Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpepriser - kan de forsvares?

Recommended Posts

Just now, Kangerlussuaq said:

Useriøse kan ikke sko seg om ikke prisen stabiliserer seg høyt. Hvis alle tar 10,000 for en hund, så kan ikke en useriøs dust ta seg 18,000 og tjene masse masse ekstra på det. Ingen ville kjøpt disse valpene. Men det blir som med bensinprisene, når alle går høyere og høyere, så fyrer man hverandre opp. The sky seems to be the limit. Jeg synes det er helt ekstremt hvor hardt prisen har gått opp på Labrador siden 2008, og jeg finner overhodet ingen grunn til å forsvare dette utover at samfunnet virker å være villig til å bruke pengene - og oppdrettere er villige til å ta den inntekten med åpne armer. Det åpner for enda flere kynikere, og enda mer drittavl.

Ikke? Fortell det til DHH da, så kanskje de slutter. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, QUEST said:

Jeg hinter overhodet ikke.. Jeg sier rett ut og står fast på, at en hel del driver oppdrett av andre grunner enn altruistiske.. Det betyr ikke at jeg mener at ALLE som driver oppdrett er drevet av mammon først og fremst. 

Da kjenner heldigvis ikke vi de samme oppdretterne :) De fleste jeg kjenner har valpekjøpere som både kjøper valper av dem igjen og anbefaler de til andre, inkludert min egen oppdretter (vi har faktisk to hunder fra den oppdretteren, fra to forskjellige linjer, og er strålende fornøyd med begge. Det er sånt man får når man går for kvalitet). 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minutt siden, Kangerlussuaq skrev:

Useriøse kan ikke sko seg om ikke prisen stabiliserer seg høyt. Hvis alle tar 10,000 for en hund, så kan ikke en useriøs dust ta seg 18,000 og tjene masse masse ekstra på det. Ingen ville kjøpt disse valpene.

Tja, nylig lå der et kull av min rase for salg, 17500kr skulle de ha for valpene som var av fin farge. På en internasjonal side lå der et kull med litt uvanlig farge, 21000kr skulle de ha for de spesielle valpene, resten av kullet ble solgt for 9000kr. Folk kjøper, helt klart at folk kjøper! Legger ut i dyre dommer for å få den hunden de vil ha.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om valpeprisene kan forsvares? Vel, vi betaler jo det oppdrettere krever for en valp, så da kan de vel bare øke og øke prisen da? Jeg har aldri prutet på en valp. Er de for dyr lar jeg heller vær å kjøpe den. 

En jeg vet om lever av å avle frem "perfekte familiehunder" (heldigvis er de alle det :blink:) Mellom 40-50 valper i året. Han eier mange tisper som får hvert sitt kull, og bruker sin egen hannhund på alle tispene. Hannhundene blir skiftet ut etter noen år, etter ca 150 - 200 valper pr. hannhund.

Hjemmet hans er tilrettelagt for alle disse hundene, med hundegårder, hundehus osv, Så utgiftene han har på hvert kull er ikke stor. (utgifter fordeles over mange kull/valper)

Om kjøperne er fornøyd med disse "perfekte familiehundene" vet jeg ikke. Men de kjøper og han produserer. Og det er pga prisen/fortjeneste han kan holde på på denne måten. Ikke helt heldig for rasen da...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Jonna

Jeg selger "billige" hunder sammenlignet med andre (13500,-). Da med tanke på hvor mye flere utgifter jeg har pr hund både av helse, mentalt og konkurranse for å føre fram hunden til avlshund. I tillegg så må jeg reise for å finne hanhund uten at det blir innavl/sykdom osv osv. Og når jeg også ser på X antall avlsmateriale og spermimport som har gått i dass så går jeg faktisk i null om jeg er heldig. Jeg tør ikke vise samboer det totale regnskapet igjennom tidene.. Senest i år gikk lommeboken 30000,- i minus på en hund som ikke ble avlshund. Og når jeg sier at jeg totalt har importer 4 hunder som var regnet som avlshunder og ikke avlet på (pga JEG har høye krav, ikke pga registreringskrav. Eller ting bare gikk til *******) så sier det seg jo selv at dette går i minus. Men selvsagt, oppdrettere går jo alltid i pluss etter ett kull og jeg kunne tjent penger ved å avle på de 4 hundene. Men er det oppdrett å avle på rubbel og bitt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Mine kosta 12 000 i 2009 og 2010. Nå er normalen 15-16 000 tror jeg, flere tar mer hvis valpene er øyelyst (noe jeg fikk med helt gratis i 2010, 2009 valpen var ikke øyelyst) i rasens hjemland koster de fortsatt rundt 7000-9000 kr.

Blå koster opp til 25 000 her i landet (hos "useriøse" vel og merke)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Anbefalt valpepris for cavalier er 15.000,-. Helt innafor tenker jeg. Nylig var det en som prøvde seg på 16.000,- og da ble det ramaskrik i miljøet... Personlig tenker jeg at man gjerne må ta både 16 og 20k så lenge man for helv... helsetester grundig! Å markedsføre oppdrettet sitt med at man "følger anbefalt valpepris" når man ikke tester for noe som helst utover det latterlig lave kravet til raseklubben (selv min kunne gått i avl der liksom) synes jeg er direkte patetisk. Pris er faktisk ikke det viktigste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 hours ago, Line said:

Ikke? Fortell det til DHH da, så kanskje de slutter. 

 

9 hours ago, maysofie said:

Tja, nylig lå der et kull av min rase for salg, 17500kr skulle de ha for valpene som var av fin farge. På en internasjonal side lå der et kull med litt uvanlig farge, 21000kr skulle de ha for de spesielle valpene, resten av kullet ble solgt for 9000kr. Folk kjøper, helt klart at folk kjøper! Legger ut i dyre dommer for å få den hunden de vil ha.

Altså, jeg kan ikke huske at jeg skreiv noe annet - men sånn siden dere virker å tro det så får jeg altså spesifisere at jeg snakker om helt vanlige labradorer som er svart/hvit/brune. Ingen farger er spesielle, brun er kanskje litt mer sjelden men ikke noe som skaper prisforskjell. 

Hvis alle tar 10,000 for en svart labrador, kan ikke en kyniker ta 18,000 for den samme svarte labradoren.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En oppdretter kan jo ta akkurat det han vil så lenge folk betaler, og det viser jo seg gang på gang at bare man presenterer noe som spesielt og annerledes så betaler jo folk idiotiske summer. Ok, kanskje de ikke fortsetter med svart labrador, men hey, da blander man jo bare med litt puddel og tar enda høyere pris. Folk som har som mål å tjene penger på valpene klarer det uansett. Jeg klarer ikke å forstå at det kan føre til mer seriøs avl for noen.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja oppdrettere kan godt tjene brukbart på å drive oppdrett og det er de også klar over. ( sånn innerst inne, ikke at de vil innrømme det.. ;) ) For som jeg har nevnt i tidligere tråder, det er jo litt interessant at oppdretter NN som har drevet i mange år med rase X og som reiser hyppig på utstilling, plutselig får øynene opp for rase Y når  denne blir populær og salgbar.. Det er jo forunderlig at de aldri har 'fått med seg' rasens eksistens før.. Like forunderlig er det at oppdretter NN slutter med rasen omtrent samtidig som rasen faller i popularitet.. :P Det kan jo være tilfeldigheter men.. Hadde man bare sett ett eller to slike eksempler, så hadde det vel vært troende.. 

Jeg har ingenting i mot at folk tjener penger, det som er bekymringsverdig er hvorvidt det er pengene som avgjør om en potensiell hvalpekjøper er 'bra' nok eller ikke. For det må da retterlig være vanskeligere å finne 20 bra hvalpekjøpere hvert år, enn 5 ? 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det som vel litt er problemet her er at de seriøse, som legger tid og arbeid i å stille ut, konkurrere, reise langt for parring osv., tjener så mye mindre enn de useriøse som kjøper en billig omplasseringshund av hvert kjønn (eller en omplassert tispe og lar en tilfeldig nabohund kose seg litt). Er du ufør i tillegg og ikke har noen tapte inntekter pga fri fra jobb (og bemerkelsesverdig mange oppdrettere ser ut til å være helt eller delvis ufør, og kanskje særlig enkelte som har MANGE kull i enkelte raser jeg har lagt merke til, dette er ikke et sleivspark mot visse sonenoppdrettere), og holder deg til en vanlig vetsjekk på valpene, så står du igjen med en fin slump hvis det blir noen valper.

Det er vanskelig, men jeg tror dessverre at å justere prisen enten opp eller ned ikke er noen løsning. Blir den for høy går folk etter billigere blandingshunder, og blir det for lavt skaffer (enda) flere seg hund som kanskje ikke burde det, og flere produksjonsmaskiner til valpefabrikker.

Holdningsarbeid og arbeid internt i raseklubber og NKK tror jeg er en viktig faktor. Og aksept for at det alltid vil finnes kjipe folk.

  • Like 9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er oppdrettere som tjener gode penger på oppdrett, og det er oppdrettere som kun gjør det for pengene. Men det er ikke majoriteten, jeg vil ikke en gang gå med på at det gjelder mange.

For å komme med tall framfor synsing, så gjorde jeg en opptelling for min rase i 2016. 49 kull fordelt på 34 oppdrettere. 11 oppdrettere hadde to eller flere kull. Av disse 11, så er det noen som ikke har kull hvert år, men av ulike grunner kunne ha to kull i fjor. 

Det er ikke slik at markerte oppdrettere står for den samlede valpeproduksjonen, i hvert fall ikke i min rase, de fleste kullene fødes og "forsvinner" i mengden. Aktive utstillere og suksessrike oppdrettere må ikke bety storproduksjon. 

Så, med andre ord, det er få som tjener store penger på oppdrett i min rase. Det er ikke derfor vi har en relativt høy valpepris - den ser ut til å ligge stabilt på 15-16 nå. Den var på 12 for ti år siden. 

Jeg lagde et budsjett til mitt første kull, som i de papirene gikk i null ved fem komma et-eller-annet valper (jeg fikk tre, med keisersnitt natt til lørdag). Men folk bruker jo også ulike beløp og investeringer i drektighet og valpetid. Jeg vet ikke om andre oppdrettere i min rase som betaler for MH, men jeg gjør det fordi det er viktig for meg, og viktigere enn at de er på utstilling - som jeg vet noen har kontraktsfestet son valpekjøpers forpliktelse. Så jeg "taper" økonomisk på å dekke dette, men jeg opplever det som en berikelse for mitt avlsarbeid. 

Det er alltid noen som klarer å tjene penger på hobbyen sin, om det er salg av strikkede sokker, tippe på fotballkamper eller konkurrere i rævkrok. Jeg opplever pris og prisstigning som rimelig edruelig i min rase. Vi har aldri hatt noen popularitetspeak som for eksempel st bernhardshund, det er rimelig jevn etterspørsel. Vi har hatt tilnærmet lik valpefabrikker, som hadde tosifret antall kull på tispene og helt klart tjente godt på dette. Heldigvis tilhører de gamle dager, men jeg vet hvordan det er når markedet oversvømmes av useriøst oppdrett. 

Jeg kan vel i nyere tid komme på ett kull i rasen som jeg vet sikkert ble solgt til litt høyere pris, og oppdretter forsvarte det med unik stamtavle på hannhunden som ikke fantes i landet. Jeg tenker jo at det er en grunn til at ingen andre brukte ham :-P 

Jeg kommer i hvert fall til å "tjene" mer på det valpekullet min hannhund er far til (om alle valpene sett på UL kommer ut som de skal) enn på de kullene jeg har hatt på egne tisper. Jeg har dog sagt nei eller ikke nå til mange, mange tisper for ham, jeg eier åpenbart ikke økonomisk sans :-D (Så har jeg tatt helsetester på ham kun for avlsøyemed, så en investerer jo i en avlshannhund også. Han har ikke vært stilt i Norge på et halvt år, og i den perioden har ingen nordmenn spurt om å få bruke ham, så en må også "markedsføre" det en har, selv om jeg primært stiller fordi det skal være morsomt og givende for meg. Hadde jeg kun tenkt marketing, så hadde jeg ikke droppet de siste seks rasespesialene.)

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 minutter siden, simira skrev:

Det er vanskelig, men jeg tror dessverre at å justere prisen enten opp eller ned ikke er noen løsning. Blir den for høy går folk etter billigere blandingshunder, og blir det for lavt skaffer (enda) flere seg hund som kanskje ikke burde det, og flere produksjonsmaskiner til valpefabrikker.

Det er vanskelig men det er ingen tvil om at høye hvalpepriser motiverer mange til å drive oppdrett. La oss si at NN har en populær miniatyrhundrase. Hver tispe får i snitt tre hvalper og oppdretter har fem tisper som får ett kull i året. ( slett ikke uvanlig) Hvis hvalpeprisen er 18 000,- så sitter oppdretter igjen med en brutto inntekt på 270 000,-.. Man skal jammen være kreativ med bokføringen om man skal gå i null..

Så denne ikke ubetydelige inntjeningen fører dessverre til at det fødes for mange hvalper. Hvilket det er hundene som får lide for. Interessant at skattemyndighetene ikke viser større interesse for dette.. De er da ellers svært oppmerksomme på om folk tjener noen 'uregistrerte' kroner..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, QUEST said:

Det er vanskelig men det er ingen tvil om at høye hvalpepriser motiverer mange til å drive oppdrett. La oss si at NN har en populær miniatyrhundrase. Hver tispe får i snitt tre hvalper og oppdretter har fem tisper som får ett kull i året. ( slett ikke uvanlig) Hvis hvalpeprisen er 18 000,- så sitter oppdretter igjen med en brutto inntekt på 270 000,-.. Man skal jammen være kreativ med bokføringen om man skal gå i null..

Så denne ikke ubetydelige inntjeningen fører dessverre til at det fødes for mange hvalper. Hvilket det er hundene som får lide for. Interessant at skattemyndighetene ikke viser større interesse for dette.. De er da ellers svært oppmerksomme på om folk tjener noen 'uregistrerte' kroner..

Jeg tror ikke så mange skal holde på slik veldig lenge før det blir et mettet marked. For ikke å snakke om at hvis de holder på med dette uten å bruke penger på helsetesting og ordentlig arbeid så vil det etterhvert gå galt. For ikke å snakke om at småhunder koster penger de også.

Det er ikke tvil om at noen driver slik, men jeg tror det er unntaket heller enn regelen. Oftere er det nok enkelte som har et kull i året eller så og kjenner noen titusener på det. Og slik tror jeg det er med alt man kan tjene penger på i gråsonen. Ulempen her er at det dessverre går utover levende dyr.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
48 minutes ago, simira said:

Er du ufør i tillegg og ikke har noen tapte inntekter pga fri fra jobb (og bemerkelsesverdig mange oppdrettere ser ut til å være helt eller delvis ufør, og kanskje særlig enkelte som har MANGE kull i enkelte raser jeg har lagt merke til, dette er ikke et sleivspark mot visse sonenoppdrettere),

Det er ikke bemerkelsesverdig, det er logisk. Vi uføre har ikke jobb som opptar tiden vår. Jeg planlegger 2-3 kull til neste år, det ene er egentlig @Belgerpia sitt, men hun har jobb, så hennes valper er her til hun kan ta ferie. Jeg hadde ikke kunne gjort det sånn om jeg hadde hatt en jobb. Jeg kan gjøre det sånn fordi jeg er hjemme hele dagen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
41 minutes ago, QUEST said:

Det er vanskelig men det er ingen tvil om at høye hvalpepriser motiverer mange til å drive oppdrett. La oss si at NN har en populær miniatyrhundrase. Hver tispe får i snitt tre hvalper og oppdretter har fem tisper som får ett kull i året. ( slett ikke uvanlig) Hvis hvalpeprisen er 18 000,- så sitter oppdretter igjen med en brutto inntekt på 270 000,-.. Man skal jammen være kreativ med bokføringen om man skal gå i null..

Så denne ikke ubetydelige inntjeningen fører dessverre til at det fødes for mange hvalper. Hvilket det er hundene som får lide for. Interessant at skattemyndighetene ikke viser større interesse for dette.. De er da ellers svært oppmerksomme på om folk tjener noen 'uregistrerte' kroner..

Da kan jeg bare konstatere at du kjenner helt andre oppdrettere enn meg, for jeg kjenner ingen som har så mange kull med ett unntak - og jeg vil faktisk si at jeg kjenner eller vet av ganske mange oppdrettere. (Dette unntaket er heller ikke noe jeg på noen måte vil kalle et seriøst oppdrett, da disse faktisk lever av det.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde valpeprisen vært ennå høyere enn den er i dag, hadde jeg faktisk revurdert kjøpet. Uansett hvor seriøs jeg er eller hvor viktig er det er med hund, så kommer det alltid til et punkt hvor man må ta realistiske avgjørelser ift økonomi. Hilsen aleneforsørger i deltidsjobb. 

Betalte 15 k for forrige hund, det er 3 K mer enn i 2009. En helt grei økning og en helt legitim pris. Når det drar seg mot 20 K og mer syns jeg det begynner bli drøyt. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, 2ne said:

Det er ikke bemerkelsesverdig, det er logisk. Vi uføre har ikke jobb som opptar tiden vår. Jeg planlegger 2-3 kull til neste år, det ene er egentlig @Belgerpia sitt, men hun har jobb, så hennes valper er her til hun kan ta ferie. Jeg hadde ikke kunne gjort det sånn om jeg hadde hatt en jobb. Jeg kan gjøre det sånn fordi jeg er hjemme hele dagen. 

Det jeg mente var at jeg ikke regnet f.eks. deg for en av de som masseproduserer valper for pengene. Det er jo forståelig at valpefabrikk (registrert eller uregistrert...) er en grei ekstrainntekt for mange uføre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Line skrev:

Da kan jeg bare konstatere at du kjenner helt andre oppdrettere enn meg, for jeg kjenner ingen som har så mange kull med ett unntak - og jeg vil faktisk si at jeg kejjer eller vet av ganske mange oppdrettere. (Dette unntaket er heller ikke noe jeg på noen måte vil kalle et seriøst oppdrett, da disse faktisk lever av det.)

Når jeg gikk gjennom 2016, så er det ingen oppdretter som har fem kull hos oss heller. En eneste har fire, to har tre, åtte har to, og 23 har ett kull hver.

Ikke at det er en fasit, men det er neppe sterkt avvikende fra normalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, simira said:

Det jeg mente var at jeg ikke regnet f.eks. deg for en av de som masseproduserer valper for pengene. Det er jo forståelig at valpefabrikk (registrert eller uregistrert...) er en grei ekstrainntekt for mange uføre.

Jeg skjønte hva du mente, og jeg ble ikke fornærmet eller gikk i forsvar, jeg bare forklarer hvorfor jeg ikke syns det er bemerkelsesverdig at mange helt eller delvis uføre har mulighet til å ha flere kull i året. 

Det er ikke bare det at det er en grei ekstrainntekt for mange uføre, men sånn for min del (som rett nok ikke har vært ufør lenger enn et halvt år) som har vært hjemmeværende i et tiår, så har hundeaktiviteter blitt det jeg har av sosialt liv og som fyller litt tid utover det å sitte og synes synd på meg selv. Jeg tipper jeg ikke er unik i så måte. Når du ikke har noen jobb, med det det fører med seg av tidskonsum, sosiale forbindelser og følelsen av å utføre noe med litt mening i, og da blir fort hund en litt oppslukende hobby. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, 2ne said:

Jeg skjønte hva du mente, og jeg ble ikke fornærmet eller gikk i forsvar, jeg bare forklarer hvorfor jeg ikke syns det er bemerkelsesverdig at mange helt eller delvis uføre har mulighet til å ha flere kull i året. 

Det er ikke bare det at det er en grei ekstrainntekt for mange uføre, men sånn for min del (som rett nok ikke har vært ufør lenger enn et halvt år) som har vært hjemmeværende i et tiår, så har hundeaktiviteter blitt det jeg har av sosialt liv og som fyller litt tid utover det å sitte og synes synd på meg selv. Jeg tipper jeg ikke er unik i så måte. Når du ikke har noen jobb, med det det fører med seg av tidskonsum, sosiale forbindelser og følelsen av å utføre noe med litt mening i, og da blir fort hund en litt oppslukende hobby. 

Klart, men der varierer det nok veldig. Jeg er "bare" 80% ufør, men tror ikke jeg hadde hatt kapasitet til å ha noe valpekull. Jeg greier knapt nok å ta vare på de to hundene jeg har... sånn sett blir jeg imponert (og misunnelig, ja) over hva en del uføre greier når det gjelder hundeaktivitet, men det er jo avhengig av hvilke begrensninger man har, og en helt en annen diskusjon.

Nå har jeg heldigvis en mann med ok inntekt og har ikke veldig stort behov for å tjene ekstra på kull, men om det noen gang blir dårlig stelt så skaffer jeg meg nok heller enn hanhund eller tre og leier ut. Mye mindre jobb! ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror vel at de som i utgangspunktet er ansvarlige og oppegående folk også er ansvarlige og oppegående oppdrettere, og er i stand til å sette bort/få hjelp til det valpene trenger om man selv føler at man ikke strekker til, uansett årsak. Og så har vi sånne som oppdretteren til min hund, som ser på det som en inntektskilde. Hun er ufør og får valpekull for å spe på trygda, det har hun sagt selv. Kullet jeg hentet valp fra var preget av at hun nok var i en dårlig periode helsemessig men ikke så at det gikk utover hundene, de var knapt utenfor plastbingen i stua hennes i de 8 ukene de var hos henne. Når man ikke gjør noe mer med valpene enn å bytte tissepads og gi dem mat og vann når de blir gamle nok + den obligatoriske turen til vet, koster det heller ikke så mye å ha valper. Når man da tar 15000 pr valp og lar være å betale skatt på inntekten, får man motivasjon til å gjøre det samme flere ganger.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, simira skrev:

Jeg tror ikke så mange skal holde på slik veldig lenge før det blir et mettet marked. For ikke å snakke om at hvis de holder på med dette uten å bruke penger på helsetesting og ordentlig arbeid så vil det etterhvert gå galt. For ikke å snakke om at småhunder koster penger de også.

Tja.. Det ser da vitterlig ut til at det selges endel chi enda, selv om det vel ikke er like stort marked nå, som i den verste Paris Hilton perioden.. Men blandinger med chi har blitt fryktelig populært da.. Småhunder koster penger de også men beholder du to-tre tispehvalper fra eget oppdrett, så har du avlstisper..

35 minutter siden, SFX skrev:
43 minutter siden, Line skrev:

 

Når jeg gikk gjennom 2016, så er det ingen oppdretter som har fem kull hos oss heller. En eneste har fire, to har tre, åtte har to, og 23 har ett kull hver.

Nå har jeg aldri hatt B S men jeg ser for meg at det er bittelitt mer krevende på flere måter med BS kull enn f.eks på chi? Det skal vel litt mer til for å ha fem kull på BS med mindre man har de i kennel( finere ord for fjøsdrift) enn fem kull på chi. Menne for de som er 'bekymret' for at det skal fremstå som man  har for mange kull..registrer en eller to på barn/ektefelle og vipps så er det ikke ' ditt' oppdret..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
29 minutes ago, simira said:

Klart, men der varierer det nok veldig. Jeg er "bare" 80% ufør, men tror ikke jeg hadde hatt kapasitet til å ha noe valpekull. Jeg greier knapt nok å ta vare på de to hundene jeg har... sånn sett blir jeg imponert (og misunnelig, ja) over hva en del uføre greier når det gjelder hundeaktivitet, men det er jo avhengig av hvilke begrensninger man har, og en helt en annen diskusjon.

Jeg hadde ikke hatt den kapasiteten jeg heller om jeg var alene om det, men her er hele familien engasjert, og da kan det være en mulighet å ha tre kull på en gang :) 

29 minutes ago, simira said:

Nå har jeg heldigvis en mann med ok inntekt og har ikke veldig stort behov for å tjene ekstra på kull, men om det noen gang blir dårlig stelt så skaffer jeg meg nok heller enn hanhund eller tre og leier ut. Mye mindre jobb! ;)

Det er ikke behovet for å tjene ekstra med penger som er min motivasjon. Hadde det vært det, ville jeg som nevnt produsert doodler og poos, uten helsesjekker av foreldredyr, mentalbeskrivelser, registreringsutgifter og vaksine/pass, ville overskuddet vært langt større. Da hadde det heller ikke vært noen garantier, for alle veit jo at blandingshunder er så ****** mye sunnere enn hva vi pengegriske oppdrettere produserer :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 minutter siden, 2ne skrev:

Det er ikke behovet for å tjene ekstra med penger som er min motivasjon. Hadde det vært det, ville jeg som nevnt produsert doodler og poos, uten helsesjekker av foreldredyr, mentalbeskrivelser, registreringsutgifter og vaksine/pass, ville overskuddet vært langt større. Da hadde det heller ikke vært noen garantier, for alle veit jo at blandingshunder er så ****** mye sunnere enn hva vi pengegriske oppdrettere produserer :) 

Får jeg forslå chipoo? :sleep: Små og lettsolgte hunder. Ser helt ut som dvergpuddel ( de jeg har sett) og her slipper du jo unna med masse unødvendige helsetestinger osv.. Så søte atte og friskere enn begge opphavrasene.. :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×