Gå til innhold
Hundesonen.no

Om jakt og jegere..


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt!! Dette er faktisk strengt regulert. Både med maks antall dyr på terreng, og hvilket dyr som kan tas. Jeg har ingen problemer med å forstå at en stor taggokse er svært å få felt, men er den t

Nå kjenner jeg ganske så mange jegere (ja, jeg kjenner vel nesten bare jegere  ) Og kan dønn ærlig si at samtlige faller i denne kategorien. Mulig det er fordi de aller fleste er hundefolk, og setter

Jeg har et noe ambivalent forhold til jakt selv om jeg er jeger selv. Og jeg ser at jeg muligens har vanskeligheter med å argumentere rasjonelt for det. Det er ingen i Norge som trenger å jakte f

13 timer siden, 2ne skrev:

Bare jeg som syns det er ironisk at catch and release er dyreplaging, helt til man har fiska opp en for liten fisk eller en feil art? For fisken det gjelder er det ett fett hvorfor den slippes ut igjen, så dyreplage-argumentet høres hult ut i mine ører. 

Som jeg reflekterte over i en tidligere post så er det ikke helt enkelt det der. Men for det første skal man være klar over at det er reguleringer for hva du faktisk har lov å ta opp av fisk. Generelt har staten minstemål på alle populære arter, dog ikke på makrell og sei. I en del elver er det i tillegg blitt noen vanvittige begrensninger. Feks kan røye være fredet, det kan være fritt når det gjelder sjøørret (minstemål gjelder), all holaks kan være fredet og all hannlaks over feks 80cm kan være fredet (minstemål gjelder også). Man aner jo ikke hva man får når man kaster ur snøret og fiske i slike elver må nødvendigvis produsere en del c&r. Personlig holder jeg meg langt unna sistnevnte type elv.

De som driver catch and release fisker ofte med lett utstyr fordi det er mer utfordrende - fisken gir mer kamp. Det fører til mer utslitt fisk. De kan stå hele dagen og bare ta inn fisk for moro skyld på det viset. Uten noe annet formål å ha det gøy. På den andre siden så bør man, hvis man skal fiske etter mat, forholde seg til lover og regler. Det betyr at en del fisk må settes ut per fisk man faktisk fanger. Alternativet er å enten avlive alt (med de følgene det får for forvaltningen) eller å forby fritidsfiske. 

Så lenge man spiser animalske produkter så medfører det negative konsekvenser for dyr uansett. I min moralske bok så må målet være å minimere disse. Man kjøper ikke en ku og setter denpå bås bare fordi det er gøy å melke, og kaster melken. Selv om kuen ikke vet om du drikker melken eller ikke. Å med intet annet formål enn egen forlystelse stå å fange fisk for så å slippe dem ut er det helt motsatte av å minimere skade. Mange tusen færre fisk ville oppleve smerte og stress dersom man ikke holdt på på det viset. I min bok betyr det ganske mye, selv om jeg er smertelig klar over at det ikke betyr noe for akkurat de fiskene jeg fanger og må slippe ut. Samtidig kan man gjøre mye for å minimere stress og smerte for disse. Jeg bruker alltid knuteløs hov, enkeltkroker uten mothaker (bytter krokene eller klemmer ned mothakene på alt av sluker og fluer) og kraftig nok utstyr til at fisken kan tas inn på kortest mulig tid.

Selvsagt kan man si at man bare kan la fisken svømme og spise noe annet. Noe må man spise og så lenge man ikke er veganer så innebærer det at dyr må lide. Sånn er det bare (om det er rett å spise dyr er forøvrig en mye større diskusjon som jeg ikke orker gå inn i nå). Da tenker jeg at det er bedre at jeg spiser selvfanget fisk enn fjøsfisk eller andre dyr som er avlet i fangenskap.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...