Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange nye og sære hunderaser trenger vi egentlig i Norge?

Recommended Posts

6 timer siden, Woola skrev:

Nettopp, da kan du like godt kjøpe deg en beagle eller en labrador hvis du ønsker en hund med de egenskapene. 

Så for meg er det helt klart egenskapene som definerer en hund, og ikke utseendet.

Men jeg skjønner at jeg er i mindretall, ellers hadde det sikkert ikke vært så mange veske- og muskelhunder rundt omkring, og mange mange flere labradorer, Golden og spaniels.

Men samtidig, jeg elsker jo utseende til schæferen. Jeg hadde kanskje kjøpt den i beagleutgaven fordi mentale egenskaper veier tyngst, men det hadde jo ikke blitt helt det samme. Utseende er ikke helt irrelevant det heller. Nå er jeg veldig farget av mange års erfaring med akkurat den rasen, så her blir det vanskelig å være objektiv også. Men for å gjøre det enklere, hvis jeg ønsker meg en gjeterhund til nettopp gjeting, så hadde jeg ikke gått for greyhound, selv om jeg synes de er aldri så pene. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Interessant dette, hva er det egentlig man vektlegger mest, når det kommer til valg av hund? Utseende eller egenskaper? Jeg som andre har så klart favorittraser når det kommer til eksteriøret men de aller fleste av disse favorittrasene har jeg aldri hatt og kommer neppe til å skaffe meg heller, nettopp på grunn av egenskapene.  

Så for min del så er egenskapene som betyr mest, selv om jeg selvfølgelig setter pris på pene hunder jeg også. Det hjelper liksom ikke om bikkja er aldri så fin eller flott, hvis man ikke trives med egenskapene/temperamentet. 

Jeg er tilbøyelig til å tro at ferske hunde-eiere kanskje vektlegger utseendet i større grad enn mer erfarne? Tenker jeg  tilbake på meg selv som ung, så var jeg mer opptatt av eksteriøret da enn nå. Det kan jo selvfølgelig ha med alder å gjøre også man er kanskje en smule mer overfladisk som ung? :ahappy:

Hvilken erfaring sitter andre på, når det kommer til hva man vektlegger mest, eksteriør eller egenskaper/temperament? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvilken erfaring sitter andre på, når det kommer til hva man vektlegger mest, eksteriør eller egenskaper/temperament? 

For min del var valg av rase utelukkende på grunn av gemytt og egenskaper (da anser jeg størrelse også som en egenskap). Jeg liker strengt tatt ikke cavalier-utseendet noe særlig (bortsett fra min da, hun er verdens vakreste så klart :P). Skulle jeg ha valgt etter utseendet hadde jeg endt opp med saluki eller vorsteh. Eller kanskje doberman.  

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

For min del var valg av rase utelukkende på grunn av gemytt og egenskaper (da anser jeg størrelse også som en egenskap). Jeg liker strengt tatt ikke cavalier-utseendet noe særlig (bortsett fra min da, hun er verdens vakreste så klart :P). Skulle jeg ha valgt etter utseendet hadde jeg endt opp med saluki eller vorsteh. Eller kanskje doberman.  

Og jeg hadde ville  hatt SH, azawakh, bullterrier og glatthåret foxterrier :) Alle raser som av ulike grunner overhodet ikke passer inn i min måte å ha hund på. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En kombo her ihvertfall av personlighet , utseende og funksjon. Jeg har vekslet på borzoi og galopphest så her ligger en fasinasjon for den typen dyr. Borzoien er funksjonell og aerodynamisk fra nesetippen til halen :) Så om de hadde sett annerledes ut hadde det gått på bekostning av funksjon..  http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm   Thor Hushovd ble helt fasinert over aerodynamikken i konstruksjonen på Ataham og det er jo en god kvittering :)  Så den biten går på utseende. En borzoi uten jakt og løpsvilje/evne ville jeg ikke hatt for det har jeg ikke bruk for i hverdagen . Så her må både utseende og egenskaper være på plass for at det skal være interessant.   

