Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange nye og sære hunderaser trenger vi egentlig i Norge?

Recommended Posts

Jeg var en tur på Finn og da kom jeg over en ny 'rase' (ikke FCIGodkjent) her til lands. Promotert som en av verdens sjeldneste raser og nå har man altså sjansen til å få kjøpe hvalper.. Oppdretter har hentet både tispe og hanhund i Vietnam og seff, så må man avle på dem. For det er vel akkurat det vi trenger, ennå en rase som i følge oppdretter trenger MYE sosialisering og en erfaren eier for å bli en fin familiehund..

Har vi ikke fått inn nok nye raser som er mer enn krevende og som figurerer i avisene på en svært uheldig måte ? Just det vi trenger i ett hundefiendtlig samfunn.. 

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 hours ago, QUEST said:

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

Det har vi vel allerede vært inne på i tråden om doodles/cobberdogs. Sjeldne raser oppfyller drømmene til to typer mennesker:
De som har behov for å skille seg ut, og de som har behov for å tjene penger på "nyskapning og nisjer".

De som har behov for å skille seg ut lever i vårt samfunn som blir stadig mer globalisert, menneskehjernens kapsitet til å finne egenverdi er ikke godt nok utviklet til å takle at man mer og mer bare er en av milliarder av mennesker i en suppe av stort sett det samme (siden kulturer og landegrenser bare er på et papir og alt bare blir mer og mer grå mix-masse uten særpreg). Så hva skal man gjøre for å holde hodet over vannet, jo hvis man er en av få i verden med en UNIK HUNDERASE, da kan man jo få litt egenverdi...
Og dette behovet for egenverdi, det vil det b e s t a n d i g være et menneske som står beredt og klar for å utnytte. En eller annen, mer eller mindre, kynisk person som er villig til å bøye begreper som moral og etikk for å tjene spenn (og på den måten fore sin egen egenverdi).

 

Så sånn går nu dagan. Det er jo ikke pga oppegående mennesker at disse hunde"rasene" (blandingshundene) selges for 30,000kr.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
5 timer siden, QUEST skrev:

Jeg var en tur på Finn og da kom jeg over en ny 'rase' (ikke FCIGodkjent) her til lands. Promotert som en av verdens sjeldneste raser og nå har man altså sjansen til å få kjøpe hvalper.. Oppdretter har hentet både tispe og hanhund i Vietnam og seff, så må man avle på dem. For det er vel akkurat det vi trenger, ennå en rase som i følge oppdretter trenger MYE sosialisering og en erfaren eier for å bli en fin familiehund..

Har vi ikke fått inn nok nye raser som er mer enn krevende og som figurerer i avisene på en svært uheldig måte ? Just det vi trenger i ett hundefiendtlig samfunn.. 

Hva er greia med at man må ha ( og drive oppdrett på) en sjelden rase? Er det ikke bra nok eller interessant nok å ha en allerede 'innarbeidet' rase? 

Hun flagger stort at dette er verdens dyreste hunderase :D Og forlanger 25.000 pr valp...  Go figure :D 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde halvparten av sonen måttet ta til takke med andre raser enn de har. 

Jeg har selv en sjelden rase , som har - i likhet med mange andre og mer vanlige raser - vært utryddningstruet.  Hadde hun ikke hatt tannmangel hadde jeg følt meg nærmest forpliktet til å avle på henne for rasens skyld. Hun er både pen, frisk og trivelig.  Å ha valpekull er sånn ca det som frister meg minst av alle hunderier man kan syssle med , heldigvis slapp jeg unna :P

Nå aner ikke jeg motivet til disse menneskene , men jeg kan ikke for mitt bare liv se at det er verre å avle på sjeldne raser enn å avle på raser som finnes i hver gate. Oppdretter er i det minste ærlig på at dette ikke er en rase for hvem som helst..

 

  • Like 9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fine hunder da :P Sånn uansett bør man vel være spesielt interessert for å ha disse urhundrasene, og nei, det er vel ikke et kjempemarked for dem i Norge (håper jeg) 

Dog er vel ikke relativt små urhunder det værste man kan dra til landet. Litt værre å selge feks skarpe, store voktere som kosebamser. Maremma feks....

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, yurij skrev:

Hun flagger stort at dette er verdens dyreste hunderase :D Og forlanger 25.000 pr valp...  Go figure :D 

Akkurat..ja sånt gir jo et skikkelig seriøst inntrykk av oppdretter..:huh:

2 timer siden, Mud skrev:

Greia med å drive oppdrett på sjelden hunderase er vel også ofte et forsøk på å bevare rasen. Takk Gud for at noen har tatt seg bryet med å importere og avle på diverse sjeldne raser, hvis ikke hadde halvparten av sonen måttet ta til takke med andre raser enn de har. 

