Gå til innhold
Hundesonen.no

Havanais eller mellompuddel

Recommended Posts

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

Veldig interessant.. det ante jeg virkelig ikke. Hadde lyst på havanais selv tidligere. Satte meg ikke så mye inn i rasen egentlig, men ble forelsket etter at jeg traff svigermors havanaiser. Pelsstellet utelukket rasen for meg, men seperasjonsangst utelukker den i hvertfall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 minutter siden, Kaisen skrev:

Veldig interessant.. det ante jeg virkelig ikke. Hadde lyst på havanais selv tidligere. Satte meg ikke så mye inn i rasen egentlig, men ble forelsket etter at jeg traff svigermors havanaiser. Pelsstellet utelukket rasen for meg, men seperasjonsangst utelukker den i hvertfall.

Kan også bekrefte det, selv om vår ikke var berørt :) 

Og spytter inn til TS; en godt skrudd sammen havanais er verdens beste familiehund. Hundesport burde heller ikke være noen hindring :) Mye pels da, burde være glad i å pusle på ting :P 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Kimer bare inn for å si at havanisen absolutt er kjent for seperasjonsangst, og at flere oppdrettere av den grunn helst ikke selger hund til dem som ikke kan være sammen med hunden store deler av tida. 

Tibetansk terrier har fryktelig mye lyd, men her er det mulig at de drar hverandre opp i flokk, og at det er årsaken til at jeg aldri noensinne har hørt så mye bjeffing fra en rase noen gang, men om det er lytt mellom enhetene ville jeg styrt unna. 

Godt å vite, tusen takk! Kan det være at det kan være forskjell mellom linker på havanais ang separasjonsangst? Leser på forum at noen har havanaiser som klarer en arbeidsdag alene; den har jo blitt en populær hund så er jo flere i jobb som har den. Men så er det å vite hvilke linjer så oppdretter hvilke linjer; vanskelig å vite for en utenfor miljøet. Ser at noen oppdrettere både i sverige og Danmark har begynt med mh på havanaiser og det er jo interessant, kan jo gi en pekepinn om mentalitet på rasen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 minutter siden, Marigull skrev:

Godt å vite, tusen takk! Kan det være at det kan være forskjell mellom linker på havanais ang separasjonsangst? Leser på forum at noen har havanaiser som klarer en arbeidsdag alene; den har jo blitt en populær hund så er jo flere i jobb som har den. Men så er det å vite hvilke linjer så oppdretter hvilke linjer; vanskelig å vite for en utenfor miljøet. Ser at noen oppdrettere både i sverige og Danmark har begynt med mh på havanaiser og det er jo interessant, kan jo gi en pekepinn om mentalitet på rasen.

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, Siri skrev:

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Siri skrev:

Nå vil jo ikke en MH avsløre et problem som separasjonsangst dessverre, men det du kanskje kan se etter, er oppdrettere som normalt sett er ute i jobb (utenom når de har valper f eks), og som ikke har hundene i bur. De vil antakelig ha større forutsetning for å si om egne hunder sliter med å være alene hjemme, enn dem som er hjemme hele tida, evt har hundene i bur når de er borte. Hunder i bur - og evt mange hunder hjemme - vil fort kunne kamuflere om hundene har problemer med å være hjemme alene. 

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg er ganske sikker på at set er vesentlig mindre sjans for sep.angst med flere hunder i hus. 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Veldig enig her. Det er nok mye 'kamuflert' sep.angst ute og går, enten fordi de stapper det stakkars dyret i bur( hvilket på ingen måte minsker angsten..) eller så er det en flerhundhusholdning. Jeg er ganske sikker på at set er vesentlig mindre sjans for sep.angst med flere hunder i hus. 

Ja ser at mange har flere havanaiser for å holde hverandre med selskap. Det gjelder forresten mange selskapshunder, også pudler, separasjonsangst er vel ikke akkurat fremmed der heller 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Marigull skrev:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutter siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

Mye av den samme erfaringen her. Finnes ikke aleneproblematikk, selv om min har vært ekstremt lydsensitiv og avreagerer veldig dårlig.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var interessant, takk for tilbakemelding. Da er det altså best å høre med de enkelte oppdrettere og se på deres hundehold for å få en indikasjon på separasjonsangst..

