Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv malamute?


Hannah
 Share

Recommended Posts

Jeg tror at det er opp til eier, når det kommer til sosialisering osv. Jeg vet de har ett dårlig rykte. En jeg kjenner hadde 3, de tålte ikke trynet på hverandre. Men han hadde ikke hunder for annet enn at de skulle arbeide på fjellet osv, så han bytta bare på hund.

Men andre jeg har møtt er ikkeno problem overhodet. Kosebamser? Som trenger en eier som vet hva slags hund man har? [emoji28]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk


Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Hannah said:

Har hørt mye om at malamuten generelt er aggressiv, eller kan bli, hva mener dere om dette?

Etter mitt inntrykk så er de ikke nødvendigvis aggressive, dvs ikke uten grunn ihvertfall. Men det er dominante hunder som ikke trenger å bli bedt mange ganger før de blir med på "leken" om det ligger an til å bli bråk (med samme kjønn). Og det er helt klart ikke bare opp til eier. Det er en rase som har en del samkjønnsagressjon, det kommer man ikke bort fra, det er litt opp til det individet man får også selvsagt. Også kan man jo alltids påvirke selv med sosialisering og trening, men deres genetiske utgangspunkt ligger i bunnen der uansett. Det sagt så er det for det meste ingen problemhunder e.l. men det er kanskje ikke hunden man skaffer om det er veldig viktig å gå i hundeparken eller at hunden på andre områder må kunne gå sammen med "alt og alle". Sånn på det jevne, så finnes det unntak i begge retninger, de som er snille som lam uansett og de som er aggressive uansett. Ved å velge en oppdretter med fokus på det med mentalitet og omgjengelighet så vil du kunne øke sannsynligheten for å få en som er litt mildere i temperamentet ovenfor andre hunder. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begrepet "ingen førstegangshund" synes jeg blir feil.

Jeg har to malamuter. Som førstegangseier. Beste hundene som finns. Mulig jeg hadde syntes de var værre om jeg hadde hatt annen hund tidligere da disse er meget selvstendige. Men de er kosebamser inne og arbeidsjern ute. Tispa mi (enda valp) er full av energi og alltid hoppende glad. Hannhunden er en mer rolig å bedagelig type som vil leke med alle han møter med mindre den møtende hunden byr opp til noe. Men som nevnt ovenfor er de ofte kjent for sin samkjønnsaggresjon. Men skal man ha malamute bør en se på de oppdretterne som kjører store spann. Her er de avhengig av god mentalitet for ellers fungerer ikke spannet.

En malamute er en hund som ofte virker fornøyd med mindre aktivitet enn den egentlig trenger. De er svært sosiale ovenfor andre mennesker. På godt og vondt. De er svært enkle å ha med å gjør synes jeg så lenge en vet hva en har slags hund og er konsekvent og tydelig når det gjelder grenser.

For oss er absolutt største utfordringen jaktinnstinktet på sau. Jeg velger bevisst bort steder med sau når jeg går tur med begge (hannen er 50 kg pg tispa 25 til nå så nok av krefter).

Men jeg vil si at du kan gjerne ha en malamute som førstegangshund om du setter deg inn i hvilke dyr dette er og oppsøker informasjon og tar tips og råd fra andre. En person som virkelig setter seg inn i malamuten og en er forberedt på hva en skaffer seg,  er ofte bedre skikka til å ha en slik rase enn en person som har hatt en helt annen type hund tidligere og gjerne har masse utdatert erfaring eller ikke setter seg inn i denne type hund.

Malamuten er spesiell på den måten at de er gedigne kosebamser med egne meninger. Men å fremstille disse som aggressive synes jeg er feil. Men det er mye hund å holde igjen i møte med andre aggressive hunder. De vil gjerne egne seg mindre til eks. lydighet fordi har de bestemt seg for de ikke gidder så skal det en del til for å motivere de.

Det er selvfølgelig individforskjeller. Bare på våre to er det en i hver ende av skalaen. De er vidt forskjellige og jeg pleier å si at tispa minner mer om en siberian enn en malamute?? både på gemytt og utseende.

Men jeg synes de er verdens beste hunder. Stødige og kalde i hodet. ☺?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten er en urhund med alt det fører med seg. De kan ofte være kranglete med andre hunder av samme kjønn, ressursforsvar er ikke uvanlig og må ofte jobbes med fra dag én, de har stort sett et stort jaktinstingt, de er veldig sterke og de har ofte en sterk flokktilhørighet som gjør at det kan bli vanskelig å ha den alene hjemme. Ellers er det ofte en utfordrende unghund som er god til å teste grenser og må ha tydelige regler. Det er nok eksempler på hunder som begynner å murre og "true" sine eiere fordi de har lært at det er det som skal til for å få vilja si. Dette det man spesielt hos førstegangseiere, og det er nok mye av grunnen til at det blir såpass mange unge malamuter omplassert (spesielt hannhunder).

Malamuten passer med en aktiv livsstil og fortjener å bli brukt. Mange har malamuter som er late og feite, men det betyr ikke at det er hunder som ikke trenger aktivitet. De er som andre hunder, tilpasser seg ofte, og kan bli passive og daffe om de ikke får det de trenger. Hos unge hunder vil ofte lite aktivitet føre til kreativitet og ødeleggelser, og noen ganger kan en lite stimulert og utrent hund få ut frustrasjonen sin gjennom utagerende og bøllete atferd. 

En malamute er en energisk og sosial hund. De aller fleste er veldig glade i folk, men det må sosialisering til. Malamuten kan også bli sky, men dette hører til sjeldenhetene. Men en god innsats med miljøtrening og sosialisering fra valpetiden av er viktig. 

