Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor byttet barnehage-mente de ansatte var for tykke

Recommended Posts

12 hours ago, Pixie said:

 

Det er grader av overvekt, og selvsagt er det flere faktorer enn bare vekt. Her ble det beskrevet en ansatt som var tungpustet og beveget seg tungt og sakte, og var rød i ansiktet av rolig lek. Da vil jeg si man har noe mindre evne til å løpe etter ungene...

 

Men man kan jo være i like dårlig form selv om man er normalvektig. Å være i dårlig form trenger ikke å ha noe med vekt å gjøre, men om man er så overvektig at man ikke klarer å bevege seg normalt (med det er det veldig få som er), så er det jo noe annet.

Jeg har hele livet blitt sprutrød og svett med en gang jeg er i fysisk aktivitet (selv om jeg ikke er SLITEN), uten at det har hatt noe med verken fysisk form eller vekt å gjøre.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Litt på siden men..siden 'fat-shaming' har blitt nevnt flere ganger, hva syns man om måten Erna har blitt presentert flere ganger i pressen? Man skal jo være rimelig godtroende, hvis man tror at disse bildene ikke er brukt med hensikt.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 minutter siden, Tuvane skrev:

Men man kan jo være i like dårlig form selv om man er normalvektig. Å være i dårlig form trenger ikke å ha noe med vekt å gjøre, men om man er så overvektig at man ikke klarer å bevege seg normalt (med det er det veldig få som er), så er det jo noe annet.

Jeg har hele livet blitt sprutrød og svett med en gang jeg er i fysisk aktivitet (selv om jeg ikke er SLITEN), uten at det har hatt noe med verken fysisk form eller vekt å gjøre.

Det er en direkte korrelasjon mellom vekt, aktivitet og fysisk form. Økende overvekt er invers relatert til fysisk form og aktivitet. 

Selvsagt er det tilfeller der overvektige er i bedre fysisk form enn normalvektige, og jeg er helt enig i at en må se an personen i hvert enkelt tilfelle, uavhengig av vekt. 

Jeg blir også lett rød i fjeset og svett ved aktivitet. Derimot skal det mye til før jeg blir andpusten eller ikke har mer stamina igjen slik at jeg må bevege meg sakte. Det er sistnevnte som er problematisk - så dårlig fysisk form at den minste aktivitet fører til kraftig andpustenhet og manglende evne til å bevege seg i normalt tempo.

Det er også i den opprinnelige artikkelen snakk om obesity, altså fedme. Det er ikke snakk om all overvekt, men sykelig overvekt. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Elisabeth00 said:

Det er en direkte korrelasjon mellom vekt, aktivitet og fysisk form. Økende overvekt er invers relatert til fysisk form og aktivitet. 

Selvsagt er det tilfeller der overvektige er i bedre fysisk form enn normalvektige, og jeg er helt enig i at en må se an personen i hvert enkelt tilfelle, uavhengig av vekt. 

Jeg blir også lett rød i fjeset og svett ved aktivitet. Derimot skal det mye til før jeg blir andpusten eller ikke har mer stamina igjen slik at jeg må bevege meg sakte. Det er sistnevnte som er problematisk - så dårlig fysisk form at den minste aktivitet fører til kraftig andpustenhet og manglende evne til å bevege seg i normalt tempo.

Det er også i den opprinnelige artikkelen snakk om obesity, altså fedme. Det er ikke snakk om all overvekt, men sykelig overvekt. 

Ja, på populasjonsbasis, men ikke på individuell basis. Ergo må man se inn individet eller individene det er snakk om. Er man i så dårlig form at man blir "ødelagt" av å følge med på ungenes lek i barnehagen, så er jo ikke det heldig, uansett hva man veier.

Jeg har forøvrig så dårlig fysisk form nå at den minste aktivitet gjør meg helt utmattet - fordi jeg er syk. Da hjelper det lite at jeg er normalvektig. Ikke kan jeg gjøre noe med det heller, fordi aktivitet gjør meg enda sykere. Jeg ble forøvrig sykere av å gå ned i vekt... så "universellle regler" gjelder åpenbart ikke alle... :/

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
2 timer siden, QUEST skrev:

Litt på siden men..siden 'fat-shaming' har blitt nevnt flere ganger, hva syns man om måten Erna har blitt presentert flere ganger i pressen? Man skal jo være rimelig godtroende, hvis man tror at disse bildene ikke er brukt med hensikt.. 

Det er faktisk helt motbydelig. Hun har en kropp som alle andre. Den er hennes og ingen andre sin business. Det er jo for øvrig hodet hennes som skal styre landet og ikke kroppen hennes. 

  • Like 12

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 hours ago, QUEST said:

Litt på siden men..siden 'fat-shaming' har blitt nevnt flere ganger, hva syns man om måten Erna har blitt presentert flere ganger i pressen? Man skal jo være rimelig godtroende, hvis man tror at disse bildene ikke er brukt med hensikt.. 

Enig med @Emilie - det er ufyselig. For all del, den som styrer og representerer landet, bør ha helse til å stå i utfordrende situasjoner over tid, men Erna har ingen helseplager som påvirker hennes evne til å være den offentlige personen hun er, og da har i hvert fall ikke kommentarer og insinuasjoner angående kroppen hennes noen plass i media. Hadde hun vært syk - enten det var som følge av overvekt eller andre ting - er det det som hadde vært interessant for folket å vite, ikke vekten og kroppsfasongen i seg selv. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
19 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med dette i forhold til det jeg skrev? Skal man skulle å ha fokus på fedme som voksende helseproblem? 

Selvfølgelig er det ikke greit å mobbe folk som er overvektige eller har fedme (eller mobbe folk av andre årsaker, det er ikke akkurat noe bare overvektige utsettes for). 

Jeg får kommentarer av folk rundt meg med en gang jeg blir undervektig, særlig fra folk som ikke kjenner meg godt og som da gjerne tror at jeg ønsker å være undervektig. "Det ser ikke bra ut, du må legge på deg." "Hvorfor spiser du ikke mer?" osv. Jeg kviet meg til å dusje etter trening på universitetet, fordi jeg visste at folk rundt tenkte at jeg hadde spiseforstyrrelser. Jeg sliter ikke med undervekt fordi jeg sulter meg selv, tvert om så spiser jeg alltid alt jeg har lyst på. Problemet er at jeg har veldig lav matlyst og i perioder har jeg heller ingen apetitt. Jeg syns det er kjedelig å spise, og er ikke spesielt glad i mat, så jeg har grunnleggende lav motivasjon for å få i meg mat. For å ikke gå ned i vekt må jeg kontinuerlig spise mer enn kroppen min forteller meg at jeg må, som er ganske slitsomt. Jeg ser for meg at det er like problematisk motsatt vei, så tror altså overhodet ikke overvekt skyldes latskap og dumhet. 

Så en dokumentar en gang der de sammenlignet hjernen til personer som alltid hadde vært normalvektige, overvektige eller undervektige. Hos de overvektige fant de at senteret i hjernen som regulerer sult var overaktivt og mettetsfølelsen underaktiv, de følte seg ikke mette før magesekken var stappet. Hos de undervektige fant de det motsatte, her fikk de beskjed om at de var mette veldig kjapt etter at de begynte å spise og lenge før magesekken faktisk var full. 

