Diffuse plager, noe er galt!

69 innlegg i emnet

Jeg blir snart sprø!

Midas, min tollerhann på 7,5 år plages med noe. Han har hatt endel svulster de siste 2 årene som fortløpende er fjernet. Alle har vært mastcelletumorer som har ligget i hud og ikke i nærheten av indre organer. Så det har vært ansett som relativt ufarlig, selv om de har vært ondartet.

I sommer har jeg merket at han for eksempel sliter med å være med på sykkeltur. Han går rart med bakbeina. Jeg har selvsagt sluttet å sykle med han, men nå merker jeg også at han er litt unormal i bevegelsene etter lange turer og på trening når han løper og tar kjappe vendinger etter ball. 
Han halter ikke, men det er noe med høyresiden bak. Han er røntget fri for HD. 
I sommer har han også hatt to epilepsiliknende anfall hvor bakre del av kroppen har vært utenfor hans kontroll. 
Nå viser han en atferd som han pleier å gjøre når han vil jeg skal hjelpe han med noe. Han går etter meg og stiller seg opp helt inntil meg med bakparten mot meg. Han hoppet opp i fanget mitt i dag, noe som han aldri gjør, for han får ikke være i sofaen. Det er sånn han gjør bare når han plages eller holder på å besje seg ut. 

Jeg har bestilt time til veterinær nå på torsdag og planen er å røntge bakparten, men hvor i huleste skal jeg begynne utredningen når det er så diffust?
Skal hele hunden røntges? Har forresten tatt blodprøver for å sjekke tilstanden til organer som nyrer, lever osv. uten noe negativt funn. 
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mistenker svulst i hjernen siden han har hatt epileptiske anfall, og mistenker at han fått en skade eller svulster i bakparten siden det virker som han har vondt der, men hele hunden hangler liksom. 
Likevel vil han gjerne på tur og trening, og piper ikke eller noe når han går i trapper, hopper ut og inn i bilen osv. 

Er det jeg som er hysterisk og overtolker alle signaler her? Hva ville dere gjort?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville startet med det enkle og sjekket ut låsninger/stølhet og slik, jeg. Altså kontaktet en fysioterapeut, kiropraktor eller lignende. Røntgen er jo også en god ide.

Ene hunden min stiller seg forresten også med bakparten mot meg når han vil ha massasje der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det sendt inn en ANA test på ham? Tollersyke kan ofte gi diffuse plager og vil bedres ved behandling med kortison. 

Ellers kan det jo være lurt å røntge ryggen for eksempel for å se om det sitter noe i ryggraden? Snakk med veterinæren om autoimmune sykdommer iallefall, feks Degenerativ myelopati eller da tollersyke. Når det er snakk om toller så bør man tenke på autoimmune sykdommer om man ikke finner noe annet konkret.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Midas skrev:

Jeg blir snart sprø!

Midas, min tollerhann på 7,5 år plages med noe. Han har hatt endel svulster de siste 2 årene som fortløpende er fjernet. Alle har vært mastcelletumorer som har ligget i hud og ikke i nærheten av indre organer. Så det har vært ansett som relativt ufarlig, selv om de har vært ondartet.

I sommer har jeg merket at han for eksempel sliter med å være med på sykkeltur. Han går rart med bakbeina. Jeg har selvsagt sluttet å sykle med han, men nå merker jeg også at han er litt unormal i bevegelsene etter lange turer og på trening når han løper og tar kjappe vendinger etter ball. 
Han halter ikke, men det er noe med høyresiden bak. Han er røntget fri for HD. 
I sommer har han også hatt to epilepsiliknende anfall hvor bakre del av kroppen har vært utenfor hans kontroll. 
Nå viser han en atferd som han pleier å gjøre når han vil jeg skal hjelpe han med noe. Han går etter meg og stiller seg opp helt inntil meg med bakparten mot meg. Han hoppet opp i fanget mitt i dag, noe som han aldri gjør, for han får ikke være i sofaen. Det er sånn han gjør bare når han plages eller holder på å besje seg ut. 

