Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpepriser - kan de forsvares?

Recommended Posts

Jeg kjøper ikke at oppdrettere ikke tjener penger. En Labrador er en enkel, simpel rase, og det skiller gjerne 3000kr pr valp. Valpekull er gjerne 7 valper.

7*16,000kr =112,000kr

7*18,000kr=126,000kr.

Prisdifferanse vs gammel pris (10,000kr) er 126,000kr-70,000kr = 56,000kr. Er det blitt 56,000kr dyrere å ha 7 valper siden 2008?

Store oppdrettere har 3-4kull i året. Altså 3*126,000= 378,000kr skattefri kroner.

3*70,000=210,000kroner. Altså tjener de 168,000kr mer pr år ved å ta 18,000 i stedet for 10,000kr. Så jaja. Nei det er vel bare ildsjeler som ikke tjener ei krone på det. Jeg stiller meg sterkt kritisk til at Labradoroppdrettere er av Australsk Kelpie-oppdretter-nivå hvor man importerer hund og/eller sperm fra Australia til 60,000kr - en Labrador finner du relativt enkelt og avlsmulighetene er store uten at man må reise eller investere mye i det. Det er en enkel rase med lite store helseproblemer, krever ikke noe særlig ekstraarbeid og du kan sogar la de vokse opp i en kjeller.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg må helt ærlig si jeg syns valpeprisene går over stokk og stein.. Den ene rasen min koster nå 15 000 kr (betalte 12 000 i 2011) og den andre koster 17 000 kr. Nå begynner valper å bli så dyrt, at vi har faktisk problemer med å få kjøpe inn nye valper (noe som nå sist bidro til at vi i mai tok inn en voksen fremfor en valp).. En slik stor engangsutgift i tillegg til alt som kommer med å ha valp og ny hund i hus, det er fryktelig mye penger. 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, QUEST skrev:

Nå har jeg aldri hatt B S men jeg ser for meg at det er bittelitt mer krevende på flere måter med BS kull enn f.eks på chi? Det skal vel litt mer til for å ha fem kull på BS med mindre man har de i kennel( finere ord for fjøsdrift) enn fem kull på chi. Menne for de som er 'bekymret' for at det skal fremstå som man  har for mange kull..registrer en eller to på barn/ektefelle og vipps så er det ikke ' ditt' oppdret..

Poenget mitt er at når du hevder at mange oppdrettere har fem kull eller mer i året, så er det unyansert når en ser på tvers av rasene. Det er mer vanlig å ha flere kull i året i noen raser enn andre, men det betyr ikke at det er flust av oppdrettere som livnærer seg på det i dette landet.

I min rase er i hvert fall ting veldig gjennomsiktig, og ingen gjør som du skisserer. Av de 34 berneroppdretterne som hadde kull i fjor, så var kun seks uten kennelnavn, og jeg vet noen av disse igjen var førstegangsoppdrettere, og i hvert fall en av dem har skaffet kennelnavn i ettertid. Det er minimalt av den typen lureri som du skisserer i min rase i Norge, og jeg tror det gjelder i mange raser. Først og fremst fordi NKK har registreringsrestriksjoner på dyr, ikke kennelnavn - en tjener ingenting på å registrere tispas tre kull på tre ulike oppdrettere, med mindre det er lån av tispe for avlsmaterialets skyld. Jeg tror også mange som har kennelnavn er så stolt over "merkevaren" sin at de vil ha kullet registrert på seg.

Jeg vet ikke hva slags kaotisk rasemiljø du kommer fra, men det du skisserer kjenner jeg ikke igjen som en utpreget sedvane i noe rasemiljø, verken eget eller der jeg har venner. Jeg tror, som i så mange andre saker, at det snille og etiske flertallet drukner i støyen fra de få bajasene. Det betyr ikke at de skal ignoreres, men rasforvaltningen som sådan taper på unyanserte framstillinger av oppdrettere, også kjøper folk doodle, bull shiht eller tea cup cookie i stedet, og det er i hvert fall ikke underskuddsgeskjeft.