 

EDIT: Lurer på om det kan ha vært denne dokumentaren:

 

Summary of results:

  • All participants had trouble reaching their energy intake goals
  • Energy-dense foods such as chocolate made reaching the goals easier
  • Some of the subjects gained more weight than others
  • One of the subjects gained almost no weight but increased his muscle mass
  • All subjects returned to their normal weights after the experiment


These results confirm the observations from the Vermont prison study: despite very high calorie intakes, some people have a harder time gaining weight than others. The documentary also explains how naturally thin people are able to stay thin:
 

  • Appetite has a genetic basis
  • Age, weight, and diet of the mother during pregancy influence the child's weight
  • Eating habits learned during childhood carry on until adulthood
  • Naturally thin people avoid excess calories instinctively
  • People have a certain "natural weight" towards which the body aims
  • Basal metabolic rate plays a strong role in energy expenditure
  • The feeling of hunger is related to the number of fat cells
  • The number of fat cells can grow but never diminish

 

Hvor jeg vil? Du skriver jo at fedme ikke bør normaliseres, men hvis 50 % av Norges befolkning er overvektige, så er jo vi strengt tatt innafor normalen. Det er ikke direkte helsebringende, men man er faktisk ikke en freak selv om man er overvektig.

Hele tiden og overalt utsettes man for et jag og en forventning om at man skal forbedre seg selv. Og hvis man ikke ser ut som posterkvinnen/-mannen, så er man ikke i mål. Disse for mange, helt urealistiske idealene får noe kritikk, men i langt mindre grad enn den kritikken man møter dersom man fremstiller en overvektig person som vakker. Gjør man det er man liksom pro elendig helse og fråtsing i fastfood.

Det er faktisk utrolig viktig å ha et motstykke til industrien som setter en gitt fasong som eneste ideal. Det handler det ikke om å gå inn for å fremme usunn livsstil, det handler om å bygge et realistisk og ok forhold til kroppen sin. 

For øvrig er jeg rimelig sikker på at det føles bedre å ha et sunt selvbilde fremfor å faktisk være spesielt sunn. Hvis man må velge. 

Jeg tviler STERKT på at "fedmeaksept" stopper folk fra å prøve og leve sunnere. At dette liksom gjør folk mer likegyldig til helse, og rett og slett fører til enda større helseproblematikk knyttet til overvekt. 

Selv om det vanvittige kroppspresset man har i dag ikke fører til diagnostisert anoreksi, fører det absolutt til andre former for alvorlige spiseforstyrrelser. Og her må det være store mørketall med tanke på hvor mye skam som er knyttet til slike lidelser. 

Det er klart det er kjipt og urettferdig å få slengbemerkninger angående utseende sitt. Hvis slike kommentarer gjorde at du kviet deg for å dusje i offentlig anlegg, så kan du tenke deg hva som er årsaken til at jeg ikke viste meg i dusjen (eller gymtimene) de seks siste årene jeg gikk på skole. Jeg elsker å bade/svømme, men siste gangen jeg var i "Syden" for over ti år siden, var jeg fullt påkledd selv i 40 varmegrader, gjennom hele ferien. Jeg skammet meg så himla mye over kroppen min. Og det ble ikke mye bading kan man si. 

Bare at noen synes dette her var en god idé i 2017, sier meg at vi har en lang vei å gå:

snowwhite.jpg?quality=80&strip=all

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Et tilfelle hvor document.no og hundesonen er enig? ;)  https://www.document.no/2017/07/31/vgs-mobbing-av-landets-statsminister/

Men dette ble vel en sak etter at "noen" (ikke document.no som var først ute med dette) mente at VG presenterte et bilde av Ernas kropp i en lite flatterende positur. Altså, jeg ser jo ikke noe "mindre flatterende" i en vanlig dame ikledd kjeledress. Det er jo den som "taler Ernas sak" som ikke har forstått greien. Det er et bilde. Av en middelaldrende, rund kvinne. I kjeledress. Det er jo egentlig ikke noe mer å si om den saken? 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Emilie skrev:

Hvor jeg vil? Du skriver jo at fedme ikke bør normaliseres, men hvis 50 % av Norges befolkning er overvektige, så er jo vi strengt tatt innafor normalen. Det er ikke direkte helsebringende, men man er faktisk ikke en freak selv om man er overvektig.

Ja, hvor vil du? Hva mener du en bør gjøre? Skal en skulle å ha fokus på fedme som voksende helseproblem? Skal man slutte å forske på fedme og hvorfor noen utvikler fedme og andre ikke? Jeg snakker ikke om all overvekt, men sykelig overvekt - fedme. Av den norske befolkningen har 20% fedme, og jeg står helt inne for at fedme ikke bør normaliseres.

Nei, fedme er ikke direkte helsebringende, faktisk er det direkte helseskadelig. Jeg er helt enig i at personer med fedme skal behandles som likeverdige medmennesker, dette er en selvfølge. 

 

Sitat

Hele tiden og overalt utsettes man for et jag og en forventning om at man skal forbedre seg selv. Og hvis man ikke ser ut som posterkvinnen/-mannen, så er man ikke i mål. Disse for mange, helt urealistiske idealene får noe kritikk, men i langt mindre grad enn den kritikken man møter dersom man fremstiller en overvektig person som vakker. Gjør man det er man liksom pro elendig helse og fråtsing i fastfood.

Hvordan tror du reaksjonene hadde vært dersom noen prøvde å fremstille en undervektig person som vakker på grunn av sin undervekt? Ja, en undervektig person kan være vakker, selvfølgelig, men det er på tross av undervekten - ikke på grunn av den. Sykelighet og usunne idealer bør ikke glorifiseres.

Jeg sitter på motsatt side av gjerdet, og det er mye kritikk og regelrett drittslenging rettet mot normalt slanke, tynne eller undervektige personer også. Det er ekstremt mye drittslenging i sosiale nettverk generelt, det er overhodet ikke noe som er spesifikt for overvektige.

Trenden i sosiale media er at overvektige som legger ut bilde av seg selv i lite klær blir hyllet for å være modige og for å stå imot kroppspresset, mens slanke, veltrente mennesker mottar massiv kritikk dersom de gjør det samme -  skrytebilder, bidrar til å opprettholde et urealistisk ideal, fører til at andre får dårlig selvbilde, osv. I tillegg til drittslenging som går direkte på vekten. 

 

Sitat

Det er faktisk utrolig viktig å ha et motstykke til industrien som setter en gitt fasong som eneste ideal. Det handler det ikke om å gå inn for å fremme usunn livsstil, det handler om å bygge et realistisk og ok forhold til kroppen sin. 

For øvrig er jeg rimelig sikker på at det føles bedre å ha et sunt selvbilde fremfor å faktisk være spesielt sunn. Hvis man må velge. 

Jeg tviler STERKT på at "fedmeaksept" stopper folk fra å prøve og leve sunnere. At dette liksom gjør folk mer likegyldig til helse, og rett og slett fører til enda større helseproblematikk knyttet til overvekt. 

Selv om det vanvittige kroppspresset man har i dag fører til diagnostisert anoreksi, fører det absolutt til andre former for alvorlige spiseforstyrrelser. Og her må det være store mørketall med tanke på hvor mye skam som er knyttet til slike lidelser. 

Er det moteindustrien du tenker på eller media generelt? Moteindustrien var lenge helt forferdelig, med fronting av sykelig tynne personer. Selv om det har bedret seg noe er det fremdeles problematisk, her er jeg helt klart enig.

