Hva skal vi gjøre med alle kattene?

101 innlegg i emnet

Som de fleste sikkert har fått med seg, så har vi for mange katter i Norge. Eller sagt på en annen måte, det fødes alt for mange katter i Norge. Diverse kattehjem/rescues er overfyllte og fremdeles finnes det flust av 'villkatter'

På tross av ivrig  promotering for kastrering, så fødes det fremdeles alt for mange kattunger, både utendørs og i hjem. Folk har så mange 'gode' grunner for å la være å kastrere..' Det er mot naturen' -sant nok men når det kommer til katt er det tvingende nødvendig å kastrere flest mulig, hvis man ikke har katter som kun får være innendørseventuellt rømningsikker innhegning. Det har de færreste og så kan det jo diskuteres om det er god dyrevelferd å ha katt som ikke får lov til å gå ut.  'Det er dyrt å kastrere..' -tja..hvis man skaffer seg dyr, så får man være beredt å betale litt og mange veterinærer har årlige kastreringskampanjer og da gjerne til redusert pris. 

'Kattemor har godt av å få unger/hun kommer til å bli roligere etter ett kull eller to' Det er mulig det men hvor mange kattunger skal betale prisen? Jupp..en nervøs/aggressiv katt bør man sette i avl ja.. 

'Barna syns det er så koselig med kattunger' -Betviles ikke men igjen, hvor mange kattunger/voksne skal betale for 'kosen'.. 

'Åh..jeg visste ikke at katter kunne få unger før de var over ett år..?' 'Kastrere hannkatter, hvorfor det? De får da ikke unger! ' eh..hva skal man si..

Hadde man fått kraftig redusert antallet kattunger som fødes, så hadde forhåpentligvis katter blitt litt mer 'eksklusive' og det hadde vært enklere og få betalt for dem. Man kan gjerne være idealistisk og forlange f.eks 2000,- for sine huskattunger men..når det er masser av andre som nærmest hiver kattunger gratis etter deg..så sier det seg selv at det kan bli vanskelig..

At mange av disse katterescuene gjør en god jobb med å fange inn og omplassere katter, er det ingen tvil om. Dessverre er det i en del tilfeller for mye føleri inne i bildet.. Når 'markedet' flommer over av både kattunger og voksne katter som det er vanskelig å finne gode hjem til, da skjønner jeg ikke poenget med å bruke tid, energi og ikke minst midler på å tvinge liv i mer eller mindre halvdøde katter og små kattunger..? 

Hadde det  ikke vært bedre å konsentrere seg om de friske individene som det finnes masser av allerede og som venter på nye hjem? Og hvor lenge er det forsvarlig ut fra dyrevernsmessige hensyn og ha katter gående innestengt i diverse kattehjem? 

Bør merking og kastrering av alle katter påbys? Hva gjør man i så fall med de katter som påtreffes umerkede og ukastrerte? Avliver? 

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er bare å skyte dem. Det er en belastning for samfunnet og for naturen. 

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Villkatter bør absolutt få slippe, og da uten å bli plaget gjennom fanging, dyrleger og diverse hjem. Slikt er reinspikka dyremishandling!

14 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, 2ne skrev:

Er bare å skyte dem. Det er en belastning for samfunnet og for naturen. 

  • Ja, det må jeg jo si meg enig  er en meget løsningsorientert metode. :P Jeg ser dog for meg at det kan komme mange innvendinger og medføre visse praktiske problemer...I alle fall i de mer urbane strøk.. :sleep:
1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Villkatter bør absolutt få slippe, og da uten å bli plaget gjennom fanging, dyrleger og diverse hjem. Slikt er reinspikka dyremishandling!

Jeg er helt enig! 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

De som synes det er viktig at ungene får oppleve at kattemor får kattunger, burde også ta barna med til veterinæren når kattungene avlives. Livets sirkel. 

