Det er vel vanlig at det går litt opp og ned i den alderen. Jeg har nå en valp på 5 mnd som har taklet veldig bra å være alene hjemme, men han kan også finne på å klynke/bjeffe litt når jeg går, spesielt etter helga når vi er mye sammen. om hunden din bjeffer litt og så roer seg etter ganske kort tid, så ville jeg ikke tenkt så mye over det. Det går seg ofte til.   Forrige hunden min hadde heftig sep.angst, og for henne spilte det absolutt ingen rolle om det var en annen hund der eller ikke. Det var mennesker det gikk på. Jeg fikk henne da jeg også hadde en veldig rolig og grei, voksen labrador, men det var ikke noe forskjell fra eller til.

Hei! Jeg fikk meg valp for snaut en uke siden fra utlandet (derfor hun er 16 uker gammel pga mattilsynets regler om import) og jeg sliter veldig med alenetreningen. Jeg har bare begynt i det små og lukka døra bak meg hvis jeg går på toalettet, og selv da hører jeg at hun piper litt og begynner å løpe rundt og tulle i stuen. Hun sover greit i bur ved sidenav sengen om natten. Når jeg da er ferdig på toalettet, går jeg ikke inn i stuen igjen dersom hun piper men venter til hun er stille.  Oppdretter sier hun har vært alene og trent på det før hun kom til meg, men der hadde hun jo to voksne hunder å ha selskap fra. Jeg bekymrer meg for at siden hun er såpass stor, at det kanskje kan være for sent å lære henne å være alene. I allefall virker det motløst akkurat nå. Jeg startet å trene for 3 dager siden da jeg ventet til hun var helt trygg på meg og omgivelsene. 

Vi har Molly på 9, snart 10 mnd som den siste mnd har utviklet noe jeg tror er seperasjonsangst. Dvs. hun følger meg over alt, hvor enn jeg går... har måttet bli streng med henne, og lar henne feks. ikke være med på badet osv osv.

Før kunne hun fint være alene hjemme i 3-5 timer. Men nå begynner hun å ule/ynke seg med en gang hun er ferdig med godbitene jeg har gjemt for henne.

Jeg pleier å gå en god tur med henne før jeg går, setter på radio, legger ut godbiter/iq-leker til henne osv. Jeg har til og med kjøpt en sånn diffuser som skal gjøre hunder rolige- men det virker ikke. Føler jeg gjør alt «rett» men nå er det altså blitt slik at vi ikke kan gå fra henne.  Jeg oppfatter henne ikke som redd, for halen hennes er oppe hele tiden. Men hun ligger liksom å «ynker» seg. «Stakkars meg...». 

Jeg har hatt ferie i 3 uker, og jeg mistenker at det er årsaken til at hun er blitt så knytta til meg... 

Har begynt å prøve å øver fra scratch igjen, med at jeg lukker døren- går inn igjen osv. Men hun begynner etter en liten stund å bli utolmodig, og hun begynner å bjeffe. 

Vi har kommet i kontakt med en selger som har en chihuahua tispe på 3 mnd som vi nå vurderer å kjøpe, slik at de kan ha lag i hverandre. Men er redd for at begge vil få seperasjonsangst. Har dere erfaringer med at det kan være bedre med to hunder? Vi har en skikkelig god følelse på at det kan bli bedre for Molly med en søster... Kanskje hun blir litt mer selvstendig da, og ikke så knyttet til meg.

Ja, forstår! Da ville jeg kjørt på. Og da har hvertfall du ditt på det rene. Husk å behold en kopi av den skriftlige advarselen, i tilfelle det blir noen tvist på et senere tidspunkt.

Vi var jo efektive i går  Skulle så gjerne ha hjelpi dere mer. Men jobber hele uka