Generelt i media har derimot trenden snudd de siste årene. Det blir ikke lenger kun frontet ett kropps ideal - mennesker i alle former og fasonger (utenom undervektige) blir nå stort sett vist. Og slik bør det være, spekteret for hva som kan regnes som en sunn kropp er relativt bredt. Derimot er jeg fullstendig uenig i at en skal fronte skadelig vekt som helsemessig positivt, sunt, eller som fullstendig uproblematisk.

Skadelig vekt ikke bør normaliseres eller fremmes som helsebringende når det ikke er det. Jeg forventer ikke at samfunnet skal fronte undervekt som noe positivt, med begrunnelsen om at jeg som undervektig kan føle meg støtt, unormal eller få dårlig selvbilde dersom jeg bare ser bilder av normalvektige eller overvektige personer - faktisk er jeg fullstendig imot det. Jeg hadde reagert kraftig negativt på om det igjen ble økende "undervektsaksept" med fronting av sykelige individer der målet var å normalisere dette.

Fat acceptance kan i mange tilfeller stoppe folk fra å leve sunnere. Jeg antar at overbevisningen er langt vanligere i USA, men det viser likevel at det kan være problematisk å ufarliggjøre skadelig vekt:

"Fat activists argue that the health issues of obesity and being overweight have been exaggerated or misrepresented, and that the health issues are used as a cover for cultural and aesthetic prejudices against fat.

Proponents of fat acceptance maintain that people of all shapes and sizes can strive for fitness and physical health.They believe health to be independent of body weight."

 

Sitat

Det er klart det er kjipt og urettferdig å få slengbemerkninger angående utseende sitt. Hvis slike kommentarer gjorde at du kviet deg for å dusje i offentlig anlegg, så kan du tenke deg hva som er årsaken til at jeg ikke viste meg i dusjen (eller gymtimene) de seks siste årene jeg gikk på skole. Jeg elsker å bade/svømme, men siste gangen jeg var i "Syden" for over ti år siden, var jeg fullt påkledd selv i 40 varmegrader, gjennom hele ferien. Jeg skammet meg så himla mye over kroppen min. Og det ble ikke mye bading kan man si. 

Nei, slike kommentarer gjorde ikke at jeg fikk dårlig selvbilde og var ikke grunnen til at jeg kviet meg for å dusje i fellesskap. Det var det faktum at jeg hadde en kropp som var undervektig, som altså var usunn, som gjorde at jeg syns det var ubehagelig. 

Selvbildet er noe man personlig må jobbe med. Det er ikke opp til andre at du skal føle deg bra. Om en legger lykken på hva andre mener kan livet raskt bli vanskelig. Jeg ble selv mobbet, utestengt og plaget store deler av min barne og ungdomstid, så jeg vet godt hvordan det er å ha et knust selvbilde, ikke-eksisterende selvtillit og føle at man selv ikke er verdt noe som helst. Det var likevel opp til meg selv å bli kvitt dette selvbildet, det var noe jeg måtte jobbe med selv. 

At du som voksen ikke klarer å bade fordi du skammer deg over kroppen din er fryktelig synd, og sånn skal det ikke være. Men det er opp til deg selv å jobbe med dette slik at du får et bedre selvbilde - andre kan ikke gjøre det for deg.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Steike, skulle ønske jeg hadde visst for lenge siden at det bare var å jobbe seg gjennom det, og at siden noen har kommet seg gjennom sine opplevelser så burde alle andre også gjøre det. Ufattelig lærerikt å være på sonen innimellom, kanskje spesielt når det gjelder å lære om mennesker og empati :)

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Emilie skrev:

Men dette ble vel en sak etter at "noen" (ikke document.no som var først ute med dette) mente at VG presenterte et bilde av Ernas kropp i en lite flatterende positur. Altså, jeg ser jo ikke noe "mindre flatterende" i en vanlig dame ikledd kjeledress. Det er jo den som "taler Ernas sak" som ikke har forstått greien. Det er et bilde. Av en middelaldrende, rund kvinne. I kjeledress. Det er jo egentlig ikke noe mer å si om den saken? 

Tja, man kan selvfølgelig hevde at det er 'bare et bilde' men det finnes også andre bilder av henne, der man i høyste grad kan undre seg over at akkurat det bildet ble valgt.. Jeg tviler på at det blir tatt bare ett bilde , når det intervjues .. De aller fleste kan se 'mindre heldige ut' på bilder , det vil komme an på se meget, lys, vinkel o.s.v. Det er et punkt imellom å retusjere bilder og å velge det minst flatterende..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er møkklei av normalvektige folk kritiserer oss som er overvektige!! Ja, jeg er veldig stor. Men har null problemer med å være i en jobb og bidra til samfunnet. Ja, man har vært lettere dårlig, men hvem er ikke det av og til.

Når man har en jobb som omfatte andre menneske bør vel omsorgsevne være det som er aller viktigst! Hjelper jo overhodet ikke om man består vekta dersom man overhodet ikke har omsorgsevne for unga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
11 minutter siden, QUEST skrev:

Tja, man kan selvfølgelig hevde at det er 'bare et bilde' men det finnes også andre bilder av henne, der man i høyste grad kan undre seg over at akkurat det bildet ble valgt.. Jeg tviler på at det blir tatt bare ett bilde , når det intervjues .. De aller fleste kan se 'mindre heldige ut' på bilder , det vil komme an på se meget, lys, vinkel o.s.v. Det er et punkt imellom å retusjere bilder og å velge det minst flatterende..

Mulig det stemmer og jeg synes veldig lite om det. Men hvis man skal konsentrere seg om dette spesifikke bildet, så er det bare et bilde. Og jo mer man fokuserer på utseende, jo mer vil det fokuseres på det overfladiske og kyniske i samfunnet vårt. Jeg tror ikke noen er tjent med det. Forstår godt at hun velger å ikke kommentere "slike" bilder. Kroppsfokus burde være et ikke-tema i politikken. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Emilie skrev:

Mulig det stemmer og jeg synes veldig lite om det. Men hvis man skal konsentrere seg om dette spesifikke bildet, så er det bare et bilde. Og jo mer man fokuserer på utseende, jo mer vil det fokuseres på det overfladiske og kyniske i samfunnet vårt. Jeg tror ikke noen er tjent med det. Forstår godt at hun velger å ikke kommentere "slike" bilder. Kroppsfokus burde være et ikke-tema i politikken. 

Enig at det burde være et ikke-tema i politikk, akkurat som bemerkninger om klesstil, som vel heller ikke sier så meget om deres politiske evner.. At hun ikke kommenterer bildene er nok smart, enig der. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
44 minutter siden, Eliandrea skrev:

Steike, skulle ønske jeg hadde visst for lenge siden at det bare var å jobbe seg gjennom det, og at siden noen har kommet seg gjennom sine opplevelser så burde alle andre også gjøre det. Ufattelig lærerikt å være på sonen innimellom, kanskje spesielt når det gjelder å lære om mennesker og empati :)

Var det virkelig det du fikk utav mitt innlegg? Anbefaler deg å legge fra deg overfortolkningene dine og lese det jeg skrev igjen.

Jeg har ikke skrevet at det "bare er å jobbe seg gjennom problemene", at det er enkelt, eller at alle kommer til å klare det. Det jeg har skrevet er en selv er den eneste personen som kan gjøre noe for å endre sin egen situasjon - man er i hovedsak selv ansvarlig for egen lykke! 

Er du uenig i det jeg skriver? 