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 hours ago, Marigull said:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Separasjonsangst er nok en helt annen "dille", så selv om en hund har gjort det vi anser som en god MH eller en god mentaltest, betyr  ikke nødvendigvis at den ikke er disponert for separasjonsangst.

Jeg mistenker også sterkt, som flere andre i denne tråden, at separasjonsangst hos oppdrettere lett kamufleres av burbruk, selskap av andre hunder mm, og at mange av disse hundene som visstnok ikke har separasjonsangst, faktisk aldri har vært alene.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

En sånn har jeg nå. Redd fremmede folk, lydsensitiv og så stressa at vi måtte ta i bruk adaptil og beroligende tabletter en periode. Hun har aldri hatt problemer med å være alene. Begynte å trene smått når hun var 4 mnd. Og hun var fint alene 5-6 timer innimellom når hun var 6 mnd.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Siri skrev:

Jeg vet ikke om det er noen sammenheng her. Jeg hadde ei tispe for mange mange år siden. Hun var egentlig et mentalt vrak, var usikker på folk, var temmelig skuddredd, var dårlig på avreagering og hadde lite mot og nysgjerrighet - men hjemme alene hadde hun overhodet ingen problemer med å være. Det gikk greit fra hun kom i hus 8 uker gammel faktisk. 

Og jeg har hatt omvendt. Altså en hund som gjorde en super mh, og som fungerte med absolutt alt i hverdagen, men som sleit ekstremt med å være alene hjemme.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og Ellie viste sitt sanne ikke så tøffe jeg på mh, hun hadde sterk sep.angst så da har vi dekket alt. :lol:

 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

 

7 timer siden, Marigull skrev:

Takk for godt innspill, det skal jeg ha i bakhodet. Men lurer bare på; jeg tenker at en hund som går en MH som f eks viser at den ikke reagerer sterkt på overraskelser og spøkelser, avreagerer godt, er ganske 'modig' og nysgjerrig, lite lydberørt etc,vil si noe om at denne hunden er ganske 'mentalt sterk' og således har større forutsetning for å ikke utvikle separasjonsangst,eller..? Selv om det selvsag ikke er direkte overførbart. Men at en hund med en slik MH profil vil kunne ha større sjanse for å kunne trenes til å være noen timer hjemme alene enn en hund som viser store redsler,  dårlig avreagering, og stor lydberørhet (for å sette det på spissen). Men å se på oppdretteres hundehold og høre deres erfaringer og refleksjoner rundt dette med om hunden kan være noe alene er jo en god indikasjon også ja.

Min tispe gikk en god mh. Veldig god avreagering, ingen problemer med håndtering, hun viste nysgjerrighet, ingen problemer med skudd osv. Hun er en utrolig godt skrudd sammen hund - men hun har slitt med seperasjonsangst. Noe som er vanlig på polarhunder. Hun er en hund som har en sterk flokktilhørighet, men dette merkes jo ikke på mh. Nå har vi flere hunder, så da er det ikke noe problem for oss i hverdagen, men hun hadde nok ikke fungert som alenehund der hun måtte være alene hele arbeidsdager.

24 minutter siden, Lunatic skrev:

Og jeg har hatt omvendt. Altså en hund som gjorde en super mh, og som fungerte med absolutt alt i hverdagen, men som sleit ekstremt med å være alene hjemme.