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
43 minutter siden, yurij skrev:

En kombo her ihvertfall av personlighet , utseende og funksjon. Jeg har vekslet på borzoi og galopphest så her ligger en fasinasjon for den typen dyr. Borzoien er funksjonell og aerodynamisk fra nesetippen til halen :) Så om de hadde sett annerledes ut hadde det gått på bekostning av funksjon..  http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm   Thor Hushovd ble helt fasinert over aerodynamikken i konstruksjonen på Ataham og det er jo en god kvittering :)  Så den biten går på utseende. En borzoi uten jakt og løpsvilje/evne ville jeg ikke hatt for det har jeg ikke bruk for i hverdagen . Så her må både utseende og egenskaper være på plass for at det skal være interessant.   

Interessant artikkel :) 

Jeg har jo sett bilder av helsvarte russere og syns disse var lekre.,( overfladisk much..:icon_redface:) Jeg innbiller meg at fargen ikke er særlig populær, stemmer det og er det noen grunn til det? Har/hadde russerne(altså de på to bein) noen preferanser når det kom/kommer til farge? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Interessant artikkel :)  Jeg har jo sett bilder av helsvarte russere og syns disse var lekre.,( overfladisk much..:icon_redface:) Jeg innbiller meg at fargen ikke er særlig populær, stemmer det og er det noen grunn til det? Har/hadde russerne noen preferanser når det kom/kommer til farge? :)

Hver kennel hadde vel sin fargepreferanse . Før revolusjonen var det 7 typer borzoi og ihvertfall 3 av dem med spesifiserte farger. Nå er dessverre farger veldig populært og det er jo litt trist at det er viktig :/   

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, yurij skrev:

Hver kennel hadde vel sin fargepreferanse . Før revolusjonen var det 7 typer borzoi og ihvertfall 3 av dem med spesifiserte farger. Nå er dessverre farger veldig populært og det er jo litt trist at det er viktig :/   

Ah, når jeg leste svaret ditt, husker jeg jo at jeg har lest om de ulike kennelene for leenge siden..:P  Ja, farger bør selvfølgelig ikke være noe hovedkriterie men siden jeg ikke kommer til å 'blande meg inn' i rasen ( for mange småhunder/katter i nabolaget..) så kan jeg tillate meg å ha overfladiske preferanser :ahappy:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ah, når jeg leste svaret ditt, husker jeg jo at jeg har lest om de ulike kennelene for leenge siden..:P  Ja, farger bør selvfølgelig ikke være noe hovedkriterie men siden jeg ikke kommer til å 'blande meg inn' i rasen ( for mange småhunder/katter i nabolaget..) så kan jeg tillate meg å ha overfladiske preferanser :ahappy:

Den hannen som har vært mest brukt i nærheten  for de fargeglade er en sånn som jeg ikke vil ha :D Så da er katter og småhunder trygge :D  Pen men  kjedelig :D 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, yurij skrev:

Den hannen som har vært mest brukt i nærheten  for de fargeglade er en sånn som jeg ikke vil ha :D Så da er katter og småhunder trygge :D  Pen men  kjedelig :D 

Menne altså, det kan jo også være praktiske årsaker til at man ønsker en svart russer.. Hvis man nå skulle ville ha en russer men bor i ett uegna nabolag( mange katter, småhunder og annet småvilt) så er det jo helt klart fordeler med en svart russer..  Når naboen( e) kommer på døra og spør om du har sett Mons, Pusi, Fluffy eller Nusse, så er det jo kjedelig hvis du ikke har rukket å vaske 'Fjodor' skikkelig og gjenglemte blodflekker lyser lang vei i den lyse pelsen.. Svart bakgrunnsfarge er jo ikke riktig så avslørende..:P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Menne altså, det kan jo også være praktiske årsaker til at man ønsker en svart russer.. Hvis man nå skulle ville ha en russer men bor i ett uegna nabolag( mange katter, småhunder og annet småvilt) så er det jo helt klart fordeler med en svart russer..  Når naboen( e) kommer på døra og spør om du har sett Mons, Pusi, Fluffy eller Nusse, så er det jo kjedelig hvis du ikke har rukket å vaske 'Fjodor' skikkelig og gjenglemte blodflekker lyser lang vei i den lyse pelsen.. Svart bakgrunnsfarge er jo ikke riktig så avslørende..:P 

Det er sant. Og får du en viltfarget så kan du skylde på vargen ! 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg innrømmer glatt at utseende er viktig for meg. Jeg vil ikke ha en hund jeg ikke synes er pen. Jeg klarer rett og slett ikke falle for dem om jeg ikke synes de er pene. 