Og så avslutter du med et halvveis kamuflert personangrep - ganske ironisk ;)

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
28 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Var det virkelig det du fikk utav mitt innlegg? Anbefaler deg å legge fra deg overfortolkningene dine og lese det jeg skrev igjen.

Jeg har ikke skrevet at det "bare er å jobbe seg gjennom problemene", at det er enkelt, eller at alle kommer til å klare det. Det jeg har skrevet er en selv er den eneste personen som kan gjøre noe for å endre sin egen situasjon - man er i hovedsak selv ansvarlig for egen lykke! 

Er du uenig i det jeg skriver? 

Og så avslutter du med et halvveis kamuflert personangrep - ganske ironisk ;)

Ja, det var faktisk en av hovedtingene jeg fikk ut av innlegget ditt. Mobbing kan føre til ting som følstendig rasert selvbilde, manglende evne til å stole på mennesker, selvskading agorafobi, PTSD, osv. Å da sitte og fortelle folk at de er ansvarlig for egen lykke når alt som kan minne om det på mange måte kan være tatt fra dem er helt håpløst og ufattelig provoserende, spesielt når det finnes ganske mange mennesker som prøver å jobbe seg gjennom traumer, men ikke kommer i mål fordi skadene er såpass store. Depresjon og angst er ofte livslange ting man kan trenger mye støtte og hjelp for å jobbe med, i enkelte tilfeller blir folk uføre pga. ettervirkningene. Da bør man holde seg for god for å fortelle folk at:
2 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Det er ikke opp til andre at du skal føle deg bra. Om en legger lykken på hva andre mener kan livet raskt bli vanskelig.

Er man mobbet er det ikke sikkert man har fått et valg der. Hva andre mener kan gå utover en både fysisk og psykisk, og som en som har vært utsatt for begge deler vil jeg si det psykiske var adskillig verre.

Når man i tillegg legger til at man har sin egen mobbehistorikk og har jobbet seg gjennom det selv kommer du farlig nærmt "jeg greide det, da burde alle andre". Om du ikke vil ha reaksjoner eller vil trigge ganske steke følelser får du heller skrive for noen er det mulig, for du skrev det som om det på generelt basis, og da er det ikke vanskelig å trekke slutningen at ansvar for ens eget personlige ******* ligger på ens egne skuldre. 
 
Og personangrep? Jeg mener oppriktig ut fra ditt innlegg at du utviser en fullstendig mangel på empati. Mobbing, vekt og selvbilde er utrolig såre temaer. Du må gjerne syns jeg overtolker, jeg syns samtidig du viser manglende forståelse for at andre kan ha andre opplevelser enn deg. Og jeg blir fysisk uvel av å lese en del av postene her inne.
 
 
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 minutter siden, Eliandrea skrev:
Ja, det var faktisk en av hovedtingene jeg fikk ut av innlegget ditt. Mobbing kan føre til ting som følstendig rasert selvbilde, manglende evne til å stole på mennesker, selvskading agorafobi, PTSD, osv. Å da sitte og fortelle folk at de er ansvarlig for egen lykke når alt som kan minne om det på mange måte kan være tatt fra dem er helt håpløst og ufattelig provoserende, spesielt når det finnes ganske mange mennesker som prøver å jobbe seg gjennom traumer, men ikke kommer i mål fordi skadene er såpass store. Depresjon og angst er ofte livslange ting man kan trenger mye støtte og hjelp for å jobbe med, i enkelte tilfeller blir folk uføre pga. ettervirkningene. Da bør man holde seg for god for å fortelle folk at

Er man mobbet er det ikke sikkert man har fått et valg der. Hva andre mener kan gå utover en både fysisk og psykisk, og som en som har vært utsatt for begge deler vil jeg si det psykiske var adskillig verre.

Jeg er fullt klar over alt du skriver her, og jeg har selv personlig erfaring med flere av punktene. Jeg er likevel ikke enig i at det er frekt eller forkastelig å påpeke at en selv har ansvar for eget liv og lykke. Jeg har ikke på noen måte skrevet at en skal klare kampen alene, at det er enkelt eller at alle som jobber hardt nok kan bli helt kvitt problemet eller bli helt friske. 

 

6 minutter siden, Eliandrea skrev:
Når man i tillegg legger til at man har sin egen mobbehistorikk og har jobbet seg gjennom det selv kommer du farlig nærmt "jeg greide det, da burde alle andre". Om du ikke vil ha reaksjoner eller vil trigge ganske steke følelser får du heller skrive for noen er det mulig, for du skrev det som om det på generelt basis, og da er det ikke vanskelig å trekke slutningen at ansvar for ens eget personlige ******* ligger på ens egne skuldre. 

Det er ikke det jeg skriver, du ilegger meg meninger jeg overhodet ikke har. Du trekker voldsomme slutninger basert på svært lite informasjon. 

Jeg skrev en kort setning om at jeg selv har opplevd omfattende mobbing og derfor godt vet hvordan det er å ha et knust selvbilde, ikke-eksisterende selvtillit og føle at man selv ikke er verdt noe som helst. Deretter skrev jeg at jeg selv måtte jobbe med å bedre selvbildet mitt - jeg var den eneste som kunne gjøre noe for å endre min egen situasjon.

Utifra dette konkluderer du med at jeg "utviser fullstendig mangel på empati" og "manglende forståelse for at andre kan ha andre opplevelser enn deg". Du er fri til å ha dine egne meninger, men dette er rimelig drøye påstand basert på kraftig overfortolkning av svært lite informasjon. 

 

6 minutter siden, Eliandrea skrev:
Og personangrep? Jeg mener oppriktig ut fra ditt innlegg at du utviser en fullstendig mangel på empati. Mobbing, vekt og selvbilde er utrolig såre temaer. Du må gjerne syns jeg overtolker, jeg syns samtidig du viser manglende forståelse for at andre kan ha andre opplevelser enn deg. Og jeg blir fysisk uvel av å lese en del av postene her inne.

Det er ikke rart du overfortolker innleggene mine så til de grader når du allerede har en negativ innstilling ovenfor meg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, QUEST skrev:

Enig at det burde være et ikke-tema i politikk, akkurat som bemerkninger om klesstil, som vel heller ikke sier så meget om deres politiske evner.. At hun ikke kommenterer bildene er nok smart, enig der. 

Har jeg skrevet noe om klesstil? Jeg forstår ikke hvorfor du trekker inn dette, det er jo helt irrelevant for både tema og politikken. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Jeg er fullt klar over alt du skriver her, og jeg har selv personlig erfaring med flere av punktene. Jeg er likevel ikke enig i at det er frekt eller forkastelig å påpeke at en selv har ansvar for eget liv og lykke. Jeg har ikke på noen måte skrevet at en skal klare kampen alene, at det er enkelt eller at alle som jobber hardt nok kan bli helt kvitt problemet eller bli helt friske. 

 

Det er ikke det jeg skriver, du ilegger meg meninger jeg overhodet ikke har. Du trekker voldsomme slutninger basert på svært lite informasjon. 

Jeg skrev en kort setning om at jeg selv har opplevd omfattende mobbing og derfor godt vet hvordan det er å ha et knust selvbilde, ikke-eksisterende selvtillit og føle at man selv ikke er verdt noe som helst. Deretter skrev jeg at jeg selv måtte jobbe med å bedre selvbildet mitt - jeg var den eneste som kunne gjøre noe for å endre min egen situasjon.

