisatte med det. Det er det også innen din rase og andre raser. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, Emmy said:

Det handler ikke bare om bruksområde her, men preferanser på størrelsen på hunden man har betalt 25 000 kroner for. Betaler man miniatyrhundpris, forventer man å få en miniatyrhund, liksom. Noen garantier må man kunne gi når man selger rasehunder til 25 lapper. Hadde det vært greit om hunden hadde vist seg å være en blanding? Kjøperen skulle jo bare ha en turhund, så strengt tatt har det ingenting å si ... 

Nei, jeg synes et prisavslag på 20 % er helt innafor, jeg, for et såpass stort størrelsesavvik. 

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Kåre Lise
Akkurat nå, Line skrev:

Det er jo slik at disse er de tyngste hundene, det er ikke noe hvisomattehvisatte med det. Det er det også innen din rase og andre raser. 

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

Godt poeng! :thumbsup: Og en utmerket ide! Heretter kan jo oppdrettere selge valp for *familiehundpris* la oss si 16000,- som et snitt og skulle hunden oppnå premieringer enten på utstilling, lydighet, agility,,bruks o.s.v., så kan oppdretter kreve etterbetaling! :sleep:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Kåre Lise said:

Du tror ikke FTU ville satt tvil ved et sånt hypotetisk tilfelle hvor eieren ene og alene er skyld i avviket?

 

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
13 minutter siden, 2ne skrev:

Sånn sett håper jeg nesten det dukker opp dverg eller toy etter mine mellom, de er dyrere enn mellomvalper de, så da bør vel valpekjøpere etterbetale litt og da? De har jo tross alt fått en rasehund som er verdt mer enn de betalte for.. 

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kristiin skrev:

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

De kan etterregistreres som annen størrelsesvariant :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

 

Just now, Kristiin said:

På de rasene det kun er størrelse som er forskjellen, blir de ikke registrert som rasen de er?

De registeres i utgangspunktet som den varianten moren er, så kan de omregistreres til den varianten de faktisk er etter at de har fylt 15 mnd, mener jeg det er. 

Småvariantene har vært avlet om hverandre "alltid", det er ikke så lenge siden vi bare hadde stor og liten puddel, det er ikke helt urealistisk at en dverg blir en mellom eller omvendt f.eks. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Kåre Lise
1 time siden, Line skrev:

Hypotetisk? Hva er hypotetisk ved at det er godt trente hannhunder som er avvikende mtp vekt? Det er i alle fall uten unntak disse som er tyngst på min rase, tyngre enn de som er overvektige (som også er eiers feil).

Men nå snakket du om, hvertfall forsto jeg det som at det var hunder som var trent til det ekstreme "blodtrimma og fulle av muskler" utenfor hva som er vanlig for rasen.

Dette burde jo ikke være så veldig vanskelig om man strekker seg litt utenfor barnehagegrinda. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, 2ne skrev:

Hvorfor er det helt umulig å diskutere? Og hvis det er helt umulig å diskutere, hvordan skal man da komme frem til en slags standard for hva som gir penger tilbake eller ikke?

Men hvis du kjøper en italiener som TURhund og den blir 10 cm for høy, så har det null å si for bruken av den. Hvorfor skal du ha igjen penger for den da?

Jeg har hatt en hund som var 6 cm over max. Det var ikke det største eksteriøre problemet på den bikkja. Det var et større problem at han ikke hadde vinkler hverken i front eller i bakpart. Det gjør jo noe med funksjon, det er ikke en eksterør bagatell. Skal man refundere for det og, da? Han var forøvrig en generelt stygg terv, det burde nok vært refundert litt for det og.

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Stella

Hadde jeg kjøpt en dvergpuddel (som skal ha høyde 28-35cm) og den ble 50% høyere (dvs 42-52cm), hadde jeg faktisk blitt litt "pissed". Greit nok at en dverg kan omregistreres til mellom, men den muligheten opphører ved 45cm, de får ikke omregistreres til stor. Og ønsker man en hund på ca 30cm er en hund på 45cm drøyt mye større. Høres kanskje ikke så ille ut på en så liten hund, men hadde det vært en storpuddel da, la oss si ca 60cm stor (veldig vanlig høyde), som ble 50% høyere...