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Snusmumrikk

Jeg er faktisk der at hvis valpeprisen fortsetter å stige, så er det ganske sannsynlig at det ikke blir flere rasehunder her. Jeg er en seriøst hundeeier som trener hundene mine mye. Og siden jeg trener hundene mye, så har jeg også et sett med egenskaper, både fysiske og mentale som er viktige for meg når jeg skal kjøpe valp. Det er selvfølgelig mye lettere å få det man ønsker i renrasa hunder etter godt planlagte og dokumenterte kombinasjoner, men nå begynner valpeprisen å bli så høy på mange raser at jeg er usikker på om det er verdt det.  Opp mot 20.000 for en valp du ikke har noen garanti på hvordan blir? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og ikke for å glemme at det virker som om det har gått sport i å ikke erstatte/tilbakebetale for feil/mangler (sykdom) som dukker opp på valpen etterhvert som den vokser til. Selvsagt kan ikke en oppdretter forutse alt, men når hunden man har bet 15-25 lapper for må avlives innen ett år pga feks underutviklede nyrer og oppdretter svarer at man burde hatt livsforsikring på bikkja, ja da blir jeg rystet. Og dette gjelder ikke bare nye i gamet, jeg ser at flere og flere "old-timere" har sluttet med erstatninger. 

 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
59 minutter siden, SFX skrev:

Poenget mitt er at når du hevder at mange oppdrettere har fem kull eller mer i året, så er det unyansert når en ser på tvers av rasene. Det er mer vanlig å ha flere kull i året i noen raser enn andre, men det betyr ikke at det er flust av oppdrettere som livnærer seg på det i dette landet.

I min rase er i hvert fall ting veldig gjennomsiktig, og ingen gjør som du skisserer. Av de 34 berneroppdretterne som hadde kull i fjor, så var kun seks uten kennelnavn, og jeg vet noen av disse igjen var førstegangsoppdrettere, og i hvert fall en av dem har skaffet kennelnavn i ettertid. Det er minimalt av den typen lureri som du skisserer i min rase i Norge, og jeg tror det gjelder i mange raser. Først og fremst fordi NKK har registreringsrestriksjoner på dyr, ikke kennelnavn - en tjener ingenting på å registrere tispas tre kull på tre ulike oppdrettere, med mindre det er lån av tispe for avlsmaterialets skyld. Jeg tror også mange som har kennelnavn er så stolt over "merkevaren" sin at de vil ha kullet registrert på seg.

Jeg vet ikke hva slags kaotisk rasemiljø du kommer fra, men det du skisserer kjenner jeg ikke igjen som en utpreget sedvane i noe rasemiljø, verken eget eller der jeg har venner. Jeg tror, som i så mange andre saker, at det snille og etiske flertallet drukner i støyen fra de få bajasene. Det betyr ikke at de skal ignoreres, men rasforvaltningen som sådan taper på unyanserte framstillinger av oppdrettere, også kjøper folk doodle, bull shiht eller tea cup cookie i stedet, og det er i hvert fall ikke underskuddsgeskjeft.

Som jeg allerede har nevnt, jeg jar aldri hatt BS og jeg har lite kjennskap til rasen, utenomm sånn generellt, av den grunn at rasen aldri har appellert til meg. Jeg snakket da heller ikke om BS oppdrettere spesiellt.  Men det er da en merkelig innstilling en del av de på sonen har.. Hvis man ikke personlig eller ens bekjente kjenner til et fenomen, ja så forekommer det ikke.. Jeg f.eks har aldri blitt bitt av en slange, heller ingen av mine bekjente, så vidt jeg vet. Kan jeg da konkludere med at slangebitt omtrent ikke forekommer? Siden hverken jeg eller mine bekjente har blitt bitt av en slange..

Nei man 'tjener' ikke i kroner og øre på å registrere kullet på noen andre annet enn det ser 'penere' ut. Det er kanskje litt lettere å fremstå som 'seriøs' hvis man registrerer 3 kull per år og ikke seks.. Dette med 'seriøsitet' er forresten et interessant begrep.. Det later til at en del mener at har man A; kennelnavn, B: stiller ut ( gjerne med en viss suksess) og C; tester for det man må, ja da er man berettighet 'kvalitetstempelet' seriøs.. Personlig så skal det en del mer til før noen fortjener den betegnelsen. Og det er mine ord,jeg har ikke påstått at det var de ovennnevnte kriterier som du legger i begrepet. 

'Kaotisk rasemiljø jeg kommer fra' ..skal jeg gidde å svare på en slik antydning? Nei, jeg tror jeg står over.. 