Jeg har bestilt time til veterinær nå på torsdag og planen er å røntge bakparten, men hvor i huleste skal jeg begynne utredningen når det er så diffust?
Skal hele hunden røntges? Har forresten tatt blodprøver for å sjekke tilstanden til organer som nyrer, lever osv. uten noe negativt funn. 
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mistenker svulst i hjernen siden han har hatt epileptiske anfall, og mistenker at han fått en skade eller svulster i bakparten siden det virker som han har vondt der, men hele hunden hangler liksom. 
Likevel vil han gjerne på tur og trening, og piper ikke eller noe når han går i trapper, hopper ut og inn i bilen osv. 

Er det jeg som er hysterisk og overtolker alle signaler her? Hva ville dere gjort?

Testet for DM på min rase :/ 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
17 hours ago, Midas said:

Jeg blir snart sprø!

Midas, min tollerhann på 7,5 år plages med noe. Han har hatt endel svulster de siste 2 årene som fortløpende er fjernet. Alle har vært mastcelletumorer som har ligget i hud og ikke i nærheten av indre organer. Så det har vært ansett som relativt ufarlig, selv om de har vært ondartet.

I sommer har jeg merket at han for eksempel sliter med å være med på sykkeltur. Han går rart med bakbeina. Jeg har selvsagt sluttet å sykle med han, men nå merker jeg også at han er litt unormal i bevegelsene etter lange turer og på trening når han løper og tar kjappe vendinger etter ball. 
Han halter ikke, men det er noe med høyresiden bak. Han er røntget fri for HD. 
I sommer har han også hatt to epilepsiliknende anfall hvor bakre del av kroppen har vært utenfor hans kontroll. 
Nå viser han en atferd som han pleier å gjøre når han vil jeg skal hjelpe han med noe. Han går etter meg og stiller seg opp helt inntil meg med bakparten mot meg. Han hoppet opp i fanget mitt i dag, noe som han aldri gjør, for han får ikke være i sofaen. Det er sånn han gjør bare når han plages eller holder på å besje seg ut. 

Jeg har bestilt time til veterinær nå på torsdag og planen er å røntge bakparten, men hvor i huleste skal jeg begynne utredningen når det er så diffust?
Skal hele hunden røntges? Har forresten tatt blodprøver for å sjekke tilstanden til organer som nyrer, lever osv. uten noe negativt funn. 
Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg mistenker svulst i hjernen siden han har hatt epileptiske anfall, og mistenker at han fått en skade eller svulster i bakparten siden det virker som han har vondt der, men hele hunden hangler liksom. 
Likevel vil han gjerne på tur og trening, og piper ikke eller noe når han går i trapper, hopper ut og inn i bilen osv. 

Er det jeg som er hysterisk og overtolker alle signaler her? Hva ville dere gjort?


Sjekk hjertet.
Hjertefeil kan gi dårlig kontroll på bakpart OG epilepsilignende anfall.
Ta også ultralyd av milten.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Symptomene kan skyldes mye rart fra indre organer. Du beskriver egentlig setteren min..og hun hadde -viste det seg- nyrebetennelser. Som er vonde, de blir da understillte og taper fart ved gange/løp og kan halte. Prolapser/affeksjon av ryggmarg og nerverøtter kan gi gangvansker pga delvise "lammelser" (svikt i muskelkraft i enkelte muskelgrupper, trenger ikke være totale lammelser).
HJertet bør sjekkes som nevnt tidligere. Har hatt hund med hjertetrøbbel, og halting var veldig lenge eneste symptom. Milten ligger "Lagelig" til på samme måte som nyrene, og påvirker muskulaturen til bakbena hvis noe er galt der. Så jeg ville ha bedt om ultralyd av indre organer.
Røntgen viser lite annet enn det som rammer skjelettet. Skal du se etter nerver ev ryggmarg i klem, må du ta MR.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Næsj, det går ikke så bra. Han begynte på smertestillende/betennelsesdempende for litt under en uke side . Skal gå på det i to uker med vanlig trening og så seponere. Så skal vi se an effekten og røntge. Foreløpig har jeg ikke merket noe som helst bedring. I går gikk vi en tur på 7 km på mykt underlag hvor han fikk gå løs ca 3 km og resten i kobbel. Han sleit skikkelig på slutten av turen. Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina 😔 

Ingen bedring med smertestillende... Han er jo forholdsvis ung og veldig godt muskelsatt så egentlig skulle han tåle turer på hvertfall et par mil, men det er ikke sjangs... 