20 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:
  • Ja, det må jeg jo si meg enig  er en meget løsningsorientert metode. :P Jeg ser dog for meg at det kan komme mange innvendinger og medføre visse praktiske problemer...I alle fall i de mer urbane strøk.. :sleep:

Det er jo som du sier poengløst å prøve å ta inn disse kattedyra og gi de husrom og mat, det er jo så ****** mange av dem. Da er det nok mye bedre å bare gi de en kule i panna, ikke sant? I ekte dyrevennånd, rett og slett, for en død katt lider jo ikke :) 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er jo som du sier poengløst å prøve å ta inn disse kattedyra og gi de husrom og mat, det er jo så ****** mange av dem. Da er det nok mye bedre å bare gi de en kule i panna, ikke sant? I ekte dyrevennånd, rett og slett, for en død katt lider jo ikke :) 

Ikke uenig.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 minutter siden, Emilie skrev:

De som synes det er viktig at ungene får oppleve at kattemor får kattunger, burde også ta barna med til veterinæren når kattungene avlives. Livets sirkel. 

Meget godt argument! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Pringlen skrev:

Villkatter bør absolutt få slippe, og da uten å bli plaget gjennom fanging, dyrleger og diverse hjem. Slikt er reinspikka dyremishandling!

Enig . I tillegg syns jeg det kastes bort for mye penger ( og disse organisasjone ønsker jo alltid en donasjon) på rent vås.. 

Eksempelvis å bestille obduksjon på en meget død ( bar preg av å ha ligget ute en stund) katt, for å finne ut hva den døde av.. Eh..og hva om man fant dødsårsaken, hva skulle det være for hjelp i til levende katter som trenger nye hjem? :huh:

Tilkalle veterinær midt på natta til døende nyfødt kattunge.. Mener å huske at den strøk med uansett..

Slike ting setter katteredderene i et useriøst og fjollete lys og ødelegger mer enn det gavner. 

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 minutter siden, QUEST skrev:

Enig . I tillegg syns jeg det kastes bort for mye penger ( og disse organisasjone ønsker jo alltid en donasjon) på rent vås.. 

Eksempelvis å bestille obduksjon på en meget død ( bar preg av å ha ligget ute en stund) katt, for å finne ut hva den døde av.. Eh..og hva om man fant dødsårsaken, hva skulle det være for hjelp i til levende katter som trenger nye hjem? :huh:

Tilkalle veterinær midt på natta til døende nyfødt kattunge.. Mener å huske at den strøk med uansett..

Slike ting setter katteredderene i et useriøst og fjollete lys og ødelegger mer enn det gavner. 

Ei jeg kjenner har en gjentagende historie om hvor onde og skrudde dyrevernsfolk kan være. Den handler om den stakkars skadede villkatten, som ble fanget i en båsfelle, for så å bli fraktet til dyrlegen mens den livredd gikk i spinn inne i buret. Den var så redd at den måtte bedøves inne i buret for å i det hele tatt kunne tas ut for undersøkelse og (heldigvis) avlivning. Så utrolig mye bedre dyrevelferd det ville vært å skyte den på stedet i utgangspunktet. Poff, ferdig. Men å skyte dyr er visst inhumant... Den tankegangen er i beste fall skrudd!!

9 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 minutter siden, Pringlen skrev:

Ei jeg kjenner har en gjentagende historie om hvor onde og skrudde dyrevernsfolk kan være. Den handler om den stakkars skadede villkatten, som ble fanget i en båsfelle, for så å bli fraktet til dyrlegen mens den livredd gikk i spinn inne i buret. Den var så redd at den måtte bedøves inne i buret for å i det hele tatt kunne tas ut for undersøkelse og (heldigvis) avlivning. Så utrolig mye bedre dyrevelferd det ville vært å skyte den på stedet i utgangspunktet. Poff, ferdig. Men å skyte dyr er visst inhumant... Den tankegangen er i beste fall skrudd!!

Kunne ikke vært mer enig! I mange tilfeller ser det ut til at 'dyrevennene' er mer opptatt av egne følelser enn dyrets velferd..

Skyte?? Nei fysj og fysj..det er ikke 'verdig ' det.. ( fra diskusjon på nett)  Det er mye 'verdigere og bedre' for ei forvilla katte og bli fanget i bur, transportert til dyrlege, håndtert med vernehansker , gjerne etter en viss kamp for å få tatt i katten, for så bli avlivet..:blink:

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mens denne tråden oser av varme og omtanke for dyr som har hatt en litt uheldig start på livet. Godt vi kan veie opp litt :D 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 minutter siden, 2ne skrev:

Mens denne tråden oser av varme og omtanke for dyr som har hatt en litt uheldig start på livet. Godt vi kan veie opp litt :D 

Ja, ikke sant? :D Men fra spøk til alvor, hva mener du man skal ta til slags tiltak for å redusere overproduksjonen? 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes det går altfor langt mange ganger. Alt skal reddes, selv om de stakkars kattene er så livredde for mennesker at de hopper opp etter veggene av skrekk, og der skal de bo i en bod i flere år frem til de muligens en gang blir så tamme at noen kanskje får tatt på dem, og etter enda flere år kanskje kan adoptere dem. Jeg synes ikke det er dyrevern.

