Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpepriser - kan de forsvares?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøper ikke at oppdrettere ikke tjener penger. En Labrador er en enkel, simpel rase, og det skiller gjerne 3000kr pr valp. Valpekull er gjerne 7 valper.

7*16,000kr =112,000kr

7*18,000kr=126,000kr.

Prisdifferanse vs gammel pris (10,000kr) er 126,000kr-70,000kr = 56,000kr. Er det blitt 56,000kr dyrere å ha 7 valper siden 2008?

Store oppdrettere har 3-4kull i året. Altså 3*126,000= 378,000kr skattefri kroner.

3*70,000=210,000kroner. Altså tjener de 168,000kr mer pr år ved å ta 18,000 i stedet for 10,000kr. Så jaja. Nei det er vel bare ildsjeler som ikke tjener ei krone på det. Jeg stiller meg sterkt kritisk til at Labradoroppdrettere er av Australsk Kelpie-oppdretter-nivå hvor man importerer hund og/eller sperm fra Australia til 60,000kr - en Labrador finner du relativt enkelt og avlsmulighetene er store uten at man må reise eller investere mye i det. Det er en enkel rase med lite store helseproblemer, krever ikke noe særlig ekstraarbeid og du kan sogar la de vokse opp i en kjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 236
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det skjer ikke ofte. 6 hunder på 12 år. Om mange finner ut at de ikke vil ha hundene så gjør ikke jeg en god nok jobb å bør finne på noe annet Det er en ganske vanlig garranti på brukshunder. De

Jeg betalte 12.000 for Aiko i 2009, Imouto fikk jeg gratis i 2010. Nå koster shibaer 16.000, trur jeg. Jeg synes rasehunder burde koste 12.000 kr. Det er en stor nok sum til at folk må tenke på det, o

Jeg har virkelig sperrer på hvor mye jeg vil betale for noe jeg virkelig vil ha. Om det er for dyrt etter min mening, så dropper jeg faktisk å kjøpe det jeg virkelig vil ha. F eks synes jeg det er hår

Jeg må helt ærlig si jeg syns valpeprisene går over stokk og stein.. Den ene rasen min koster nå 15 000 kr (betalte 12 000 i 2011) og den andre koster 17 000 kr. Nå begynner valper å bli så dyrt, at vi har faktisk problemer med å få kjøpe inn nye valper (noe som nå sist bidro til at vi i mai tok inn en voksen fremfor en valp).. En slik stor engangsutgift i tillegg til alt som kommer med å ha valp og ny hund i hus, det er fryktelig mye penger. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Nå har jeg aldri hatt B S men jeg ser for meg at det er bittelitt mer krevende på flere måter med BS kull enn f.eks på chi? Det skal vel litt mer til for å ha fem kull på BS med mindre man har de i kennel( finere ord for fjøsdrift) enn fem kull på chi. Menne for de som er 'bekymret' for at det skal fremstå som man  har for mange kull..registrer en eller to på barn/ektefelle og vipps så er det ikke ' ditt' oppdret..

Poenget mitt er at når du hevder at mange oppdrettere har fem kull eller mer i året, så er det unyansert når en ser på tvers av rasene. Det er mer vanlig å ha flere kull i året i noen raser enn andre, men det betyr ikke at det er flust av oppdrettere som livnærer seg på det i dette landet.

I min rase er i hvert fall ting veldig gjennomsiktig, og ingen gjør som du skisserer. Av de 34 berneroppdretterne som hadde kull i fjor, så var kun seks uten kennelnavn, og jeg vet noen av disse igjen var førstegangsoppdrettere, og i hvert fall en av dem har skaffet kennelnavn i ettertid. Det er minimalt av den typen lureri som du skisserer i min rase i Norge, og jeg tror det gjelder i mange raser. Først og fremst fordi NKK har registreringsrestriksjoner på dyr, ikke kennelnavn - en tjener ingenting på å registrere tispas tre kull på tre ulike oppdrettere, med mindre det er lån av tispe for avlsmaterialets skyld. Jeg tror også mange som har kennelnavn er så stolt over "merkevaren" sin at de vil ha kullet registrert på seg.

