Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund som stresser


Urvana
 Share

Recommended Posts

Frustrert og stressa..

Har tatt over en omplasseringshund, som er vant med det meste og er generelt en veldig trygg hund. Derimot siden han kom til meg har han bare pipet og stressa rundt.. Har ikke hatt han mer enn en dag, og vet at hundene trenger tid for å føle seg trygge. Likevel er jeg så stressa, og synes jo synd på stakkaren. Jeg bor i kollektiv og det er derfor viktig at evt hunder er stille.. Som til nå ikke går så bra. Er livredd for at han ikke skal roe seg og at jeg ikke en gang kan reise på butikken uten at han piper.. Hva skjer da når jeg skal på forelesning? Uff, overtenker nok det hele.. Men akkurat nå føles det leit. Har noen av dere erfaring med omplasseringshund, og hvor lang tid tok før deres ble trygge?

 

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld om jeg virker krass..men du har hatt hunden EN dag?? Jeg har og har hatt flere omplasseringshunder og det varierer hvor lang tid det tar, før de 'lander' og før de så og si, viser sitt rette jeg. Hvis du skulle passe et barn som aldri eller svært få ganger møtt deg før, hadde du regnet med at barnet skulle føle seg som hjemme, dagen etter? Uten å vise tegn på uro eller savn? Nå aner jeg ikke hva slags forhistorie hunden har, var det alltid noen hjemme, var det flere hunder i hjemmet o.s.v. Det er mange ting som spiller inn, ikke minst hvordan du selv er som person. En rolig og avbalansert person oppfattes som tryggere, enn en som er 'høy på stress' eller usikker, for å si det enkelt. 

En omplasseringshund ( alene, du har ikke flere hunder?) må du regne litt som en valp, å tro at man kan overta en voksen hund og så er alt klart, er optimistisk.. Selvsagt vil det variere fra individ til individ også, en hel del men regn ikke med at hunden er 'hjemme' den første uka i alle fall. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er det du skal på forelesning? Selv om du overtar en voksen hund som eventuelt er vant til å være alene så bør du gi ham tid til å slå seg til ro i nytt hjem og ta litt gradvis alenetrening fra starten. Start med alenetrening som om han var en valp, og ta det som en bonus om det går fortere.

Pass på at han får nok tur og aktivisering, så han får brukt seg litt. Jeg regner med han har med egen hundeseng? Piper og stresser han hele tiden, eller i noen spesielle situasjoner? Hvor gammel er han?

Men ja, gi ham tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt det problemet med hunden jeg tok over, selv om hun var generelt urolig, men jeg har opplevd det med hunder jeg har passet. Det varierer nok veldig fra hund til hund, men det er viktig at du ikke stresser, vær rolig, vær tydelig og hjelp hunden til å roe seg ned. Gå en god tur, det er fint både for å kvitte seg med stress(for dere begge) og ikke minst for å bygge bånd dere imellom. Kjøp med noe godt og når dere kommer inn igjen så må du ta litt kontroll og ikke la hunden stresse rundt. Du kan selvsagt ikke stoppe den fra å pipe, men du kan feks stoppe den fra å vandre rundt osv ved å be den legge seg. Vær konsekvent, men tålmodig, gjenta så ofte som nødvendig og snart skal du se at det bedrer seg. 

Valp eller voksen, at det kommer noen lyder fra en helt fersk hund må man nesten bare regne med, snakk med de i kollektivet ditt og forklar situasjonen. For din egen del og for hundens, jo mer du stresser med det jo verre blir det nok, hunden merker at du stresser osv. Forklar dem at det mest sannsynlig er kortvarig og be om forståelse for det samtidig som du forteller at du skjønner problemet og at du jobber med det. 

 

Edit: Du bør nok gi den litt tid før du forlater den alene der, men ifht stress når du er hjemme osv så bør det kunne bli betraktelig bedre ila dagen iallefall om du håndterer det på en bra måte :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt klar over at det tar tid, ble bare usikker på hele situasjonen et øyeblikk.. Ble rett og slett litt overveldet av følelser.. Får tenke at det løser seg etterhvert, gutten trenger bare litt tid. Helt teit egentlig, for jeg vet hvordan prosessen er.. Har ikke forelesning før til uka, men de varer ikke lenge. Hunden er 6 år gammel.

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...