Urinveisinfeksjon/vaginitt komplisert

4 innlegg i emnet

Hei folkens.

Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt,  sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre

 

Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutes ago, komora said:

Hei folkens.

Vi er litt bekymret i heimen her, da valpen vår har vært syk helt siden hun kom til oss. Hun hadde umiddelbare tegn til UVI, og vi gikk umiddelbart til vererinær og bekreftet diagnosen. Etter 10 dager på antibiotika viste urinanalyse at bakteriefloraen var normal, samt at vi skulle avslutte antibiotikabehandlingen. Etter en dag kom symptomene tilbake igjen, og vi gikk deretter på en èn måned lang antibiotikakur som igjen viste at alle tilhørende bakterier var borte. Etter denne kuren var hun symptomfri en ukes tid, før hun igjen fikk akutte symptomer på UVI. Vi gikk til dyrlegen for ørtende gang, og fikk gjort ultralyd/blodprøver av nyrer/lever etc. Alt så fint ut. De satte henne på en ny 10 dagers antibiotikakur. Dette fører oss til der vi er i dag. Etter denne kuren var endt,  sa nok en gang dyrlegen at prøvene var fine. En dag etter avsluttet antibiotikabehandling kom symptomene tilbake igjen. Når vi gikk til dyrlegen dagen etter ble det tatt urinprøve rett fra urinblæra med sprøyte, samt sjekk i vagina. Det var her de fant en hissig betennelse som dyrlegen beskrev som "det verste hun hadde sett". Hun våknet til og med å søyt i full bedøvelse. Urinprøven var helt bra. Ble satt på antibiotika på ubestemt tid, samt en annen medisin som heter Furadantin. Vi skulle egentlig også gi henne lactal inn i skjeden, men da begynner hun å knurre/bite mot oss bare vi rører området. Dyrlegen ba oss droppe det inntil videre

 

Vi sitter her og er litt i sørgemodus, hvor vi begge to er redde for at hun må avlives. Har aldri vært borti en slik situasjon før. Får lite informasjon fra dyrlegen også. Er det noen her som har erfaring med slike tilstander, eller har vært borti lignende selv, som kan utdype hva vi har med å gjøre her? Hunden har nettopp runda 5 mnd, så er enda lenge til løpetid. Takker for alle svar!

Er dette noe ala det dere slet med @PsychoLynx ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om du synes dere får dårlig informasjon fra veterinæren, så kan dere evt oppsøke en annen veterinær for å høre også. Men første bud er jo å følge veterinærens anbefalinger i første omgang. 

Min valp fikk UVI og vaginitt da hun var liten, men UVI'en lot seg heldigvis knekke uten antibiotika. Jeg ga henne da tranebærkapsler i maten. Det gjorde jeg i mange måneder framover - og hun fikk aldri tilbake UVI'en heldigvis. Uveitt'en forsvant da hun fikk sin første løpetid.

Du kan jo høre med veterinæren om det kan være aktuelt med tilleggsbehandling med tranebær (eller annet som surgjør urinen)? Jeg vet ikke om det er bra å behandle BÅDE med antibiotika OG tranebær samtidig altså, så det er viktig å ta sånt med veterinæren først :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hunden vår hadde også hyppig uvi da hu var valp. Bakteriene ble til slutt resistente mot en del antibiotika. Vi begynte å gi hu tranebærkapsler hver dag. Etter det har hu ikke hatt uvi!

Jeg fikk også et tips fra @KristinR om å bruke melbær!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Jeg dyttet i Milo med foten for å få han til å flytte på seg. Han datt...   
    • Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.
    • Istedetfor jobb burde han heller komme seg til legen og få tatt en ny crp og en sykemelding.
    • Jeg fikk min første hund for et drøyt år siden. Alene. Det har gått veldig fint, så fint at jeg allerede nå har begynt å fortvile over at hun ikke alltid vil være her. Sånn er det når man er en melankoliker som alltid tar sorgene på forskudd ...   Jeg har en såkalt aktiv rase, men hun er ekstremt tilpassningsdyktig og tålte fint tre-fire dager med veldig lite aktivitet den gangen jeg var syk. Jeg merket faktisk ikke noe på henne i det hele tatt - før vi kom oss skikkelig ut på tur igjen. Da kom det en slags reaksjon hvor hun var helt vill en halvtimes tid. Det jeg av og til synes er litt tungt er at det blir litt intenst innimellom. Hun er ekstremt kontaktsøkende og på alerten hele tiden. Hun følger etter meg over alt. Og når vi er sammen 24-7 (hjemmekontor) så kan det av og til bli litt mye. Først og fremst siden det trigger dårlig samvittighet hos meg når hun sitter og ser håpefullt på meg. Men jeg har nå valgt å gjøre det slik. Det morsomme er at hvis jeg forsøker å overse henne bevisst, så blir hun sittende håpefullt å se på meg, men hvis jeg blir oppslukt av noe og glemmer henne så forsvinner hun og finner på noe selv. Som regel soving på plassen sin. Hun merker altså forskjell. Men jeg merker at når jeg er hos gamlingene på ferie, så er det av og til godt med den avlastingen det gir når hun ikke er så fokusert på meg hele tiden. Og det er ikke til å stikke under stol at enkelte dager så hopper jeg ikke akkurat ut av godstolen i gledesrus over å få gå tur med henne. Det hadde vært godt å kunne få noen andre til å ta den turen de få gangene i måneden det bare føles som et pliktløp. Til sist så har mitt sosiale liv fått seg en smell etter at jeg fikk henne. Det er ikke alle som ønsker at jeg har med hund, og når det ikke skyldes annet enn at de har frykt for hundehår og ser for seg at hun skal ramponere de nye fine husene deres, så blir det dårlig med besøk fra min side. Tenkte det skulle gå greit, men det knyter seg fullstendig i magen om jeg har henne liggende i bilen i flere timer. Noen ganger så passer det seg rett og slett ikke å ha henne med, type festlige lag med masse forskjellige folk som kan være alt fra redde til allergiske, og i slike tilfeller blir det bare en kort gjesteopptreden på en time eller to fra min side. Når det er sagt, så er det jo, selv om man er alene, ikke umulig å skaffe hundepass. Jeg har bare ikke alliert meg med noen ennå, og man må jo finne noen som man stoler på. Kanskje spesielt siden hun er en såpass livlig hund at hun ikke passer for alle.  
  • Nylig opprettede emner