Dette stemmer for min malamutetispe 😊

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Etter en runde i tenkeboksen er det mellompuddel som frister mest. Men etter å ha titta på en del hjemmesider til oppdrettere blir jeg litt overraska over at det virker som om flere avler på dyr ikke bare med b-hofter, men også c. Stusser litt. Forstår at det er hd -problematikk på mellompuddel men nettopp derfor bør man vel avle på hd-frie dyr..Også dette med farge da. Ikke det viktigste, helse og gemytt er første prioritet, og svarte og brune har vel størst genpool så kanskje best å gå for det? (brune blir dog fort grå synes jeg..) Lurer også på hvordan mellompuddelen er ifht lyd. Støtte på to dvergpudler her om dagen som bjeffa infernalsk og høyfrekvent *grøss* Håper mellompuddelen genelt har mindre lyd og også dypere bjeff. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Stella
1 time siden, Marigull skrev:

Etter en runde i tenkeboksen er det mellompuddel som frister mest. Men etter å ha titta på en del hjemmesider til oppdrettere blir jeg litt overraska over at det virker som om flere avler på dyr ikke bare med b-hofter, men også c. Stusser litt. Forstår at det er hd -problematikk på mellompuddel men nettopp derfor bør man vel avle på hd-frie dyr..Også dette med farge da. Ikke det viktigste, helse og gemytt er første prioritet, og svarte og brune har vel størst genpool så kanskje best å gå for det? (brune blir dog fort grå synes jeg..) Lurer også på hvordan mellompuddelen er ifht lyd. Støtte på to dvergpudler her om dagen som bjeffa infernalsk og høyfrekvent *grøss* Håper mellompuddelen genelt har mindre lyd og også dypere bjeff. 

B-hofter er fri, og er helt vanlig å avle på på alle raser. Veldig mange raser avler på C-hofter, så lenge disse avles mot en som er fri. Det er svært kort tid siden det ble krav om å røntge mellom, så det er et stort steg frem å nå avle på kjent hoftestatus, selv om det er en C mot en A eller B. Det er også veldig forskjell på en C uten forkalkninger og en C med, og man bør også ta med slektningene til denne C-hunden i regnestykket om man skal si noe om det er smart å avle på denne C-en eller ikke. Og så er resten av hundens egenskaper viktig, hunder er ikke kun hofter. Jeg sier ikke at alle de som avler på C-hunder gjør rett, jeg sier bare at det kan være langt mer bak valget av avlshund enn akkurat denne C-diagnosen. (En bekjent har nå et kull på en mastiffrase, der tispa har C-hofter. Langt verre enn en lett liten mellompuddel vil jeg si..)

Når det kommer til lyd på småpudlene varierer dette veldig, og en god del av "gneldrepudlene" er et resultat av manglende oppdragelse/sysselsetting mer enn at rasene er gneldrete. Jeg har selv en dverg som svært sjelden bjeffer, det kan gå dager mellom hvert bjeff. Mellompuddelen er generelt grovere i målet enn dvergene ja, de er jo større.

Svart er helt klart enklest å finne, det er flest av dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vær bare klar over at dersom en (eller begge) foreldrene har C-hofter (eller ikke er røntget i det hele tatt) så får du ikke en dritt dekket på forsikringa hvis din blir plaget med hoftene.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Vær bare klar over at dersom en (eller begge) foreldrene har C-hofter (eller ikke er røntget i det hele tatt) så får du ikke en dritt dekket på forsikringa hvis din blir plaget med hoftene.

Å, det var greit å vite! Undres hvorfor folk avler på c- hofter uansett hvor bra hunden er ellers.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Stella skrev:

B-hofter er fri, og er helt vanlig å avle på på alle raser. Veldig mange raser avler på C-hofter, så lenge disse avles mot en som er fri. Det er svært kort tid siden det ble krav om å røntge mellom, så det er et stort steg frem å nå avle på kjent hoftestatus, selv om det er en C mot en A eller B. Det er også veldig forskjell på en C uten forkalkninger og en C med, og man bør også ta med slektningene til denne C-hunden i regnestykket om man skal si noe om det er smart å avle på denne C-en eller ikke. Og så er resten av hundens egenskaper viktig, hunder er ikke kun hofter. Jeg sier ikke at alle de som avler på C-hunder gjør rett, jeg sier bare at det kan være langt mer bak valget av avlshund enn akkurat denne C-diagnosen. (En bekjent har nå et kull på en mastiffrase, der tispa har C-hofter. Langt verre enn en lett liten mellompuddel vil jeg si..)