'Unyanserte fremstillinger av oppdrettere' , tja det er vel en grunn til at det kommer frem ulike 'nyanser' når det er snakk om oppdrettere bl.a. Å benekte at det er MYE rart blandt den gruppen er like dumt som å påstå at snøredømming ikke forekommer. Og nei, jeg er ikke en surkete 'taper' i utstillingsringen, jeg eller rettere sagt hundene, gjorde det rimelig greit den gang jeg drev med utstilling. 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har vært oppdretter siden 2005. Jeg har på de årene hatt 12 kull - i snitt 1 kull i året. Vi startet i 2005 med en valpepris på 12.000,- nå er prisen 14.000. I snitt har vi hatt 6 valper pr kull. I hvert kull setter jeg ut ei tispe på for eller beholder en selv for videre avl, fordi hvert kull er med tanke på videre generasjoner og fordi jeg ønsker å avle på de beste kombinasjonene. Vi reiser ofte langt for å parre så prisen av 1,5 til 2 valper går bort i parringsavgift og reise til parring. Prisen av 1 valp går bort til registrering, chipping, vaksinering og helse attest. Så har man foring av valper, ultralyd, progestrontest, valpepakker, refusjoner pga feil, hunder i retur ( vi kjører 2 år garanti) og prisen det koster å gjøre en hund klar for avl. For et par år siden satte jeg opp et regnskap for alle kull og kom da i et marginalt pluss, om jeg hadde gjort det samme nå hvor jeg inkluderer de siste kullene tror jeg at jeg ville gått i 0. MEN jeg lager mine egne hunder og jeg slipper å betale for egne hunder. Hadde jeg hatt en rase hvor man ikke trengte like mye meritering å hadde kjørt på med 3-5 kull i året tror jeg kanskje regnskapet ville sett annerledes ut.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om hunden ikke står til forventningene når det kommer til mentalitet og bruksegenskaper. Om hunden ikke går igjennom mentaltest til politi eller forsvar feks. Eller om man ikke trives med hunden. For mye hund eller for lite hund.

 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kennel XO skrev:

Om hunden ikke står til forventningene når det kommer til mentalitet og bruksegenskaper. Om hunden ikke går igjennom mentaltest til politi eller forsvar feks. Eller om man ikke trives med hunden. For mye hund eller for lite hund.

 

Takk for svar :) Så i realiteten så kan man si, at hvis jeg ikke er fornøyd med hunden , uansett årsak omtrent, så tar du den tilbake? Kan jeg spørre hva som skjer med 'returhundene'? :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
5 hours ago, QUEST said:

Får jeg forslå chipoo? :sleep: Små og lettsolgte hunder. Ser helt ut som dvergpuddel ( de jeg har sett) og her slipper du jo unna med masse unødvendige helsetestinger osv.. Så søte atte og friskere enn begge opphavrasene.. :P

Kanskje, en dag jeg gjør det her for pengenes del, og ikke bare fordi jeg syns det er interessant og gøy :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Takk for svar :) Så i realiteten så kan man si, at hvis jeg ikke er fornøyd med hunden , uansett årsak omtrent, så tar du den tilbake? Kan jeg spørre hva som skjer med 'returhundene'? :) 

Returhundene blir som oftes hos oss i en periode. En hund som ikke egner seg i tjeneste kan ofte med litt jobb egne seg til redning eller konkurranse. Noen blir familiehunder.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Takk for svar :) Så i realiteten så kan man si, at hvis jeg ikke er fornøyd med hunden , uansett årsak omtrent, så tar du den tilbake? Kan jeg spørre hva som skjer med 'returhundene'? :) 

Glemte å svare på det første. Så fremt ikke eier har påført hunden en skade eller sykdom tar vi hunden i retur og returnerer penger.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kennel XO skrev:

Glemte å svare på det første. Så fremt ikke eier har påført hunden en skade eller sykdom tar vi hunden i retur og returnerer penger.

Det er jo en ganske omfattende garanti må jeg si :) Er det mange som benytter seg av den?  Sånn rent økonomisk så tenker jeg jo at det fort kan bli kraftig minus, hvis 'mange nok' finner ut at de ikke vil ha hunden. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Det er jo en ganske omfattende garanti må jeg si :) Er det mange som benytter seg av den?  Sånn rent økonomisk så tenker jeg jo at det fort kan bli kraftig minus, hvis 'mange nok' finner ut at de ikke vil ha hunden. 

Nei, det skjer ikke ofte. 6 hunder på 12 år. Om mange finner ut at de ikke vil ha hundene så gjør ikke jeg en god nok jobb å bør finne på noe annet ;) Det er en ganske vanlig garranti på brukshunder. Det er selvfølgelig litt styr når vi får en hund i retur, ofte krever de noen måneder med jobb. Bonusen er at jeg har kontroll på hvor hunder fra mitt oppdrett er og slipper å finne de på finn.no til omplassering

  • Like 20

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
21 hours ago, Sprettballen said:

I dag koster mange raser mellom 15000 og 20000 kroner i Norge. Noen under og noen over. Kan det forsvares å ta så høy pris pr. valp? Noen har også hatt en forholdsvis stor prisstigning de siste årene. Whippet som jeg selv har f.eks. gikk fra 13000,- da jeg kjøpte første(som bare er 2,5 år siden) til 15000,- nå. 