Jeg har selv en sjelden rase , som har - i likhet med mange andre og mer vanlige raser - vært utryddningstruet.  Hadde hun ikke hatt tannmangel hadde jeg følt meg nærmest forpliktet til å avle på henne for rasens skyld. Hun er både pen, frisk og trivelig.  Å ha valpekull er sånn ca det som frister meg minst av alle hunderier man kan syssle med , heldigvis slapp jeg unna :P

Nå aner ikke jeg motivet til disse menneskene , men jeg kan ikke for mitt bare liv se at det er verre å avle på sjeldne raser enn å avle på raser som finnes i hver gate. Oppdretter er i det minste ærlig på at dette ikke er en rase for hvem som helst..

 

Ja og tja..Jeg tenker at det å 'bevare' en rase fortrinnsvis bør være opprinnelseslandets ansvar. Av flere grunner.. Både fordi de antagelig har best greie på hva som er rasetypisk, både eksteriørt og mentalt. Vi har jo sett eksempler på merkverdigheter når 'kjekke' europeere har hentet raser fra 'Langtvekkistan' og 'finner opp' sin egen standard.. En annen sak er at raser som kan være utmerkede og fungere godt i et annet land ( med annet type hundehold) langt fra passer så godt i vår del av verden. 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Fine hunder da :P Sånn uansett bør man vel være spesielt interessert for å ha disse urhundrasene, og nei, det er vel ikke et kjempemarked for dem i Norge (håper jeg) 

Dog er vel ikke relativt små urhunder det værste man kan dra til landet. Litt værre å selge feks skarpe, store voktere som kosebamser. Maremma feks...

Ja, fine var de :) Nå har vi jo allerede thai ridgeback og så vidt jeg har fått med meg så har vel det vært en noe blandet susksess, her til lands.. Jeg aner ikke, men kan det ikke tenkes at disse phu'ene er noe i samme gate? 

Små og små.. Store nok til å bli et problem hvis de er vakt og jakthunder i hjemlandet..og vakthund betyr muligens litt mer enn f.eks buhund..

 

Problemet er vel hvis disse havner i feil hender og/eller blir krysset med diverse.. Det har vi jo allerede ganske mange eksempler på når det kommer til andre 'krevende' raser. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Akkurat..ja sånt gir jo et skikkelig seriøst inntrykk av oppdretter..:huh:

Ja og tja..Jeg tenker at det å 'bevare' en rase fortrinnsvis bør være opprinnelseslandets ansvar. Av flere grunner.. Både fordi de antagelig har best greie på hva som er rasetypisk, både eksteriørt og mentalt. Vi har jo sett eksempler på merkverdigheter når 'kjekke' europeere har hentet raser fra 'Langtvekkistan' og 'finner opp' sin egen standard.. En annen sak er at raser som kan være utmerkede og fungere godt i et annet land ( med annet type hundehold) langt fra passer så godt i vår del av verden. 

 

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

Det er utrolig vanskelig å si hvordan denne rasen er utifra finn.no annonsen. Jeg kunne skrivd akkurat det samme om Pulien.  Det hele kommer an på hvor ærlig oppdretterne er. Er det en rase som krever mye sosialisering og erfarne hundefolk for å fungere godt så gjelder det fryktelig mange raser, selv om det ikke snakkes høyt om av oppdrettere som vil selge valper. Er det derimot en rase som rett og slett er skarp og direkte usosial er det verre. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder!

(Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! :lol: ).

 

  • Like 10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Det handler vel også litt om å ønske oppmerksomhet. Tenk å gå gjennom et utstillingsområde med åtte vestugriske pontohunder!

(Og før noen begynner å google: de der fant jeg opp! :lol: ).

 

Noen må avle frem denne rasen! :lol: Ser for meg at det er ganske myndete av seg, med ørefjon og arrogante blikk. 

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 17. august 2017 at 6:34 PM, Mud skrev:

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

Det er utrolig vanskelig å si hvordan denne rasen er utifra finn.no annonsen. Jeg kunne skrivd akkurat det samme om Pulien.  Det hele kommer an på hvor ærlig oppdretterne er. Er det en rase som krever mye sosialisering og erfarne hundefolk for å fungere godt så gjelder det fryktelig mange raser, selv om det ikke snakkes høyt om av oppdrettere som vil selge valper. Er det derimot en rase som rett og slett er skarp og direkte usosial er det verre. 

