Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor byttet barnehage-mente de ansatte var for tykke

Recommended Posts

Just now, Nemi1 said:

Dette kan bare kvalifiseres som hersketeknikk!! shame on you

Neppe, 2ne har da svart opptil flere ganger utfyllende med eksempler og begrunnelser. Du derimot, skal ha detaljbegrunnelser for deler av setninger. Da er det veldig forståelig at man ikke orker å flisespikke. 

Det er ingen i denne tråden som har sagt at det er greit å komme med bemerkninger, kommentarer osv til de som sliter med undervekt. Ingen. Motsatt derimot, er det tydeligvis flere som har forståelse - eller manglende forståelse om du vil. 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det blir aldri bra nok. Jeg fikk hvertfall aldri høre når jeg var akkurat passe :aww: For jeg var nemlig for tynn, helt til jeg ble for tykk. Det var aldri noe mellomting. :gaah:   

Hvor mange her får høre at de er nettopp det? Passe? Er det noen som får kommentarer på kroppen sin om at den er akkurat passe? Og ikke "ååå du er såååå mye finere nå enn for xxkg siden"kommentarer. Enten det er den ene eller den andre veien 

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Raksha skrev:

Det blir aldri bra nok. Jeg fikk hvertfall aldri høre når jeg var akkurat passe :aww: For jeg var nemlig for tynn, helt til jeg ble for tykk. Det var aldri noe mellomting. :gaah:   

Hvor mange her får høre at de er nettopp det? Passe? Er det noen som får kommentarer på kroppen sin om at den er akkurat passe? Og ikke "ååå du er såååå mye finere nå enn for xxkg siden"kommentarer. Enten det er den ene eller den andre veien 

 

Tja, min mor har sagt det til meg :D:heart:

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Emilie said:

Tja, min mor har sagt det til meg :D:heart:

:wub: Jeg sier det til min datter hele tiden. Og har tenkt å gjøre det så lenge jeg lever. :ahappy: 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Det økende samfunnsproblemet er overvekt og fedme - ikke undervekt. Få er faktisk undervektige. Derfor er det en naturlig følge at det er slanketips og kostholdsråd rettet mot overvekt i "dameblader" og media, fremfor tips om hvordan en skal gå opp i vekt... om det funker eller er riktig er en annen sak, men det er nå sånn at blader skal selge og media vil ha mest mulig klikk, og de gjør de ved å nå ut til en bredest mulig kundebase (no pun intended).

Det er jo helt feil, spiseforstyrrelser blir det mer og mer av og flere og flere som dør av. Undervekt er dødelig og det rammer unge, tilogmed barn. Da er det ikke like ille at overvekt gir livsstilssykdommer og kanskje redusert levealder hos voksne. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
19 timer siden, Tuvane skrev:

Så jeg tror ikke det er så veldig dumt at folk skal få lov til å være den de er, uten at de blir sett ned på fordi de er overvektige, har rødt hår, bruker briller eller er fra Somalia. Så denne såkalte "fremelskingen" som jeg ikke har sett så mye til, må gjerne ta av litt mer, sånn at folk i fremtiden kanskje ser på overvektige som helt normale mennesker, ikke som "dumme, late og usympatiske"...

Jeg tror fat shaming fungerer mot sin hensikt. All den skammen overvekt fører med seg for mange, spesielt de som stadig prøver ulike slankekurer, gjør bare at det minste feiltrinn blir kjempestort, og motivasjonen vakler. Hvis man i tillegg alltid får høre at man er dum og lat, så forsvinner siste rest. Hvis man i stedet får høre at man uansett er god nok, så blir ikke diett-sprekken enda et bevis på hvor uverdig man er, og dermed øker man faktisk sjansen for å lykkes. Så det er ikke bare den psykiske biten som vil få en oppsving med litt "fremelsking", men flere vil nok også klare å gå ned det de ønsker. Everybody wins (well, except haters) :D

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest linjer

Jeg var for tynn, men når jeg gikk opp i vekt så var det som om jeg hadde vært helt fantastisk før jeg gikk opp og nå når jeg begynner å synke litt så begynner folk å prate om at jeg absolutt ikke trenger gå ned i vekt. 