Utifra dette konkluderer du med at jeg "utviser fullstendig mangel på empati" og "manglende forståelse for at andre kan ha andre opplevelser enn deg". Du er fri til å ha dine egne meninger, men dette er rimelig drøye påstand basert på kraftig overfortolkning av svært lite informasjon. 

 

Det er ikke rart du overfortolker innleggene mine så til de grader når du allerede har en negativ innstilling ovenfor meg. 

 
For det første, jeg syns det er fantastisk at du har greid å jobbe opp selvbildet. Det er tøft gjort etter mobbehistorikk, og jeg er ikke annet enn glad på dine vegne!
 Så må jeg si, det er ikke din beskrivelse av måten du gjorde det på jeg reagerer på, det er det at du forteller andre at det er den eneste måten *de* kan få det bedre på, og at "det er ikke opp til andre at du skal føle deg bra". Jeg syns, helt oppriktig, det unødvendige og lite hjelpsomme kommentarer. 
 
Jeg har allerede svart på mesteparten av dette, og har forklart hva jeg reagerte på. Jeg får bare gjenta at jeg syns uttalelsene om egen lykke og hva det er og ikke er opp til er mer enn problematiske med tanke på hvor vanskelig det kan være å jobbe både med depresjoner og traumer, ting som kan gi manglende evne til å faktisk føle både trygghet og lykke. Det kan ligge virkelig grove ting bak man ikke har hatt, og fremdeles ikke har, kontroll over, men som er en direkte konsekvens av behandling man har fått av andre (noe jeg ser du er enig i). Du sier du ikke mente alt som jeg tolket det, og det er isåfall bra, men jeg har forklart at jeg syns det burde vært formulert annerledes - om i det hele tatt. Jeg ville aldri sagt dette er det bare du som kan uten å nevne muligheter for støtte, og ville aldri sagt man ikke bør la andre påvirke lykkefølelsen ens når det jo nettopp er det som har ødelagt oppveksten - og dermed allerede er skjedd. Jeg tror et fåtall kan skru av følelsesmessige reaksjoner på hvordan folk reagerer på en. Jeg syntes det som stod virket som om det forenklet hvor dypt redsel for å vise seg og for konsekvensene fra omgivelsene kan sitte i, og at det for meg ihvertfall ville vært direkte demotiverende når det kom på toppen av at jeg nettopp hadde delt noe som jeg antar er riktig sårt. Det må jeg få lov å mene like mye som at du naturligvis kan være uenig.
 
Så: Ansvar for eget liv? Absolutt. Ansvar for å jobbe med egen helse, og søke hjelp *dersom* man er i stand til det? Absolutt. Lykke er annerledes, og selvbilde er ikke alltid noe som kan repareres om noen har gjort en god nok jobb med å trampe det i stykker, og da syns ikke jeg det er en nødvendig uttalelse.
 Du har sagt du ikke mener det er så enkelt som jeg syns det fremsto som i innlegget ditt, jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg reagerte så sterkt på innlegget som det står. Er noe i en blitt så skadet trenger man ikke nødvendigvis høre at dette må du fikse selv. Det er mye bedre måter å støtte på.
 
Så må jeg få legge til at du reagerer på at jeg tolker, men du ilegger likevel meg noen meninger jeg ikke har. Jeg har absolutt ingen instilling til deg som person, jeg vet ikke hvem du er, og har kun reagert på noe av det jeg har lest her. I denne saken syns jeg absolutt at du i måten du formulerte en del uttalelser på har utvist manglende empati, og jeg syns kommentarene som de framsto var utrolig provoserende. 
Jeg har reagert veldig sterkt på enkelte av dine (og også andres, som jeg hentydet til) uttalelser her. Det betyr ikke at jeg har motvilje mot deg som person, jeg har heller ingen motvilje mot noen andre i denne tråden. Jeg kan reagere sterkt på uttalelser uten at det betyr at jeg legger noen for hat eller tar følelsene med meg i evt. andre tema utover det som diskuteres nå.
 
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Hvordan tror du reaksjonene hadde vært dersom noen prøvde å fremstille en undervektig person som vakker på grunn av sin undervekt? Ja, en undervektig person kan være vakker, selvfølgelig, men det er på tross av undervekten - ikke på grunn av den. Sykelighet og usunne idealer bør ikke glorifiseres.

Det du beskriver her har jo vært gjort i mange, mange år av moteindustrien. Noen reagerte jo på det, men siden de har holdt på med disse magre modellene så lenge, så må det jo ha funka. 

18 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Selvbildet er noe man personlig må jobbe med. Det er ikke opp til andre at du skal føle deg bra. Om en legger lykken på hva andre mener kan livet raskt bli vanskelig. Jeg ble selv mobbet, utestengt og plaget store deler av min barne og ungdomstid, så jeg vet godt hvordan det er å ha et knust selvbilde, ikke-eksisterende selvtillit og føle at man selv ikke er verdt noe som helst. Det var likevel opp til meg selv å bli kvitt dette selvbildet, det var noe jeg måtte jobbe med selv. 

At du som voksen ikke klarer å bade fordi du skammer deg over kroppen din er fryktelig synd, og sånn skal det ikke være. Men det er opp til deg selv å jobbe med dette slik at du får et bedre selvbilde - andre kan ikke gjøre det for deg.

Veldig enig i dette!

17 timer siden, Eliandrea skrev:

Steike, skulle ønske jeg hadde visst for lenge siden at det bare var å jobbe seg gjennom det, og at siden noen har kommet seg gjennom sine opplevelser så burde alle andre også gjøre det. Ufattelig lærerikt å være på sonen innimellom, kanskje spesielt når det gjelder å lære om mennesker og empati :)

 

15 timer siden, Eliandrea skrev:
Ja, det var faktisk en av hovedtingene jeg fikk ut av innlegget ditt. Mobbing kan føre til ting som følstendig rasert selvbilde, manglende evne til å stole på mennesker, selvskading agorafobi, PTSD, osv. Å da sitte og fortelle folk at de er ansvarlig for egen lykke når alt som kan minne om det på mange måte kan være tatt fra dem er helt håpløst og ufattelig provoserende, spesielt når det finnes ganske mange mennesker som prøver å jobbe seg gjennom traumer, men ikke kommer i mål fordi skadene er såpass store. Depresjon og angst er ofte livslange ting man kan trenger mye støtte og hjelp for å jobbe med, i enkelte tilfeller blir folk uføre pga. ettervirkningene. Da bør man holde seg for god for å fortelle folk at:

Er man mobbet er det ikke sikkert man har fått et valg der. Hva andre mener kan gå utover en både fysisk og psykisk, og som en som har vært utsatt for begge deler vil jeg si det psykiske var adskillig verre.

Når man i tillegg legger til at man har sin egen mobbehistorikk og har jobbet seg gjennom det selv kommer du farlig nærmt "jeg greide det, da burde alle andre". Om du ikke vil ha reaksjoner eller vil trigge ganske steke følelser får du heller skrive for noen er det mulig, for du skrev det som om det på generelt basis, og da er det ikke vanskelig å trekke slutningen at ansvar for ens eget personlige ******* ligger på ens egne skuldre. 
 
Og personangrep? Jeg mener oppriktig ut fra ditt innlegg at du utviser en fullstendig mangel på empati. Mobbing, vekt og selvbilde er utrolig såre temaer. Du må gjerne syns jeg overtolker, jeg syns samtidig du viser manglende forståelse for at andre kan ha andre opplevelser enn deg. Og jeg blir fysisk uvel av å lese en del av postene her inne.
 
