Sterk kløvhund og familehund

14 innlegg i emnet

En stor hund som skal brukes som kløvhund på  lange og korte turer, være en tålmodig og god familiehund, ikke ha for mye viltinteresse og må kunne gå løs (altså ikke polarhund/jakthund). Erfaren hundeeier som har hatt hund i over 20 år og trent både LP, bruks og agility. Hvilken rase ville du anbefalt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Riesenschnauzer :)

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, Pringlen skrev:

Riesenschnauzer :)

Det var den første rasen som falt i hodet mitt også :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Retrieverene er store hunder i min bok (og ihvertfall like stor som riesen). Tenker du større? Leonberger, newfoundlandshund?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Alt over ca55cm skulderhøyde og ca25kg er av interesse. Er de mindre enn det så kan de ikke bære nok.

Riesensnauzer er i utgangspunktet uaktuell for jeg har ikke likt noen av individene jeg har møtt. Litt sånn bulldoser og ikke klar over egen størrelse, det liker jeg ikke. Mulig de har trent lite på selvbeherskelse, men det er inntrykket jeg sitter med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Angilja skrev:

Hovawart

Godt forslag, den skal med i vurderingene 🙂 Har også kikket på jaktlabrador og beauceron som mulige alternativ.

Jeg er også litt nysgjerrig på Grosser Schweizer sennen hund, hvis noen har erfaring med den?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 hours ago, ElinT said:

Godt forslag, den skal med i vurderingene 🙂 Har også kikket på jaktlabrador og beauceron som mulige alternativ.

Jeg er også litt nysgjerrig på Grosser Schweizer sennen hund, hvis noen har erfaring med den?

@Argyr her på forumet har en nydelig en. Jeg digger rasen, men har blitt advart mot at de kan vokte ganske mye.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Grosseren kan absolutt passe beskrivelsen, men en berner kan også være et alternativ. Minuset med grosseren er vokting, eller skal man si vakt.. Det er aller mest lyd, men det er en hel del av den til tider. Jeg har ei bråkebøtte av dimensjoner med veldig store reaksjoner (men god avreaksjon), hun slår full alarm og sjekker etterpå. Nå er hun nok litt i den voldsomme enden av skalaen, men grosserne er litt sånn. På berneren er det vel større bredde siden de er så mange, så der kunne man nok funnet noe som ikke er sånn. Det går sikkert på grosser også, men jeg synes det er vanskeligere å navigere i utenlandske hunder, og det er lite avl i Norge.

Men ellers er de kjempefine og tålmodige familiehunder som tåler å gå hele dagen, men krever veldig lite utover at de gjerne vil være sammen med familien sin. Katla dilter gjerne etter meg og legger seg i nærheten av der jeg er, enten det er i dusjen eller ute i fjøset. Min går løs med alt av dyr uten problemer, andre kan ha noe mer jakt, men absolutt styrbart. Vi slet litt med separasjonsangst da hun var yngre, men har ikke inntrykk av at det er utbredt i rasen.

Skal være mulig å få truffet noen nedover på dine kanter, så får du fort et inntrykk selv. :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Argyr skrev:

Grosseren kan absolutt passe beskrivelsen, men en berner kan også være et alternativ. Minuset med grosseren er vokting, eller skal man si vakt.. Det er aller mest lyd, men det er en hel del av den til tider. Jeg har ei bråkebøtte av dimensjoner med veldig store reaksjoner (men god avreaksjon), hun slår full alarm og sjekker etterpå. Nå er hun nok litt i den voldsomme enden av skalaen, men grosserne er litt sånn. På berneren er det vel større bredde siden de er så mange, så der kunne man nok funnet noe som ikke er sånn. Det går sikkert på grosser også, men jeg synes det er vanskeligere å navigere i utenlandske hunder, og det er lite avl i Norge.

Men ellers er de kjempefine og tålmodige familiehunder som tåler å gå hele dagen, men krever veldig lite utover at de gjerne vil være sammen med familien sin. Katla dilter gjerne etter meg og legger seg i nærheten av der jeg er, enten det er i dusjen eller ute i fjøset. Min går løs med alt av dyr uten problemer, andre kan ha noe mer jakt, men absolutt styrbart. Vi slet litt med separasjonsangst da hun var yngre, men har ikke inntrykk av at det er utbredt i rasen.

Skal være mulig å få truffet noen nedover på dine kanter, så får du fort et inntrykk selv. :) 

Takk for svar 😊 

Det høres ut som flotte hunder, men akkurat det med vakt kan jo bli ett problem til vårt bruk. Når vi bor i telt/lavvo på tur så er det jo ikke noe problem, men de gangene vi finner på å overnatte på DNT hytter så er det litt verre. Noen steder må man da sette fra seg hunden i vedbod, sikringsbu eller lignende, og da er det ikke så greit at hunden har ett høyt vakt instinkt... 

Hunden jeg har nå er helt perfekt sånn sett, hun kan jeg legge fra meg hvor som helst og hun ligger der rolig til jeg er tilbake. Selv om det kommer andre folk. Det er selvfølgelig endel trening også, men hun har lite behov for å varsle eller vokte, hun bare venter på meg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, ElinT skrev:

Takk for svar 😊 

Det høres ut som flotte hunder, men akkurat det med vakt kan jo bli ett problem til vårt bruk. Når vi bor i telt/lavvo på tur så er det jo ikke noe problem, men de gangene vi finner på å overnatte på DNT hytter så er det litt verre. Noen steder må man da sette fra seg hunden i vedbod, sikringsbu eller lignende, og da er det ikke så greit at hunden har ett høyt vakt instinkt... 