Jeg vet ikke hva slags kaotisk rasemiljø du kommer fra, men det du skisserer kjenner jeg ikke igjen som en utpreget sedvane i noe rasemiljø, verken eget eller der jeg har venner. Jeg tror, som i så mange andre saker, at det snille og etiske flertallet drukner i støyen fra de få bajasene. Det betyr ikke at de skal ignoreres, men rasforvaltningen som sådan taper på unyanserte framstillinger av oppdrettere, også kjøper folk doodle, bull shiht eller tea cup cookie i stedet, og det er i hvert fall ikke underskuddsgeskjeft.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er faktisk der at hvis valpeprisen fortsetter å stige, så er det ganske sannsynlig at det ikke blir flere rasehunder her. Jeg er en seriøst hundeeier som trener hundene mine mye. Og siden jeg trener hundene mye, så har jeg også et sett med egenskaper, både fysiske og mentale som er viktige for meg når jeg skal kjøpe valp. Det er selvfølgelig mye lettere å få det man ønsker i renrasa hunder etter godt planlagte og dokumenterte kombinasjoner, men nå begynner valpeprisen å bli så høy på mange raser at jeg er usikker på om det er verdt det.  Opp mot 20.000 for en valp du ikke har noen garanti på hvordan blir? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke for å glemme at det virker som om det har gått sport i å ikke erstatte/tilbakebetale for feil/mangler (sykdom) som dukker opp på valpen etterhvert som den vokser til. Selvsagt kan ikke en oppdretter forutse alt, men når hunden man har bet 15-25 lapper for må avlives innen ett år pga feks underutviklede nyrer og oppdretter svarer at man burde hatt livsforsikring på bikkja, ja da blir jeg rystet. Og dette gjelder ikke bare nye i gamet, jeg ser at flere og flere "old-timere" har sluttet med erstatninger. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, SFX skrev:

Poenget mitt er at når du hevder at mange oppdrettere har fem kull eller mer i året, så er det unyansert når en ser på tvers av rasene. Det er mer vanlig å ha flere kull i året i noen raser enn andre, men det betyr ikke at det er flust av oppdrettere som livnærer seg på det i dette landet.

I min rase er i hvert fall ting veldig gjennomsiktig, og ingen gjør som du skisserer. Av de 34 berneroppdretterne som hadde kull i fjor, så var kun seks uten kennelnavn, og jeg vet noen av disse igjen var førstegangsoppdrettere, og i hvert fall en av dem har skaffet kennelnavn i ettertid. Det er minimalt av den typen lureri som du skisserer i min rase i Norge, og jeg tror det gjelder i mange raser. Først og fremst fordi NKK har registreringsrestriksjoner på dyr, ikke kennelnavn - en tjener ingenting på å registrere tispas tre kull på tre ulike oppdrettere, med mindre det er lån av tispe for avlsmaterialets skyld. Jeg tror også mange som har kennelnavn er så stolt over "merkevaren" sin at de vil ha kullet registrert på seg.

Jeg vet ikke hva slags kaotisk rasemiljø du kommer fra, men det du skisserer kjenner jeg ikke igjen som en utpreget sedvane i noe rasemiljø, verken eget eller der jeg har venner. Jeg tror, som i så mange andre saker, at det snille og etiske flertallet drukner i støyen fra de få bajasene. Det betyr ikke at de skal ignoreres, men rasforvaltningen som sådan taper på unyanserte framstillinger av oppdrettere, også kjøper folk doodle, bull shiht eller tea cup cookie i stedet, og det er i hvert fall ikke underskuddsgeskjeft.

Som jeg allerede har nevnt, jeg jar aldri hatt BS og jeg har lite kjennskap til rasen, utenomm sånn generellt, av den grunn at rasen aldri har appellert til meg. Jeg snakket da heller ikke om BS oppdrettere spesiellt.  Men det er da en merkelig innstilling en del av de på sonen har.. Hvis man ikke personlig eller ens bekjente kjenner til et fenomen, ja så forekommer det ikke.. Jeg f.eks har aldri blitt bitt av en slange, heller ingen av mine bekjente, så vidt jeg vet. Kan jeg da konkludere med at slangebitt omtrent ikke forekommer? Siden hverken jeg eller mine bekjente har blitt bitt av en slange..

Nei man 'tjener' ikke i kroner og øre på å registrere kullet på noen andre annet enn det ser 'penere' ut. Det er kanskje litt lettere å fremstå som 'seriøs' hvis man registrerer 3 kull per år og ikke seks.. Dette med 'seriøsitet' er forresten et interessant begrep.. Det later til at en del mener at har man A; kennelnavn, B: stiller ut ( gjerne med en viss suksess) og C; tester for det man må, ja da er man berettighet 'kvalitetstempelet' seriøs.. Personlig så skal det en del mer til før noen fortjener den betegnelsen. Og det er mine ord,jeg har ikke påstått at det var de ovennnevnte kriterier som du legger i begrepet. 

'Kaotisk rasemiljø jeg kommer fra' ..skal jeg gidde å svare på en slik antydning? Nei, jeg tror jeg står over.. 