Når det ligger så mye penger i avl på hund, er det kanskje ikke så rart at mange begynner med oppdrett kun for profitt. For lets face it, du kan tjene ganske godt med penger på valpekull. Spesielt om du bruker minimalt på selve kullet. 

Bør prisene være så høye? Hva er i så fall fordelen? Bør det være sånn at oppdretter kan sitte igjen med en ganske så stort overskudd, skattefritt? Mange snakker om at de fleste valpekull går i null, at utgifter står i stil med inntjeningen. Stemmer dette? Er det sånn at denne hobbyen, som jo oppdrett faktisk er, skal regnes på i kroner og ører, sånn at oppdrettet faktisk går i pluss? De aller fleste hobbyer går i tap. 

Kjør debatt :) 

For det første tror jeg det spørs veldig hva man legger i regnestykket, om man regner med mat, utstyr, forsikring,helsetester, utstilling, andre prøver og tester osv og generelt alt avlshunden også koster iløpet av sitt liv så går man neppe spesielt mye i pluss uansett hvor heldig man er med antall valper og minimalt med utgifter ifht kullet, men om man da heller regner sånn at det er normale utgifter som alle med hund har og ikke tar med det i oppdrettsutgiftene direkte så blir nok regnestykket raskt bedre. Men om man også tenker at oppdrettere drar utenlands, flybiletter, overnatting mm og kommer hjem med tom hund feks, og det kan jo skje mer enn en gang så er det plutselig ikke så rart at oppdrettet går i null, selv med et eller flere kull senere som enkeltstående går i pluss. Fordi man allerede ligger i minus. Jeg vet av opdprettere som mange mnd etter planlagt kull fortsatt betaler på utgiftene de hadde ifbm forsøket på kull som det ikke ble noe av, så nei, lukrativt trenger det absolutt ikke å være. Jeg vet av oppdrettere som har hatt flere bomturer til det store utland på rad, hvor tusenlappene løper raskt avgårde. En del oppdrettere, ihvertfall i bruksraser har ganske gode avtaler ifht om hunden ikke står til forventningene også, så de pengene som evt måtte være i pluss kan liksom ikke investeres i noe annet med det første ihvertfall, for plutselig må man kjøpe tilbake en hund eller noe. 

Dessuten er det en del som importerer hunder for å få nytt avlsmateriale, der kan man jo gå på mange smeller og tape mye penger når det kanskje viser seg at de ikke blir gode nok. Osv.

Ikke synes jeg prisene er horible heller, for det meste, men nå har ikke jeg de dyreste rasene heller. Men det er nå 10 år siden jeg kjøpte min første hund, da betalte jeg 12000 og i dag koster de 13 eller 14 tror jeg, synes ikke det er spesielt drøy prisøkning ihvertfall, ganske sikker på at lønnsnivået her til lands har steget betraktelig mye mer enn det de siste 10 årene. Det er for all del mye penger, men det er vell en drøy 100 lapp i mnd om man regner innkjøpspris på 15000 og at hunden lever i 10 år. De fleste av oss bruker vell altså mer penger på mat til hunden enn vi gjør på hunden selv, så det overlever vi nok. 

Jeg ser absolutt poenget med at høyere summer =større potensiell inntjeneste og dermed også kanskje mer fristende for useriøse, men for det meste tror jeg ikke det er helt sånn, de fleste raser har en del krav som må gjennomføres og selv hvor få det er hos noen så tror jeg det alene er nok til å skremme unna en del av de som bare vil ha profitt, de har jo tross alt enda enklere løsninger tilgjengelig med blandingshunder hvor det ikke er noen krav over hodet. Noen er det nok, men jeg tror vi i det store og hele vil tape mer om de som er seriøse, som legger ned mye arbeid, reising, tid og penger på å gjøre det som er best for rasen ikke lenger har råd til å forsvare det de driver med. For mange av de useriøse som er ute etter penger kan forsvare å holde på lenge selv om prisen går litt ned. Kanskje har de både tispe og hannhund selv og det meste av det de får ut av et kull går rett på konto og går de tom så er det ikke store tapet fordi de har så godt som ingen utgifter ifbm kullet. Det er ikke de som taper. 