Det er ikke et stort problem. Fordi jeg tar hensyn til alt det andre og :P Jeg har liksom to kategorier, hunder jeg skulle valgt hvis jeg bare gikk etter utseendet, og hunder jeg liker utseendet på som jeg vet også vil passe meg. Så får jeg bare drømme om kategori 1, mens jeg har hunder fra kategori 2 :P

Det er en haug raser jeg vet kunne passet meg utmerket, men som utgår pga jeg ikke synes den er pen, eller den har et for kjedelig utseende. Jeg vil liksom ha hele pakka :P

Jeg har heller ikke så veeldig spesifikke krav, det er mye forskjellig som kan passe meg selvom de har litt ulike egenskaper. Jeg vil liksom bare ha en enkel førerorientert hund med fin pels og god personlighet :P

Det er feks bare én grunn til at jeg har valgt field og ikke engelsk eller welsh springer, og det er farge :P Jeg synes ikke det er så fint med så mye hvitt, og welshen blir for oransj. Liker ensfarget eller ensfarget med hvite avtegn best. Om dette var en klok avgjørelse får jeg se med årene. Er foreløpig storfornøyd med Lottus og har hele tiden vært overbevist at field passer meg like godt som andre spaniels, selvom det er forskjeller på dem :)                   

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 hours ago, QUEST said:

Interessant dette, hva er det egentlig man vektlegger mest, når det kommer til valg av hund? Utseende eller egenskaper? Jeg som andre har så klart favorittraser når det kommer til eksteriøret men de aller fleste av disse favorittrasene har jeg aldri hatt og kommer neppe til å skaffe meg heller, nettopp på grunn av egenskapene.  

Så for min del så er egenskapene som betyr mest, selv om jeg selvfølgelig setter pris på pene hunder jeg også. Det hjelper liksom ikke om bikkja er aldri så fin eller flott, hvis man ikke trives med egenskapene/temperamentet. 

Jeg er tilbøyelig til å tro at ferske hunde-eiere kanskje vektlegger utseendet i større grad enn mer erfarne? Tenker jeg  tilbake på meg selv som ung, så var jeg mer opptatt av eksteriøret da enn nå. Det kan jo selvfølgelig ha med alder å gjøre også man er kanskje en smule mer overfladisk som ung? :ahappy:

Hvilken erfaring sitter andre på, når det kommer til hva man vektlegger mest, eksteriør eller egenskaper/temperament? 

For min del er det en kombinasjon. :) Jeg kommer ikke til å kjøpe en rase med et utseende jeg misliker, ei heller en rase med egenskaper jeg misliker, men jeg kan nok kompromisse ganske mye på utseende dersom egenskapene er riktige. For meg er langhåret schäfer drømmehunden rent utseendemessig, men om jeg en eller annen gang sitter med en normalhår, så er det fordi det har vært den "riktigste" hunden for meg der og da. Må jeg velge mellom en langhår og en normalhår og den normalhårede har de egenskapene jeg er ute etter, mens langhåren ikke er helt passende, så velger jeg normalhåren.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg drar opp denne tråden igjen. Etter nettsurfing både 'her og der' undres jeg atter en gang på hva slags motivasjon man har for å ha /innføre raser som ikke akkurat kan karakteriseres som 'omgjengelige'.. Nå tenker jeg jo her først og fremst på 'omgjengelighet' i forhold til andre hunder men skarpe vokterraser er vel heller ikke særlig egnet her til lands. Både av hensyn til andre hunder/folk og ikke minst også som tidligere nevnt , opinionens syn på hund i samfunnet. 

Så vidt jeg har fått med meg så er jo en overveiende del av disse rasene relativt store og sterke og jeg innrømmer uten problemer at jeg er himla glad for at de ikke finnes ( så vidt jeg vet) i mitt nærmiljø. 