Hunden jeg har nå er helt perfekt sånn sett, hun kan jeg legge fra meg hvor som helst og hun ligger der rolig til jeg er tilbake. Selv om det kommer andre folk. Det er selvfølgelig endel trening også, men hun har lite behov for å varsle eller vokte, hun bare venter på meg.

Nei, det er sikkert greit om folk som skal hente ved ikke blir skjelt ut og vettskremt. 

Jaktlabrador hadde kanskje vært noe. :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvorfor ikke vanlig labrador?

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Men som de er veldig anti ulv, så betyr det ikke at de ikke er voksne folk som kan å oppføre seg og gjøre en jobb skikkelig...? Ang at ting skal skytes så raskt som mulig er vel ikke bare opp til jegerne? Men jeg vet det at hvis intensjonen er å skyte ut en flokk, så bør dyrene bli skutt så raskt som mulig for at ikke flokken skal bli skremt og spredd for alle vinder..  om selve avgjørelsene rundt jakta er riktig, skal jef ikke verken si det ene eller det andre på.. for det er neppe en fasitsvar på dette. Dere som er imot har heller ingen god forslag på alternativer. 
    • Jeg tror det kommer an på hva man vil selv, og hva slags barn man har. Med førstemann for meg kunne jeg egentlig drive med akkurat det jeg ønsket (det var jo også enklere fordi det ikke var et annet barn å ta hensyn til), hun gjorde alt på rutine, og likte godt bæresele og vogn. Og jeg hadde fortsatt de samme ambisjonene som før med hundeholdet. (må legge til at hos oss er hunden min hobby. Mannen bidrar, men bare på nødvendige ting, jeg har ansvaret). Allerede før barn nr 2 kom var jeg ganske utslitt av å skulle klare "alt", så jeg la om helt, både på hva jeg prioriterte å være med på når det gjelder hund og ambisjonsnivået for hundeholdet. Når jeg nå har barn (to nå), så syns jeg det er veldig fint å bare ha familiehund. Det å være aktiv i klubbarbeid og avlsråd og hundetrening var en fase av livet, som jeg gjerne kan komme tilbake til (og fortsatt delvis holder kontakten med), men nå er det bare fokus på at alle skal være familie, at hunden kan være mine små drypp av helt fritid uten at det betyr masse reising og ambisjoner, og at det skal være lite krav til meg selv, bare kos og hobby på det nivået jeg til enhver tid ønsker å ha det. Og det syns jeg er veldig fint akkurat nå, og er veldig glad for at barna mine får vokse opp med hund. Med barn nr 2, som var et sånt barn som ammet konstant og var som limt til mammaen sin, og som ikke likte bæresele, så ville jeg nok ikke klart å holde på med alt jeg gjorde med førstemann uansett, og hadde jeg ikke roet ned før, så hadde jeg nok blitt tvunget til det da. Da var det veldig fint å ha en hund som tålte både rolige dager og aktive dager. Jeg kommer fra en hundefamilie, men har giftet meg med en som ikke er fullt så oppslukt av hund, og da må man regne med at livet også kan inneholde noe annet. Jeg syns det er veldig fint at det er litt balansert:)
    • Ikke så mye erfaring ennå, men jeg har også sett veldig opp til blant annet @Perfect Image på det der. Husker ei utstilling hvor S løp rundt, mens J lå i vogna. Og mor selv? Nei, hun var roligere enn roligst selv med en haug med hunder som skulle inn i ringen.  Tror dog det går på interesse, hvilke utfordringer du har i både hundeholdet og ikke minst først tiden med barn (kolikk kan jo komplisere ved at det er liten mulighet til å legge fra seg lille), men mest på egen vilje. Mange her inne har opparbeidet seg gode vaner med trening av hund før barna kom, og da er det egentlig "bare" snakk om å adaptere de til å passe inn i den nye hverdagen. Barnet blir en del av hundelivet. 
    • Ikke liv med aktiv hund, men jeg trente to hester da jeg fikk mitt første barn. Ikke hadde jeg hestene hjemme heller. De var i trening fra minsten var 8 uker, måtte vente så lenge grunnet hastekeisersnitt. Fikk ikke lov til å ri før det. Gikk helt fint 👍
    • Tja.. jeg tror dette helt og holdent kommer an på din kapasitet, hva du VIL få til - under forutsetning av at du har et ok svangerskap, og får en helt normal bebi. Om man VIL lage vanskeligheter så er det neppe særlig problematisk å få til det - men har man fokus på løsninger, og har et litt avslappet forhold til livet - ja, så tror jeg det er fult mulig å ha et liv ved siden av det å ha en bebi.
      Lill er jo et strålende eksempel på at man får til det man vil.
      Ellers kan det nevnes at vi i MH løypa har hatt flere med spedbarn, barnevogn og full pakke - ei i belgermiljøet gikk opp til regodkjenning ettersøk med en bebi som bare var et par uker gammel - oppdretteren til Sam fødte i slutten av juli, og var på plass på NKK Bjerke, og siden har ungen vært med på det meste av utstillinger osv.
      Jeg tror det handler om hva man ønsker. Noen lar bebisene ta over hele livet og tilpasser seg hva bebisen vil - og noen gir da opp alt liv - andre ønsker ikke å gi opp det som tidligere har gitt mening, de gjør plass til barnet selvsagt, men det må også tilpasse seg. Og det gjør jo bebiser - stort sett.
  • Nylig opprettede emner