Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere av jaktgolden

Recommended Posts

Hei! Trenger tips til oppdrettere av jaktgolden. Jeg driver aktivt med konkurranse lydighet, vil også prøve meg på rally lydighet og bruks. Trenger derfor en aktiv hund, men samtidig familievennlig da jeg har et barn.

Jeg har allerede sendt en mail til en kanskje aktuell oppdretter, men fikk så slett svar tilbake og veldig copy/paste svar, så ble ikke så imponert. (Jeg skriver ikke hvem det er her) 

 Uansett, hvem oppdrettere er det jeg bør sjekke ut? :-)  har du kanskje en jaktgolden selv og fornøyd med oppdretter og hunden?

Edit: Noe man bør være oppmerksom på med rasen? Vet de sliter en del med allergi 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kennel Soltrollet anbefales på det sterkeste. Dønn seriøs oppdretter med veldig flotte hunder. Opplever dem ikke som ekstreme, men de er svært morsomme, livlige, arbeidsomme og lærenemme. Veldig god avknapp, veldig rolige inne. Oppdretter setter helse ekstremt høyt og tester for langt mer enn hva som er påkrevd eller forventet.

Jeg har vel hørt fra mer eller mindre samtlige eiere fra de tre siste kullene, og alle er strålende fornøyde. Allsidige hunder. Lydighet, rallylydighet, smeller, jakt, ettersøk ... og ikke minst redning. Og til og med et par TV-opptredener :P Selv holder hun vel primært på med lydighet.

Nå har hun akkurat hatt et kull, men ser det er et nytt som er planlagt. Nettside www.aandal.net

Ellers har jeg også hørt mye godt om kennel Solsvingen.

Angående helse så er min oppfatning at man må gjøre hjemmeleksa si, som med alle raser. All den tid det ikke finnes noe særlig statistikk tilgjengelig, så er det vanskelig å vite hva som er hva. Og historier hører man nok av - "alle" kjenner enten en gjeng med jaktgoldener som er superfriske eller kjempeplaget. Noe som går igjen nesten uansett hvilken rase man snakker om - merkelig det der... Og for den statistikken som er mulig å oppdrive, så er jo en Golden registrert som en Golden uansett om den kommer fra jaktlinjer, som seg hør og bør. Så det blir vanskelig å skille. De kommer fra de samme stamhundene fra rundt år 1900 og bærer potensielt gener med de samme problemene. Nå påstår oppdrettere av jaktgolden ofte at HD og AD-problematikk er sjeldnere, samt at pelsen har sine vannavstøtende egenskaper bedre i behold - noe kan gi mindre fare for eksem. Om dette stemmer, det vet jeg ikke. Jeg har også hørt at det i alle fall er en useriøs oppdretter av jaktgolden i Norge - som avler ukritisk. Jeg fikk ikke med meg navnet (og ville vel neppe postet det her uten egne erfaringer), men det er altså nok en grunn til å gjøre hjemmeleksa si. Foruten å høre hva opphavet er testet for og mindre og større plager i tidligere kull, så sjekk også innavlsgraden. Alt i alt så kan jeg ikke se at en Golden, jaktlinjer eller ei, fra en seriøs oppdretter er særskilt utsatte hunder. De har sitt, som de fleste rasene har.

Disclaimer: Har hund fra Soltrollet selv, men mener jeg har gangsynet i behold likevel. Det er bra hunder.

Endret av tillito
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ville vært obs på hvem foreldre dyrene er, det er ganske mange parringer i Norge som er  ganske tette i linjene. Vær også obs på gemytt, og helse.

Jeg ville nok også sett utover landegrensene mot Sverige, der er det mye bra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
4 timer siden, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Vil bare trekke frem denne, mye rusk hos søsken og familie som ikke kommer frem hos flere, dessverre...

Jeg tror samtlige av mine nære treningsvenninner med jaktgolden har hatt problemer med kløe/allergi og/eller ører, for ikke å nevne sart hud generelt med lett for sår, infeksjoner osv.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

 

13 timer siden, sidnajse skrev:

Synes du burde kontakte kennel Solsvingen:)

Takk for svar! Skal sjekke de ut :)

12 timer siden, tillien skrev:

Kennel Soltrollet anbefales på det sterkeste. Dønn seriøs oppdretter med veldig flotte hunder. Opplever dem ikke som ekstreme, men de er svært morsomme, livlige, arbeidsomme og lærenemme. Veldig god avknapp, veldig rolige inne. Oppdretter setter helse ekstremt høyt og tester for langt mer enn hva som er påkrevd eller forventet.

Jeg har vel hørt fra mer eller mindre samtlige eiere fra de tre siste kullene, og alle er strålende fornøyde. Allsidige hunder. Lydighet, rallylydighet, smeller, jakt, ettersøk ... og ikke minst redning. Og til og med et par TV-opptredener :P Selv holder hun vel primært på med lydighet.

Nå har hun akkurat hatt et kull, men ser det er et nytt som er planlagt. Nettside www.aandal.net

Ellers har jeg også hørt mye godt om kennel Solsvingen.