Store raser som knapt fungerer sammen med motsatt kjønn i samme hus, er ikke noe jeg hadde ønsket å treffe på ute på tur med hundene..

Etter å ha opplevd at en GD dro en voksen mann etter seg på tørre asfalten, da vi møtte dem har jeg opparbeidet en berettiget skepsis om hvor mye kontroll man sånn egentlig har over en sterk hund som VIL fremover. I tillegg er som kjent de fleste menn sterkere enn kvinner og når hunden og eieren er omtrent like tunge, så er det heller ikke det særlig beroligende..

Treffer man på rasen Illsint Ankelgnager på 4 kilo er det selvsagt irriterende om den går til angrep på deg/dine hunder men både eieren og ikke minst du selv kan uten særlig problemer få hunden unna. Faren for livstruende skader på hundene eller deg er knappest tilstede. Treffer man derimot på Stor Vokter på 40-50 + kilo, stiller saken seg HELT anderledes. Man har faktisk lite å stille opp mot en tung og muskuløs hund av den størrelsen, skulle den bestemme seg for å ta din(e) hunder. Faren på store/livstruende skader på din hund/deg, er absolutt til stede. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår hvorfor man vil ha store raser som er kjent for å være skarpe utover 'nordisk standard' både mot folk og hunder? Flere av disse rasene har jo ganske likt eksteriør og de er ikke helt ulike raser som allerde er etablerte her, så og si og som er mer 'omgjengelige'. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Nå viser det seg, ved forskning, at der er større individuelle variasjoner inad i rasene, også ift gemytt, temperament osv, enn mellom rasene... 
Så å karakterisere "raser" som "ikke omgjengelige", tror jeg blir en generalisering som ikke helt holder mål. 
 

Kunnskap hos hunde-eier, oppdragelse og dressur fra tidlig valpealder er det som må til uansett størrelse på hunden, for å få en lydig hund som man har kontroll over. Og der er utover det plenti av "hjelpemidler" man kan bruke - om man bruker hodet litt (grime, gå-pent-sele osv). Størrelse i seg selv er ikke et problem - jeg har gått mye rundt med over 100 kg hund i bånd (fordelt på 3 - 4 individer) uten å ha problemer med "kontroll". 
Jeg blir rimelig oppgitt de gangene jeg med mine har blitt utsatt for angripende og utagerende småhunder som eier mangler totalt styring på. Der det tydeligvis er MITT ansvar - selv om jeg har mine i bånd og under full kontroll  - at den lille illsinte "rottta" ikke skal bli skada om en av mine store fyrer seg opp over å bli angrepet. 
Og i så måte ser jeg ikke behovet for alle mikro-og småhund-rasene der hissig gemytt tydeligvis er en "merkevare". 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest 2ne
Just now, enna said:

Nå viser det seg, ved forskning, at der er større individuelle variasjoner inad i rasene, også ift gemytt, temperament osv, enn mellom rasene... 
Så å karakterisere "raser" som "ikke omgjengelige", tror jeg blir en generalisering som ikke helt holder mål. 

Okay, da faller vel hele poenget med raser bort. 

Just now, enna said:

Jeg blir rimelig oppgitt de gangene jeg med mine har blitt utsatt for angripende og utagerende småhunder som eier mangler totalt styring på. Der det tydeligvis er MITT ansvar - selv om jeg har mine i bånd og under full kontroll  - at den lille illsinte "rottta" ikke skal bli skada om en av mine store fyrer seg opp over å bli angrepet. 
Og i så måte ser jeg ikke behovet for alle mikro-og småhund-rasene der hissig gemytt tydeligvis er en "merkevare". 

Tja. Jeg har vært utsatt for 60 kg mastiffblanding som stakk nesa si bort i mine uten at jeg ønsket det (begge eierne hang etter som et anker på bikkja, uten at det hjalp noe), og jeg har vært utsatt for illsinte rotter som stikker nesa si bort i mine uten at jeg har ønsket det. Jeg foretrekker illsinte rotter over gampedigre hunder any day, det er ingen som dør av en illsint rotte, i det minste. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 hours ago, QUEST said:

Treffer man på rasen Illsint Ankelgnager på 4 kilo er det selvsagt irriterende om den går til angrep på deg/dine hunder men både eieren og ikke minst du selv kan uten særlig problemer få hunden unna. Faren for livstruende skader på hundene eller deg er knappest tilstede. Treffer man derimot på Stor Vokter på 40-50 + kilo, stiller saken seg HELT anderledes. Man har faktisk lite å stille opp mot en tung og muskuløs hund av den størrelsen, skulle den bestemme seg for å ta din(e) hunder. Faren på store/livstruende skader på din hund/deg, er absolutt til stede.