Som førstegangshund kan den være fin om man veit hva man kjøper. Det kommer garantert utfordringer, og man må være innstilt med å jobbe. Mange klarer å ha malamute som førstegangshund, og mange klarer det ikke. Uansett er det utrolig viktig å sette seg inn i rasen, og lytte til det som blir nevnt når det kommer til utfordringer. Folk som skryter rasen opp i skyene og ikke nevner utfordringene eller noe negativt hadde jeg holdt meg unna. Det er og blir en utfordrende rase, men det finnes veldig forskjellige individer. Noen er myke som smør og veldig enkle, andre kan være knallharde og utfordrende også for erfarne malamuteeiere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Hannah said:

Ville dere anbefalt denne rasen som førstegangshund?

Det spørs hva du ønsker i din hund? Hva du ser for deg å bruke den til og bla hvor viktig det er for deg og ditt liv at denne hunden går over ens med andre hunder osv. 

Jeg hadde også malamute som førstegangshund og tror ikke jeg kunne fått enklere hunder for det meste. Mitt inntrykk av rasen er at man får det meste gratis når det kommer til å være omgjengelig rundt folk, ikke noe vaktinnstinkt, sjelden med sosialt usikre hunder. De er tålmodige og tåler en støyt(både mentalt og fysisk) uten å få varige men, det er lite problematisk adferd som ligger latent som feks jaging/gjeting av ting i bevegelse (tenker da ikke på dyr, men sykler, joggere osv), ikke vokt/vakt, lite mentale utfordringer som man kan få på en del andre raser, sjeldent de er spesielt stresset, Man trenger ikke å tenke på hjernetrim osv, får de turen sin og evt jobbe litt når de blir eldre så er de fornøyde. osv. De har som oftest et sterkt jaktinnstink (ihvertfall som voksne) og de fleste bør/må gå i bånd, alltid. Ihvertfall når de nærmer seg voksen alder. Andre hunder har også sterkt jaktinnstinkt, men malamuten har dette blandet med at den også er veldig selvstendig, hard i hodet og lite opptatt av fører og hva vi "bestemmer" sammenlignet med en del av bruks og gjeterhundene feks, så der en annen hund kanskje avbryter på kommando eller jager til dyret er ute av syne er sjansen stor for at malamuten fortsetter mye lengre og evt ikke ser behovet med å komme tilbake til eier når den er ferdig å jakte, og det kan jo by på litt forskjellige mulige uønskede scenarioer. Men dette med jakt er jo stort sett enkelt å kontrollere da, nettopp ved å bare bruke bånd. Så synes man det er ok så er det jo strengt tatt ikke et problem. Det eneste jeg minnes med mine er en og annen gang når jeg hadde behov for å gå gjennom områder med sau feks så var det et helsikkes leven og to store, sterke hunder var ikke bare bare å komme seg forbi med nødvendigvis. Men det var ikke noe jeg opplevde ofte iallefall så sånn sett så var det jo stort sett ikke et problem.

Hundeproblemet opplevde jeg stort sett ute på tur, og da for det meste med hannhunden jeg hadde, da det jo hendte at det kom løse hunder bort, ofte hannhunder av en eller annen grunn og ikke alle var like hyggelige. Det ble til en god del slosskamper, gjerne uten den andre eieren til stede og det er faktisk veldig lite kult når det er såpass store hunder. Heldigvis var han grei tross alt, aldri skadet noen selv om han var med i kampen. Men også kjipt siden dette etterhvert første til at han selv ble en dust til andre hunder pga ganske mange dårlige opplevelser etterhvert. Begge mine var stort sett veldig grei med nye hunder så lenge de ble introdusert på en grei måte (gå en tur sammen i bånd først osv) og hunder de kjente godt og traff jevnlig var ikke noe problem, uansett kjønn. Men det er ikke noen garanti for at det blir sånn da, det må man ha i bakhodet. Hundeparken og lignende hadde vi ingenting å gjøre i.

De kan være en håndfull som unghunder, jeg har ikke møtt noen som er utrivelige til folk uansett årsak, men jeg har selv opplevd og hørt om mange som sliter bla med hjemmetrening. Ikke fordi hunden er nervøs for å være alene, men fordi de kjeder seg lett og makulerer interiør når de kjeder seg. Det er nok ikke uvanlig at unghunder er en håndfull, men på grunn av den selvstendige naturen og hardheten til disse hundene, samt deres makuleringsevner så er nok malamuten en av de mer krevende, kan være. De har sine negative sider, men alt i alt synes jeg det er en veldig fin og egentlig veldig enkel rase, til rett folk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Min mors nye samboer har kjøpt seg en malamute som nå er ett år. Og de har tenkt å ta med denne unge hann-hunden på julebesøk til meg på julaften. Og jeg har en 8 år gammel kastrert hann-hund som, selv om han oppfører seg fint, så liker han ikke fremmede hunder... (blir veldig stresset av det)

Jeg ga beskjed i dag at de ikke får lov å ta med hunden på julebesøket, og da sier de at han er så snill. Har bare vært i slosskamp en gang. Men da var det ikke hans skyld.

Ble litt dårlig stemning av dette gitt. Men jeg har bestemt meg; Fint hvis hunden er snill, men jeg tar ingen sjanse på det. Den er ikke velkommen

Er jeg helt urimelig? :ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tenker nå at dette ikke har noe med rase å gjøre. Om du har en hund som blir utrygg og stresset av andre hunder så skal den få slippe det på toppen av et juleselskap. Særlig en ung hannhund som kan være litt vilter (igjen, uavhengig av rase).

Gå heller en tur sammen så de kan få bli kjent, i romjulen eller en tid det passer for dere.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...