Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?

Recommended Posts

https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559

Her ser vi at en toy  pomeranian som ble litt for stor ble ansett som ´feilvare´ og oppdretter ble nødt til å betale kjøper tilbake 5000,- av kjøpesummen, ennå kjøper skulle ha hunden som turkamerat. Hunden var altså både frisk og rask og feilte ingenting annet enn at den ble litt for stor i forhold til standard. 

Hva mener dere, er det riktig? Hvor skal grensen i så fall settes for hva som ansees som så graverende feil at oppdretter er erstatningspliktig? Og da tenker jeg ikke bare på størrelse men også andre feil som ikke går ut over helse eller funksjonalitet. En whippet f.eks skal ha rosenører. Hvis jeg kjøpte en hund med lette ører, burde jeg da fått erstatning?

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hmm, svært vanskelig...

Nesten slik at det må være garanti på dyret:
Hund med garanti på at den er innforbi rasestandarden uten feil 20 000,-
Hund uten garanti til turbruk og kos 15 000,-

Det er dyr da... Måte på hvor mye som kan garanteres altså. De vokser og blir forskjellige.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen til hunden.

  • Like 14

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Smartingen skrev:

 

Det er dyr da... Måte på hvor mye som kan garanteres altså. De vokser og blir forskjellige.

Nettopp, de er dyr og hvor mye garanti kan man gi for at en 8 ukers valp skal bli akkurat som man ønsker? 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Kåre Lise

Nå var vel ikke dette tilfellet bare litt for stor. Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt. Det er adskillig mye mer enn "litt". Det er nesten som hu som kjøpte minigris og fikk gris. 

Da synes jeg en erstatning på 20% av kjøpesummen er bare rett og rimelig og oppdretteren slipper ganske rimelig ut av det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Kåre Lise
13 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er ikke sheltie en dvergrase, så jeg veit ikke hvordan en pomme vokser i forhold til en sheltie, men jeg vet jo lenge før mine sheltievalper er leveringsklare om jeg tror de kommer til å ende opp små, passe, eller for store i forhold til standarden, og fordeler valper etter hva de skal brukes til, og gir også beskjed om at de ser ut til å bli for små (sjelden) eller for store (veldig vanlig). Har hatt noen tvilstilfeller, men da også får kjøper beskjed om dette før levering, og får ta avgjørelsen selv. Jeg selger valper, ikke utstillingshunder eller konkurransehunder, og det er jeg også veldig klar på. Garantier kan man ikke gi med en 8 uker gammel levende valp som skal utvikle seg, preges, sosialiseres og trenes. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvilke oppdrett er du og dine likesinnede bruker som referanse siden det virker som helt naturlig at hundene leveres som mutante hybrider med all verdens skavanker fra topp til tå og da har vi enda ikke snakket om mentalitet?

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Kåre Lise
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja nå vet jeg jo ikke hva slags hunder du kjenner til men alle de jeg kjenner/har kjent til, er/har vært levende individer, der man ikke kan gi noen garanti på at en 8 ukers valp ikke skal vokse opp og utvikle ubetydelige standardavvik . At en hund blir noen centimeter for stor eller liten eller har lette ører, anser jeg ikke som noen alvorlig skavank. Det ER som nevnt levende individer og man kan ikke kjøpe en 8 ukers valp og forvente at den skal bli tilnærmet perfekt, i forhold til standard.. Blir den det så er det en bra men skulle den ikke bli *helt perfekt*, så er det fremdeles en frisk hund og da mener jeg det blir søkt å kreve erstatning.

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Sitat

Den er nesten 50% over rasestandard i høyde og over 100% overvekt.

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi fikk jo en valp som raskt ble for stor. Som voksen er han nesten 10 cm høyere enn rasestandard, det er en del på en rase som skal være ca 40 cm høy. Han var like stor som de andre valpene da vi hentet ham, men ble raskt langbent. Nå hadde det ikke noe å si for oss, men hadde vi kjøpt valp for utstilling ville det gjort at han ville vært for stor allerede på valpeshow. Så jeg ville forstått det om noen som kjøpte valp med tanke på utstilling og ble tildelt valp av oppdretter hadde klaget om de endte opp med en valp som, utelukkende basert på størrelse, aldri ville bli plassert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Det er ingen som snakker om tilnærmet perfekt her. Dette blir helt umulig å diskutere hvis du ikke ser at det er snakk om store avvik. Dette er enkelttilfeller, langt unna normalen av hva en kan forvente både som oppdretter (forutsatt at de gjør jobben sin) og valpekjøper. Hvis ikke disse tilfellene åpner for erstatning da lurer jeg virkelig på hva som gjør?

Dette er ganske langt unna perfekt:

Også en valpepris på 25 lapper da skal du ta til takke med hva krapyl som helst bare fordi det er et dyr?

Ikke rart det lønner seg å drive useriøst. 