For ikke å snakke om kvinne 50 kg med 2 x stor vokter på 50 kg som klikker på ankelgnager 5 kg, men i stedet går til angrep på ankelgnagers eier... Realiteten er dessverre at en del av eierne av stor vokter 40-50 kg overhodet ikke har verken fysisk eller psykisk kontroll på hunden, og det er potensielt ganske farlig. Skal man ha sånne hunder, så må man ha kontroll på dem, og det virker dessverre å være en mangelvare, spesielt i miljøer hvor disse brukes som penisforlengere...

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, enna skrev:

Nå viser det seg, ved forskning, at der er større individuelle variasjoner inad i rasene, også ift gemytt, temperament osv, enn mellom rasene... 
Så å karakterisere "raser" som "ikke omgjengelige", tror jeg blir en generalisering som ikke helt holder mål. 
 

Selvsagt er det individuelle forskjeller innen alle raser men jeg står fast på at det er rimelig store forskjeller på sannsynligheten for å treffe på en hundeaggressiv hund i de ulike rasene. Sannsyligheten for at whippeten du treffer på er hundeaggressiv er adskillig lavere enn om du treffer på en eller annen 'muskelhund'..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
59 minutter siden, enna skrev:

Nå viser det seg, ved forskning, at der er større individuelle variasjoner inad i rasene, også ift gemytt, temperament osv, enn mellom rasene... 
Så å karakterisere "raser" som "ikke omgjengelige", tror jeg blir en generalisering som ikke helt holder mål. 
 

 

Vel, mye av denne forskningen på hund man kan stusse litt over.  Etter å ha eid, trent og brukt mange forskjellige raser i over 30 år, er jeg ikke helt enig i dette.  Min erfaring er at det er til dels meget stor forskjell på rasene.  Ikke bare mellom hundetypene, men også mellom rasene innenfor hver hundetype.  F. eks. så erfarer jeg at det er meget stor forskjell fra vorsthere, som jeg har hatt 3 stk av og til settere som jeg har hatt 7 stk av.  Og ikke minst himmelvid forskjell fra polarhunder til fuglehunder til border collie osv.  Denne forskningen vil jeg tro har foregått etter et bestemt mønster hvor hundene har blitt testet på en viss mengde egenskaper i et kontrollert miljø.  Tviler på at så mange forskere har levd med mange ulike raser og individer over mange, mange år.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, enna skrev:

Nå viser det seg, ved forskning, at der er større individuelle variasjoner inad i rasene, også ift gemytt, temperament osv, enn mellom rasene... 
Så å karakterisere "raser" som "ikke omgjengelige", tror jeg blir en generalisering som ikke helt holder mål. 

Det er en sannhet med store modifikasjoner, ganske mange studier viser klare forskjeller mellom raser også. Feks en ny en der de har sett på labrador og schäfer med tanke på orientering mot eier og det å følge fingeren til eier med blikket. Og en som så på jaktavlede og showavlede labradorer og gjeteravlede og showavlede border collier - der varierte det med egenskaper om de var mest like rasen eller avlsgrupper... 

Det er klart at om man plotter mange nok individer av hver rase opp mot hverandre med tanke på ulike egenskaper så vil man det være store overlapp og outliere, men vi har også avlet ganske heftig med tanke på å modifisere enkelte egenskaper hos hunder også. Og hvis man ser på MH feks så ser man jo at rasegjennomsnittene varierer ganske mye på de enkelte områdene. 