 

Edit: Ville ikke nyre/hjerte/milt problemer vistes på blodprøvene han tok? Han har tatt blodprøve for å sjekke verdier av indre organer. 

Jeg tror også det er noe annet enn forkalkninger fordi han kan bli smertepåvirket uten at vi har vært i aktivitet... Nå blir jeg ikke sendt hjem uten at dette blir sjekket grundig flere ganger. Jeg har tatt en video av han hvordan han gikk i går, men jeg får ikke lagt den ut her... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 minutes ago, Midas said:

Næsj, det går ikke så bra. Han begynte på smertestillende/betennelsesdempende for litt under en uke side . Skal gå på det i to uker med vanlig trening og så seponere. Så skal vi se an effekten og røntge. Foreløpig har jeg ikke merket noe som helst bedring. I går gikk vi en tur på 7 km på mykt underlag hvor han fikk gå løs ca 3 km og resten i kobbel. Han sleit skikkelig på slutten av turen. Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina 😔 

Ingen bedring med smertestillende... Han er jo forholdsvis ung og veldig godt muskelsatt så egentlig skulle han tåle turer på hvertfall et par mil, men det er ikke sjangs... 

 

Edit: Ville ikke nyre/hjerte/milt problemer vistes på blodprøvene han tok? Han har tatt blodprøve for å sjekke verdier av indre organer. 

Jeg tror også det er noe annet enn forkalkninger fordi han kan bli smertepåvirket uten at vi har vært i aktivitet... Nå blir jeg ikke sendt hjem uten at dette blir sjekket grundig flere ganger. Jeg har tatt en video av han hvordan han gikk i går, men jeg får ikke lagt den ut her... 

Hjerte, milt ville ikke synes på blodprøver - så seriøst, få det sjekket.
Og man går da vel ikke 7 km tur med ei sjuk bikkje? Alvorlig?

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Forkalkningssymptomer kommer ikke nødvendigvis etter aktivitet - men etter hvile. De blir stive og kan gå seg varme, og går de for langt kommer haltingen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
54 minutes ago, Midas said:

Næsj, det går ikke så bra. Han begynte på smertestillende/betennelsesdempende for litt under en uke side . Skal gå på det i to uker med vanlig trening og så seponere. Så skal vi se an effekten og røntge. Foreløpig har jeg ikke merket noe som helst bedring. I går gikk vi en tur på 7 km på mykt underlag hvor han fikk gå løs ca 3 km og resten i kobbel. Han sleit skikkelig på slutten av turen. Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina 😔 

I

Sjekk for prolaps i nakken. Trange rotkanaler mellom ryggvirvler (MR!), syringomyeli, nevrologiske sykdommer mm kan gi slike symptomer.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
24 minutter siden, Belgerpia skrev:

Hjerte, milt ville ikke synes på blodprøver - så seriøst, få det sjekket.
Og man går da vel ikke 7 km tur med ei sjuk bikkje? Alvorlig?

Nei, det er klart jeg ikke gjør det. Men det er nettopp det som er så vanskelig med situasjonen her, han virker pigg og glad og løper trapper, hopper og løper løs og er helt fin og så plutselig får han det. Jeg kjenner denne hunden ut og inn, og han er ikke en hardhaus som ikke viser smerte. Han er veldig tydelig i språket til meg, og kan gi beskjed om det minste ubehag. Så noen dager er han tufs og klengete og vil ha hjelp, mens andre dager er han seg selv og aktiv og fin. Sistnevnte er det flest av. I dialogen med veterinæren så fikk jeg beskjed om å gi smertestillende og ha samme mengde mosjon (med mindre jeg ser han blir som i går) for å se. Han virket fin store deler av turen og så plutselig så "faller han sammen". Jeg kommer såklart ikke til å gjenta det. 