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. Uansett hvor perfekte foreldrene er og hvor seriøs oppdretter enn måtte være, så KAN slikt skje og skjer stadig vekk. Ok, hunden ble for stor i forhold til standard men kan den ikke brukes som turhund da? Hvilken enorm ulempe for eier medfører en hund som er for stor i forhold til standard? Her er det altså ikke snakk om sykdom, dårlig temperament  eller veterinærregninger , så hva er problemet? 

Tidligere drev jeg med utstilling- De hundene jeg kjøpte da som hvalper, kjøpte jeg med tanke på utstilling. Noen ble greit vellykkede i så måte andre hadde ikke fastplass på BIR pallen. Det kunne aldri falt meg inn å skulle kreve erstatning fra oppdretterne, hundene var jo friske, både fysisk og mentalt. Men så var jeg jo også klar over at det var LEVENDE vesener jeg kjøpte..

  • Like 12

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Kåre Lise
Akkurat nå, QUEST skrev:

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*.

Må bare melde pass på sånn argumentasjon.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Må bare melde pass på sånn argumentasjon.

 

Ok men hva slags form for avvik mener du ikke er erstatningspliktig da? Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar? Og nå snakker vi ikke om helse eller gemytt. 

Hvis jeg f.eks hadd hatt lyst på collie i mange år , bl.a. fordi jeg syns de har et så nydelig uttrykk (hodet). Så kjøper jeg en collie da og hunden er både frisk og rask og trivelig men den får ståører..Det vil unektelig virke noe inn på utrykket. Bør jeg få erstatning fra oppdretter da? 

Kan modellen som nevnt ovenfor være ok da? Altså at man har en hvalpepris for *familiehund* og en høyere pris for *utstillingshund*?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker at man i utgangspunktet ikke har rett på tilbakebetaling hvis valpen blir for stor eller for liten.

Derimot hvis oppdretter med vitende vilje avler på mittelspitz og selger som pomeranian, så er saken en helt annen. 

Border collie jeg hadde ble stor, han var størrelse labrador. Til sammenligning så var han dobbelt så tung og 15-20 cm høyere en border collien som nå er i familien. Det falt meg aldri inn å kreve tilbake pengene fordi han ble diger.

Samme med whippeten jeg har. Men han viste jeg kom fra store linje, men valgte likevel å kjøpe han. Han er litt for stor i henhold til standarden. Men igjen, mitt valg. Bikkja funker til det den skal.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En av valpene fra mitt forrige kull ble alt for stor, og ville blitt disket på utstilling. Den hunden er for stor ja, men veldig pen og fantastisk inni hodet sitt. Begge foreldrene er innenfor standard hva angår størrelse (far er faktisk liten til å være hannhund), begge er helsetestet, mor er mentaltestet og champion, far ikke mentaltestet men er utstillingspremiert.

Skulle da kjøper fått refundert deler av kjøpesummen fordi han er for stor?

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Tja. Fra nå av selger jeg pudler. Jeg er rimelig sikker på at disse to tispene jeg har i hus gir mellompudler, men den tredje i oppdrettet er så vidt det er mellom selv, halvannen cm over minimum, og det er ikke uvanlig at det kommer dverger i mellomkull. Jeg prøver å lage mellompudler, men jeg betaler ikke tilbake om det skulle komme en dverg. Forskjellen ligger på over og under 35 cm, det er ikke noe en bikkje lider av. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Kåre Lise
1 minutt siden, QUEST skrev:

Mener du at absolutt alle avvik fra standard skal medføre erstatningsansvar?

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kåre Lise skrev:

Hvorfor spør du om det når jeg prøver å utrykke at dette er saker hvor det er snakk om STØRRE feil og mangler?

 

Ok,da prøver jeg på nytt da :) Hva anser du som større feil og mangler? Hvor skal grensa gå for hva som skal erstattes eller ei?

Eksemplet med collien , vil du ans det som en betydelig feil, som burde erstattes? 

Eller for å bruke puddel; hvis jeg nå ønsket meg en dvergpuddel og kjøper en valp som viser seg å bli klassifisert som mellompuddel pga størrelsen, bør jeg få erstatning da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva er en toy-pomme? :icon_redface: Er det virkelig noe som finnes? 

Just now, yurij said:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

Enig, og viser hvor sterkt knytningen er mellom "jeg bestilte meg en liten pyntefigur" og pris er, ifht "jeg kjöpte meg en venn". :( 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, yurij skrev:

Kan det hende at de to trådene her inne henger litt sammen? "Kan valpepriser forsvares " og denne om erstatninger? 25.000 er ganske mye penger og når man betaler såpass så er kanskje terskelen litt lavere for å klage om hunden ikke blir som "forventet"? 

ikke helt :) Det jeg ønsket å diskutere her, var hvor store/hvilken type standaravvik man anser er erstatningspliktige? Og nå er det KUN snakk om eksteriør, vi går ut fra at hunden ikke har fysiske eller mentale brister. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne

Kanskje man bare skal beholde alle valper til de er 1-2 år gamle, når man veit hvor store de har blitt, hvordan de ser ut, har fått helsesjekka dem, gått en mentalbeskrivelse med de? Kan hende det er like greit :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×