Gå til innhold
Hundesonen.no

HD symptomer


Lottemor
 Share

Recommended Posts

Den eneste jeg har hatt som har vist symptomer viste det først ved 4 års alder, da hadde hun problemer med å følge med på skitur, hoppe oppi senga, var stiv bak og sur hvis en av de andre hundene kom borti henne. De 2 andre med HD som jeg har viser ingen symptomer, og de er 7 og 8 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min går på 3 bein ned trappen, har mer muskler på ene siden enn andre(har ulik grad på hoftene). Hun vegrer seg også for å trekke, og etter hun ble plaget vil hun overhode ikke ha barn i nærheten. 

Hun var også veldig rolig på tur, selv løs. Før løp hun villmann store deler av turen, men trodde det bare var alderen.

En time med massasje ga meg en aha opplevelse for hvor stiv hun var blitt uten at jeg merket det. Hun er 4 år nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Stine skrev:

Den eneste jeg har hatt som har vist symptomer viste det først ved 4 års alder, da hadde hun problemer med å følge med på skitur, hoppe oppi senga, var stiv bak og sur hvis en av de andre hundene kom borti henne. De 2 andre med HD som jeg har viser ingen symptomer, og de er 7 og 8 år.

 

10 minutter siden, WelshenNemi skrev:

Min går på 3 bein ned trappen, har mer muskler på ene siden enn andre(har ulik grad på hoftene). Hun vegrer seg også for å trekke, og etter hun ble plaget vil hun overhode ikke ha barn i nærheten. 

Hun var også veldig rolig på tur, selv løs. Før løp hun villmann store deler av turen, men trodde det bare var alderen.

En time med massasje ga meg en aha opplevelse for hvor stiv hun var blitt uten at jeg merket det. Hun er 4 år nå.

Tusen takk for svar

Leser litt på hva andre har erfart av symptomer. Noen av symptomene ser jeg på min. Han vegrer seg for å hoppe inn i bilen, selvom jeg tror det har mer med at han er redd for å hoppe inn i en bil som lager lyd, og han vil jo helst ikke inn i bilen for da er jo moroa over. Hvis jeg har en godbit hopper han gjerne inn før jeg rekker å tenke. Etter han har sovet strekker han seg noe, men ikke noe overkill. 

 

Blir jo helt paranoid av å lese på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund jeg kjenner (som ble avlivet 13 mnd gammel pga HD). Hadde ett fantastisk steg, altså sånn FANTASTISK, elsket gå tur osv osv. To ting som var tegn på at noe ikke var 100%: hun slipte klørene selv bak og ujevnt og etter LANGE turer kunne hun være litt stiv og det måtte gå seg til (som om hun hadde samlet for mye syre i de store musklene).

Denne hunden hadde E hofter, dvs om det fantest en skala så hadde den hatt H eller I hofter. For det fantes faktisk ingen hofte skål på begge sider. Det endte med at hunden en mnd etter røntgen fikk begge hoftene ut av "ledd" som den ikke hadde og ting ble plassert helt feil anatomisk og ikke mulig å fikse.

Altså den hadde minimale symptomer på at noe var alvorlig galt, før det gikk himla galt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en HD-hund. Helt fin og ble røntget første gangen til C. Hadde et knall steg når hun løp, var med på all aktivitet, alltid klar og var med på mye aktiviteter. En brukshund, så hun ble brukt en del og til feks trekking. 

Så begynte hun plutselig å avlaste litt ene bakfoten etter en lang tur. Røntget på nytt uoffsielt og da viser det seg at hoftene var grusomme og var problematisk å få korrekte bilder mtp skjevhet fordi de var så dårlige. 

Hunden ble avlivet i en alder av 2,5år.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
    • Nå må jeg faktisk klage litt. Tiden går jo alt for fort 🥲 Jeg synes ikke det er mer enn noen uker siden jeg hentet hjem den lille krabaten min jeg, og nå er han snart 10kg tyngre og 30cm høyere 😂❤️ Melvin, 5,5mnd gammel ❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...