Når det kommer til lyd på småpudlene varierer dette veldig, og en god del av "gneldrepudlene" er et resultat av manglende oppdragelse/sysselsetting mer enn at rasene er gneldrete. Jeg har selv en dverg som svært sjelden bjeffer, det kan gå dager mellom hvert bjeff. Mellompuddelen er generelt grovere i målet enn dvergene ja, de er jo større.

Svart er helt klart enklest å finne, det er flest av dem.

Ja, b er jo også fri og jeg hadde kunnet kjøpe hund med et foreldredyr med b-hofter om historikk bakover var bra, og den ble paret mot hund med a-hofter. C-hofter forstår jeg imidlertid ikke at det avles på når det ikke er snakk om en liten populasjon. Ja, klart værre med c -hofter på større hunder, men hvorfor avle på svak hd i det hele tatt...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Stella
6 minutter siden, Marigull skrev:

Ja, b er jo også fri og jeg hadde kunnet kjøpe hund med et foreldredyr med b-hofter om historikk bakover var bra, og den ble paret mot hund med a-hofter. C-hofter forstår jeg imidlertid ikke at det avles på når det ikke er snakk om en liten populasjon. Ja, klart værre med c -hofter på større hunder, men hvorfor avle på svak hd i det hele tatt...

Svaret på akkurat dette skrev jeg i innlegget mitt over her. Hunder er mer enn hofter, og man må ta alle de andre faktorene med i beregningen. Om du ikke har spurt oppdretter om hvorfor vedkommende har valgt å avle på en C-hund, eller ikke selv har kunnskap om den aktuelle hundens slektningers helse, gemytt og eksteriør, så er det vel litt rart å dømme valget kun basert på C-diagnosen? Det kan godt hende en B-røntget hund har langt dårligere statistikk enn C-hunden, men det vises ikke om man kun ser på den konkrete hundens resultat.

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Røntges havanaise?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 minutter siden, Stella skrev:

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Den er langt mer tallrik enn min rase, men vi greier da helt fint å unngå bruk av hunder med HD i avl uten at det går ut over verken kvalitet eller annet. Det er en utrolig dårlig unnskyldning for å bruke HD-hunder i avl. 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
21 minutter siden, Stella skrev:

Svaret på akkurat dette skrev jeg i innlegget mitt over her. Hunder er mer enn hofter, og man må ta alle de andre faktorene med i beregningen. Om du ikke har spurt oppdretter om hvorfor vedkommende har valgt å avle på en C-hund, eller ikke selv har kunnskap om den aktuelle hundens slektningers helse, gemytt og eksteriør, så er det vel litt rart å dømme valget kun basert på C-diagnosen? Det kan godt hende en B-røntget hund har langt dårligere statistikk enn C-hunden, men det vises ikke om man kun ser på den konkrete hundens resultat.

Det er ikke så veldig stor populasjon av mellom.

Røntges havanaise?