11 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Klematis skrev:

Jeg synes det går altfor langt mange ganger. Alt skal reddes, selv om de stakkars kattene er så livredde for mennesker at de hopper opp etter veggene av skrekk, og der skal de bo i en bod i flere år frem til de muligens en gang blir så tamme at noen kanskje får tatt på dem, og etter enda flere år kanskje kan adoptere dem. Jeg synes ikke det er dyrevern.

Presis..! Da handler det om noe ganske annet enn omtanke for dyr..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Ja, ikke sant? :D Men fra spøk til alvor, hva mener du man skal ta til slags tiltak for å redusere overproduksjonen? 

Det er ikke så mye mer man får gjort enn man gjør nå, er det vel? Det er alt sånn at ville kattebestander tas ut med ujevne mellomrom, det er alt sånn at både dyrebeskyttelsen og veterinær-næringa kjører kastreringskampanjer på katter, det er allerede sånn at tusenvis av katter avlives hvert år fordi folk ikke vil ha dem når det ikke passer dem å ha katt lenger. Fordi folk har ikke respekt for at en katt også er et levende individ med krav på respekt og egenverdi. Bare se hvordan du omtaler katter, ikke bare i denne tråden, men gjennomgående når katter blir diskutert, og du er en såkalt dyrevenn som påstår du har respekt for alt dyreliv blablabla. Hvis en dyrevenn ikke klarer å se at katter er verdt mer enn ei kule i panna, hvorfor skal folk som egentlig ikke bryr seg om dyr se verdien av en katt da? 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det er ikke så mye mer man får gjort enn man gjør nå, er det vel? Det er alt sånn at ville kattebestander tas ut med ujevne mellomrom, det er alt sånn at både dyrebeskyttelsen og veterinær-næringa kjører kastreringskampanjer på katter, det er allerede sånn at tusenvis av katter avlives hvert år fordi folk ikke vil ha dem når det ikke passer dem å ha katt lenger. Fordi folk har ikke respekt for at en katt også er et levende individ med krav på respekt og egenverdi. Bare se hvordan du omtaler katter, ikke bare i denne tråden, men gjennomgående når katter blir diskutert, og du er en såkalt dyrevenn som påstår du har respekt for alt dyreliv blablabla. Hvis en dyrevenn ikke klarer å se at katter er verdt mer enn ei kule i panna, hvorfor skal folk som egentlig ikke bryr seg om dyr se verdien av en katt da? 

Det som blir gjort så langt, er jo tydeligvis ikke tilstrekkelig..Og når det kommer til avliving av ville kattebestander , så pleier disse 'kattevennene' å lage ramaskrik å gjøre  hva de kan for å stoppe avlivinger..

Det er just det som er problemet, katter blir ikke rspektert, for de A; finnes i overflod og B; du kan få dem kastet gratis etter deg. Så lenge disse to faktorene er tilstede, så tviler jeg på at ting kommer til å endre seg.. At det finnes mange mer eller mindre hysteriske kattedamer, hjelper heller ikke på..

Det er litt interessant at du går ut fra at jeg ikke liker katter..jeg har nemlig flere.. 

At jeg ikke er blandt de mer ehm..litt dårlig jorda katte'vennene' som mener at ALT må reddes, betyr ikke at jeg ikke liker katter eller bryr meg om hvordan de blir behandlet. Jeg har liksom ikke katter , kastrerer, forer og bruker tusenvis hos dyrlege, fordi jeg ikke liker katter.,:P

 Næh..jeg er ikke så glad i betegnelsen dyrevenn.. Eller 'du som er så glad i dyr' ..Sånn erfaringsmessig så har jeg litt blanda erfaring med de to nevnte kategorier..

