Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?

74 innlegg i emnet

8 minutter siden, Krutsi skrev:

 

feks har jeg aldri møtt foreldrene til BC'n min eller vært hjemme hos oppdretter *host* 

Er det noe galt med det også, nå? (eldste hygenen bestillte jeg pr melding på fb. Nå har vi to fra samme oppdretter/tispe. Jeg har fortsatt ikke møtt noen av dem :P )

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes igrunnen at jeg er ganske fornuftig. Jeg har bestemt at jeg aldri skal ha mer enn to hunder, men to vil jeg ha. Det har jeg holdt meg til hittil. Jeg er ikke veldig glad i pelsarbeid, så det er jo ganske ufornuftig å skaffe seg to eksemplarer av en av de mest krevende rasene når det gjelder pelsarbeid, men når det nå er den rasen jeg vil ha og vet at jeg skal fikse det, så er det innafor. Nemlig. :aww:

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Å skaffe seg en cavalier blir vel aldri fornuftig akkurat, men det var langt i fra noe impulskjøp. Jeg hadde fulgt utviklingen på rasen og ulike i oppdrettere i alle fall 15 år, om ikke mer, før jeg bestemte meg for å ta sjansen og landet på den hunden jeg har nå. 

Og jeg synes i alle fall at jeg er kjempefornuftig som har droppet alle umiddelbare planer om en hund nummer to, selv om det "riv i hjertet" :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er nok litt utenfor normalen, for jeg har aldri kjøpt eller tenkt å kjøpe på impuls. Alt har vært nøye gjennomtenkt, og har jeg hatt mine minste tvil har jeg droppet det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 minutter siden, Pringlen skrev:

Er det noe galt med det også, nå? (eldste hygenen bestillte jeg pr melding på fb. Nå har vi to fra samme oppdretter/tispe. Jeg har fortsatt ikke møtt noen av dem :P )

Nesten samme nivå her :lol: jeg møtte oppdretteren på en bensinstasjon oppi her da jeg hentet valpen, for han skulle likevel videre for å rekke noe.. :lol: 

gjør som jeg sier og ikke gjør som keg gjør :lol: 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Hund 1 var "impuls". Hadde lest litt om briard og synes de virket som kule hunder. Så på omplasseringssida jeg titta innom daglig på den tiden at de trengte krisehjem til en blanding med 75% briard i blodet. Tenkte at det hadde vært koslig å passe, og valpen kom hit. Tok 2 måneder før noen ville komme å se på henne. De fikk ikke komme hit for å si det sånn :lol: Hun skulle være her. Aldri angret, kunne aldri fått bedre hund. 

Hund nr 2 var mer planlagt. Lest mye om rasen, snakket med eiere men hilste ikke på mange individer (var få av dem på den tiden). Det virket som en rase som kunne passe meg. Valpen ble hentet etter å snakket med oppdretter siden parring. Det ble skuffende, og ikke en rase som passet meg. Så det blir ikke noe flere av den rasen. Likevel om jeg er glad i min hund.

Jeg kjenner jeg har tro på tilfeldigheter, ment to be og alt det der. Ingenting galt med god planlegging og vente på drømmevalpen! Men tror liksågreit at drømmehunden kan være noe du får "slengt i fanget" med vise forutsetninger om at det er en rase/miks/linjer du kunne tenkt deg. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det nå jeg skal være kjempekjedelig og si at mine hunder er veldig, veldig godt planlagt?:lol:
Selv da vi kjøpte vår aller første hund i 1999 var det mange år med planlegging, lesing av bøker, samt pass og trening av andres hunder før vi gikk til det skritt å kjøpe hund selv. Rasen var nok litt mer impuls, vi ville egentlig ha collie, men det var ikke plass til collie i bilen:lol: To voksne, tre barn og en sedan ble litt trangt innså vi, så da ble det den kokvaska versjonen:lol: Men det ble lest hauger av litteratur på rasen før vi bestemte oss. 
De øvrige hundene er resultat av eget oppdrett (Ganzie) og Inya og Miriel er resultat av årevis med studering av linjer, og mange år på valpeliste mens jeg ventet på rett individ. Miriel har jeg vel i grunn ventet på i nesten 10 år:lol: Fra første stund jeg så oldemoren hennes, Saeta, bestemte jeg meg for at jeg måtte ha valp etter henne. Men på grunn av ymse omstendigheter ble det ikke oppfylt før nå i år. (Og hun er veldig verd ventingen:wub:)