'Unyanserte fremstillinger av oppdrettere' , tja det er vel en grunn til at det kommer frem ulike 'nyanser' når det er snakk om oppdrettere bl.a. Å benekte at det er MYE rart blandt den gruppen er like dumt som å påstå at snøredømming ikke forekommer. Og nei, jeg er ikke en surkete 'taper' i utstillingsringen, jeg eller rettere sagt hundene, gjorde det rimelig greit den gang jeg drev med utstilling. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært oppdretter siden 2005. Jeg har på de årene hatt 12 kull - i snitt 1 kull i året. Vi startet i 2005 med en valpepris på 12.000,- nå er prisen 14.000. I snitt har vi hatt 6 valper pr kull. I hvert kull setter jeg ut ei tispe på for eller beholder en selv for videre avl, fordi hvert kull er med tanke på videre generasjoner og fordi jeg ønsker å avle på de beste kombinasjonene. Vi reiser ofte langt for å parre så prisen av 1,5 til 2 valper går bort i parringsavgift og reise til parring. Prisen av 1 valp går bort til registrering, chipping, vaksinering og helse attest. Så har man foring av valper, ultralyd, progestrontest, valpepakker, refusjoner pga feil, hunder i retur ( vi kjører 2 år garanti) og prisen det koster å gjøre en hund klar for avl. For et par år siden satte jeg opp et regnskap for alle kull og kom da i et marginalt pluss, om jeg hadde gjort det samme nå hvor jeg inkluderer de siste kullene tror jeg at jeg ville gått i 0. MEN jeg lager mine egne hunder og jeg slipper å betale for egne hunder. Hadde jeg hatt en rase hvor man ikke trengte like mye meritering å hadde kjørt på med 3-5 kull i året tror jeg kanskje regnskapet ville sett annerledes ut.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kennel XO skrev:

Om hunden ikke står til forventningene når det kommer til mentalitet og bruksegenskaper. Om hunden ikke går igjennom mentaltest til politi eller forsvar feks. Eller om man ikke trives med hunden. For mye hund eller for lite hund.

 

Takk for svar :) Så i realiteten så kan man si, at hvis jeg ikke er fornøyd med hunden , uansett årsak omtrent, så tar du den tilbake? Kan jeg spørre hva som skjer med 'returhundene'? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Får jeg forslå chipoo? :sleep: Små og lettsolgte hunder. Ser helt ut som dvergpuddel ( de jeg har sett) og her slipper du jo unna med masse unødvendige helsetestinger osv.. Så søte atte og friskere enn begge opphavrasene.. :P

Kanskje, en dag jeg gjør det her for pengenes del, og ikke bare fordi jeg syns det er interessant og gøy :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Takk for svar :) Så i realiteten så kan man si, at hvis jeg ikke er fornøyd med hunden , uansett årsak omtrent, så tar du den tilbake? Kan jeg spørre hva som skjer med 'returhundene'? :) 

Returhundene blir som oftes hos oss i en periode. En hund som ikke egner seg i tjeneste kan ofte med litt jobb egne seg til redning eller konkurranse. Noen blir familiehunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Takk for svar :) Så i realiteten så kan man si, at hvis jeg ikke er fornøyd med hunden , uansett årsak omtrent, så tar du den tilbake? Kan jeg spørre hva som skjer med 'returhundene'? :) 

Glemte å svare på det første. Så fremt ikke eier har påført hunden en skade eller sykdom tar vi hunden i retur og returnerer penger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kennel XO skrev:

Glemte å svare på det første. Så fremt ikke eier har påført hunden en skade eller sykdom tar vi hunden i retur og returnerer penger.

Det er jo en ganske omfattende garanti må jeg si :) Er det mange som benytter seg av den?  Sånn rent økonomisk så tenker jeg jo at det fort kan bli kraftig minus, hvis 'mange nok' finner ut at de ikke vil ha hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det er jo en ganske omfattende garanti må jeg si :) Er det mange som benytter seg av den?  Sånn rent økonomisk så tenker jeg jo at det fort kan bli kraftig minus, hvis 'mange nok' finner ut at de ikke vil ha hunden. 

Nei, det skjer ikke ofte. 6 hunder på 12 år. Om mange finner ut at de ikke vil ha hundene så gjør ikke jeg en god nok jobb å bør finne på noe annet ;) Det er en ganske vanlig garranti på brukshunder. Det er selvfølgelig litt styr når vi får en hund i retur, ofte krever de noen måneder med jobb. Bonusen er at jeg har kontroll på hvor hunder fra mitt oppdrett er og slipper å finne de på finn.no til omplassering

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Sprettballen said:

I dag koster mange raser mellom 15000 og 20000 kroner i Norge. Noen under og noen over. Kan det forsvares å ta så høy pris pr. valp? Noen har også hatt en forholdsvis stor prisstigning de siste årene. Whippet som jeg selv har f.eks. gikk fra 13000,- da jeg kjøpte første(som bare er 2,5 år siden) til 15000,- nå. 

