Ung valp dominant og aggressiv mot eldre hund

6 innlegg i emnet

Jeg har en Boston Terrier på 3 år, og har hatt en mini bull terrier-valp i noen måneder nå. I starten gikk de veldig fint sammen og lekte, men etterhvert som valpen har blitt større, og ikke minst litt større en Bostonen har den begynt å utfordre ham i en tidlig alder. Dette fører til et levende uten like, og begge er veldig bestemte på å ha sin lederplass. Jeg har hatt en forventning om at bullen kom til å bli alphaen, men Bostonen gjør det veldig lite tydelig om han vil være leder eller ikke. Han forsvarer selvfølgelig seg selv når bullen skal ta ham, men ellers er han ikke opptatt av å spise først, gå ut døren først eller tilsvarende. 

Bullen er veldig territoriell allerede, og knurrer selv på meg når jeg skal ha ham ned fra sofaen. Blir han irritert på meg fordi jeg sier nei til at han får være i sofaen der og da går han gjerne rett bort til Bostonen og skal markere seg som sjef. Jeg prøver å la dem finne ut av hierarkiet, men enn så lenge står de litt fast i bølle-fasen, og bullen har kort lunte, og sirkler den andre hunden når de har rast fra seg for å markere sin posisjon. Det har hittil ikke gått å gi dem begge godbiter samtidig da dette ender med leven. 

Er det noen som har erfaring, og hell med å jobbe med sånn oppførsel? Jeg ønsker altså hjelp til å gjøre bullen mindre territoriell på "mine" ting og godbiter generelt, og jeg tror jeg blir nødt til å backe ham som alfahund for å unngå skader på dem begge siden Bostonen ikke markerer seg som en alfahund på andre måter enn at han tar kampen og ellers er rolig og holder seg litt unna, mens bullen er veldig sosial og vil være med meg hele tiden. Bullen blir litt sjalu og om den andre får oppmerksomhet. Dette er også noe jeg ønsker å jobbe med. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du bør IKKE la de ordne opp selv! Boston er en liten rase og mini-bullen blir fort mye større og sterkere. Her må du gripe inn og fysisk skille de så den eldste ikke blir plaget. Det er ikke hans oppgave å oppdra din valp. Dette høres ikke kjekt ut for bostonen. 

Det du skriver om alfaer og lederskap lar jeg noen andre ta seg av med å forklare...

12 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er ikke jeg verdens største ekspert på dette, men så mye vet jeg: Dette har ingenting med verken dominans eller alfa-atferd å gjøre. Slik jeg tolker det du skriver, så har du å gjøre med en valp i trassalder. Han vil teste grenser, akkurat som en menneskeunge. Han er ikke territoriell når han ikke vil ned av sofaen, han er bare trassig. Bare vært tydelig og konsekvent på reglene han skal følge, om nødvendig begrens tilgangen til sofaen er periode, så går dette over etterhvert som han bli mer trygg på seg selv. På samme måte trasser han overfor "storebror", og også her er det din jobb å sette grenser for hva som tolereres. 

Jeg anbefaler deg å lese litt oppdatert litteratur om hunder og atferd. Dominansteorier gikk ut med kreppa hår ;) Hunder er ikke ulver, og har ikke det samme hierarkiet som sine forfedre. Få hunder er skikkelig dominante, men felles for dem, og for alfaulver, er at de ikke hevder seg. Det er mer snakk om utstråling, en selvsikkerhet som ikke trenger nærmere forklaring, andre forstår det instinktivt. Uansett er det aldri valper og ungdyr som dominerer, de er kun obsternasige når de ypper på den måten du beskriver. 