Jeg mener at det er raser som ikke er avlet for å fungere i det samfunnet vi har i Norge. Som er avlet for å ta selvstendige avgjørelser om trussler og holde fremmede ute av eiendommen, det fungerer dårlig om man bor tett på andre mennesker. 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Klart det er forskjell på raser. Men det vil nødvendigvis også være forskjeller innad i raser. Kanskje særlig i litt nyere skapte raser, med manglende homogenitet? Hos flere av disse vokterene, har man kanskje større mulighet til å påvirke en del selv også. Dogoen vår hadde flere både hel og halvsøsken som ikke var helt i vater. Mange hundeagressive, og andre... tja.. Selv var hun en super hund på alle måter. Ville hun vært en drittbikkje om hun ikke hadde vokst opp i en stor flokk, samt fikk trening som passet individet? Helt sikkert. Så kan man selvsagt sammenligne med feks støverene. De er det vel umulig å gjøre til drittbikkjer, uansett manglende trening og miljø. 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest

Det er viktig å kunne skille mellom "rasetypiske" egenskaper, som jaktlyst, gjeterinstinkter osv. OG de trekkene som alle vesen har i ymse grad, som sosialitet, aggresjon, osv. Så når forskning beskriver resultater fra studier på personlighetstrekk, betyr det ikke at de "visker ut" trekk som er "rasekarakteristiske" ift bruksegenskaper. Jeg legger forøvrig merke til at det for noen er greit å bruke forskning som argument når denne samsvarer med egne ideer. Og motsatt. 

Og jeg registrerer at mange ikke vet så mye om forskere. 

 

Ift startspørsmålet: om vi trenger alle disse hunderasene. Nei det tror jeg ikke. Vi kan sikkert halvere dem i antall uten å miste bruksområder. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
22 timer siden, enna skrev:

Nå viser det seg, ved forskning, at der er større individuelle variasjoner inad i rasene, også ift gemytt, temperament osv, enn mellom rasene... 
Så å karakterisere "raser" som "ikke omgjengelige", tror jeg blir en generalisering som ikke helt holder mål. 
 

Kunnskap hos hunde-eier, oppdragelse og dressur fra tidlig valpealder er det som må til uansett størrelse på hunden, for å få en lydig hund som man har kontroll over. Og der er utover det plenti av "hjelpemidler" man kan bruke - om man bruker hodet litt (grime, gå-pent-sele osv). Størrelse i seg selv er ikke et problem - jeg har gått mye rundt med over 100 kg hund i bånd (fordelt på 3 - 4 individer) uten å ha problemer med "kontroll". 

Ja og om alle oppdrettere brukte vett og forstand når de avlet, så hadde vi antagelig hatt friskere hunder.. Vi er vel alle enige om hva som BØR gjøres i forhold til å ha hund men vi er vel antagelig også alle enige om at det skorter MYE hos ikke helt få, når det kommer til de ovennevnte egenskaper.. Som jeg har sagt tidligere i andre diskusjoner; jeg var nabo med amstaffer i flere år , helt uten ett eneste 'uhell'. Eieren hadde ingen rosa forestillinger om sine hunders 'egenskaper' mtp andre hunder, tvert om. Eier hadde hundegård en okse antagelig ville hatt problemer med å bryte seg ut av og vaset ikke rundt med sine hunder på plasser der det var tenkelig at man kunne møte andre folk med hunder. 

For min del må folk gjerne skaffe seg 'katalansk killerdog' som spiser alt av hund de kommer over MEN da må de også være fullstendig klar over hva de har i hus og innse/være klar over at de IKKE kan ha hund på den måten  som 'folk flest' har hund. Dvs , man har hundegård/tomt det er umulig å komme ut av, man oppsøker ikke plasser der det er tenkelig at andre med hund er , man dobbelsikrer muligheten for at hunden(e) kan komme ut av huset ved uhell og ikke minst..man vaser ikke rundt med bikkja med musikk på øra eller nesa nedi mobilen.. Eller er mest opptatt av å snakke med venninna si som også er med . Sist men ikke minst, klarer man ikke å holde hunden tilbake med ren fysisk styrke , eventuellt har stålkontroll på hunden , skaff mindre hund! 