Derimot er jeg interessert i dyr :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, måtte gudene forby at du blir kalt dyrevenn, og omtalte en art som oser mer av respekt enn at disse dyra er søppel.. Hællemåne, noen kunne jo tro at du var litt bløt da.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei, måtte gudene forby at du blir kalt dyrevenn, og omtalte en art som oser mer av respekt enn at disse dyra er søppel.. Hællemåne, noen kunne jo tro at du var litt bløt da.. 

Ja fysj og fysj! Jeg har da ikke tenkt å ødelegge imagen som jeg har slitt hardt og brukt mye tid på å bygge opp, som empatiløs , sur og meggete bitch! :fish:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det som ER respektløst, er å la dyr lide bare fordi "alt skal leve", og "alle skal hjelpes". Akkurat som bestander av ville dyr må reguleres, må forvillede katter tas ut, nettop for å forhindre og begrense lidelse og skadeomfang!

13 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, QUEST skrev:

Enig . I tillegg syns jeg det kastes bort for mye penger ( og disse organisasjone ønsker jo alltid en donasjon) på rent vås.. 

Eksempelvis å bestille obduksjon på en meget død ( bar preg av å ha ligget ute en stund) katt, for å finne ut hva den døde av.. Eh..og hva om man fant dødsårsaken, hva skulle det være for hjelp i til levende katter som trenger nye hjem? :huh:

Tilkalle veterinær midt på natta til døende nyfødt kattunge.. Mener å huske at den strøk med uansett..

Slike ting setter katteredderene i et useriøst og fjollete lys og ødelegger mer enn det gavner. 

Omhandler ofte at dem vil ha greie på om den har dødd av noe smittsomt

51 minutter siden, QUEST skrev:

Kunne ikke vært mer enig! I mange tilfeller ser det ut til at 'dyrevennene' er mer opptatt av egne følelser enn dyrets velferd..

Skyte?? Nei fysj og fysj..det er ikke 'verdig ' det.. ( fra diskusjon på nett)  Det er mye 'verdigere og bedre' for ei forvilla katte og bli fanget i bur, transportert til dyrlege, håndtert med vernehansker , gjerne etter en viss kamp for å få tatt i katten, for så bli avlivet..:blink:

Her hadde vi ei som var noe av det bedre angående villkatter og hva som ble tatt vare på. Hun var med på en stor aksjon angående en villkatt flokk. Der ble det bestemt at en god del av flokken skulle få slippe. Det som skjedde var at denne damen som hadde vettet i behold ble truet av folk som mente alle kattene skulle holdes i livet. Desverre er det gale folk i alle leire

En katt fra omplasseringssentere koster her ca 1000+dyreidentitet. Da får en jo kastrering og vaksinering og id merking for prisen som er utrolig billig måte å skaffe seg katt på. 

Ser at kattungene her omkring får nye hjem ganske fort. Noen katter regner jeg med at blir borte, men siden det er mange av dem som har ett eller flere uthus å jakte i så virker det som det er kamp med andre dyr som gjør at dem for det meste blir borte. 

Jeg ahr på en måte lyst på en huskatt men jeg liker også godt å fore fuglene og det er jo en dum kombinasjon. Kattene rundt ehr kommer jo og sjekker forplassen til fuglene

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
21 minutter siden, lijenta skrev:
21 minutter siden, lijenta skrev:

Her hadde vi ei som var noe av det bedre angående villkatter og hva som ble tatt vare på. Hun var med på en stor aksjon angående en villkatt flokk. Der ble det bestemt at en god del av flokken skulle få slippe. Det som skjedde var at denne damen som hadde vettet i behold ble truet av folk som mente alle kattene skulle holdes i livet. Desverre er det gale folk i alle leire

Omhandler ofte at dem vil ha greie på om den har dødd av noe smittsomt

Ja jeg ser den men det er da vel noe usikkert hva slags resultater man får etter obduksjon når katta er ehm..veldig død..:P

quotinga gikk helt skeis..igjen.. Ja, jeg er ikke det minste forundret over at hun ble truet..når man ser hva disse 'dyrevennene' klemmer utta seg på nett..

21 minutter siden, lijenta skrev:

En katt fra omplasseringssentere koster her ca 1000+dyreidentitet. Da får en jo kastrering og vaksinering og id merking for prisen som er utrolig billig måte å skaffe seg katt på. 