Men jeg har aldri vært på besøk hos oppdretterne til hverken Inya eller Miriel:lol: Hadde aldri møtt dem før vi møttes på flyplassen, både med Inya og Miriel, men det har vært mye korrespondanse via nett da:P

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes jeg har vært fornuftig noen ganger. Første gang jeg skulle kjøpe helt egen hund skulle jeg ha rottweiler og hadde en på prøve. Takk og lov hadde jeg, til tross for mine 18 unge år, nok vett og fornuft til å innse at dette ville bli for mye hund for meg. Så da senket jeg kravene mange, mange hakk og endte opp med whippet :P Som passet meg godt den første tida, men jeg ønsket meg etterhvert noe mer å trene med, så så veldig fornuftig var jeg nok ikke da jeg takket ja til Felix, en whippet på1 år. Det var nok mye impuls ja, selv om jeg faktisk ønsket meg en hund til så var ikke timingen perfekt, og ikke rasen heller.

Sheltie ønsket jeg meg i mange år og studerte stamtavler like lenge før det faktisk ble aktuelt å skaffe seg en. Da jeg kom over kullet til Blaze hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle ha sheltie, så det var ikke så veldig impuls, men jeg hadde i utgangspunktet sett for meg valp fra foreldre med noe mer å vise til enn utstillingsresultater. Jeg besøkte valpene to ganger og fant ut at de hadde mye lekelyst og var sosiale, det samme med mor, så da var den saken avgjort.

Nå som jeg planlegger kelpie, som jeg også har siklet på i årevis, har jeg lest og undersøkt mye hittil og føler ikke at dette blir noe impulskjøp da det tidligst vil bli valp til neste år, kanskje senere også. Jeg kjenner allikevel på at ønsket blir sterkere og sterkere og nå som jeg har bestemt meg for å skaffe en så hadde det ikke gjort noe om den dukka opp sånn i grei tid, men det er bare å smøre seg med tålmodighet for jeg vil virkelig ha magefølelsen med meg når jeg først skal ha hund nr 3 i hus og som er av annet kaliber enn det jeg er vant til. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siste tilskudd er vell på en måte det minst planlagte, men det var likevel et valg jeg tok i det å ikke orke å gjøre så mye research selv denne gangen men heller bare stole på oppdretter (som jeg kjenner til og mener er fornuftig). Skulle egentlig ha annen rase og :P Jeg kan absolutt være impulsiv, jeg har en flust av raser jeg ønsker meg, noen til tross for at de har ting jeg egentlig ikke ønsker, feks pelsstell. Det er og raser med ganske stort sprik i væremåte og egenskaper. Likevel så vet jeg at jeg tar ansvar for det dyret jeg måtte finne på å skaffe meg og det er gjennomtenkt i den forstand at jeg vet hva det innebærer. Noe annet ligger ikke helt for meg kjenner jeg, selv om det er mye som kan friste. Jeg er for redd for sykdommer osv. De kan jo dukke opp uansett selvsagt, men jeg føler en viss trygghet i å ha kontroll på så mye som mulig av linjer og arv osv.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, 2ne skrev:

Takk :ahappy: Hun er supersøt! Jeg antar det kommer til å bli et problem, hvordan oppdrar man en sånn liten fjert, liksom? :lol: 

Sitat

Oppdrar? Hva mener du? Sånne små nussedusse små sukkerklumper trenger da ikke oppdragelse vel.. De er jo bare søte og sjarmerende uansett! :wub:

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tja! Første hund var spontan, men min andre er veldig veldig veldig planlagt! Ikke bare rasemessig, men også mtp livssituasjon. Jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha, og jeg gjør grundig research. Så hundesonen har forandret meg veldig :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Brukte laaaang tid på å finne hund nummer en. Skulle ha chihuahua, og det var det veldig mange andre som også skulle ha på den tid.

Jeg skulle helst ha langhår, og iallefall ikke korthåret black and tan.

Endte opp med korthåret black and tan. Haha!

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tjaa det var vel litt spontant, men samtidig ikke. En bekjent ventet blandingskull. Jeg sa egentlig nei. Men så fikk vi hilse på de og jeg var solgt. Selvom alt inni meg skreik: NEI, ikke vær så dum. Du vet at mor er litt så som så.