Angående helse så er min oppfatning at man må gjøre hjemmeleksa si, som med alle raser. All den tid det ikke finnes noe særlig statistikk tilgjengelig, så er det vanskelig å vite hva som er hva. Og historier hører man nok av - "alle" kjenner enten en gjeng med jaktgoldener som er superfriske eller kjempeplaget. Noe som går igjen nesten uansett hvilken rase man snakker om - merkelig det der... Og for den statistikken som er mulig å oppdrive, så er jo en Golden registrert som en Golden uansett om den kommer fra jaktlinjer, som seg hør og bør. Så det blir vanskelig å skille. De kommer fra de samme stamhundene fra rundt år 1900 og bærer potensielt gener med de samme problemene. Nå påstår oppdrettere av jaktgolden ofte at HD og AD-problematikk er sjeldnere, samt at pelsen har sine vannavstøtende egenskaper bedre i behold - noe kan gi mindre fare for eksem. Om dette stemmer, det vet jeg ikke. Jeg har også hørt at det i alle fall er en useriøs oppdretter av jaktgolden i Norge - som avler ukritisk. Jeg fikk ikke med meg navnet (og ville vel neppe postet det her uten egne erfaringer), men det er altså nok en grunn til å gjøre hjemmeleksa si. Foruten å høre hva opphavet er testet for og mindre og større plager i tidligere kull, så sjekk også innavlsgraden. Alt i alt så kan jeg ikke se at en Golden, jaktlinjer eller ei, fra en seriøs oppdretter er særskilt utsatte hunder. De har sitt, som de fleste rasene har.

Disclaimer: Har hund fra Soltrollet selv, men mener jeg har gangsynet i behold likevel. Det er bra hunder.

Takk! De skal jeg sjekke ut.  :)

Og jeg er helt enig ang helse. Alle sliter med sitt som du sier, men det er viktig for meg å ha stor fokus på dette. Har hatt relativt friske hunder før så vil helst ha det igjen :) 

Tror jeg skjønner hvem du mener når du sier tv opptreden :P

 

9 timer siden, Debbie skrev:

Ville vært obs på hvem foreldre dyrene er, det er ganske mange parringer i Norge som er  ganske tette i linjene. Vær også obs på gemytt, og helse.

Jeg ville nok også sett utover landegrensene mot Sverige, der er det mye bra.

Supert! Takk for tips, skal definitivt sjekke ut :)

8 timer siden, maysofie skrev:

Vil bare trekke frem denne, mye rusk hos søsken og familie som ikke kommer frem hos flere, dessverre...

Jeg tror samtlige av mine nære treningsvenninner med jaktgolden har hatt problemer med kløe/allergi og/eller ører, for ikke å nevne sart hud generelt med lett for sår, infeksjoner osv.

 

13 timer siden, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

I know! og jeg tror jeg vet hvem du sikter til?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 7.9.2017 at 8:57 PM, Tuvane skrev:

Allergi/hud/øre er definitivt noe du bør være veldig obs på. Meg bekjent er det rimelig mye problemer med dette også hos bruksvarianten, og jeg kjenner dessverre til at det brukes hunder i avl der mange kullsøsken sliter med allergi ol, uten at dette blir opplyst om.

Kunne du sendt meg PM angående dette @Tuvane? 🙂

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
    • Hei Tispa mi skal ha valper, og er derfor på leting etter ett godt, men ikke alt for kostbart, hundefôr som hun kan få både nå under drektigheten og mens hun dier, gjerne som også kan egnes til valpene når de skal begynne å smake på fastføde. Jeg greier ikke å bli enig med meg selv om hva som er bra og ikke, og det er jo 1000 forskjellige typer..  Er snakk om middels stor hund, ca 30kg.  (Er tørrfôr vi ønsker tips om!)  Må nesten spørre, er noen av de nevnte nedenfor innenfor å gi eller er det søppel? Hva er evt deres erfaring? Hva ville dere valgt av de?    - Carrier Super Premium (https://animail.no/carrier-super-premium)  - Nutrivet Inne Energetic (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/nutrivet/599596) - Robour Mother and Puppy (https://vetzoo.no/robur-mother-puppy-xl?gclid=EAIaIQobChMIjdKzwuKY3wIVIQzTCh0kzAKrEAQYASABEgL90_D_BwE#!child=21543)  - Josera Family Plus (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/josera/junior/515117?gclid=EAIaIQobChMImv2v2d2Y3wIVhwrTCh17-QUdEAQYASABEgIBBPD_BwE) - Appetitt Extreme (http://www.felleskjopet.no/butikk/kjaeledyr/hund/toerrfor-hund/app-extreme-gf-12kg-12688/)  Vi ønsker jo ett godt fôr som har alt det som ei tispe og valpene behøver, som har greit med kjøtt i seg osv. Jeg prøver å lese meg opp på innholdet i fôrene men jeg blir ikke klok på det. Så kom gjerne med tips 😊 Forresten, noen som har erfaring med Carrier (bla fôret som ble nevnt først)? Er dette et bra merke? Har sett mye reklame for det, aldri prøvd det, men er veldig nysgjerrig. Tenker da på alle de forskjellige type fôrene de har, som evt kan være aktuelt å gi i dagligbasis til alle 4 hundene. Sett igang å selg meg ett fôr😄 På forhånd takk. 
    • Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse. Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det. Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på! Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog  
    • Hjemme fra trening med Skoj og jeg er så forelska i den hunden! Han jobber så fint og har så masse energi at jeg blir i godt humør av han  Å selv om jeg digger de to andre hundene mine også, så har jeg nok funnet drømmerasen min i Skoj. Han har det jeg har savnet i treningssammenheng med de andre to. De utfyller hverandre godt da, denne litt snåle flokken min  
  • Nylig opprettede emner

×