Det er jo veldig billig i forhold til hva det vil koste hvis man skal betale selv hos dyrlegen :) Men..folk vil helst ha det gratis..både jeg og andre har anbefalt dyrebeskyttelsen når folk spør etter kattunger. ''Ja, nei..det er jo så dyrt.., er det noen som har kattunger nå, hjemme? ' Hvis man da kommenterer at ;'Dyrt? Det er jo billigere enn å dra til veterinæren selv..Ja..men det skal vi gjøre senere..' Jadda..tipper det blir gjort ja..:getlost:

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, QUEST skrev:

Enig . I tillegg syns jeg det kastes bort for mye penger ( og disse organisasjone ønsker jo alltid en donasjon) på rent vås.. 

Eksempelvis å bestille obduksjon på en meget død ( bar preg av å ha ligget ute en stund) katt, for å finne ut hva den døde av.. Eh..og hva om man fant dødsårsaken, hva skulle det være for hjelp i til levende katter som trenger nye hjem? :huh:

Tilkalle veterinær midt på natta til døende nyfødt kattunge.. Mener å huske at den strøk med uansett..

Slike ting setter katteredderene i et useriøst og fjollete lys og ødelegger mer enn det gavner. 

Organisasjonen som vi samarbeider med på min arbeidsplass, driver ikke å ringer veterinær om natten eller bestiller obduksjon på døde dyr. Derimot bruker de ressursene sine på friske katter og får dem ut i trygge hjem. Ferdig kastrert/sterilisert, vaksinert og chippet. Jeg vet ikke hvilke organisasjon du sikter til, men dette er ikke noe jeg kjenner igjen fra noen tilsvarende organisasjoner. Jeg regner med du har bred innsikt i arbeidet deres, siden du uttaler deg så bastant.  

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, QUEST skrev:

Som de fleste sikkert har fått med seg, så har vi for mange katter i Norge. Eller sagt på en annen måte, det fødes alt for mange katter i Norge. Diverse kattehjem/rescues er overfyllte og fremdeles finnes det flust av 'villkatter'

På tross av ivrig  promotering for kastrering, så fødes det fremdeles alt for mange kattunger, både utendørs og i hjem. Folk har så mange 'gode' grunner for å la være å kastrere..' Det er mot naturen' -sant nok men når det kommer til katt er det tvingende nødvendig å kastrere flest mulig, hvis man ikke har katter som kun får være innendørseventuellt rømningsikker innhegning. Det har de færreste og så kan det jo diskuteres om det er god dyrevelferd å ha katt som ikke får lov til å gå ut.  'Det er dyrt å kastrere..' -tja..hvis man skaffer seg dyr, så får man være beredt å betale litt og mange veterinærer har årlige kastreringskampanjer og da gjerne til redusert pris. 

'Kattemor har godt av å få unger/hun kommer til å bli roligere etter ett kull eller to' Det er mulig det men hvor mange kattunger skal betale prisen? Jupp..en nervøs/aggressiv katt bør man sette i avl ja.. 

'Barna syns det er så koselig med kattunger' -Betviles ikke men igjen, hvor mange kattunger/voksne skal betale for 'kosen'.. 

'Åh..jeg visste ikke at katter kunne få unger før de var over ett år..?' 'Kastrere hannkatter, hvorfor det? De får da ikke unger! ' eh..hva skal man si..

Hadde man fått kraftig redusert antallet kattunger som fødes, så hadde forhåpentligvis katter blitt litt mer 'eksklusive' og det hadde vært enklere og få betalt for dem. Man kan gjerne være idealistisk og forlange f.eks 2000,- for sine huskattunger men..når det er masser av andre som nærmest hiver kattunger gratis etter deg..så sier det seg selv at det kan bli vanskelig..

Veldig enig! Og setningen i bold: Det kan løses veldig enkelt ved å være fosterhjem. Jeg elsker kattunger, og koser meg glugg i hjel med småramp i huset, men det kommer ikke på frågan å la noen av mine sette til verden flere katter. De er alle kastrerte. Men ved å være fosterhjem, får jeg masse kos og moro, og ren samvittighet. Noen andre betaler til og med for hele kalaset :D

8 timer siden, QUEST skrev:

At mange av disse katterescuene gjør en god jobb med å fange inn og omplassere katter, er det ingen tvil om. Dessverre er det i en del tilfeller for mye føleri inne i bildet.. Når 'markedet' flommer over av både kattunger og voksne katter som det er vanskelig å finne gode hjem til, da skjønner jeg ikke poenget med å bruke tid, energi og ikke minst midler på å tvinge liv i mer eller mindre halvdøde katter og små kattunger..? 