Jeg hørte ikke på mine egne advarsler og det har jeg fått angre bittert på. Jeg tenkte at min hund, den kommer til å bli perfekt. Endte opp med en hund som har veldig mye redsler og problematferd. Jeg har periodevis grått meg i søvn og vært usikker på om jeg orker det mer. 

Neste gang blir det gjort litt mer research før neste valp blir kjøpt. Jeg elsker hunden min og ville aldri gitt henne opp, men jeg orker ikke dette en gang til altså:P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er vel litt sånn midt på treet impulsiv :P Rase er planlagt, men valpekjøp har vel tidvis vært litt i overkant av impulsivt. Schäferen hadde jo vært planlagt i årevis, men fikk ikke lov til å få schäfer hjemme. Så 2 mnd. etter jeg flytta hjemme i fra dukka det opp en schäfervalp i heimen. Som jeg fant på finn.no :lol: Men sjekka litt ut oppdretter og forhørte meg med jungeltelegrafen før jeg kjøpte da. Reiste og traff de da de var 6 uker gamle og valgte meg ut en favoritt. Sa at fikk jeg ikke den kunne det være det samme *ler* Heldigvis var det bare jeg som syntes hun var mest sjarmerende. 

Whippet 1 var rimelig nøye planlagt. Jeg venta på det kullet i over et halvt år før de ble født. Vil ikke si det var impuls. Whippet nr. 2 er ca. så impuls man får det. Jeg hadde nettopp mista schäferen og trodde hjerte skulle briste. Ville ha to hunder, men orka ikke tanken på schäfer der og da. Oppdretter til min første whippet hadde verpeklar tispe og hinta rimelig tydelig om at hun gjerne kunne tenke seg å gjøre sørlending av enda en whippettispe. En uke etter de var født så sa jeg ja til å ta en av tispene. Jeg hadde nok allerede bestemt meg for en stund siden, ville bare ikke innrømme det, for jeg hadde allerede bestemt navn og bestilt klær på til den på wish(er jo så lang leveringstid må vite!) før jeg faktisk sa ja :lol: Begge whipsene er forresten hentet på flyplassen 8 uker gamler, usett. Tror kanskje jeg har møtt en av foreldrene, ikke helt sikker :innocent:

Jeg angrer ikke egentlig på noen av kjøpene, men skulle nok kanskje ønske jeg hadde hatt _litt_ mer is i magen med whips nr. 2. Selv om jeg digger klovnebikkja og hun skal ingen steder, så hadde det nok ikke vært whippet jeg hadde kjøpt om ikke akkurat det kullet hadde vært tilgjengelig der og da. Men men, jeg hadde jo planer om å ha to whipser og en brukshund, såh. Da blir det tre hunder :P Jeg tok ikke med i beregningen at jeg skulle få en kjærest med en hund fra før som også vil ha en hund til...såeh...5 hunder da? 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jo eldre jeg har blitt og jo flere hunder jeg har hatt, jo mer planlegger jeg og jo mindre spontanitet er det over hundekjøp. Da jeg kjøpte min aller første hund, en labrador, var det ren impuls - jeg hadde ikke engang penger og måtte be min far betale for hunden... . Han var en kjekk kar, snill, lettrent, veeeeeldig glad i tisper og stakk ofte av hjemmenfra. HD grad C, ble 11 år gammel. 

De siste hundene har NESTEN alle vært godt planlagt, noen mye mer enn andre. Av de fire vi har i huset nå er ene planlagt i ett år, ene i 4 år, en i ca 6 mnd og ene flytta bare inn her uten noen form for planlegging.... :D:thumbs:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Både og. At jeg skulle ha hund hadde jeg planlagt i et par år. Visste jeg skulle ha spaniel. Men hadde egentlig slått fra meg rasen siden jeg synes de var stygg(utstillingsklipp).

En siste sjekk på de andre spanielene og oppdrettere på Canis, så dukket det opp en oppdretter i nærheten som skulle ha kull i veldig nær fremtid. Reiste på besøk, og moren var akkurat en spnn hund jeg ville ha. Trygg og sosial. Begge foreldre var helsetestet. 