Det festlige i alt dette er at jeg egentlig liker meg selv bedre nå fordi jeg faktisk har en utrolig fin timeglass fasong og det å ha litt ekstra fremhever det. Jo jeg føler litt press fordi alle rundt meg vet hvor slank jeg var og at det ikke lenger er godt nok å være passe. Du er fortsatt ikke ideal vekt i tillegg så trener en jo ikke aktivt og kroppen er ikke thight. 

 

Spoiler

Sandro_Botticelli_-_La_nascita_di_Venere

jupiter-and-antiope-charles-andre-van-lo

1276px-Jean-Fran%C3%A7ois_de_Troy_(Frenc

Dette er liksom ikke greit mer

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 timer siden, Marie skrev:

Det er jo helt feil, spiseforstyrrelser blir det mer og mer av og flere og flere som dør av. Undervekt er dødelig og det rammer unge, tilogmed barn. Da er det ikke like ille at overvekt gir livsstilssykdommer og kanskje redusert levealder hos voksne. 

Les hva jeg skriver... Jeg uttaler meg ikke om hvorvidt det er rett eller ikke at media og blader fokuserer på overvekt, slankekurer og sunne oppskrifter - det eneste jeg skrev var at medias og bladers fokus er en naturlig konsekvens av å skulle å nå ut til størst mulig kundebase. 

 

Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%). 

"Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt.

– Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi." 

- link

 

Ellers er jeg selvsagt helt enig i at undervekt blant barn, unge og voksne skal tas på alvor. Det er et problem med forskjønning av sykelige idealer, retusjering som skaper uoppnåelige og fullstendig urealistiske mål og en generell hyperfokus på utseende som absolutt ikke er sunt i seg selv. Det er et særlig problem at mange barn og unge ikke har et sunt forhold til mat - enten det er overspising eller underspising. Samfunnet har lagt til rette for å feile - svært lett tilgjengelig usunn, billig mat, idealer som ikke eksisterer, uoppnåelige mål, urettferdige stereotyper.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg tror fat shaming fungerer mot sin hensikt. 

Ja, det forsking viser omtrentlig det samme. Personer som opplever seg selv som overvektige har større sjans for å legge på seg. Prøvde å finne en spesifikk studie jeg leste for litt siden, men fant den ikke. Fant en mindre en som viser omtrent det samme. Det som kom bedre fram i den andre var at det også gjaldt normalvektige personer som trodde de var overvektige, samt mulige årsaker. 

http://www.nature.com/ijo/journal/v39/n12/full/ijo2015143a.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 22/09/2017 at 10:47 PM, Lene_S said:

Jeg liker Zizzi, jeg, der får man litt boost av størrelsene. Var kry som en hane da jeg i sommer kjøpte en t-skjorte i str M, som jeg vanligvis ikke få over knollen engang :D 