Jeg vil det beste for han, han er virkelig verdt sin vekt i gull for meg, og jeg presser han ikke i det hele tatt. Dessverre tok jeg han med på den turen i går for å se om han hadde effekt av smertestillende, noe jeg fikk bekreftet at han ikke har. Han var fin før turen og i 3/4 av turen og så bare ble han tufs. 

Jeg prøver ikke å gå i forsvar, jeg vil virkelig det beste for han liksom, jeg fulgte veterinærens råd, men nå har jeg innsett at jeg må sette andre krav til utredningen. Jeg har lest om at mastcelletumorer også kan spres til milt og om kreft i milten og noen av symptomene stemmer overens med det jeg ser til han. 

Han går ikke rundt og er konstant dårlig, og det er derfor dette har tatt tid og er så vanskelig å vite om det virkelig er noe eller om jeg overdriver... 😔

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider



Han går på en måte kuet med ryggen og med hodet lavt og har veldig ujevn gange med bakbeina  
 


Dette høres ut som min hund egentlig, som har prolapser i nakke og rygg. Ujevn bak, karperygg og hodet ned på dårlige dager. Har og hatt epilepsi-aktige anfall ett par ganger, mistenker at noe har trykket i nakken.
Ville tatt CT/MR av ham jeg. Og ikke bare røntget rygg men nakke og.
Han trenger ikke ha vært i aktivitet for å være smertepåvirket.


1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 9/14/2017 at 11:09 PM, Midas said:

Han går ikke rundt og er konstant dårlig, og det er derfor dette har tatt tid og er så vanskelig å vite om det virkelig er noe eller om jeg overdriver... 😔

 

 

Tar det rett frem - få sjekket hjertet og milten - min terv var heller ikke dårlig hele tiden, ikke hadde han feber heller - men innimellom gikk han med kul på ryggen og hodet lavt - og da blir bakbensbevegelsene rare. Han DØDE på stuegulvet mitt, etter veterinærbesøk fordi vi ikke tenkte på milt osv. Han hadde cyster på milten som sprakk og den dagen han døde var det så mye at han fikk akutt bukhinnebetennelse og døde.
Så sjekk milt og hjerte.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg syns og det minner meg om min hund med prolaps i nakke. Hun fikk gradvis mer og mer smerte. Jeg kunne ikke gå noe tur mens hun gikk på smertestillende i begynnelsen, hun måtte ha helt ro. Kun lufteturer i hagen. Deretter trappet vi veeeeldig rolig opp med mosjon.

Hun ene som var på jobb på veterinærkontoret den dagen vi kom inn hadde aldri trodd hun skulle se Blondie løpe agility i dag. Hun var utrolig dårlig den ene dagen vi kom inn på kontoret. 

Jeg har film av henne når hun viste smerte på tur. Jeg skal se om jeg finner den igjen. 

 Hun gikk med veldig krommet rygg da hun hadde smerter, tempoet gikk ned betraktelig. 

Dette var ikke lenge etter første video. Smertene kom og gikk som sagt i begynnelsen. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har du prøvd å sette ham på kortison? Når det er toller og uspesifikke smertesymptomer så tenker jeg autoimmunt med en gang, spesielt når han ikke reagerer på smertestillend. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har han gått på smertestillende i 1,5 uke, og ingen endring. Jeg har bare gått korte lufteturer med han nå i påvente av veterinær i morgen. 

Vi begynner med røntgen og sjekk av hjerte og milt. Tusen takk for alle tipsene jeg har fått. Jeg skal nevne alt til veterinæren. Jeg føler at de ikke tar meg helt på alvor, men nå gir jeg meg ikke før jeg har fått svar på hva som feiler han. Den filmen av Blondie minner om Midas ja. Jeg skal prøve å få lagt ut filmen av han. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Time til fysio eller lignende får man jo ofte nesten på dagen, jeg ville tatt en sånn og jeg for å få en gjennomgang av muskler og sånne ting. Det kan ofte si mye, selv om det ikke er der problemet i seg selv ligger så kan det ofte uansett gi noen hint om hvor i kroppen problemet ligger så man har en pekepinn om hvor man skal lete hos vet også. :) Håper dere finner ut av det og at det ikke er noe alvorlig galt med midas <3 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Time til fysio eller lignende får man jo ofte nesten på dagen, jeg ville tatt en sånn og jeg for å få en gjennomgang av muskler og sånne ting. Det kan ofte si mye, selv om det ikke er der problemet i seg selv ligger så kan det ofte uansett gi noen hint om hvor i kroppen problemet ligger så man har en pekepinn om hvor man skal lete hos vet også. :) Håper dere finner ut av det og at det ikke er noe alvorlig galt med midas <3 

