Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi labb


Hannah
 Share

Recommended Posts

7 minutter siden, Ozzy skrev:

Min erfaring er at hunden ofte begynner å gi labb (og da gjerne skrape på bein eller arm) uten å få kommandoen. Og det er rimelig irriterende :P

Jepp, det er akkurat derfor. Min forrige ga aldri labb uten at vi spurte henne om det, og da strakk vi jo også ut hånda vår samtidig.

Han vi har nå vil gjerne gi labb i mange forskjellige situasjoner (nåe han vil ha oppmerksomhet f.eks) og man kan få kloremerker og ødelagte strømpebukser av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel mest om at man ikke skal bruke kun gi labb når man gir hunden godbiter. Ayla kan gi labb med både høyre og venstre, men hun bruker det likevel ikke til å tigge med. Det er fordi jeg hele tiden har vært bevisst på å varierer hva hun må gjøre for å få noe. F.eks. til måltidene har jeg mange ting jeg kan be henne om før hun få mat. Det er gi labb, high five med enten høyre eller venstre, sitte bamse, ligg og bli, snurre (rundt mot klokka), rundt (med klokka), ten (opp på to og en labb på hver and mine hender) virre virre vapp, som er high five med først høyre (virre), så venstre (virre), så høyre (vapp), så venstre (du), så ten (slapp!). Resultatet av dette er at hun aldri tigger aktivt, kun passivt, ved å sitte og se på en av oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine lærte en slags gi labb som et ledd i et triks, hvor jeg var avhengig av at de måtte kunne den bevegelsen for å få til hele trikset. Ingen av de bruker det for å mase. Eller, han ene kan sitte i gangen og vifte med ene labben/frambeinet når han vil noe, men det har han gjort siden han var liten og lenge før han lærte det på kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Handler vel bare om at mange ikke vil oppmuntre hundene til å slå mer rundt seg med labbene. Koda var voksen da han lærte "gi labb", og det ble MYE labber en periode etter han lærte seg det. Avtok selvfølgelig etterhvert, når jeg sluttet å belønne det regelmessig.

Huffy bruker MYE labber naturlig, men hun har ikke lært det på kommando. Tenker vel egentlig ikke å lære henne det heller, med mindre jeg skulle få bruk for det til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...