12 timer siden, enna skrev:

 

Det er viktig å kunne skille mellom "rasetypiske" egenskaper, som jaktlyst, gjeterinstinkter osv. OG de trekkene som alle vesen har i ymse grad, som sosialitet, aggresjon, osv. Så når forskning beskriver resultater fra studier på personlighetstrekk, betyr det ikke at de "visker ut" trekk som er "rasekarakteristiske" ift bruksegenskaper. Jeg legger forøvrig merke til at det for noen er greit å bruke forskning som argument når denne samsvarer med egne ideer. Og motsatt. 

 

Og all forskning er fornuftig? 

Mener du at det er rimelig hipp som happ og har mest med hundens individuelle egenskaper og ikke rase, som avgjør hvorvidt sjansen for en 'hundespiser' hund er til stede? 

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
6 hours ago, QUEST said:

Ja og om alle oppdrettere brukte vett og forstand når de avlet, så hadde vi antagelig hatt friskere hunder.. Vi er vel alle enige om hva som BØR gjøres i forhold til å ha hund men vi er vel antagelig også alle enige om at det skorter MYE hos ikke helt få, når det kommer til de ovennevnte egenskaper.. Som jeg har sagt tidligere i andre diskusjoner; jeg var nabo med amstaffer i flere år , helt uten ett eneste 'uhell'. Eieren hadde ingen rosa forestillinger om sine hunders 'egenskaper' mtp andre hunder, tvert om. Eier hadde hundegård en okse antagelig ville hatt problemer med å bryte seg ut av og vaset ikke rundt med sine hunder på plasser der det var tenkelig at man kunne møte andre folk med hunder. 

For min del må folk gjerne skaffe seg 'katalansk killerdog' som spiser alt av hund de kommer over MEN da må de også være fullstendig klar over hva de har i hus og innse/være klar over at de IKKE kan ha hund på den måten  som 'folk flest' har hund. Dvs , man har hundegård/tomt det er umulig å komme ut av, man oppsøker ikke plasser der det er tenkelig at andre med hund er , man dobbelsikrer muligheten for at hunden(e) kan komme ut av huset ved uhell og ikke minst..man vaser ikke rundt med bikkja med musikk på øra eller nesa nedi mobilen.. Eller er mest opptatt av å snakke med venninna si som også er med . Sist men ikke minst, klarer man ikke å holde hunden tilbake med ren fysisk styrke , eventuellt har stålkontroll på hunden , skaff mindre hund! 

Og all forskning er fornuftig? 

Mener du at det er rimelig hipp som happ og har mest med hundens individuelle egenskaper og ikke rase, som avgjør hvorvidt sjansen for en 'hundespiser' hund er til stede? 

Du må nesten lese HVA jeg skriver. 
Ift rasetypiske egenskaper a la jaktegenskaper, gjeteregenskaper osv, så er det klart raseforskjeller. Ift de egenskapene som omhandler aggresjon, sosialitet osv så vil de individuelle forskjellene være større enn raseforskjellene. 
Om du skaper en rase som har som mål å knerte andre hunder så avler du selvfølgelig på DE egenskapene. Så hundeagresjon blandt hunder er arvelig i raser der dette er avlet på. Det betyr ikke at de går etter folk... og der må hundefolk lære seg å skille. En stor hund er ikke nødvendigvis farlig for folk selv om den er hundeagressiv. Og selv hos såkallte "hundeagressive raser" vil dette trekket variere mellom linjer. 

Denne frykten for "store hunder" er overdrevet. Jeg har mye å gjøre med hund. Utover mine egne. Og har så langt i livet kun blitt skikkelig bitt av EN. En engelsk setter tispe. Skrullete individ. Som altså gikk på folk. 
Og skrullete individer finner man i alle raser. Jeg har hatt min andel av skrullete hunder, og passet enkelte skikkelig skrullete. 
At konsekvensen er større om en stor hun angriper enn en liten, er selvsagt. 

 

Jeg mener at en del av grunnen til dårlig rykte for enkelte raser spesielt og hunder generelt er at vi absolutt må ta vare på alt. I mine øyne er der en del hundeindivider som ikke har livets rett, som er en skade for hundens rykte, som er en terror for omgivelser osv. Og som burde fått sin siste sprøyte. Og blant disse er der like mange små som store hunder. Men i dag er det jo en større dødssynd å ta livet av en hund enn av et menneske, omtrent. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×