Ja, jeg har tenkt å ta han til kiropraktor eller fysio, men veterinæren mente at det var viktig å røntge først. 
Håper jeg får noen svar i morgen, og håper virkelig at det ikke er noe alvorlig :( 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ville ikke tatt han med til kiro før røntgen nei, men om fysio tar en sjekk burde ikke gjøre noe forskjell til eller fra ifht røntgen :) Om så så er det vell isåfall bare en fordel å evt få et litt mer konkret område å røntge. 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Får dere til å se videoen?

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinæren i dag. En ny veterinær enn den vi bruker til vanlig, noe jeg synes var litt greit ift å få nye øyne på han.

Han ble nøye undersøkt over hele kroppen og vi gikk igjennom alle symptomene, tanker jeg har om hva det kan være og hva vi har gjort til nå. Hun mener han har leddgikt 😳 Han reagerte sterkt på bøying av tåleddene og virket smertepåvirket spesielt ved undersøkelse av bakbeina. Hun sier at hverken røntgen eller blodprøver gir noen garantert svar på om det er leddgikt, men siden han har smerter og onsior ikke har hatt noen effekt og at det er veldig sjelden de har så store smerter i tærne uten at det er leddgikt så ville hun sette han på kortison. Hvis det er leddgikt skal kortison hjelpe iløpet av en ukes tid. Hvis det heller ikke har noen effekt så må vi lete videre. De kan bli stive i ryggen av smerter nederst i bakbeina og han gav tydelig uttrykk for at det var der det gjorde vondt. 

Så nå skal han få 2 x 2 20mg tabletter prednisolon i 5 dager før vi minker dosen gradvis. Jeg er veldig spent. 

Noen som har erfaring med leddgikt på såpass unge hunder og eventuelt kortisonbruk over lang tid? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men se nå å få nå tatt røntgen av hunden nå da? Hvis han i tillegg går med nakken ned tyder det jo på mer enn leddgikt? og hva med epelepsianfallene da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
15 timer siden, Midas skrev:

Noen som har erfaring med leddgikt på såpass unge hunder og eventuelt kortisonbruk over lang tid? 

Ikke erfaring med leddgikt, men har en del erfaring med kortisonbruk. Din hund får en ganske så høy dose. 40mg i døgnet er mye. Så regn med at han blir helt manisk etter mat og må MYE på do. Luft han ofte. Kortisonbruk over tid kommer an på hvor høy dose det er snakk om. Kortison er ikke noe man gir over tid om man kan unngå det. Hvor lenge han har på kortison kommer an på døgndosen og så er det jo individuelt i tillegg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Altså - om hunden i lange tider har hatt perioder der han går å spenner seg fordi han har vondt et sted så er det jo klart at du kommer til å få smerteutslag på bøying - det er jo et naturlig utfall av en slik prøve. Man BLIR stiv og støl av å spenne seg.

Jeg kan ikke fatte at det skal være så vanvittig vanskelig å få røntget samt sjekket hjerte og milt jeg.  Hvorfor er de så motvillige til det? Bikkja indikerer smerte og har anfall - hvor passer det inn i leddgikt?  Ikke noe sted, med mindre han har forkalkninger i hjernen.