 

Man ER faktisk den eneste som kan gjøre noe med ens egne tanker og følelser. Ingen andre kan gjøre det for deg. Ingen kan gå inn i ditt hode, og forandre på det som foregår der inne. Det er selve essensen i kognitiv terapi; hjelp til selvhjelp. Og tro meg, jeg vet veldig godt hva jeg snakker om, etter å ha levd med angst i snart 30 år. Jeg vet også at det ikke er enkelt. Jeg har lenge visst at kun jeg kunne fikse meg, men jeg hadde ikke de rette verktøyene. Da jeg fikk dem, og klarte å bruke dem på rett måte, så løste mye seg. Ikke alt, og ikke helt, men det går fremover i et forrykende tempo. Det er mange veier til Rom, men jeg har stor tro på at det finnes en vei for aller fleste. Men det kan ta lang tid, og mye jobbing, å finne det som funker for akkurat deg. For meg viste det seg at verktøyet jeg trengte var såre enkelt å bruke. 

Du har ikke et valg når det gjelder hva du har blitt utsatt for, men du har faktisk et valg om hvor lenge og hvor mye det skal få ha makt over deg. Du har valget om å legge deg ned og akseptere hvordan det påvirket deg, eller å kjempe for å stoppe påvirkningen. Bestemmer man seg for å kjempe, så kan det ta tid før man finner akkurat det verktøyet som passer best, men når du gjør det, tro meg, da går det fort. Det har jeg sett om og om igjen, både hos andre og nå sist med meg selv. Jeg ønsker så gjerne at du og andre finner det verktøyet. Det viktigste er å være åpen for å prøve seg frem. Jeg gikk nesten glipp av mitt verktøy fordi jeg var skeptisk. Det virket så simpelt at det kunne da umulig funke, tenkte jeg. Det krevde trening for å få det til, men når jeg først fikk det til, så var det så effektiv at det nesten var skremmende. Jeg fikk hjelp til å lære å bruke metoden, men den eneste som kunne bruke det for å hjelpe meg var meg selv. Og det er nok det Elisabeth sikter til, slik jeg oppfatter henne ;)

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Ja, hvor vil du? Hva mener du en bør gjøre? Skal en skulle å ha fokus på fedme som voksende helseproblem? Skal man slutte å forske på fedme og hvorfor noen utvikler fedme og andre ikke? Jeg snakker ikke om all overvekt, men sykelig overvekt - fedme. Av den norske befolkningen har 20% fedme, og jeg står helt inne for at fedme ikke bør normaliseres.

Har jeg noe sted skrevet eller på noen som helst måte uttrykket at man skal slutte å forske på fedme? Hvorfor prøver du å fremstille meg som om jeg ignorerer helseutrfordringer knyttet til fedme? Og før du skriver at jeg fremstiller meg selv slik, så kan du klargjøre sitater fra meg som passer til den karakteristikken. Jeg er en del av de 20%ene med over 40 i BMI, i følge kalkulatoren som ikke tar hensyn til forhold mellom muskler, skjelett og fett for øvrig. 

Tror du jeg er stolt over dette, tror du jeg trives med å puttes i en kategori som om jeg var slaktefe? 

Jeg er rimelig sikker på at vi befinner oss på helt ulike planeter. Slik jeg tolker dine innlegg er det altså hensiktsmessig, faktisk nødvendig, å pøse på med informasjon rundt forskning som støtter oppunder dine synpunkter og fjerne tjukke folk som fremstilles som vakker i mediebildet. 

Sitat

Nei, fedme er ikke direkte helsebringende, faktisk er det direkte helseskadelig. Jeg er helt enig i at personer med fedme skal behandles som likeverdige medmennesker, dette er en selvfølge. 

Ja, det kan være helseskadelig, og det er ikke uviktig å fokusere på hvilke sykdommer fedme kan føre til eller forverre. Men vet du, jeg kan ikke se at det er for lite informasjon rundt tema. Tvert i mot. Likevel blir folk tjukkere, til tross for tiår på tiår med sannheter rundt fedme og helserisiko. 

Mens når noen endelig begynner å fokusere på det å elske kroppen sin, at den er vakker, uansett fasong, da blir det ramaskrik. Og ikke minst påstander om at dette fører til at folk spiser mer og enda mer usunt.

Sitat

Hvordan tror du reaksjonene hadde vært dersom noen prøvde å fremstille en undervektig person som vakker på grunn av sin undervekt? Ja, en undervektig person kan være vakker, selvfølgelig, men det er på tross av undervekten - ikke på grunn av den. Sykelighet og usunne idealer bør ikke glorifiseres.

Hva er det du ikke har fått med deg her egentlig? Det er nettopp slanke til undervektige mennesker som har blitt glorifisert i media de siste 50 årene. 

Sitat

Jeg sitter på motsatt side av gjerdet, og det er mye kritikk og regelrett drittslenging rettet mot normalt slanke, tynne eller undervektige personer også. Det er ekstremt mye drittslenging i sosiale nettverk generelt, det er overhodet ikke noe som er spesifikt for overvektige.

Kall meg gjerne arrogant her, men jeg har ikke lagt merke til at kritikk rettet mot slanke mennesker er like akseptert og ikke minst like utbredt, som mot overvektige mennesker.

Sitat

Trenden i sosiale media er at overvektige som legger ut bilde av seg selv i lite klær blir hyllet for å være modige og for å stå imot kroppspresset, mens slanke, veltrente mennesker mottar massiv kritikk dersom de gjør det samme -  skrytebilder, bidrar til å opprettholde et urealistisk ideal, fører til at andre får dårlig selvbilde, osv. I tillegg til drittslenging som går direkte på vekten. 

Dette er påstander med meget begrenset hold i. Ja, noen få overvektige mennesker tør å legge ut bilder av seg selv, iført begrenset mengde tekstiler, men de blir IKKE bare hyllet. Det samme gjelder også de på "andre siden av gjerdet". Personlig synes kroppshets er forkastelig, uansett hvilken kropp som kritiseres.

Sitat

Er det moteindustrien du tenker på eller media generelt? Moteindustrien var lenge helt forferdelig, med fronting av sykelig tynne personer. Selv om det har bedret seg noe er det fremdeles problematisk, her er jeg helt klart enig.

Mote, media, fitness, skjønnhetsindustrien generelt. Problemet mitt er ikke at noen kanskje er sykelig tynne, mitt største problem er at mangfold har vært tilnærmet fraværende. Frem til nå.

Sitat

Generelt i media har derimot trenden snudd de siste årene. Det blir ikke lenger kun frontet ett kropps ideal - mennesker i alle former og fasonger (utenom undervektige) blir nå stort sett vist. Og slik bør det være, spekteret for hva som kan regnes som en sunn kropp er relativt bredt. Derimot er jeg fullstendig uenig i at en skal fronte skadelig vekt som helsemessig positivt, sunt, eller som fullstendig uproblematisk.

Jeg har ikke lagt merke til denne siste "trenden" du nevner her. Det jeg derimot har sett er at man fronter det å elske og akseptere seg selv for den man er og den kroppen man har. Og det mener jeg er udiskutabelt viktig, i den grad man mener at god psykisk helse essensielt for å kunne oppnå en viss livskvalitet.

Sitat

Skadelig vekt ikke bør normaliseres eller fremmes som helsebringende når det ikke er det. Jeg forventer ikke at samfunnet skal fronte undervekt som noe positivt, med begrunnelsen om at jeg som undervektig kan føle meg støtt, unormal eller få dårlig selvbilde dersom jeg bare ser bilder av normalvektige eller overvektige personer - faktisk er jeg fullstendig imot det. 