Avvik som er så ekstreme at hunden slutter å være rasetypisk, selv i vid forstand, synes jeg helt klart bør erstattes. Det er vel i bunn og grunn en årsak til at man valgte nettopp den rasen, den størrelsen, den typen? Selv om hunden ikke skal avles på eller brukes til noe spesifikt er det jo en grunn til at man valgte akkurat den? Hadde man f.eks villet ha en hund i colliestørrelse hadde man ikke valgt en sheltie, og da kan man ikke si at det ikke spiller noen rolle om sheltien man fikk ble som en collie i størrelsen, bare fordi man ikke skal stille den ut. Eller det spiller ingen rolle at whippeten ble stor som en grey, man skal jo ikke stille uansett... Små avvik nei, men slike kjempestore som gjør at hunden ikke er rasetypisk?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, yurij skrev:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

ok, hvis nå sier at diskvaliserende feil i forhold til rasestandard er erstatningsgrunnlag. Hvor skal vi sette grensa for hva som er godtagbart da? Hvis jeg nå kjøpte hunden som útstillingshund´er det da  tilstrekkelig at den oppnår blått eller må den minimum få flat rød, eller kanskje cert? Her vil jo enormt mye henge på både dommer og utstiller.. En hund kan jo få både BIS og blått, av samme dommer..:P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

 

1 hour ago, yurij said:

om hunden bare KAN brukes som turhund grunnet størrelsen forventer jeg at prisen settes deretter. 10cm for stor italiener er diskfeil feks

Så, som @QUEST lurer jeg og på om grensa settes ved diskfeil? Gjelder det alle diskvalifiserende feil? 

Jeg har hatt en hund som ble diskvalifiserende stor, det var hans minste eksterøre problem. Om han så hadde ligget på idealstørrelsen, ville han aldri vært noe mer enn en gulsløyfehund - men det at han skyldte vinkler og hadde et tubetryne, det får man ikke igjen penger for. Ikke enda i hvert fall. 

Ironisk at tråder om avl på et hundeforum gjør at man egentlig ikke har lyst til å drive oppdrett, og i hvert fall ikke selge til soniser.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I sånne saker ser man helt tydelig hvorfor gjeldende lover ikke fungerer. I denne saken valgte jo FTU å gi erstatning på grunnlag at hunden ble for stor, men jeg sliter litt med å se hjemmelen i loven, som pussig nok denne gangen ble referert til å være kjøpsloven, ikke forbrukerkjøpsloven. De bruker setningen ""i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen" fra loven. La oss nå se på den setningen:
Art: Det er en hund, en canis lupus familiaris, ingen tvil om det. Ergo, den utgår.
Mengde: Vel, ingen forventer vel at valpen ikke skal legge på seg et gram, i så fall kan vi alle klage på valpene våre som vokser. Og jeg regner ikke med at det sto noen størrelsesgarantier i kontrakten. Altså, jeg kan ikke se at denne gjelder, heller.

Kvalitet: Voffen er frisk som en fisk, denne utgår åpenbart.
Andre egenskaper: Her er det selvfølgelig vanskelig å si hvilke egenskaper som måtte stå oppført i kontrakten, men den fungerer etter uttrykt formål, som turhund.
Innpakning: Bikkja var pakket inn i akkurat den pelsen den skal ha. Ingen issues her.

Jeg ser altså hvor de finner grunnlaget for erstatning på denne måten. Og jeg synes det er skremmende at FTU ikke tar hensyn til §18 i forbrukerkjøpsloven, spesielt andre avsnitt, andre setning.

Sitat

Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren, legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere.

Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.

Selgeren svarer også for en mangel som oppstår senere, dersom den skyldes kontraktsbrudd fra hans eller hennes side.

Akkurat denne setningen kan anvendes i tilfeller som dette, for det ER uforenelig med varens art å kunne forutsi eller garantere størrelse, og en del andre ting som gjelder dyreungers utvikling til voksenalder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men hvor vanlig er egentlig slike saker?

Ser saken det linkes til her er 5 år gammel.

Forhåpentligvis ikke så vanlige.. 'Folk flest' krever antagelig ikke erstatning for slike feil..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Kåre Lise
Akkurat nå, Pixie skrev:

Som en representant for folk flest, nei vi ville aldri bedt om erstatning fordi hunden ble for stor. Rasestandard sier 36-41 cm for hannhunder, han er 48 cm. Vi kjøpte familiehund og turhund, på mange måter kan man si han fungerer bedre som turhund fordi han har lengre ben og lettere tar seg frem i både snø og lyng/kratt.

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, Kåre Lise said:

Nei og det er jo derfor jeg lurer på hvorfor det er så krise om oppdrettere hadde vært litt mer medgjørlige til å forholde seg til det vi har av gjeldene lovverk her i landet. De fleste vil jo ikke bare bytte sånn uten videre for filleting, det er ikke det som diskuteres så hvorfor gjøre det til en diskusjon om filleting?

48cm er og i ditt tilfelle bare 17% avvik fra maks høyde. Det er ikke disse tilfellene jeg diskuteter. Ville du sagt det samme om den var 60+ cm? kanskje du må bytte bil osv.

For det er jo det vi snakker om her, ekstreme tilfeller som gjerne må gå den unødige veien for alle parter via rettsapparet om så bare FTU. Så siden @QUEST har masa sånn ser jeg for meg noe sånt som i avvik:

0-25% sånt man må regne med.

25-50% tvilstilfeller

50% + burde virkelig ikke være noe å lure på. 

Jeg tror ikke du trenger å bytte bil selv om pommen ble en mittelspitz.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×