Og at vi frivillig betaler mer for hunder som har en viss farge etc sier meg at det enda er en god stund til vi når den grensa hvor hund blir for dyrt. Dessuten finnes det jo enda en del raser som er rimelige i innkjøp, så man kan jo velge annerledes om man reagerer på prisen på enkelte. Også kan jo vi valpekjøpere da også velge hvor vi legger igjen pengene våre, om vi ønsker å legge igjen like mye til de som gjør minimalt med arbeid eller om vi heller vil kjøpe fra en bedre oppdretter. :) 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Malamuten said:

For det første tror jeg det spørs veldig hva man legger i regnestykket, om man regner med mat, utstyr, forsikring,helsetester, utstilling, andre prøver og tester osv og generelt alt avlshunden også koster iløpet av sitt liv så går man neppe spesielt mye i pluss uansett hvor heldig man er med antall valper og minimalt med utgifter ifht kullet, men om man da heller regner sånn at det er normale utgifter som alle med hund har og ikke tar med det i oppdrettsutgiftene direkte så blir nok regnestykket raskt bedre. Men om man også tenker at oppdrettere drar utenlands, flybiletter, overnatting mm og kommer hjem med tom hund feks, og det kan jo skje mer enn en gang så er det plutselig ikke så rart at oppdrettet går i null, selv med et eller flere kull senere som enkeltstående går i pluss. Fordi man allerede ligger i minus. Jeg vet av opdprettere som mange mnd etter planlagt kull fortsatt betaler på utgiftene de hadde ifbm forsøket på kull som det ikke ble noe av, så nei, lukrativt trenger det absolutt ikke å være. Jeg vet av oppdrettere som har hatt flere bomturer til det store utland på rad, hvor tusenlappene løper raskt avgårde. En del oppdrettere, ihvertfall i bruksraser har ganske gode avtaler ifht om hunden ikke står til forventningene også, så de pengene som evt måtte være i pluss kan liksom ikke investeres i noe annet med det første ihvertfall, for plutselig må man kjøpe tilbake en hund eller noe. 

Dessuten er det en del som importerer hunder for å få nytt avlsmateriale, der kan man jo gå på mange smeller og tape mye penger når det kanskje viser seg at de ikke blir gode nok. Osv.

Ikke synes jeg prisene er horible heller, for det meste, men nå har ikke jeg de dyreste rasene heller. Men det er nå 10 år siden jeg kjøpte min første hund, da betalte jeg 12000 og i dag koster de 13 eller 14 tror jeg, synes ikke det er spesielt drøy prisøkning ihvertfall, ganske sikker på at lønnsnivået her til lands har steget betraktelig mye mer enn det de siste 10 årene. Det er for all del mye penger, men det er vell en drøy 100 lapp i mnd om man regner innkjøpspris på 15000 og at hunden lever i 10 år. De fleste av oss bruker vell altså mer penger på mat til hunden enn vi gjør på hunden selv, så det overlever vi nok. 

Jeg ser absolutt poenget med at høyere summer =større potensiell inntjeneste og dermed også kanskje mer fristende for useriøse, men for det meste tror jeg ikke det er helt sånn, de fleste raser har en del krav som må gjennomføres og selv hvor få det er hos noen så tror jeg det alene er nok til å skremme unna en del av de som bare vil ha profitt, de har jo tross alt enda enklere løsninger tilgjengelig med blandingshunder hvor det ikke er noen krav over hodet. Noen er det nok, men jeg tror vi i det store og hele vil tape mer om de som er seriøse, som legger ned mye arbeid, reising, tid og penger på å gjøre det som er best for rasen ikke lenger har råd til å forsvare det de driver med. For mange av de useriøse som er ute etter penger kan forsvare å holde på lenge selv om prisen går litt ned. Kanskje har de både tispe og hannhund selv og det meste av det de får ut av et kull går rett på konto og går de tom så er det ikke store tapet fordi de har så godt som ingen utgifter ifbm kullet. Det er ikke de som taper. 

Og at vi frivillig betaler mer for hunder som har en viss farge etc sier meg at det enda er en god stund til vi når den grensa hvor hund blir for dyrt. Dessuten finnes det jo enda en del raser som er rimelige i innkjøp, så man kan jo velge annerledes om man reagerer på prisen på enkelte. Også kan jo vi valpekjøpere da også velge hvor vi legger igjen pengene våre, om vi ønsker å legge igjen like mye til de som gjør minimalt med arbeid eller om vi heller vil kjøpe fra en bedre oppdretter. :) 

Jeg tror det du beskriver her er temmelig vanlig for oppdrettere å oppleve. Jeg har selv vært til Tyskland og parret tispe som har gått tom. En annen gang fikk jeg kun 3 valper og da hadde jeg leaset tispen i tillegg.