Jeg tror du misforstår konseptet her. Det handler ikke om å idealisere sykdom. Noe overvekt og fedme for øvrig ikke er - sykdom. Det burde være unødvendig å påpeke at det her handler om å se det vakre i oss alle, uansett hvordan man ser ut. At det eksempelvis går an å være tjukk og vakker, og at det er lov til å være stolt over egen kropp. At spørsmålet om "helse" må reises i denne sammenhengen er for meg helt ubegripelig.

Sitat

 

Fat acceptance kan i mange tilfeller stoppe folk fra å leve sunnere. Jeg antar at overbevisningen er langt vanligere i USA, men det viser likevel at det kan være problematisk å ufarliggjøre skadelig vekt:

"Fat activists argue that the health issues of obesity and being overweight have been exaggerated or misrepresented, and that the health issues are used as a cover for cultural and aesthetic prejudices against fat.

Proponents of fat acceptance maintain that people of all shapes and sizes can strive for fitness and physical health.They believe health to be independent of body weight."

 

Jeg må jo spørre, tror du, helt seriøst, at dette er en overbevisning alle plutselig får bare fordi tjukke folk tar på seg fine klær og sminke og poserer på lik linje som andre modeller og kjendiser? Og sånn på siden, det er ikke helt feilaktig heller at tjukke folk kan være sunne folk.

Sitat

Selvbildet er noe man personlig må jobbe med. Det er ikke opp til andre at du skal føle deg bra. Om en legger lykken på hva andre mener kan livet raskt bli vanskelig. 

Nå er du ute på dypt vann. Jeg har ikke skrevet at det ikke er opp til meg selv å finne lykke. Som om jeg gir fullstendig blaffen i å ta ansvar for mitt eget liv. Det er rimelig provoserende å få denne "talen" på bakgrunn av det jeg har skrevet tidligere i tråden, flere meget vonde og personlige detaljer. Jeg valgte å dele dette for å sette dette med "fat acceptance" litt i perspektiv. Et slags forsøk på å få folk til å forstå hvordan det er å være overvektig i et åpenbart kaldt samfunn. Og det at det dukker opp tjukke rollemodeller kan gjøre livet til mange litt enklere, litt bedre. Jeg ser at jeg ikke lyktes med det. 

Det er ****** kjipt å få høre at "nå må du se å ta ansvar for eget liv og egen lykke", etter å ha delt traumer fra barndommen. Jeg er voksen og fullstendig klar over hvordan verden fungerer. Som barn visste jeg ikke dette. Den verden jeg møtte som liten var også den gang, full av urealistiske idealer. Men det var heller ingen som stod opp og sa at det er greit å se "annerledes" ut, det kan til og med være vakkert. Ingen. Og jeg opplever at samfunnet sviktet meg. Og samfunnet har faktisk et visst ansvar for oppvekstvilkårene til barn og unge. Istedenfor å takle traumet lærte jeg meg at jeg var stygg og motbyelig, det var sannheten for meg, opplest og vedtatt. Jeg lærte meg å leve med store psykiske smerter og skjule dem for alle, jeg tenkte at jeg ikke skulle være til ytterlige belastning og fremstå som et slags offer. 

Selvbildet mitt ble ikke knust, for det fikk aldri tid til å etablere seg. Det er deformert og sykelig.

Jeg vokste opp i et hjem med begrensede midler, men vi spiste utelukkende sunt og næringsrikt og svært lite kjøtt. Idealene var slanke og "pene" og på skolen lærte vi at sukker, fett og fastfood førte til overvekt og sykdom. Likevel ble jeg feit, helt uten disse "sykelige" idealene.

Sitat

Jeg ble selv mobbet, utestengt og plaget store deler av min barne og ungdomstid, så jeg vet godt hvordan det er å ha et knust selvbilde, ikke-eksisterende selvtillit og føle at man selv ikke er verdt noe som helst. Det var likevel opp til meg selv å bli kvitt dette selvbildet, det var noe jeg måtte jobbe med selv. 

Igjen. Det er ikke greit med mobbing, men at overvekt ikke får plass i et skjønnhetsperspektiv, er faktisk med på å legitimere mobbing av tjukke folk. Og det gjelder for øvrig alle som ser annerledes ut. Det burde faktisk være plass til alle. 

Sitat

At du som voksen ikke klarer å bade fordi du skammer deg over kroppen din er fryktelig synd, og sånn skal det ikke være. Men det er opp til deg selv å jobbe med dette slik at du får et bedre selvbilde - andre kan ikke gjøre det for deg.

Og igjen, jeg har aldri sagt at det er opp til noen andre å "fikse" meg. Aldri. Så hvorfor føler du at du må fortelle meg det? Jeg kommer ikke til å dele flere intime detaljer om hvordan jeg jobber med meg selv, men jeg kan skrive her og nå, det er ikke alt som kan fikses, selv med iherdig jobbing. Men det er jo kjempeflott at du har klart det. Tommel opp!

  • Like 7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Emilie skrev:

Har jeg noe sted skrevet eller på noen som helst måte uttrykket at man skal slutte å forske på fedme? Hvorfor prøver du å fremstille meg som om jeg ignorerer helseutrfordringer knyttet til fedme? Og før du skriver at jeg fremstiller meg selv slik, så kan du klargjøre sitater fra meg som passer til den karakteristikken. Jeg er en del av de 20%ene med over 40 i BMI, i følge kalkulatoren som ikke tar hensyn til forhold mellom muskler, skjelett og fett for øvrig. 

Tror du jeg er stolt over dette, tror du jeg trives med å puttes i en kategori som om jeg var slaktefe? 

Jeg skjønner ikke hvor du vil hen i forhold til mitt opprinnelig innlegg - det har jeg ikke gjort fra starten av. Jeg skriver et innlegg der jeg tar opp helseutfordringene ved fedme, der du kommenterer at du er uenig i min påstand om at fedme ikke bør normaliseres. Hvordan skal jeg tolke deg da? Hva er det du vil? Hva mener du er løsningen?

Deretter vrir det jeg skriver over til at jeg skal antyde at fedme er selvforskyldt, noe en selv ønsker, og at det rammer personer som følge av vond vilje, latskap eller dovenhet. Dette til tross for at jeg i ett av mine første innlegg refererer til en dokumentar som viser at det slettes ikke er sånn...

Du har gode poenger når du påpeker at fokus på det helseskadelige ved fedme er økende, samtidig som fedme hos befolkningen ikke går ned. Dette er interessant. 

 

2 timer siden, Emilie skrev:

Jeg er rimelig sikker på at vi befinner oss på helt ulike planeter. Slik jeg tolker dine innlegg er det altså hensiktsmessig, faktisk nødvendig, å pøse på med informasjon rundt forskning som støtter oppunder dine synpunkter og fjerne tjukke folk som fremstilles som vakker i mediebildet. 

Da tolker du meg feil. Jeg syns det er bra med mangfold. Det jeg mener er problematisk er glorifisering av usunn vekt - uansett om det er undervekt eller fedme. 

For å sitere meg selv:

"Generelt i media har derimot trenden snudd de siste årene. Det blir ikke lenger kun frontet ett kropps ideal - mennesker i alle former og fasonger (utenom undervektige) blir nå stort sett vist. Og slik bør det være, spekteret for hva som kan regnes som en sunn kropp er relativt bredt. Derimot er jeg fullstendig uenig i at en skal fronte skadelig vekt som helsemessig positivt, sunt, eller som fullstendig uproblematisk."