Kast fra deg alle ideer om støtting av alfa, territoriell atferd og dominans, og tenk heller at du har med en trassig snørrunge å gjøre. Dermed er det kanskje litt mer åpenbart at det som trengs er grensesetting. Da min frøken ble et lite trassmonster, og knurret når jeg skulle ha henne ned av sofaen, så ble hun kjapt og bestemt flyttet ned av sofaen, og veien opp igjen sperret jeg med min egen kropp uten å se på henne. Så fort hun sluttet å prøve, og roet seg, så ble hun invitert opp igjen. Tok ikke lange tiden for beskjeden gikk inn, og samtidig ble hun litt mer moden. Samtidig med dette, lærte jeg inn kommandoen "ned", slik at hun etter hvert bare kunne kommanderes ned når jeg følte for det. Dette fungerte supert, og sitter fortsatt som et skudd. 
Dersom du vet at han, etter å ha blitt flyttet fra sofaen, vil ta ut frustrasjonen på Bostonen (for det er det han gjør, han prøver ikke å være sjef), så må du bare sørge for at han ikke får den muligheten til å selvbelønne. Om nødvendig, fjern Bostonen fra gulvet. Personlig hadde jeg, som også er trassig, flyttet Bostonen opp i sofaen, men at det er det mest riktige skal jeg ikke påstå. Men da får du fjernet muligheten for å selvbelønne, og samtidig satt opp en flott belønning ved at han kan få komme opp til dere når han roer seg på gulvet. Det er viktig å trene på dette uten at situasjonen oppstår når du har hastverk, og ikke kan fullføre hele veien til belønningen. Altså, få han ned av sofaen (samtidig sier du "ned", så får du også trent inn kommando) når det passer deg, og så kjører du løpet helt ut. Han vil nok da ganske snart skjønne at "om jeg er teit, så får jeg ikke være med, men hvis jeg oppfører meg fint, så får jeg komme og kose med familien". Han kommer nok likevel til å prøve seg litt, for han er tross at en trassig drittunge, og da han man jo visse forpliktelser :P En ting: Når du begynner å flytte han ned av sofaen, om det er på den ene eller den andre måten, så må du IKKE trekker deg når han knurrer. Nøler du da, så blir nedflytting en handling som starter etter knurret, og dermed en straff han mye mer sannsynlig vil assosiere med knurringen. Du skal aldri straffe knurring, da det er en viktig del av en hunds språk, og et veldig avgjørende trinn på stigen fra dempende signaler til biting når det kommer til reaksjon på ubehag. Undertrykker du knurring, så går bikkja fortere over til biting, og det vil du ikke ha noe av.

Sånn ellers så ville jeg satt foten ned hver gang Bostonen viser at han er ukomfortabel med knuffing og ypping fra lillebror. Leker de, så skal de få lov til det, men liker ikke den eldre seg, så skal han få slippe. Da bare fjerner du valpen fra situasjonen, og viser at det ikke lønner seg å være dust, da blir det rett og slett kjedelig. Så vil han gro av seg denne drittunge-atferden etter hvert, akkurat som til og med mine småsøsken gjorde :D

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, ninatr skrev:

Jeg har en Boston Terrier på 3 år, og har hatt en mini bull terrier-valp i noen måneder nå. I starten gikk de veldig fint sammen og lekte, men etterhvert som valpen har blitt større, og ikke minst litt større en Bostonen har den begynt å utfordre ham i en tidlig alder. Dette fører til et levende uten like, og begge er veldig bestemte på å ha sin lederplass. Jeg har hatt en forventning om at bullen kom til å bli alphaen, men Bostonen gjør det veldig lite tydelig om han vil være leder eller ikke. Han forsvarer selvfølgelig seg selv når bullen skal ta ham, men ellers er han ikke opptatt av å spise først, gå ut døren først eller tilsvarende. 

Du sier du har hatt bullterieren i noen måneder, jeg regner med den er en 5-6 måneder nå da? Valpen utfordrer ikke den voksne. Den er valp, den er dust og den tester grenser. Det er ingenting som er kulere enn å erte på seg noen som blir sure og gretne, spesielt ikke når du fysisk har overtaket. Det er bølleatferd og det bør ikke valpen få lov til. Den voksne skal skjermes og få fred når den ikke får gehør for å si i fra til valpen. Det handler ikke om dominans, hierarki eller lederskap. Det er valpeatferd og du har en voksen hund som kanskje ikke takler valp så godt. Lar du dette eskalere er det ikke usannsynlig at en av de må bytte hjem. Dette er ikke noe de finner ut av på egenhånd. Hunder er ikke opptatt av å spise først, gå ut døren først eller lignende. Det er noe mennesker har funnet på, basert på feilaktige observasjoner av ulv i fangenskap. Bare tull og vas. 

6 timer siden, ninatr skrev:

Bullen er veldig territoriell allerede, og knurrer selv på meg når jeg skal ha ham ned fra sofaen. Blir han irritert på meg fordi jeg sier nei til at han får være i sofaen der og da går han gjerne rett bort til Bostonen og skal markere seg som sjef. Jeg prøver å la dem finne ut av hierarkiet, men enn så lenge står de litt fast i bølle-fasen, og bullen har kort lunte, og sirkler den andre hunden når de har rast fra seg for å markere sin posisjon. Det har hittil ikke gått å gi dem begge godbiter samtidig da dette ender med leven. 