Jeg tror ikke de fleste oppdrettere legger inn i regnestykket sitt de daglige utgiftene man har på hundene. Men om man setter ut ei tispe på for og hun ikke blir avlet på regner jeg inn det som tap. Jeg tar også med merritering for avl som jeg normalt ikke ville gjort om den ikke skulle gå i avl. DNA tester, avlskåring osv.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Forøvrig så tenker jeg at selv om det er en hobby, så er det ikke helt likt veldig mange andre hobbyer, fordi selv om jeg regner med at de fleste oppdrettere avler i stor grad for sin egen del så gjør de jo også en veldig stor jobb for andre som også har hund som hobby. Som ikke trenger å ta disse utgiftene, eller alle disse arbeidstimene etc. Og noen voldsom timebetaling er det jo uansett ikke snakk om for de aller aller fleste som legger ned mye tid og som har en del utgifter også ifht kull. Men at man i det minste kan gå opp i opp, eller kanskje ha et lite pluss som man da kan investere i videre oppdrett, det synes jeg er helt på sin plass. Så får det være opp til meg da å plassere mine penger der jeg synes de er fortjent. Så får de useriøse bare holde på. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna
22 minutter siden, QUEST skrev:

Det er jo en ganske omfattende garanti må jeg si :) Er det mange som benytter seg av den?  Sånn rent økonomisk så tenker jeg jo at det fort kan bli kraftig minus, hvis 'mange nok' finner ut at de ikke vil ha hunden. 

Ganske vanlig garanti blant bruksoppdrettere. Jeg kjører samme og folk med jaktlabbiser som jeg kjenner kjører samme garantien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
13 minutter siden, Malamuten skrev:

De fleste av oss bruker vell altså mer penger på mat til hunden enn vi gjør på hunden selv, så det overlever vi nok. 

Jeg pleier å si at innkjøpsprisen er den minste utgiften med å ha hund.. Veterinærutgifter ( som gjerne inntreffer når hunden blir litt eldre) kan fort overstige innkjøpsprisen..

13 minutter siden, Malamuten skrev:

Også kan jo vi valpekjøpere da også velge hvor vi legger igjen pengene våre, om vi ønsker å legge igjen like mye til de som gjør minimalt med arbeid eller om vi heller vil kjøpe fra en bedre oppdretter. :) 

Enig men problemet er jo at det er mange uerfarne hvalpekjøpere, som tror at 'alle' som driver oppdrett, er seriøse og vet hva de holder på med. Oppdretteren får i en del tilfeller 'allviter'status og det oppdretteren sier er 'loven'. Jeg går ut fra at jeg er langt fra den eneste som har fått høre om nokså spesielle uttalelser, som oppdrettere har servert hvalpekjøpere. Man kunne jo selvsagt ønske at hvalpespekulanter var en smule mer bevisste når de skulle skaffe seg hund men det er de jo i mange  tilfeller ikke. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@QUEST - jeg vet ikke hva slags diskusjonsteknikk du egentlig forfekter og aksepterer. Du fremmer en anekdotisk påstand om at mange oppdrettere har fem eller flere kull i året (og dermed tjener godt på sitt oppdrett). Når jeg kontrer med faktiske tall fra egen rase som representasjon for hvordan jeg opplever hundeoppdrett i Norge, så avfeier du det fordi du mener noe annet samtidig som du igjen klarer å flette inn et dårlig skjult og særdeles nedlatende stikk mot min rase. Og når jeg lurer på hvilken rasebakgrunn du har eller hva slags miljø du henter din empiri fra, så skjener du ut i en retning jeg ikke forstår relevansen av. Jeg kunne gjort samme telling som jeg gjorde i går på hvilken som helst rase om det hadde gjort deg mer interessert i å anse andres erfaringer som like gyldige som dine, men det var nå en gang enklere å ta utgangspunkt i egen rase widen jeg kjenner navnene og lettere fikk en god oversikt. 

Som jeg sa, jeg har venner i mange rasrmiljøer, inkludert gruppe 9, og jeg har ikke noe inntrykk av at det å ha fem kull eller flere i året forekommer i samme frekvens som du hevder. Det ville derfor vært interessant om du kunne si noe mer om hvor disse mange oppdrettere er, kanskje har vi blikket rettet mot veldig ulike miljøer. 

Jeg er verken naiv eller blind, jeg kjenner en oppdretter som hadde over hundre valper et år, klart det ga overskudd. Men det er en av veldig, veldig mange. 

Jeg planlegger for øvrig å pare ei tispe som er stilt en eneste gang, fordi hun ble avlsklarert på første forsøk. I noens øyne gjør det meg useriøs, fordi jeg bare har én dommers uttalelser om henne. Parer jeg den internasjonale championen min, så er for noen det useriøst også, fordi jeg da åpenbart (!) bare bryr meg om titler. Det blir **** ikke riktig uansett hva en gjør. 

For øvrig er min erfaring at de som har flest kull er de som stiller minst. Jeg har sett en oppdretter i øynene mens hun sa at hun klippet ned og satte i avl de tispene som ikke gjorde det noe på utstilling, for å spare pelsstell. Hun forsvant fort fra utstillingsmiljøet, fordi hun klarte ikke å avle fram gull av gråstein. Men produsere valper, det kunne hun. Hun var rundt alfabetet to ganger på få år.

Men hun er et unntak, og ikke "oppdrettere flest" eller i nærheten av å utgjøre "mange" av de oppdrettere jeg vet noe om.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Jeg pleier å si at innkjøpsprisen er den minste utgiften med å ha hund.. Veterinærutgifter ( som gjerne inntreffer når hunden blir litt eldre) kan fort overstige innkjøpsprisen..

Enig men problemet er jo at det er mange uerfarne hvalpekjøpere, som tror at 'alle' som driver oppdrett, er seriøse og vet hva de holder på med. Oppdretteren får i en del tilfeller 'allviter'status og det oppdretteren sier er 'loven'. Jeg går ut fra at jeg er langt fra den eneste som har fått høre om nokså spesielle uttalelser, som oppdrettere har servert hvalpekjøpere. Man kunne jo selvsagt ønske at hvalpespekulanter var en smule mer bevisste når de skulle skaffe seg hund men det er de jo i mange  tilfeller ikke. 

Ja, useriøse oppdrettere er et problem og alle er ikke i stand til å vite hva som er hva, men jeg tror liksom ikke vi blir kvitt disse useriøse så noen må nødvendigvis bare være uheldig med valg av oppdretter og, om de ikke har greid å sette seg godt nok inn i ting før kjøp (og det kan være vanskelig så ikke noe kritikk for det), dessverre. Så får raseklubber og andre mer drevne hundeeiere gjøre sitt beste for å veilede og gi tips til uerfarne kjøpere som ikke vet helt hvor de skal kjøpe. Evt enda strengere krav til avl. Tror dessverre uansett ikke man blir kvitt dem, uansvarlige/useriøse(/uvitende) oppdretter kan jo være så mangt og det er mye rom for dem også innenfor de gitte krav som finnes.   

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
56 minutter siden, QUEST skrev:

Det er jo en ganske omfattende garanti må jeg si :) Er det mange som benytter seg av den?  Sånn rent økonomisk så tenker jeg jo at det fort kan bli kraftig minus, hvis 'mange nok' finner ut at de ikke vil ha hunden. 

Jeg hadde tidligere en tilsvarende garanti på jaktegenskaper. Den ble aldri brukt :P Og jeg sløyfet den da jeg begynte å bruke nkks ferdige kontrakt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, useriøse oppdrettere er et problem og alle er ikke i stand til å vite hva som er hva, men jeg tror liksom ikke vi blir kvitt disse useriøse så noen må nødvendigvis bare være uheldig med valg av oppdretter og, om de ikke har greid å sette seg godt nok inn i ting før kjøp (og det kan være vanskelig så ikke noe kritikk for det), dessverre. Så får raseklubber og andre mer drevne hundeeiere gjøre sitt beste for å veilede og gi tips til uerfarne kjøpere som ikke vet helt hvor de skal kjøpe. Evt enda strengere krav til avl. Tror dessverre uansett ikke man blir kvitt dem, uansvarlige/useriøse(/uvitende) oppdretter kan jo være så mangt og det er mye rom for dem også innenfor de gitte krav som finnes.   

Nei , kvitt de som hovedsaklig er ute etter profitt blir man nok ikke. Setter man prisen opp til la oss si 20 000,- i snitt, så kan man nok luke ut en del mindre egnede kjøpere , men samtidig luker man  nok utv del av de gode også, som kanskje heller kjøper hund hos 'Kennel Profiitt', for de selger hundene for bare 17 000,-. Eller 'Kennel Profitt' tjener ennå mer, siden hvalpeprisen er så høy..Senker man prisen til la oss si max 10 000,- , så åpner det for at flere som kanskje burde fått seg noe annet enn hund, kjøper. Så lett er det ikke..