Når det ligger så mye penger i avl på hund, er det kanskje ikke så rart at mange begynner med oppdrett kun for profitt. For lets face it, du kan tjene ganske godt med penger på valpekull. Spesielt om du bruker minimalt på selve kullet. 

Bør prisene være så høye? Hva er i så fall fordelen? Bør det være sånn at oppdretter kan sitte igjen med en ganske så stort overskudd, skattefritt? Mange snakker om at de fleste valpekull går i null, at utgifter står i stil med inntjeningen. Stemmer dette? Er det sånn at denne hobbyen, som jo oppdrett faktisk er, skal regnes på i kroner og ører, sånn at oppdrettet faktisk går i pluss? De aller fleste hobbyer går i tap. 

Kjør debatt :) 

For det første tror jeg det spørs veldig hva man legger i regnestykket, om man regner med mat, utstyr, forsikring,helsetester, utstilling, andre prøver og tester osv og generelt alt avlshunden også koster iløpet av sitt liv så går man neppe spesielt mye i pluss uansett hvor heldig man er med antall valper og minimalt med utgifter ifht kullet, men om man da heller regner sånn at det er normale utgifter som alle med hund har og ikke tar med det i oppdrettsutgiftene direkte så blir nok regnestykket raskt bedre. Men om man også tenker at oppdrettere drar utenlands, flybiletter, overnatting mm og kommer hjem med tom hund feks, og det kan jo skje mer enn en gang så er det plutselig ikke så rart at oppdrettet går i null, selv med et eller flere kull senere som enkeltstående går i pluss. Fordi man allerede ligger i minus. Jeg vet av opdprettere som mange mnd etter planlagt kull fortsatt betaler på utgiftene de hadde ifbm forsøket på kull som det ikke ble noe av, så nei, lukrativt trenger det absolutt ikke å være. Jeg vet av oppdrettere som har hatt flere bomturer til det store utland på rad, hvor tusenlappene løper raskt avgårde. En del oppdrettere, ihvertfall i bruksraser har ganske gode avtaler ifht om hunden ikke står til forventningene også, så de pengene som evt måtte være i pluss kan liksom ikke investeres i noe annet med det første ihvertfall, for plutselig må man kjøpe tilbake en hund eller noe. 

Dessuten er det en del som importerer hunder for å få nytt avlsmateriale, der kan man jo gå på mange smeller og tape mye penger når det kanskje viser seg at de ikke blir gode nok. Osv.

Ikke synes jeg prisene er horible heller, for det meste, men nå har ikke jeg de dyreste rasene heller. Men det er nå 10 år siden jeg kjøpte min første hund, da betalte jeg 12000 og i dag koster de 13 eller 14 tror jeg, synes ikke det er spesielt drøy prisøkning ihvertfall, ganske sikker på at lønnsnivået her til lands har steget betraktelig mye mer enn det de siste 10 årene. Det er for all del mye penger, men det er vell en drøy 100 lapp i mnd om man regner innkjøpspris på 15000 og at hunden lever i 10 år. De fleste av oss bruker vell altså mer penger på mat til hunden enn vi gjør på hunden selv, så det overlever vi nok. 

Jeg ser absolutt poenget med at høyere summer =større potensiell inntjeneste og dermed også kanskje mer fristende for useriøse, men for det meste tror jeg ikke det er helt sånn, de fleste raser har en del krav som må gjennomføres og selv hvor få det er hos noen så tror jeg det alene er nok til å skremme unna en del av de som bare vil ha profitt, de har jo tross alt enda enklere løsninger tilgjengelig med blandingshunder hvor det ikke er noen krav over hodet. Noen er det nok, men jeg tror vi i det store og hele vil tape mer om de som er seriøse, som legger ned mye arbeid, reising, tid og penger på å gjøre det som er best for rasen ikke lenger har råd til å forsvare det de driver med. For mange av de useriøse som er ute etter penger kan forsvare å holde på lenge selv om prisen går litt ned. Kanskje har de både tispe og hannhund selv og det meste av det de får ut av et kull går rett på konto og går de tom så er det ikke store tapet fordi de har så godt som ingen utgifter ifbm kullet. Det er ikke de som taper. 

Og at vi frivillig betaler mer for hunder som har en viss farge etc sier meg at det enda er en god stund til vi når den grensa hvor hund blir for dyrt. Dessuten finnes det jo enda en del raser som er rimelige i innkjøp, så man kan jo velge annerledes om man reagerer på prisen på enkelte. Også kan jo vi valpekjøpere da også velge hvor vi legger igjen pengene våre, om vi ønsker å legge igjen like mye til de som gjør minimalt med arbeid eller om vi heller vil kjøpe fra en bedre oppdretter. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Malamuten said:

For det første tror jeg det spørs veldig hva man legger i regnestykket, om man regner med mat, utstyr, forsikring,helsetester, utstilling, andre prøver og tester osv og generelt alt avlshunden også koster iløpet av sitt liv så går man neppe spesielt mye i pluss uansett hvor heldig man er med antall valper og minimalt med utgifter ifht kullet, men om man da heller regner sånn at det er normale utgifter som alle med hund har og ikke tar med det i oppdrettsutgiftene direkte så blir nok regnestykket raskt bedre. Men om man også tenker at oppdrettere drar utenlands, flybiletter, overnatting mm og kommer hjem med tom hund feks, og det kan jo skje mer enn en gang så er det plutselig ikke så rart at oppdrettet går i null, selv med et eller flere kull senere som enkeltstående går i pluss. Fordi man allerede ligger i minus. Jeg vet av opdprettere som mange mnd etter planlagt kull fortsatt betaler på utgiftene de hadde ifbm forsøket på kull som det ikke ble noe av, så nei, lukrativt trenger det absolutt ikke å være. Jeg vet av oppdrettere som har hatt flere bomturer til det store utland på rad, hvor tusenlappene løper raskt avgårde. En del oppdrettere, ihvertfall i bruksraser har ganske gode avtaler ifht om hunden ikke står til forventningene også, så de pengene som evt måtte være i pluss kan liksom ikke investeres i noe annet med det første ihvertfall, for plutselig må man kjøpe tilbake en hund eller noe. 

Dessuten er det en del som importerer hunder for å få nytt avlsmateriale, der kan man jo gå på mange smeller og tape mye penger når det kanskje viser seg at de ikke blir gode nok. Osv.

Ikke synes jeg prisene er horible heller, for det meste, men nå har ikke jeg de dyreste rasene heller. Men det er nå 10 år siden jeg kjøpte min første hund, da betalte jeg 12000 og i dag koster de 13 eller 14 tror jeg, synes ikke det er spesielt drøy prisøkning ihvertfall, ganske sikker på at lønnsnivået her til lands har steget betraktelig mye mer enn det de siste 10 årene. Det er for all del mye penger, men det er vell en drøy 100 lapp i mnd om man regner innkjøpspris på 15000 og at hunden lever i 10 år. De fleste av oss bruker vell altså mer penger på mat til hunden enn vi gjør på hunden selv, så det overlever vi nok. 

Jeg ser absolutt poenget med at høyere summer =større potensiell inntjeneste og dermed også kanskje mer fristende for useriøse, men for det meste tror jeg ikke det er helt sånn, de fleste raser har en del krav som må gjennomføres og selv hvor få det er hos noen så tror jeg det alene er nok til å skremme unna en del av de som bare vil ha profitt, de har jo tross alt enda enklere løsninger tilgjengelig med blandingshunder hvor det ikke er noen krav over hodet. Noen er det nok, men jeg tror vi i det store og hele vil tape mer om de som er seriøse, som legger ned mye arbeid, reising, tid og penger på å gjøre det som er best for rasen ikke lenger har råd til å forsvare det de driver med. For mange av de useriøse som er ute etter penger kan forsvare å holde på lenge selv om prisen går litt ned. Kanskje har de både tispe og hannhund selv og det meste av det de får ut av et kull går rett på konto og går de tom så er det ikke store tapet fordi de har så godt som ingen utgifter ifbm kullet. Det er ikke de som taper. 

Og at vi frivillig betaler mer for hunder som har en viss farge etc sier meg at det enda er en god stund til vi når den grensa hvor hund blir for dyrt. Dessuten finnes det jo enda en del raser som er rimelige i innkjøp, så man kan jo velge annerledes om man reagerer på prisen på enkelte. Også kan jo vi valpekjøpere da også velge hvor vi legger igjen pengene våre, om vi ønsker å legge igjen like mye til de som gjør minimalt med arbeid eller om vi heller vil kjøpe fra en bedre oppdretter. :) 

Jeg tror det du beskriver her er temmelig vanlig for oppdrettere å oppleve. Jeg har selv vært til Tyskland og parret tispe som har gått tom. En annen gang fikk jeg kun 3 valper og da hadde jeg leaset tispen i tillegg.

Jeg tror ikke de fleste oppdrettere legger inn i regnestykket sitt de daglige utgiftene man har på hundene. Men om man setter ut ei tispe på for og hun ikke blir avlet på regner jeg inn det som tap. Jeg tar også med merritering for avl som jeg normalt ikke ville gjort om den ikke skulle gå i avl. DNA tester, avlskåring osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så tenker jeg at selv om det er en hobby, så er det ikke helt likt veldig mange andre hobbyer, fordi selv om jeg regner med at de fleste oppdrettere avler i stor grad for sin egen del så gjør de jo også en veldig stor jobb for andre som også har hund som hobby. Som ikke trenger å ta disse utgiftene, eller alle disse arbeidstimene etc. Og noen voldsom timebetaling er det jo uansett ikke snakk om for de aller aller fleste som legger ned mye tid og som har en del utgifter også ifht kull. Men at man i det minste kan gå opp i opp, eller kanskje ha et lite pluss som man da kan investere i videre oppdrett, det synes jeg er helt på sin plass. Så får det være opp til meg da å plassere mine penger der jeg synes de er fortjent. Så får de useriøse bare holde på. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, QUEST skrev:

Det er jo en ganske omfattende garanti må jeg si :) Er det mange som benytter seg av den?  Sånn rent økonomisk så tenker jeg jo at det fort kan bli kraftig minus, hvis 'mange nok' finner ut at de ikke vil ha hunden. 

Ganske vanlig garanti blant bruksoppdrettere. Jeg kjører samme og folk med jaktlabbiser som jeg kjenner kjører samme garantien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Malamuten skrev:

De fleste av oss bruker vell altså mer penger på mat til hunden enn vi gjør på hunden selv, så det overlever vi nok. 

Jeg pleier å si at innkjøpsprisen er den minste utgiften med å ha hund.. Veterinærutgifter ( som gjerne inntreffer når hunden blir litt eldre) kan fort overstige innkjøpsprisen..

13 minutter siden, Malamuten skrev:

Også kan jo vi valpekjøpere da også velge hvor vi legger igjen pengene våre, om vi ønsker å legge igjen like mye til de som gjør minimalt med arbeid eller om vi heller vil kjøpe fra en bedre oppdretter. :) 

Enig men problemet er jo at det er mange uerfarne hvalpekjøpere, som tror at 'alle' som driver oppdrett, er seriøse og vet hva de holder på med. Oppdretteren får i en del tilfeller 'allviter'status og det oppdretteren sier er 'loven'. Jeg går ut fra at jeg er langt fra den eneste som har fått høre om nokså spesielle uttalelser, som oppdrettere har servert hvalpekjøpere. Man kunne jo selvsagt ønske at hvalpespekulanter var en smule mer bevisste når de skulle skaffe seg hund men det er de jo i mange  tilfeller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@QUEST - jeg vet ikke hva slags diskusjonsteknikk du egentlig forfekter og aksepterer. Du fremmer en anekdotisk påstand om at mange oppdrettere har fem eller flere kull i året (og dermed tjener godt på sitt oppdrett). Når jeg kontrer med faktiske tall fra egen rase som representasjon for hvordan jeg opplever hundeoppdrett i Norge, så avfeier du det fordi du mener noe annet samtidig som du igjen klarer å flette inn et dårlig skjult og særdeles nedlatende stikk mot min rase. Og når jeg lurer på hvilken rasebakgrunn du har eller hva slags miljø du henter din empiri fra, så skjener du ut i en retning jeg ikke forstår relevansen av. Jeg kunne gjort samme telling som jeg gjorde i går på hvilken som helst rase om det hadde gjort deg mer interessert i å anse andres erfaringer som like gyldige som dine, men det var nå en gang enklere å ta utgangspunkt i egen rase widen jeg kjenner navnene og lettere fikk en god oversikt. 

Som jeg sa, jeg har venner i mange rasrmiljøer, inkludert gruppe 9, og jeg har ikke noe inntrykk av at det å ha fem kull eller flere i året forekommer i samme frekvens som du hevder. Det ville derfor vært interessant om du kunne si noe mer om hvor disse mange oppdrettere er, kanskje har vi blikket rettet mot veldig ulike miljøer. 

Jeg er verken naiv eller blind, jeg kjenner en oppdretter som hadde over hundre valper et år, klart det ga overskudd. Men det er en av veldig, veldig mange. 

Jeg planlegger for øvrig å pare ei tispe som er stilt en eneste gang, fordi hun ble avlsklarert på første forsøk. I noens øyne gjør det meg useriøs, fordi jeg bare har én dommers uttalelser om henne. Parer jeg den internasjonale championen min, så er for noen det useriøst også, fordi jeg da åpenbart (!) bare bryr meg om titler. Det blir **** ikke riktig uansett hva en gjør. 

For øvrig er min erfaring at de som har flest kull er de som stiller minst. Jeg har sett en oppdretter i øynene mens hun sa at hun klippet ned og satte i avl de tispene som ikke gjorde det noe på utstilling, for å spare pelsstell. Hun forsvant fort fra utstillingsmiljøet, fordi hun klarte ikke å avle fram gull av gråstein. Men produsere valper, det kunne hun. Hun var rundt alfabetet to ganger på få år.

Men hun er et unntak, og ikke "oppdrettere flest" eller i nærheten av å utgjøre "mange" av de oppdrettere jeg vet noe om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg pleier å si at innkjøpsprisen er den minste utgiften med å ha hund.. Veterinærutgifter ( som gjerne inntreffer når hunden blir litt eldre) kan fort overstige innkjøpsprisen..

Enig men problemet er jo at det er mange uerfarne hvalpekjøpere, som tror at 'alle' som driver oppdrett, er seriøse og vet hva de holder på med. Oppdretteren får i en del tilfeller 'allviter'status og det oppdretteren sier er 'loven'. Jeg går ut fra at jeg er langt fra den eneste som har fått høre om nokså spesielle uttalelser, som oppdrettere har servert hvalpekjøpere. Man kunne jo selvsagt ønske at hvalpespekulanter var en smule mer bevisste når de skulle skaffe seg hund men det er de jo i mange  tilfeller ikke. 

Ja, useriøse oppdrettere er et problem og alle er ikke i stand til å vite hva som er hva, men jeg tror liksom ikke vi blir kvitt disse useriøse så noen må nødvendigvis bare være uheldig med valg av oppdretter og, om de ikke har greid å sette seg godt nok inn i ting før kjøp (og det kan være vanskelig så ikke noe kritikk for det), dessverre. Så får raseklubber og andre mer drevne hundeeiere gjøre sitt beste for å veilede og gi tips til uerfarne kjøpere som ikke vet helt hvor de skal kjøpe. Evt enda strengere krav til avl. Tror dessverre uansett ikke man blir kvitt dem, uansvarlige/useriøse(/uvitende) oppdretter kan jo være så mangt og det er mye rom for dem også innenfor de gitte krav som finnes.   

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, QUEST skrev:

Det er jo en ganske omfattende garanti må jeg si :) Er det mange som benytter seg av den?  Sånn rent økonomisk så tenker jeg jo at det fort kan bli kraftig minus, hvis 'mange nok' finner ut at de ikke vil ha hunden. 

Jeg hadde tidligere en tilsvarende garanti på jaktegenskaper. Den ble aldri brukt :P Og jeg sløyfet den da jeg begynte å bruke nkks ferdige kontrakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, useriøse oppdrettere er et problem og alle er ikke i stand til å vite hva som er hva, men jeg tror liksom ikke vi blir kvitt disse useriøse så noen må nødvendigvis bare være uheldig med valg av oppdretter og, om de ikke har greid å sette seg godt nok inn i ting før kjøp (og det kan være vanskelig så ikke noe kritikk for det), dessverre. Så får raseklubber og andre mer drevne hundeeiere gjøre sitt beste for å veilede og gi tips til uerfarne kjøpere som ikke vet helt hvor de skal kjøpe. Evt enda strengere krav til avl. Tror dessverre uansett ikke man blir kvitt dem, uansvarlige/useriøse(/uvitende) oppdretter kan jo være så mangt og det er mye rom for dem også innenfor de gitte krav som finnes.   

Nei , kvitt de som hovedsaklig er ute etter profitt blir man nok ikke. Setter man prisen opp til la oss si 20 000,- i snitt, så kan man nok luke ut en del mindre egnede kjøpere , men samtidig luker man  nok utv del av de gode også, som kanskje heller kjøper hund hos 'Kennel Profiitt', for de selger hundene for bare 17 000,-. Eller 'Kennel Profitt' tjener ennå mer, siden hvalpeprisen er så høy..Senker man prisen til la oss si max 10 000,- , så åpner det for at flere som kanskje burde fått seg noe annet enn hund, kjøper. Så lett er det ikke..

Enig, vi bør kanskje være litt flinkere til å informere på en ordentlig måte, de som er uerfarne. Selv om det er litt på siden av trådens tema, så syns jeg selv at jeg gjorde dagens gode gjerning, da jeg fortalte  noen bekjente som ønsket seg mops eller fransk bulldog, 'for de var så søte', hva denne 'søtheten' innebar for hundens livskvalitet. De var uerfarne og ante ingenting om hva slags plager for hunden et slikt utseende medførte. De slo ifra seg tanken på kortneser og gikk for en annen og sunnere rase :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, SFX skrev:

@QUEST - jeg vet ikke hva slags diskusjonsteknikk du egentlig forfekter og aksepterer. Du fremmer en anekdotisk påstand om at mange oppdrettere har fem eller flere kull i året (og dermed tjener godt på sitt oppdrett). Når jeg kontrer med faktiske tall fra egen rase som representasjon for hvordan jeg opplever hundeoppdrett i Norge, så avfeier du det fordi du mener noe annet samtidig som du igjen klarer å flette inn et dårlig skjult og særdeles nedlatende stikk mot min rase. Og når jeg lurer på hvilken rasebakgrunn du har eller hva slags miljø du henter din empiri fra, så skjener du ut i en retning jeg ikke forstår relevansen av. Jeg kunne gjort samme telling som jeg gjorde i går på hvilken som helst rase om det hadde gjort deg mer interessert i å anse andres erfaringer som like gyldige som dine, men det var nå en gang enklere å ta utgangspunkt i egen rase widen jeg kjenner navnene og lettere fikk en god oversikt. 

Som jeg sa, jeg har venner i mange rasrmiljøer, inkludert gruppe 9, og jeg har ikke noe inntrykk av at det å ha fem kull eller flere i året forekommer i samme frekvens som du hevder. Det ville derfor vært interessant om du kunne si noe mer om hvor disse mange oppdrettere er, kanskje har vi blikket rettet mot veldig ulike miljøer. 

Jeg er verken naiv eller blind, jeg kjenner en oppdretter som hadde over hundre valper et år, klart det ga overskudd. Men det er en av veldig, veldig mange. 

Jeg planlegger for øvrig å pare ei tispe som er stilt en eneste gang, fordi hun ble avlsklarert på første forsøk. I noens øyne gjør det meg useriøs, fordi jeg bare har én dommers uttalelser om henne. Parer jeg den internasjonale championen min, så er for noen det useriøst også, fordi jeg da åpenbart (!) bare bryr meg om titler. Det blir **** ikke riktig uansett hva en gjør. 

For øvrig er min erfaring at de som har flest kull er de som stiller minst. Jeg har sett en oppdretter i øynene mens hun sa at hun klippet ned og satte i avl de tispene som ikke gjorde det noe på utstilling, for å spare pelsstell. Hun forsvant fort fra utstillingsmiljøet, fordi hun klarte ikke å avle fram gull av gråstein. Men produsere valper, det kunne hun. Hun var rundt alfabetet to ganger på få år.

Men hun er et unntak, og ikke "oppdrettere flest" eller i nærheten av å utgjøre "mange" av de oppdrettere jeg vet noe om.

Ennå en gang , jeg har som nevnt ikke brukt noen spesiell rase og særdeles ikke BS, som jeg som også nevnt har liten erfaring/ interesse av. Anekdotisk ..mulig det men jeg har ikke til hensikt å dokumentere hvilke jeg tenker på, sånn i farta. Av nokså åpenbare grunner. Hvis du mener at min mening/erfaring er ugyldig av den grunn, helt greit. 

Nå er vel ikke BS representativ for de fleste raser i Norge, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du fastholder å bruke rasen som eksempel, sel om det er din rase? Det finnes da rimelig mange raser i Norge, og 'miljøet' og 'seriøsiteten' er vel noe variabel. 

'Flette inn et dårlig skjult og særdeles nedlatende stikk mot min rase' eh..hvor leser du det?? Hvis du viser til min uttalelse om at rasen ikke apellerer til meg..da er du mer enn rimelig hårsår.. Det et en hel del raser som ikke apellerer til meg, på noe som helst vis, skal jeg liste de opp? Jeg går ut fra at ikke alle raser appellerer til deg heller? 

Du viser jo selv til eksempler på 'profittører' så helt ukjent er det tydeligvis ikke. Det er MANGE oppdrettere i Norge, og da regner jeg ikke bare de som har kennelnavn, stiller ut og helsetester.. At det finnes mye 'blanda drops' blandt oppdrettere er min oppfatning og den står jeg ved. 

Hvis du har rimelig grei kunnskap om rasen og det går jeg ut fra at du har, så hadde det aldri falt meg inn å betegne deg som useriøs, for å parre tispa med bare en utstilling bak seg. Jeg går ut fra at du kjenner rasen så godt at du er i stand til å bedømme hvorvidt hun er egna materiale eller ei. Int.ch,.din kan jo være en 'drittbikkje' i avl, i forhold til den nevnte tispa, da utstillingresultater som kjent ikke sier så mye om avlsverdien på det aktuelle eksemplaret. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...