Selvfølgelig er det følelser involvert. Uten dem hadde ingen giddet å gjøre jobben med å gjøre noe for disse stakkarene. Og selv om man i utgangspunktet er praktisk og realistisk anlagt, som jeg er, så blir det noe helt annet når du sitter der med et bittelite liv i armene. Da er det brått mye vanskeligere å tenke fornuftig. Ellers er jeg i teorien enig; ikke alt kan eller bør reddes. Heldigvis er organisasjonen jeg er frivillig ganske praktiske sånn, Moss og Omegn Dyrebeskyttelse (selvstendig organisasjon, ikke en del av DB). Vi har en kattungeformidling i samarbeid med en dyreklinikk, som fungerer sånn at man kan levere inn et kull mot at mor kastreres samtidig. Ungene står da på klinikken når vi mangler fosterhjem. De som ikke blir adoptert før de blir 4 måneder, blir avlivet på klinikken. Nettopp fordi det ikke er noe liv for en kattunge i lengden, er jo enda verre for de små, og jo eldre de er, jo vanskeligere er det å finne nye hjem.

8 timer siden, QUEST skrev:

Hadde det  ikke vært bedre å konsentrere seg om de friske individene som det finnes masser av allerede og som venter på nye hjem? Og hvor lenge er det forsvarlig ut fra dyrevernsmessige hensyn og ha katter gående innestengt i diverse kattehjem? 

Jeg synes så absolutt det burde være en grense for hvor lenge en katt kan være klarert for adopsjon og bo på et kattehus. I fosterhjem blir det noe annet, der lever de jo som en del av en familie. DB og en del andre org. har regel om at fosterkatter ikke får gå ut i fosterhjem, men det har ikke vi. Der vurderer vi individuelt, og det blir lyttet til fosterhjemmets anbefaling (er jo tross at de som kjenner katten). Vi adopterer heller ikke ut innekatter.
Det burde også være en begrensning ang antall katter pr kvm. Katthuset MOD har er ikke så stort, to brakker med litt tilbygg, og en stor utegård, hvor en del kan stenges av for en som evt. må være isolert. Akkurat nå bor det 3 katter der. Jeg vet ikke hvor mange det har vært på det meste, men det begrenses så godt som mulig, det vet jeg. 

8 timer siden, QUEST skrev:

Bør merking og kastrering av alle katter påbys? Hva gjør man i så fall med de katter som påtreffes umerkede og ukastrerte? Avliver? 

Jeg skulle ønske jeg hadde svaret på dette problemet, for det er et stort problem. En politiker hadde jo for en stund siden et forslag om båndtvang på ukastrerte katter. Smart i teorien, men veldig vanskelig å håndheve, spesielt for hunnkatter. Gutta kan man jo enkelt sjekke om de har baller, men jentene er det verre med, der må man ta UL, og det blir mye jobb, og dyrt. 

Merking burde vært påbudt, inkludert tatovering i øret. Chipper kan slutte å virke (en av våre katter har to chipper, fordi den første hans bare virker på enkelte lesere), så tatovering vil sikre feil. Og etter en del år med påbudt merking, så kan man gjerne avlive umerka for min del. Det ER tross alt bedre at de dør fremfor å gå for lut og kaldt vann, og oppleve at mennesker står og ser på utmagra, gjennomfloka eller åpenbart syke katter uten å gjøre noe, som jeg opplevde for ikke lenge siden. Det handlet om en meget mager kattunge. Jeg fatter ikke at det går an å se på en utsultet baby uten å engang gi den mat, men det vil jeg heller ikke forstå.

Ellers burde det offentlige komme på banen, for det er et samfunnsproblem. Staten burde sponse ulike aksjoner, som kastreringsaksjoner i kolonier, eller innfanging og avliving.

6 timer siden, QUEST skrev:

Enig . I tillegg syns jeg det kastes bort for mye penger ( og disse organisasjone ønsker jo alltid en donasjon) på rent vås.. 