Enig, vi bør kanskje være litt flinkere til å informere på en ordentlig måte, de som er uerfarne. Selv om det er litt på siden av trådens tema, så syns jeg selv at jeg gjorde dagens gode gjerning, da jeg fortalte  noen bekjente som ønsket seg mops eller fransk bulldog, 'for de var så søte', hva denne 'søtheten' innebar for hundens livskvalitet. De var uerfarne og ante ingenting om hva slags plager for hunden et slikt utseende medførte. De slo ifra seg tanken på kortneser og gikk for en annen og sunnere rase :) 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
45 minutter siden, SFX skrev:

@QUEST - jeg vet ikke hva slags diskusjonsteknikk du egentlig forfekter og aksepterer. Du fremmer en anekdotisk påstand om at mange oppdrettere har fem eller flere kull i året (og dermed tjener godt på sitt oppdrett). Når jeg kontrer med faktiske tall fra egen rase som representasjon for hvordan jeg opplever hundeoppdrett i Norge, så avfeier du det fordi du mener noe annet samtidig som du igjen klarer å flette inn et dårlig skjult og særdeles nedlatende stikk mot min rase. Og når jeg lurer på hvilken rasebakgrunn du har eller hva slags miljø du henter din empiri fra, så skjener du ut i en retning jeg ikke forstår relevansen av. Jeg kunne gjort samme telling som jeg gjorde i går på hvilken som helst rase om det hadde gjort deg mer interessert i å anse andres erfaringer som like gyldige som dine, men det var nå en gang enklere å ta utgangspunkt i egen rase widen jeg kjenner navnene og lettere fikk en god oversikt. 

Som jeg sa, jeg har venner i mange rasrmiljøer, inkludert gruppe 9, og jeg har ikke noe inntrykk av at det å ha fem kull eller flere i året forekommer i samme frekvens som du hevder. Det ville derfor vært interessant om du kunne si noe mer om hvor disse mange oppdrettere er, kanskje har vi blikket rettet mot veldig ulike miljøer. 

Jeg er verken naiv eller blind, jeg kjenner en oppdretter som hadde over hundre valper et år, klart det ga overskudd. Men det er en av veldig, veldig mange. 

Jeg planlegger for øvrig å pare ei tispe som er stilt en eneste gang, fordi hun ble avlsklarert på første forsøk. I noens øyne gjør det meg useriøs, fordi jeg bare har én dommers uttalelser om henne. Parer jeg den internasjonale championen min, så er for noen det useriøst også, fordi jeg da åpenbart (!) bare bryr meg om titler. Det blir **** ikke riktig uansett hva en gjør. 

For øvrig er min erfaring at de som har flest kull er de som stiller minst. Jeg har sett en oppdretter i øynene mens hun sa at hun klippet ned og satte i avl de tispene som ikke gjorde det noe på utstilling, for å spare pelsstell. Hun forsvant fort fra utstillingsmiljøet, fordi hun klarte ikke å avle fram gull av gråstein. Men produsere valper, det kunne hun. Hun var rundt alfabetet to ganger på få år.

Men hun er et unntak, og ikke "oppdrettere flest" eller i nærheten av å utgjøre "mange" av de oppdrettere jeg vet noe om.

Ennå en gang , jeg har som nevnt ikke brukt noen spesiell rase og særdeles ikke BS, som jeg som også nevnt har liten erfaring/ interesse av. Anekdotisk ..mulig det men jeg har ikke til hensikt å dokumentere hvilke jeg tenker på, sånn i farta. Av nokså åpenbare grunner. Hvis du mener at min mening/erfaring er ugyldig av den grunn, helt greit. 

Nå er vel ikke BS representativ for de fleste raser i Norge, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du fastholder å bruke rasen som eksempel, sel om det er din rase? Det finnes da rimelig mange raser i Norge, og 'miljøet' og 'seriøsiteten' er vel noe variabel. 

'Flette inn et dårlig skjult og særdeles nedlatende stikk mot min rase' eh..hvor leser du det?? Hvis du viser til min uttalelse om at rasen ikke apellerer til meg..da er du mer enn rimelig hårsår.. Det et en hel del raser som ikke apellerer til meg, på noe som helst vis, skal jeg liste de opp? Jeg går ut fra at ikke alle raser appellerer til deg heller? 

Du viser jo selv til eksempler på 'profittører' så helt ukjent er det tydeligvis ikke. Det er MANGE oppdrettere i Norge, og da regner jeg ikke bare de som har kennelnavn, stiller ut og helsetester.. At det finnes mye 'blanda drops' blandt oppdrettere er min oppfatning og den står jeg ved. 

Hvis du har rimelig grei kunnskap om rasen og det går jeg ut fra at du har, så hadde det aldri falt meg inn å betegne deg som useriøs, for å parre tispa med bare en utstilling bak seg. Jeg går ut fra at du kjenner rasen så godt at du er i stand til å bedømme hvorvidt hun er egna materiale eller ei. Int.ch,.din kan jo være en 'drittbikkje' i avl, i forhold til den nevnte tispa, da utstillingresultater som kjent ikke sier så mye om avlsverdien på det aktuelle eksemplaret. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×