@Sprettballen - jeg aner ikke hvor mange ganger jeg sier det samme som kommer nå - men - MEN - kortison kan skade ved LANG TIDS BRUK - med lang tid menes MANGE ÅR - ikke 2 måneder, ikke 3 måneder, ikke 6 måneder - vi snakker ÅR - og sånn i medisinsk sammenheng så er vel lang tid beregnet til 6-12 år eller noe sånt. Folk med f.eks. leddgikt går på kortison hele livet, og mange av dem lever lenge, så nei - bikkja dævver ikke av å gå på kortison. Min fralle har gått på kortison i 3 år nå - hver dag, i 3 år - ingen bivirkninger - godt muskelsatt, ikke opphovnet osv. - det er mulig hun på sikt får plager - men bikkja er 7 - så innen det setter inn så er hun antagelig gammel og mett av dage - og det er antagelig alderen som tar livet av henne først, ikke kortisonen.

OK - jeg skal gå av såpestykket - men jeg blir litt oppgitt kjenner jeg - folk er så redd for å gi bikkjene sine ting som fungerer fordi "hvisattedersomatte" - uten å tenke på at definisjonene av "lang tids bruk" - ikke er de nærmeste fjorten dagene, men mange år. (i medisinsk sammenheng). At noen få individer tåler det dårlig betyr ikke at alle gjør det :)

Men igjen - jeg tror IKKE hunder får anfall av leddgikt - så jeg ville gått til veterinær og FORLANGT at de sjekket andre ting.

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Jeg dyttet i Milo med foten for å få han til å flytte på seg. Han datt...   
    • Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.
    • Istedetfor jobb burde han heller komme seg til legen og få tatt en ny crp og en sykemelding.
    • Jeg fikk min første hund for et drøyt år siden. Alene. Det har gått veldig fint, så fint at jeg allerede nå har begynt å fortvile over at hun ikke alltid vil være her. Sånn er det når man er en melankoliker som alltid tar sorgene på forskudd ...   Jeg har en såkalt aktiv rase, men hun er ekstremt tilpassningsdyktig og tålte fint tre-fire dager med veldig lite aktivitet den gangen jeg var syk. Jeg merket faktisk ikke noe på henne i det hele tatt - før vi kom oss skikkelig ut på tur igjen. Da kom det en slags reaksjon hvor hun var helt vill en halvtimes tid. Det jeg av og til synes er litt tungt er at det blir litt intenst innimellom. Hun er ekstremt kontaktsøkende og på alerten hele tiden. Hun følger etter meg over alt. Og når vi er sammen 24-7 (hjemmekontor) så kan det av og til bli litt mye. Først og fremst siden det trigger dårlig samvittighet hos meg når hun sitter og ser håpefullt på meg. Men jeg har nå valgt å gjøre det slik. Det morsomme er at hvis jeg forsøker å overse henne bevisst, så blir hun sittende håpefullt å se på meg, men hvis jeg blir oppslukt av noe og glemmer henne så forsvinner hun og finner på noe selv. Som regel soving på plassen sin. Hun merker altså forskjell. Men jeg merker at når jeg er hos gamlingene på ferie, så er det av og til godt med den avlastingen det gir når hun ikke er så fokusert på meg hele tiden. Og det er ikke til å stikke under stol at enkelte dager så hopper jeg ikke akkurat ut av godstolen i gledesrus over å få gå tur med henne. Det hadde vært godt å kunne få noen andre til å ta den turen de få gangene i måneden det bare føles som et pliktløp. Til sist så har mitt sosiale liv fått seg en smell etter at jeg fikk henne. Det er ikke alle som ønsker at jeg har med hund, og når det ikke skyldes annet enn at de har frykt for hundehår og ser for seg at hun skal ramponere de nye fine husene deres, så blir det dårlig med besøk fra min side. Tenkte det skulle gå greit, men det knyter seg fullstendig i magen om jeg har henne liggende i bilen i flere timer. Noen ganger så passer det seg rett og slett ikke å ha henne med, type festlige lag med masse forskjellige folk som kan være alt fra redde til allergiske, og i slike tilfeller blir det bare en kort gjesteopptreden på en time eller to fra min side. Når det er sagt, så er det jo, selv om man er alene, ikke umulig å skaffe hundepass. Jeg har bare ikke alliert meg med noen ennå, og man må jo finne noen som man stoler på. Kanskje spesielt siden hun er en såpass livlig hund at hun ikke passer for alle.  
  • Nylig opprettede emner