Men jeg endte likevel opp med en hund med HD, en haug med allergier og usgabilt gemytt.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg følte meg fryktelig fornuftig for ett år siden i hvert fall. Bestemte meg for rase for flere år siden, valgte oppdretter for to år siden. Planla å skaffe meg hund nr 2 i friår etter bachelor, og da skulle jeg ha så så mye oppsparte penger og egnet sted å bo. Hva gjør jeg når oppdretter spør om jeg vil ha valp fra dette kullet (som ble født i sommer) før jeg engang er ferdig med første år på universitetet? Jeg takker nei fordi jeg er fornuftig (og ikke har mulighet til valp atm). :sleep: Så oppdretter (den sniken...) vifter med den som blir igjen lenger enn de andre og jeg ropte nærmest SOLGT! før jeg fikk tenkt meg om. 

Kanskje ikke best timing, men jeg vet at hvis jeg hadde takket nei hadde jeg angret noe sinnssykt de neste årene. :P

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Alba er sånn semi-planlagt. Hun er mellompuddel fra riktig oppdrett, men kom ca. 8 måneder før vi planla og etter "feil" hund. Heldigvis ville tilfeldighetene det til at Malin hadde valper, og vi fikk komme å hilse. Vi forelsket oss totalt i både Malin og lille Hedvig (Alba), og da vi fikk tilbud om Alba var det ingen tvil! Tidspunktet ble perfekt for en liten valp og  hun er til nå fra det siste kullet fra oppdrettet før det kommer valper til neste år, så vi var rett og slett maks heldige med timing og hund!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Planlagt? Første var "planlagt", som i at jeg hadde planlagt å kjøpe hund. Joda, hun var så planlagt som det kan bli når man er 16 år og må ha valp som skal være leveringsklar i god tid før sommeren er over. Jeg hadde riktignok ringt klubbens valpeformidler og funnet de kullene som passet inn i tidsskjema og var geografisk innen rekkevidde (les, fylket). Men endte likevel opp med å ringe på en annonse i avisen. 

De andre har ikke vært spesielt planlagte. Den eneste valpen jeg planla fra før tispen løp, fikk jeg ikke (var ikke nok i kullet) :lol: Deretter har de liksom bare dukket opp. Siste ble bestilt via facebook her også. Ikke møtt oppdretter, ikke møtt foreldredyr, men jeg bare måtte ha etter den kombinasjonen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 hours ago, QUEST said:

Oppdrar? Hva mener du? Sånne små nussedusse små sukkerklumper trenger da ikke oppdragelse vel.. De er jo bare søte og sjarmerende uansett! :wub:

Det er ikke alltid disse små nussedusse sukkerklumpene er søte når de mangler oppdragelse nei, jeg hadde ikke tenkt hun skulle bli sånn.. Til tross for navnet :teehe: 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, 2ne skrev:

Det er ikke alltid disse små nussedusse sukkerklumpene er søte når de mangler oppdragelse nei, jeg hadde ikke tenkt hun skulle bli sånn.. Til tross for navnet :teehe: 

Navnet ja..spørs om det var så fornuftig det navnevalget.. :D Du får bare håpe hun ikke lever opp til navnet menne..i så fall så,blir det jo ett bittelite søtt monster da:ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 timer siden, Lene_S skrev:

voff kunne vi kjøpe, på den betingelsen at jeg utsatte kjøp av minigris, som var planlagt til året etter.

Minigris ja..jammen ikke rart kona gikk  med på at du fikk kjøpe hund! :D For mange år siden da dette med minigris ble en greie, så ville jo jeg også ha minigris! Det var i tillegg en oppdretter i nærheten, så alt lå liksom til rette. Heldigvis!! så traff jeg på en som hadde fått seg minigris og denne var da riktig søt og artig.. Da en trapp skulle forseres så ville ikke grisen gå i trappa, så eieren løftet den for å bære den opp trappa. Du milde..:blink: Hylene som grisen klemte utav seg var i glass-skjærer kategorien! Planen om minigris ble parkert, godt og grundig! :D

Skal du fortsatt ha minigris forresten? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
50 minutes ago, QUEST said:

Navnet ja..spørs om det var så fornuftig det navnevalget.. :D Du får bare håpe hun ikke lever opp til navnet menne..i så fall så,blir det jo ett bittelite søtt monster da:ahappy:

hehe.. Vel, jeg vil heller at hun skal bli et monster enn en sånn liten en som står og graver på beina til eieren og vil opp fordi den er for redd og uselvstendig til å stå på bakken alene :P Enn så lenge ser ikke det ut som et problem, snarere tvert i mot, hun har ingenting i mot å være alene litt hun, så i stad forsvant hun rundt feil hushjørne og gikk på tur alene mot naboen. Godt hun har korte bein, så hun ikke kommer seg så langt :teehe: 

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, QUEST skrev:

Minigris ja..jammen ikke rart kona gikk  med på at du fikk kjøpe hund! :D For mange år siden da dette med minigris ble en greie, så ville jo jeg også ha minigris! Det var i tillegg en oppdretter i nærheten, så alt lå liksom til rette. Heldigvis!! så traff jeg på en som hadde fått seg minigris og denne var da riktig søt og artig.. Da en trapp skulle forseres så ville ikke grisen gå i trappa, så eieren løftet den for å bære den opp trappa. Du milde..:blink: Hylene som grisen klemte utav seg var i glass-skjærer kategorien! Planen om minigris ble parkert, godt og grundig! :D

Skal du fortsatt ha minigris forresten? 

Minigris ja, den var mini i ca 6 mnd før han vokste ut av huset :lol: Og som han hylte når vi løftet han, når vi kjørte bil og når vi gjorde noe han ikke ville :aww: Han var definitivt ikke et fornuftig og vel planlagt kjøp, litt mer sånn herreguuuuuuud så nusselig!! :blissysmile:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

det gikk egentlig gærent for sju år siden, da havna vi skikkelig utpå. Skulle kjøpe en valp for å gjøre seksspannet komplett. Kjøpte to. Nå har vi 15. 

 

(når det er sagt, valg av individer er fornuftig om jeg tør påstå det. Setter meg godt inn i linjer osv før vi velger valp)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Black Friday Salg til Hund
  • Nye innlegg

    • Jeg likte ikke sjokolade, var alltid kjempe skuffet hvis noen hadde kjøpt sjokolade som lørdagssnop nå velger jeg nesten alltid sjokolade  
    • Men var det ikke litt sånn før? I barnehagen jeg gikk i som liten, måtte alle drikke en kopp melk pr måltid. MÅTTE, faktisk. Det beste var at melka alltid sto ute i romtemperatur. Lenge. Så det smakte skikkelig dritt. Det gikk mange år før jeg drakk melk igjen, for å si det sånn
    • Det må nesten @mud svare på som har en Puli
    • Jeg er ikke så sikker på det jeg har utheva. Jeg tror hun elsker prestisje og eget ego mye høyere. Jeg klarer bare ikke å få det til å bli kjærlighet når man ønsker de man liksom skal elske så mye vondt. Det denne dama driver med er dyreplaging like mye som de som slår bikkjene sine, og hun burde rett og slett ikke få lov til å eie hund. Dessverre er hun nok ikke spesielt unik, så det er flere som burde bli fradømt retten til å eie hund på samme grunnlag, også her i landet. Det burde faktisk være en enkel sak å finne hjemmel i loven for noe sånt, med paragrafer som stiller krav til livskvalitet og naturlig utfoldelse.  ----- Mulig jeg stiller ting litt på spissen nå, men jeg husker ramaskrikene da hunden Lukas ble druknet festet til et betongrør i Moss for noen år siden. Og ja, det er klart det var helt grusomt, men sammenlignet med bulldoger og mopser, så vil jeg si Lukas slapp billig unna. Han led veldig i få minutter, mens disse med flate snuter lider nesten like mye hele livet. Liten tvil om hva som er verst i mine øyne. Derfor virker det merkelig at langvarig lidelse er mer akseptert enn den kortvarige. Ja, Lukas døde, men helt ærlig, så synes jeg at død ikke bør være den avgjørende faktoren, for da opphører lidelsene. Det er mengden og lengden på lidelsene som burde være avgjørende.
    • Synes det er kjekkere med to enn en hund alene. De har selskap i hverandre og jeg har selskap i dem.  Er jo ikke til å se bortifra at man har mer fritid som singel og kjekt å kunne bytte litt på hundene så man ikke sliter dem ut. 
  • Nylig opprettede emner