Du har en valp med et helt tydelig ressursforsvar. Både ovenfor liggeplass og mat. Det må du ta tak i nå før det eskalerer. Spill på lag med valpen din, ikke krangle med den. Lær den opp og ned kommando. Bruk godbiter. På den måten kan du unngå å måtte tvinge den ned. Bare be valpen om å gå ned om det ikke passer at den er i sofaen. Når valpen får være i sofaen, la den være i fred om den ikke ønsker kontakt. Gjør innlæringen om opp og ned til en lek, og si kommandoen mens du lokker hunden opp og ned med mat. På den måten kan du kontrollere hunden helt uten å krangle med den. Da blir alt så mye enklere for begge to. Takler de ikke å spise nær hverandre eller få godbiter sammen, la det være. Gi de mat, godbiter, tygg etc. i seperate rom eller adskilt. En i bur f.eks. Pass på at de ikke får gå og plage på og utfordre hverandre når de spiser. De skal holde seg på sin plass til de er ferdige. Konkurranse om ressurser hunder i mellom om begge har sterke meninger om sånt, kan ende blodig. 

Jobb parallellt med å kunne være i nærheten når de spiser, kast godbit i skålene etc. og vis at du ikke er en trussel. Det vil du få igjen for den dagen du _MÅ_ ta i fra dem noe(farlig f.eks.). I størst mulig grad bør du ikke ta i fra dem noe, men bytte. Tilby noe godt i bytte og lær inn en slipp-kommando(bruk gjerne lek her). Hunder lever under enkle lover. "Det jeg har, det er mitt". De har ikke noe forståelse for at noen kan eie ting som ligger "fritt tilgjengelig". 

6 timer siden, ninatr skrev:

Er det noen som har erfaring, og hell med å jobbe med sånn oppførsel? Jeg ønsker altså hjelp til å gjøre bullen mindre territoriell på "mine" ting og godbiter generelt, og jeg tror jeg blir nødt til å backe ham som alfahund for å unngå skader på dem begge siden Bostonen ikke markerer seg som en alfahund på andre måter enn at han tar kampen og ellers er rolig og holder seg litt unna, mens bullen er veldig sosial og vil være med meg hele tiden. Bullen blir litt sjalu og om den andre får oppmerksomhet. Dette er også noe jeg ønsker å jobbe med. 

Se igjennom tipsene jeg har gitt ovenfor, og glem dette med alphahund og territoriell atferd. Det er ikke det du ser her. Du tillegger hundene dine alt for mye mennesklige følelser som ikke eksisterer.  Hunder er heldigvis mye enklere satt sammen enn som så. Det du har er en bøllete valp som utforsker grenser og hunder med ressursforsvar(som alle hunder har i større eller mindre grad. Det er fra naturens side helt nødvendig for å overleve). 

Du har to hannhunder av raser som ikke alltid er like glad i andre hanner. Du bør så langt det lar seg gjøre forebygge konflikter og gnisninger dem i mellom om du ønsker at de skal gå overens som voksne. Bygg positive relasjoner dem i mellom med å la de være sammen å gjøre ting begge synes er kjekke, og unngå situasjoner som lager konflikter. 

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for tips! Jeg setter i gang med sofatrening og å hive godbiter i matskålen allerede nå :)  Den store skjermes ved a valpen får en time-out etter bøllete adferd, og ikke får være med oss på en liten stund. Når han kommer tilbake i stuen er jeg veldig obs på å holde dem litt adskilt og passe på at den store får være i fred hvis han holder seg unna og signaliserer at han vil være alene. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Liten oppdatering: det har gått bedre, men minien får fremdeles noen utbrudd som ikke virker å ha grunn i noen triggende oppførsel. Han har fått påvist emaljeskade på tann, og potensiell betennelse hos dyrelege, så det er mulig han er irritabel på grunn av styr med tenner og smerte. Valpetann måtte trekkes etter skade inn til pulpa, og tannen som har kommet i stedet har emaljeskade, så det kan ha vært en periode hvor han har hatt det vondt, hvor det har vært umulig å se hvorfor, og kranglingen startet så å si samtidig som tannstyret begynte. Har fått time til å se på tannen skikkelig og finne en løsning for den i løpet av uken. Tiden vil vise om dette kan ha vært roten til knuffingen, den vil gjerne avta fortere om dette var grunnen, om ikke fortsetter jeg å isolere minien når han er bøllete. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive