Gammel hund - valpetanker

12 innlegg i emnet

Er det noen andre som er sånn hønemor? Altså, situasjonen er pdd. at hunden min bor i et annet land enn meg. Og der blir hun til sine siste dager. Vi sees jo ofte. Men i hverdagen har jeg ikke hund. Og det føles så sinnsykt poengløst. Jeg er hundegæærn og livet uten hund føles poengløst, sånn - uten å mene det suicidalt :P

Men jeg sliter rett og slett med dårlig samvittighet ovenfor gammelhunden. Hun er hjertebarnet mitt, the love of my life. The dog of my life. The one. Den første, den eneste, ingen kommer noen sinne til å nå opp, hun er perfekt, hun er alt. Alle hunder heretter kommer til å bli sammenlignet med, og aldri nå opp til hva hun er og har vært i livet. Hvordan kan jeg kjøpe en ny hund før hun takker for seg? Går det i det hele tatt an? Noen andre som har hatt denne situasjonen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, denne situasjonen har jeg vært i. Min once inalifetime bodde hos oss, ikke i utlandet, men da hun begynte å bli gammel, meldte interessen for en ny hund seg. Å finne en sånn som henne, syntes umulig. Vi ville bare går og sammenligne, finne alt den gamle hunden var, som den nye ikke ville kunne leve opp til. Og det ville jo bli urettferdig, så vi valgte å bytte rase. Litt andre egenskaper, et annet utseende, litt annen adferd.

For oss ble dette vellykket, vi hadde nok hatt problemer med en ny av samme rase som den ene, uforlignelige. Det høres kanskje tullete ut for andre, men vi løste det på denne måten, og det har vi ikke angret på.

 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Er det noen andre som er sånn hønemor? Altså, situasjonen er pdd. at hunden min bor i et annet land enn meg. Og der blir hun til sine siste dager. Vi sees jo ofte. Men i hverdagen har jeg ikke hund. Og det føles så sinnsykt poengløst. Jeg er hundegæærn og livet uten hund føles poengløst, sånn - uten å mene det suicidalt :P

Men jeg sliter rett og slett med dårlig samvittighet ovenfor gammelhunden. Hun er hjertebarnet mitt, the love of my life. The dog of my life. The one. Den første, den eneste, ingen kommer noen sinne til å nå opp, hun er perfekt, hun er alt. Alle hunder heretter kommer til å bli sammenlignet med, og aldri nå opp til hva hun er og har vært i livet. Hvordan kan jeg kjøpe en ny hund før hun takker for seg? Går det i det hele tatt an? Noen andre som har hatt denne situasjonen?

Jeg er i en lignende situasjon akkurat nå.

Min første, eneste, verdens mest fantastiske hund bor hos foreldrene mine i motsatt ende av landet, og jeg har vel egentlig bestemt meg for at hun skal få lov å bli der. Jeg savner så veldig det å ha hund i hverdagen, og skulle jeg bare tatt hensyn til meg selv hadde jeg lett reist og henta henne i morgen. Dessverre/heldigvis trives både folk og hund så fantastisk godt med å ha henne der, at jeg har ikke hjerte til å flytte på henne igjen - selv om jeg tror og håper at hun fortsatt har mange gode år igjen, og hun sikkert hadde tilpassa seg. Alternativene er enten at hun flytter til meg og foreldrene mine kjøper seg valp, eller så kan hun bli der og så kjøper jeg valp. Da synes jeg det er best å la henne være der hun er, selv om vi alle helst vil ha akkurat henne.

Jeg er fryktelig valpesjuk om dagen, og i løpet av 2018/19 begynner det å bli realistisk å få det til også. I motsetning til patricia  tror jeg at jeg kommer til å ende opp med samme rase. Jeg har fryktelig dårlig samvittighet bare ved tanken, for jeg vil jo egentlig ha akkurat den hunden, ikke bare erstatte henne med en hvilken som helst annen hund, bare fordi de tilfeldigvis er samme rase. Det er i hvert fall sånn det kjennes nå, når det bare er på drømmestadiet.

Men jeg tror også at når jeg først står der med en liten valp, som finnes på ordentlig og er min og seg selv helt på ekte, så kommer det til å endre seg. Og når jeg først ikke skal ha akkurat henne, så vil jeg i hvert fall ha en valp av samme rase. Ikke for å erstatte henne, men litt fordi det er den typen hund jeg veit jeg vil ha og trives med, og kanskje også litt fordi den kommer til å minne meg om henne? Og ikke på en sånn blek kopi- måte (håper jeg :P ). Hun er fantastisk og spesiell og kan aldri erstattes, men jeg er sikker på at jeg blir veldig glad i en eventuell valp også, om du skjønner. Selvfølgelig kommer jeg til å sammenligne dem, men jeg tenker at det kanskje ikke er så farlig. Og hvis jeg får valp mens hun fortsatt lever kan de være sammen og ha glede av hverandre i ferier. Hun elsker valper og blir overlykkelig over å møte rasefrender, så tror ikke hun hadde hatt noe imot det om jeg skaffa henne en valp hun slapp å bo med på fulltid.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på om det er så lurt å kjøpe samme rase, hvis man har hatt en 'once in a lifetime 'hund. . Det vil selvfølgelig variere fra person til person men jeg har sett noen eksempler på slikt, der første hunden i en rase var eiernes drømmehund. Da neste hund ble innkjøpt( samme rase) så ble slett ikke denne en kopi av første og den skuffelsen tror jeg nok de aktuelle hundene fikk med seg.. Så jeg tror det kan skape urettferdige forventninger til den nye hunden om man mer eller mindre bevisst tror at man skal få 'Pluto' tilbake..:hmm:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser problemstillingen. Gamlehunden er jo fremdeles der, du skal jo ikke erstatte henne, men får et nytt individ å glede deg med. Det går an å være glad i to på samme tid. ☺️

Når det gjelder samme rase eller ny rase føler jeg vel at det ikke spiller en så stor rolle heller. De fire setterne våre har jo hatt likheter, helt klart, men jammen har de vært forskjellige også. 

Jeg føler at jeg har once in a lifetime-hunden min nå. Det gjør vondt bare det å tenke tanken på at han ikke kommer til å leve evig, men det er klart jeg skal ha flere hunder i fremtiden likevel. Det blir ingen kopi eller en erstatning, men et nytt unikt individ å bli kjent med og å bli glad i.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg vet min mor kjøpte ny hund av samme rase som den vi måtte avlive fordi hun savnet gamlingen så fryktelig mye. 

Selvom de er samme rase så er de så utrolig forskjellig i personlighet. De to av samme rase (border collie) har like forskjellig personlighet i forhold til hverandre som min whippet har :)

Så hvis du liker rasen og føler den har de kvalitetene du ønsker så ville jeg ikke bekymret meg for mye. Man blir glad i de forskjellige hundene nettopp fordi de er forskjellige. Man setter pris på at de ikke er like. Men kjøper man samme rase så vil man jo også finne raselikheter som man setter pris på :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Samme rase blir det - problemstillingen er altså at jeg ikke vet om heg klarer å få valp mens gamla enda lever... Det føles nesten som et svik / utroskap :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Samme rase blir det - problemstillingen er altså at jeg ikke vet om heg klarer å få valp mens gamla enda lever... Det føles nesten som et svik / utroskap :P 

Hvis hunden bor fast hos dine foreldre så ser jeg ikke problemet, da er hun jo på en måte hos nye eiere :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Samme rase blir det - problemstillingen er altså at jeg ikke vet om heg klarer å få valp mens gamla enda lever... Det føles nesten som et svik / utroskap :P 

Jeg følte det og litt sånn da jeg skulle få Lotta. Og det føltes en stund slik i starten, da Lotta krevde konstant oppmerksomhet, og Dixie måtte skjermes fra den irriterende valpen, og jeg prøvde holde Dixie glad ved å gi henne de samme godisene som valpen. Nå blir jo ikke denne situasjonen et problem for det da hundene ikke vil bo sammen. Så sånnsett syns jeg ikke du skal føle det blir et svik. :)

Nå som begge mine går så godt sammen og er komfortable rundt hverandre, gleder jeg meg hver dag over at jeg har TO så fine hunder. To så herlige små vesener, så forskjellige og så gode. Og jeg gleder meg ikke noe mindre over gamlemor pga Lotta. Ingenting varmer hjertet som når lille gamle Dixie får en lekeraptus, gjør lydighetsøvelser skikkelig bra, ruller seg i gresset, eller løper rundt og lager gledesul/bjeff :wub: Og når jeg ser hvor sprek og glad hun er, tross alderen. :) Og de gangene jeg får klump i magen av tanken på den dagen vi må si farvel, trøster jeg meg med at Lotta vil være der for meg. Hun vil også savne Dixie, vi vil være sammen om det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, QUEST said:

Hvis hunden bor fast hos dine foreldre så ser jeg ikke problemet, da er hun jo på en måte hos nye eiere :)

Ja, men jeg personlig føler at jeg "sviker" henne om jeg bare lar henne være der (selv om det i seg selv er dust fordi jeg lar henne være der hun er fordi hun har det fantastisk der) også kjøper en ny hund et annet sted. Jeg skjønner det ikke er et problem på papiret, men i hodet mitt er det et problem på en måte :P

Takk @Orca - tipper det er en slags mental sperre som man bare må overkomme... Rart så glad man er i de gamlingene :wub: 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men selvom du kjøper valp så vil du se/være med gamlemor når du kan vel? Som å ha halvannen hund? Dette er jo en vinn-vinn situasjon:D 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@mara Godt poeng, sånn skal jeg prøve å tenke på det. :) Jeg har også en litt irrasjonell følelse av at jeg svikter den nåværende hunden, men det er jo basert på hvordan jeg som menneske ville reagert. Hunden tenker jo ikke sånn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Og hvis hunden VAR syk da den dro fra oppdretter og oppdretter VISSTE at den var syk, så hadde det vel vært rart at oppdretter insisterte på at hunden skulle obduseres? Hadde jeg i en kynisk verden med vitende vilje solgt en syk hund, og hunden døde, så hadde jeg vel ikke akkurat insistert på at den skulle obduseres. Obduksjonen viste forøvrig ingen patologiske funn, annet enn tomme tarmer og magesekk, noe som er forenlig med at valpen har hatt diaré og oppkast.
    • Veldig prefabrikert i dag. Pastaputer med spinat og spanske kjøttboller i tomatsaus (i plastbeger fra Rema1000). Pastaputene var like deigete som de pleier å være (jeg lærer aldri) og kjøttbollene var litt for salte. Men jeg fikk middag på noen få minutter, av og til orrrrker jeg ikke å stå og lage mat. Den grønne salaten jeg hadde til laget jeg helt selv da.
    • Det var du som lurte litt på tilliten til valpekjøper. Hvis oppdretter skal ha tillit til at valpekjøper gjorde rett vurdering ved å ikke ta med valpen til veterinæren fordi den virket pigg og glad, hvordan skal da oppdretteren ha vurdert den samme valpen til å være så syk at den burde vært hos veterinær og ikke blitt solgt to dager tidligere da?  Jeg er helt for å stille krav til oppdrettere jeg altså, men at de skal være synske er ikke et av dem. 
    • Folk er idioter, det er derfor vi får ledere som Hitler og Trump. Verden er litt vanskelig, og det må jo være noens skyld, så hvorfor ikke jøder og muslimer? De tar jobbene våre, de ønsker verdensherredømme, de er ureine og onde og om vi bare fjerner dem, blir alt så meget bedre. Hitler ønsket å gjøre Tyskland stort igjen, Trump skal gjøre USA stort igjen, og de har enkle løsninger - de skal jo gjøre ting bedre, enklere enn det blir det nesten ikke - på komplekse problemer. Det er derfor de får støtte.  Det er noe av det samme med de berømte frepperne her i landet. FrP lover mindre innvandring, mindre skatt, ut med Mullah Krekar, ned med bomringer, bedre sykehus, bedre politi, bedre skole - og klarer de alt det nå som de sitter i regjering? Nei, for å bygge veier, sykehus og skoler koster penger, og da må man betale skatt og at man benytter seg av veier, og selv om vi ikke liker det er selv krek som Mullah Krekar beskytta av menneskerettigheter, samme hvor mye vi skulle ønske vi kunne sette de til side - og om vi skulle sette de til side, hva er da egentlig forskjellen på oss og han? Og for at det skal se ut som at de innfrir noen av valgløftene sine så kaster de ut velintegrerte folk som er født i landet fordi at foreldre eller besteforeldre løy på sine asylsøknader, tar på seg æren for at land lenger ned i Europa stenger sine grenser så flyten hit helt i nord blir mindre, og bruker mer penger av oljefondet enn noen annen regjering har gjort, samtidig som de kutter ut velferdsgoder de aller svakeste i samfunnet har hatt.  Jeg pleier å spørre om dette i diskusjoner som denne, om folk virkelig tror at det bare er å stenge grenser og bygge murer, så holder disse som ønsker eller blir tvunget til å migrere seg unna oss? Sånt blir revet når de vi stenger ute bare blir sinte og misfornøyde nok. 
    • Mannen er hjemme, så da må man lage ordentlig middag  
  • Nylig opprettede emner