Eksempelvis å bestille obduksjon på en meget død ( bar preg av å ha ligget ute en stund) katt, for å finne ut hva den døde av.. Eh..og hva om man fant dødsårsaken, hva skulle det være for hjelp i til levende katter som trenger nye hjem? :huh:

Her finnes det faktisk fornuft bak. Det er flere sykdommer hos katter det verken er mulig å teste for på levende katter eller effektiv behandling. Det er viktig å kartlegge slike utbrudd, også for å kunne være mer obs og gripe inn tidligere hos andre katter, også hos dem som har hjem. Det hender støtt at DB eller andre org. går ut med funn, for å advare folk som bor i området. Dette er vel verdt pengene ;)

6 timer siden, QUEST skrev:

Tilkalle veterinær midt på natta til døende nyfødt kattunge.. Mener å huske at den strøk med uansett..

Vel, det er vel menneskelig natur å prøve å hjelpe babyer. Jeg hadde den nevnte utmagra ungen her et par dager, og hun ble plutselig syk en mandagskveld. Oppblåst mage hadde hun hatt hele tiden, men det regnet vi med var mark. Men den vokste seg enda større, ungen fikk feber og pustet overfladisk. Hva skulle jeg gjøre? Jeg måtte jo ta den med til dyrlegevakta, jeg kunne ikke la henne lide. Det viste seg at hun høyst sannsynlig hadde FIP (som ikke kan testes for eller behandles), og hun ville lide til hun døde av seg selv. For en gangs skyld var valget nokså enkelt, hun fikk slippe. Men det kostet jo nesten 5000,- fordi det var nattevakt, og dermed alskens tillegg. Men igjen, hva ellers kunne jeg gjøre?

6 timer siden, QUEST skrev:

Slike ting setter katteredderene i et useriøst og fjollete lys og ødelegger mer enn det gavner. 

Jeg er enig med deg i at ikke alt kan eller bør reddes, men jeg synes ikke det setter noen i et useriøst og fjollete lys at man ønsker å redde som mange som mulig, eller at man har sterke følelser for dem man prøver å redde. Det er lett å være kynisk i teorien, ikke fullt så enkelt i praksis. 

Jeg har nå 7 fosterkattunger i huset. De tre yngste ble funnet ute, men var tamme fra første øyeblikk. De er nå 12 uker, og en av dem flytter om ei uke, mens en annen har nytt hjem som venter hos min svoger, men hun vil bli boende hos oss frem til jul fordi han ikke vil at hun skal være alene hjemme når hun er så ung. 

Så har vi de fire eldre. De ble også fanget ute. De holdt til rundt et hus sammen med både moren og det vi antar er faren. Gamla som bor i huset har matet dem, men ikke tatt så mye på ungene. MOD skal kastrere mor og far, og så får gamla dem tilbake. Ungene var veldig variable i gemyttet da de kom til oss. Den ene jenta, Theia, var tammest, og hun flyttet rask sammen med de tre yngste. Hun lærte fort av dem, og nå er hun veldig tam og kosete, purrer bare man blåser litt på henne, men hun er fortsatt litt skvetten for brå bevegelser. Det går over, helt sikkert. 
De tre siste, gutten Helios, og jentene Nyx og Lamia, var mindre tamme. De er redde for hender, og synes mye er skummelt. Men allerede første helgen purret Lamia, som var aller reddest, på fanget mitt. Senere har både Nyx og Helios også fått i gang motoren. Det går stadig fremover med dem. Dessverre så har disse tre en standhaftig øyebetennelse som krever mer enn vanlig Kloramfenikol, og de må være isolerte i halvannen uke til. De bodde egentlig i et stort hundebur i stua, men det blir for lite for så lang tid, så da måtte de tre yngste + Theia flytte ut av kattungerommet og gå løse i huset hele tiden, og de med øyeproblemer har flyttet inn. Når de blir friskmeldte, og kan være sammen med resten, så vil nok disse også lære mye. Tamme katter er effektive forbilder for de som er redde. 