Ja, ser at det er slik denne praksisen legitimeres, men jeg synes ikke argumentet om at 'en hund er mer enn' holder vann rett og slett. Klart at man skal se helhetlig på hundene ved avl, men det forsvarer ikke etter mitt syn avl på dyr med hd. Også i tillegg kommer dette med at man ikke får igjen på forsikringa om hunden skulle utvikle hd om foreldredyra har hd. Ja, enig i at man også bør se på hd-statistikk bakover i leddene. Legitimerer likevel ikke avl på c-hofter mener nå jeg. Og selvsagt er gemytt og andre helseindikatorer viktig, i tillegg til at dyra er hd-frie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi er på utkikk etter ny hund på sikt. Tanken er en aktiv rase som klarer å henge med både på toppturer på ski, stisykling, teltovernattinger ol. Gjerne en som kan bære kløv. Vi er mye ute på tur og ønsker en hund som kan løpe en stund, men som samtidig er lett å få "kontakt" med ift. trening på inkalling ol. Viktig at hunden ikke blir for stor å tung ift. snø på vinteren, bør helst ha litt spenst tenker jeg.  Kunne godt tenkt meg å drive med litt utstilling samt. Kanskje noen aktiviteter på hobbybasis. Lydighet, agility, smeller.. Da vi har staff fra før er vi vant med sterke raser med noget dårlig kroppsspråk. Jeg er også oppvokst med jakthunder både terrier og div. båndhunder samt at vi har en gammel pensjonist som er en bichon blanding og krever ganske mye pelsstell og klipping(blir ny hund når hun har takket for seg). Jeg ønsker i utgangspunktet ikke en ny hund med problematikken rundt samkjønnsaggresjon(ja det kan trenes og dempes, men det er ikke til å stikke under en stol at man aldri blir helt kvitt det ved enkelte individer.) Og heller ikke en med utpreget jaktinnstinkt da jeg nok ikke kommer til å trene hunden til jakt. Unntaket kan være fuglehund da jeg har mulighet til å låne den vekk til andre jaktinteresserte, men det er helst dersom vi ikke finner en annen rase som passer. Raser som har vært litt i kikkerten er Chesapeak bay retriever, dalmatiner og vorshter(da blir den trent til jakt).  Innspill, tanker? Vi jobber normalt 08-15.30 og har ikke tilgang på hundegård, men turområder rett utenfor døra. 
    • Hei! Vi er på utkikk etter ny hund på sikt. Tanken er en aktiv rase som klarer å henge med både på toppturer på ski, stisykling, teltovernattinger ol. Gjerne en som kan bære kløv. Vi er mye ute på tur og ønsker en hund som kan løpe en stund, men som samtidig er lett å få "kontakt" med ift. trening på inkalling ol. Viktig at hunden ikke blir for stor å tung ift. snø på vinteren, bør helst ha litt spenst tenker jeg.  Kunne godt tenkt meg å drive med litt utstilling samt. Kanskje noen aktiviteter på hobbybasis. Lydighet, agility, smeller.. Da vi har staff fra før er vi vant med sterke raser med noget dårlig kroppsspråk. Jeg er også oppvokst med jakthunder både terrier og div. båndhunder samt at vi har en gammel pensjonist som er en bichon blanding og krever ganske mye pelsstell og klipping(blir ny hund når hun har takket for seg). Jeg ønsker i utgangspunktet ikke en ny hund med problematikken rundt samkjønnsaggresjon(ja det kan trenes og dempes, men det er ikke til å stikke under en stol at man aldri blir helt kvitt det ved enkelte individer.) Og heller ikke en med utpreget jaktinnstinkt da jeg nok ikke kommer til å trene hunden til jakt. Unntaket kan være fuglehund da jeg har mulighet til å låne den vekk til andre jaktinteresserte, men det er helst dersom vi ikke finner en annen rase som passer. Raser som har vært litt i kikkerten er Chesapeak bay retriever, dalmatiner og vorshter(da blir den trent til jakt).  Innspill, tanker? Vi jobber normalt 08-15.30 og har ikke tilgang på hundegård, men turområder rett utenfor døra. 
    • I går var vi på trening, og da runderte vi. Valgte å få en ukjent oppgave. Det ble 400 meter med to figuranter. Merker at jeg skal gjøre det litt oftere. Må tenke mye mer på dekning av terreng enn hvis jeg vet hvor figurantene er plassert. Alt i alt så ble det en fin økt. Fetter er jo en maskin som bare går og går, men jeg må forsøke å sy litt mindre. Ble litt tette slag til tider.    
    • Har 2 fra wippetix og 1 fra utzon. Jeg er mest fornøyd med Utzon, de har generelt fine whippeter syns jeg, og mye mykt gemytt. De jobber også mye med å holde de innenfor høydene, da mange av disse hundene deres konkurrerer i EM og slikt i lure coursing. Jeg legger vekt på gemytt, størrelse, og siden jeg liker de litt spinklere type, så ser jeg der også. Og så for min del som liker å trene og slikt, så vil jeg ha jaktlyst!  
    • Hvilke(n) oppdretter(e) er dine fra?   Er så mange nye og gamle oppdrettere rundt omkring, hva har du lagt vekt på når du har valgt oppdretter?
  • Nylig opprettede emner

×