Egentlig? jeg trenger også størrelse M

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville tenkt det samme som deg. Det er ikke mange, om noen, som holder tempo over så lang tid som pointer/vorsteh. Om de kan løpe løse etter så er det nok mange som kunne hengt med, men det går jo ikke nødvendigvis alltid, så om dere snørekjører mye så ville jeg nok gått for en til av samme sort. Ellers blir det nok fort noen begrensinger eller at man må gå tur hver for seg osv.
    • Ja, han liker det sikkert, men ville ikke tenkt på at det er et grunnleggende behov han har og hatt dårlig samvittighet for at du evt hindrer det. Og ifht konsekvent så ville jeg ikke nødvendigvis hatt så mye fokus på selve gravingen,men på settingen/sinnstemningen i hvert enkelt tilfelle. Feks, ønsker du at hunden skal være rolig og vente når dere stopper på tur, da stopper du graving i dette tilfellet. Men ikke bare med et nei, eller korrigering av graving, men ved å gi hunden et annet alternativ, feks sitt. Om dere skal ha én lengre pause så kanskje du vil at hunden skal kunne gå litt rundt og evt grave om den vil og ikke bare ligge på kommando, her ville jeg sett an stemninga. Om den bare er rolig og koser seg og graver litt, ligger å gnager litt på røtter osv, greit nok. Men om hunden virker mer overivrig/fiksert/stresset så ville jeg avbrutt. Samme som over, jeg ville ikke bare korrigert gravinga, men jobbet med stresset og alternativ adferd, feks ved å be hunden legge seg.  Ifht ro er der bare to ting som gjelder stort sett. Tålmodighet og mengdetrening. Dere må rett å slett øve på å være rolig(der det trengs å øves på). Det vil ta litt tid, men gradvis vil det slippe. Sett dere ned i skauen når dere har litt ekstra tid. Sitt der gjerne en stund så hunden får til helt ned å bygge forventninger til at pauser varer en stund så her er det bare å flate ut. Jeg bruker enkelt og greit bare å ha hunden ved meg å be den legge seg. Ignorerer, evt kanskje hysjer på(om det fungerer) lyd eller at hunden er litt spent, de må jobbe seg gjennom det. Roser i grunn ikke under slik trening fordi det gjerne bare setter i gang hunden igjen og man begynner på nytt. Kjefter heller ikke eller noe slikt, om hunden reiser seg får den bare rolig beskjed om å legge seg igjen og det gjentas til det kjedsommelige(med noen). På kortere stopp så kan det hende jeg bruker godis bare for å holde hunden der jeg vil, men synes det i mange tilfeller ikke er med å skaper skikkelig ro da, selv om det kan skape lydighet. Så spørs hva man vil ha. Ikke at det skaper stress nødvendigvis, men når jeg tenker ro så vil jeg ikke ha én hund som sitter å tigger eller venter i spenning på at belønning kommer eller vi er ferdig. Helst vil jeg ha en hund som både slenger seg nedpå og slapper helt av.  Du kan helt sikkert ha god hjelp av å jobbe med hunden før dere ikke er i ro og, kontakt, fokus og slikt når dere går. Det vil hjelpe han å bli bedre på å sortere og generelt finne en annen sinnsstemning ute, og det vil nok gjøre det lettere å ta med seg den roen inn i en pause også.😊
    • Muligens litt feil formulert, mener mer at feks dsgen er kjent for sin iver til å grave.  Har også vært inne på stress. Han sliter med avknapp men blitt bedre nå som hormoner og pubertet har roet seg ved 2 års alderen. Samt øving, spesielt inne hos folk.  Jeg kan be han om å sitte/ligge ute, men det finnes veldig stor grad av intenst blikk og en lite avslappet kropp (noe som ligger i dårlig av-knapp). Han kan også pipe/grine hvis vi står for lenge i ro der jeg ikke ber han om noe. Hvordan ville du gått frem for å trene ro?😊 Inne hos folk har jeg tatt med et tyggebein (sånn lite «sugerør»), teppe samt at han har fått lang tur. Vi fikk øvd litt ute i hagen i sommer der han ble bedre - men responderer kjapt på lyder rundt seg.
    • Hei. Er litt i tenkeboksen på å kanskje skaffe en hund nr 2. Etter en lengre periode uten hund, tok jeg til meg en voksen Pointer for et drøyt år siden og har ikke angret en dag - utrolig trivelig og godt med hund i hus igjen.  Tenkte å høre med dere om innspill til passende rase. Har tidligere hatt Vorster og liker både Vorster og Pointer veldig godt,men er evig åpen for og nysgjerrig på andre raser også. At den er fuglehund er ikke et krav. Det jeg kanskje tenker på som en mulig utfordring,er å finne en hund som kan holde tritt med Pointeren mtp fysikk og løpskapasitet. Vi tilbringer mye tid i marka i all slags vær, både snørekjøring og sykling bl.a. Han holder galopp i vel ei mil før han slår om til et mer rolig tempo/trav. Et annet ønske er lite vokt/vaktinstinkt.   Alle innspill mottas med takk!
    • Mine har iallefall hatt en periode som er litt vanskelig/utfordrende rundt 4 mnd alder. Kanskje ikke så mye før 4 mnd, men større hunder da så kanskje din bare er litt tidligere ute 😊 det er ikke uvanlig. Og om det ikke er det så er det sånn valpelivet er. Ting er i endring konstant, noen ganger går det strålende andre ganger er livet for en liten tass langt mer stressende/frustrerende. Så lenge du ikke frykter noe annet galt så er det nok helt normalt.
  • Nylig opprettede emner

×