Poenget her er at jeg lurer på hvor vi skal sette grensen for hva som kan reddes eller ikke når det kommer til frykt. Det er klart, noen er krystallklare avlivingskandidater, og noen (som moren til den magre kattungen) er mer eller mindre tillitsfulle fra før. De fleste er dog i gråsoner, og det er her det blir vrient, synes jeg. Som den firer-gjengen min. Litt arbeid kreves det jo, men det koster ingenting (regner ikke øyeproblemene, det kunne skjedd selv den tammeste), og det kan gå fort over. Personlig synes jeg det er disse kattene som er mest spennende og mest givende å jobbe med. Veldig få fosterhjem er villig til å ta inn slike katter, men jeg elsker det. Jeg er overbevist om at mine fire vil blir flotte katter etter hvert, Theia er allerede nesten fremme, og Nyx er ikke så langt bak.
Problemet er at man ofte ikke vet hvilke katter som kan rehabiliteres rimelig fort (det bør ikke ta for lang tid, livskvalitet er viktig over tid), og hvilke som er beyond hope før man har tilbragt litt tid med dem. Og da er man allerede investert. Da er det mye vanskeligere å ta avgjørelse om avliving på psykisk grunnlag, spesielt siden vurderingen går mye på skjønn, ikke fakta.

Nei, det er ikke enkelt, dette her :no:

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Jeg dyttet i Milo med foten for å få han til å flytte på seg. Han datt...   
    • Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.
    • Istedetfor jobb burde han heller komme seg til legen og få tatt en ny crp og en sykemelding.
    • Jeg fikk min første hund for et drøyt år siden. Alene. Det har gått veldig fint, så fint at jeg allerede nå har begynt å fortvile over at hun ikke alltid vil være her. Sånn er det når man er en melankoliker som alltid tar sorgene på forskudd ...   Jeg har en såkalt aktiv rase, men hun er ekstremt tilpassningsdyktig og tålte fint tre-fire dager med veldig lite aktivitet den gangen jeg var syk. Jeg merket faktisk ikke noe på henne i det hele tatt - før vi kom oss skikkelig ut på tur igjen. Da kom det en slags reaksjon hvor hun var helt vill en halvtimes tid. Det jeg av og til synes er litt tungt er at det blir litt intenst innimellom. Hun er ekstremt kontaktsøkende og på alerten hele tiden. Hun følger etter meg over alt. Og når vi er sammen 24-7 (hjemmekontor) så kan det av og til bli litt mye. Først og fremst siden det trigger dårlig samvittighet hos meg når hun sitter og ser håpefullt på meg. Men jeg har nå valgt å gjøre det slik. Det morsomme er at hvis jeg forsøker å overse henne bevisst, så blir hun sittende håpefullt å se på meg, men hvis jeg blir oppslukt av noe og glemmer henne så forsvinner hun og finner på noe selv. Som regel soving på plassen sin. Hun merker altså forskjell. Men jeg merker at når jeg er hos gamlingene på ferie, så er det av og til godt med den avlastingen det gir når hun ikke er så fokusert på meg hele tiden. Og det er ikke til å stikke under stol at enkelte dager så hopper jeg ikke akkurat ut av godstolen i gledesrus over å få gå tur med henne. Det hadde vært godt å kunne få noen andre til å ta den turen de få gangene i måneden det bare føles som et pliktløp. Til sist så har mitt sosiale liv fått seg en smell etter at jeg fikk henne. Det er ikke alle som ønsker at jeg har med hund, og når det ikke skyldes annet enn at de har frykt for hundehår og ser for seg at hun skal ramponere de nye fine husene deres, så blir det dårlig med besøk fra min side. Tenkte det skulle gå greit, men det knyter seg fullstendig i magen om jeg har henne liggende i bilen i flere timer. Noen ganger så passer det seg rett og slett ikke å ha henne med, type festlige lag med masse forskjellige folk som kan være alt fra redde til allergiske, og i slike tilfeller blir det bare en kort gjesteopptreden på en time eller to fra min side. Når det er sagt, så er det jo, selv om man er alene, ikke umulig å skaffe hundepass. Jeg har bare ikke alliert meg med noen ennå, og man må jo finne noen som man stoler på. Kanskje spesielt siden hun er en såpass livlig hund at hun ikke passer for alle.  
    • I teorien en meget god ide! I praksis så vet jeg så inderlig godt at den blir ikke sjekket (av meg vel og merke)  
  • Nylig opprettede emner