Hvordan du herfra trekker slutningen om at jeg ønsker å fjerne tjukke folk som fremstilles som vakre i media er fullstendig absurd. 

Jeg har heller ingen fastlåste synspunkter angående fedme, jeg forholder meg til forskning. Dersom forskning viser at tidligere synspunkt var feil, så endrer jeg selvsagt det synspunktet.

 

2 timer siden, Emilie skrev:

Kall meg gjerne arrogant her, men jeg har ikke lagt merke til at kritikk rettet mot slanke mennesker er like akseptert og ikke minst like utbredt, som mot overvektige mennesker.

Dette er påstander med meget begrenset hold i. Ja, noen få overvektige mennesker tør å legge ut bilder av seg selv, iført begrenset mengde tekstiler, men de blir IKKE bare hyllet. Det samme gjelder også de på "andre siden av gjerdet". Personlig synes kroppshets er forkastelig, uansett hvilken kropp som kritiseres.

Det er nok lettere for alle å legge merke til kritikk som indirekte eller direkte rammer en selv. 

Fullstendig enig, og jeg tror det er få som er uenig i det! Som poenget mitt var, er det ekstremt mye drittslenging i sosiale nettverk generelt. 

 

2 timer siden, Emilie skrev:

Mote, media, fitness, skjønnhetsindustrien generelt. Problemet mitt er ikke at noen kanskje er sykelig tynne, mitt største problem er at mangfold har vært tilnærmet fraværende. Frem til nå.

Jeg har ikke lagt merke til denne siste "trenden" du nevner her. Det jeg derimot har sett er at man fronter det å elske og akseptere seg selv for den man er og den kroppen man har. Og det mener jeg er udiskutabelt viktig, i den grad man mener at god psykisk helse essensielt for å kunne oppnå en viss livskvalitet.

Jeg tror du misforstår konseptet her. Det handler ikke om å idealisere sykdom. Noe overvekt og fedme for øvrig ikke er - sykdom. Det burde være unødvendig å påpeke at det her handler om å se det vakre i oss alle, uansett hvordan man ser ut. At det eksempelvis går an å være tjukk og vakker, og at det er lov til å være stolt over egen kropp. At spørsmålet om "helse" må reises i denne sammenhengen er for meg helt ubegripelig.

Jeg er helt enig i alt dette. 

Jeg misforstår ikke konseptet, men vi snakker om to forskjellige ting - og det har vi gjort fra starten av. Jeg snakker om helsesiden ved fedme, du snakker om selvfølelse og at alle bør føle seg bra med seg selv, noe jeg selvsagt er helt enig i.

Det eneste jeg ikke er enig i er at en skal fronte skadelig vekt som helsemessig positivt, sunt, eller som fullstendig uproblematisk.

 

2 timer siden, Emilie skrev:

Jeg må jo spørre, tror du, helt seriøst, at dette er en overbevisning alle plutselig får bare fordi tjukke folk tar på seg fine klær og sminke og poserer på lik linje som andre modeller og kjendiser? Og sånn på siden, det er ikke helt feilaktig heller at tjukke folk kan være sunne folk.

Nei, som sagt tror jeg ikke dette er særlig utbredt i Norge. Jeg pekte bare på en problematisk side ved Fat Acceptance Movement.

 

2 timer siden, Emilie skrev:

*snip*

Det er trist at du har opplevd dette, det må ha vært ufattelig vanskelig for deg. Det var absolutt ikke min intensjon å ufarliggjøre eller nedtone dine opplevelser og dine problemer. Jeg er lei for at du tok det jeg skrev sånn opp, som jeg har skrevet flere ganger var det slettes ikke sånn ment. Min intensjon var absolutt ikke negativ. Se @Lene_S sitt innlegg.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da avslutter vi persondiskusjon og går tilbake til sak. :) At det brukes mye "du," er et tegn på at det er på tide. 

Moderator Marie

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er ikke noe utpreget vintermenneske, kanskje det er derfor det passer meg så fint nå  Å, fy! Kommer nok til å sette hjertet i halsen, ja. Har vært i et par situasjoner hvor jeg må bruke alt jeg har av viljestyrke for å ikke løfte han opp. Selv om hundene da har vært lagt unna og gjerne i treningssituasjon. Er ikke så lett! Men ja, små er bra! Jeg er jo nå på randen av å skaffe meg 10 små til og drive oppdrett så jeg kan ha minivalper rundt meg for alltid. Neida (joda), men en dag må jeg nok legge en tispe til i flokken. Er litt lei meg for at Tinka tilbragte dagene alene med meg, tror hun hadde likt å ha "småsøsken" om hun ikke hadde blitt syk. Så når Marvin er voksen, trygg og krever litt mindre oppmerksomhet tenker jeg at en liten Phaléne eller Chi-frøken er på sin plass.  Men først skal han få alt han kan ønske seg en stund!
    • Drømmer om noe smått noe når jeg blir gammel og grå og ikke orker å være ute om vintern i særlig grad. 

      Godt det ikke har skjedd, skjedde ikke oss mange ganger heller, og de få gangene så var det snille hunder. Men glemmer aldri når en diiiiger curly hanne kom stormende i hundreoghelvete. Da tror jeg at jeg mista ti år av livet mitt. Han var bare søt og snill altså.  (Haha, ja stemmer, jeg bare måtte.   Håper du ikke får noia )  
    • I morra skal en bekjent se på bil for meg! Det er skikkelig skummelt, og jeg dør litt innvendig av å tenke på at jeg sannsynligvis skal bruke et fem-sifret beløp på EN ting i løpet av denne uka
    • Sitter med sånne teite tårer i øynene etter å ha oppdatert Marvin-tråden. Trodde genuint at jeg aldri kunne bli glad i en hund igjen da Tinka døde - også kommer han her og bare graver seg inn i hjertet han også. Jeg skulle ikke ha hannhund, ikke ha røytehund, ikke ha hund før om noen år, har aldri likt B&T noe særlig og skulle alltid bare adoptere. Også sitter jeg her med en renraset og registrert black&tan Chihuahua-hannhund, og han er bare ALT jeg kan ønske meg. Så feil kan man ta, haha!  For dere som hjalp meg i vinter da livet var litt håpløst (både med penger og jobb og syk hund): Takketakketakk! Nå har jeg samboer, valp og fast jobb ved siden av studiene. Merkelig hvordan livet fungerer noen ganger.  
    • Altså, jeg vil bare ha fler!! Du, det har ikke skjedd enda. Er jo båndtvang, og de få som går løs er for lydige for å komme løpende bort. Men jeg går stadig og er redd for at noen skal tro han er middag, så vi prøver å utsette det litt til! (Mamma fortalte forresten at det ligger en overraskelse til meg hos henne? Veldig spent!!) Åå, 9! Tenk at Marvin er 9 år en dag! Min forrige (Phaléne) var 9 da hun døde, da hadde jeg hatt henne i 6,5 år, og den tiden var lang. La oss håpe de blir gamle! Vi koser og nyter og leker og lærer!  Altså, jeg har lyst på en ny en allerede. Blir nok to til slutt, om ikke Chi så en annen liten en.  Jaa, det er det! Kjenner du til mamma?  
  • Nylig opprettede emner

×