Sant nok men 'reddet' til hva? Personlig ser jeg ikke problemet med at endel raser dør ut ( og en hel del burde ha dødd ut for lenge siden av dyrevernsmessige hensyn, men det er en annen diskusjon) Hund er ikke en utryddningstuet art , det er en mengde mer eller mindre homogene raser. 

For å bruke disse phu'ene som eksempel; nå kjenner jeg ikke til rasen annet enn det oppdretter skriver; 'krever MYE sosialisering( oppdretters utheving) for å bli trivelige familiehunder' og fra google. La oss for diskusjonens skyld gå ut fra at disse hundene pga sine egenskaper er mindre egnede i 'vår' del av verden. Hvis vi skal påta oss oppgaven å 'redde' rasen, hva sitter vi igjen med om la oss si 20 år? 

Phu'er som ser ut som phu'er men har blitt avlet mer 'spiselige' for vår måte og ha hund på? Resultat; hunder som ser ut som ( i heldige fall..) phu'er men har fått avlet vekk de egenskapene som engang gjorde de til en rase med ett bruksområde. Vi har jo ikke så helt få eksempler på det fra før.. 

Eller skal  man holde på rasens opprinnelige egenskaper med påfølgene problemer, få ønsker en hund med slike egenskaper( blir vanskelig å holde rasen i live da..) og det er ikke utenkelig at med sine opprinnelige egenskaper intakte, så vil de være med på å skape et ennå mer negativt syn på hund. 

 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På Thursday, August 17, 2017 at 6:34 PM, Mud skrev:

Nå er det jo flere tilfeller av raser som har blitt reddet nettopp pga eksport og ildsjeler i utlandet.  Det er et ikke ukjent fenomen at de innfødte ikke alltid ser verdien i egne hunderaser. Du ser det bare her til lands , hvor man i mange år har importert andre jaktraser i steden for å heller gjøre en innsats for å foredle egenskapene i de man har. 

 

Våre jakthundraser er ikke noe særlig god sammenligning, da det hjelper null og niks å eksportere dem noe lenger enn til Sverige og evt. Finland... NEG er stor nok, både her og i nabolandene. Den populasjonen de har i USA feks er ikke verdt en dritt, fordi jaktegenskapene ikke blir ivaretatt. Hamiltonstøver har akkurat det samme, det finnes en del av dem i UK og USA, men de er totalt uten betydning for rasen, da de ikke blir brukt på jakt. Sånn sett vil det være helt meningsløst å sende potensielt avlsmateriale for de Norske harehundene ut av Norden. At vi her i landet bør velge hygen og dunker framfor Svenske og Finske støvere, er en helt annen sak :)

Quest er inne på akkurat det samme: hjelper det egentlig denne ridgebackrasen om man drar den til Norge og "fornorsker" den? Eller får man da bare en hund som ser sånn ut, og med feil egenskaper? 

Nå er sidene til molosserworld nedlagt, men der kunne man lese om rare lokale molossere fra hele verden. Bla en Indisk mastiff (sindh mastiff) som er svært sjelden, og kjent for å være generelt mannevond. Skulle man da importere slike og avle dem "snille" bare for å redde rasen? 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Pringlen skrev:

Våre jakthundraser er ikke noe særlig god sammenligning, da det hjelper null og niks å eksportere dem noe lenger enn til Sverige og evt. Finland... NEG er stor nok, både her og i nabolandene. Den populasjonen de har i USA feks er ikke verdt en dritt, fordi jaktegenskapene ikke blir ivaretatt. Hamiltonstøver har akkurat det samme, det finnes en del av dem i UK og USA, men de er totalt uten betydning for rasen, da de ikke blir brukt på jakt. Sånn sett vil det være helt meningsløst å sende potensielt avlsmateriale for de Norske harehundene ut av Norden. At vi her i landet bør velge hygen og dunker framfor Svenske og Finske støvere, er en helt annen sak :)

Quest er inne på akkurat det samme: hjelper det egentlig denne ridgebackrasen om man drar den til Norge og "fornorsker" den? Eller får man da bare en hund som ser sånn ut, og med feil egenskaper? 

Nå er sidene til molosserworld nedlagt, men der kunne man lese om rare lokale molossere fra hele verden. Bla en Indisk mastiff (sindh mastiff) som er svært sjelden, og kjent for å være generelt mannevond. Skulle man da importere slike og avle dem "snille" bare for å redde rasen? 

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å heller satse på de norske rasene..   Slik ser man mange steder vil jeg tro. 

7 timer siden, QUEST skrev:

Sant nok men 'reddet' til hva? Personlig ser jeg ikke problemet med at endel raser dør ut ( og en hel del burde ha dødd ut for lenge siden av dyrevernsmessige hensyn, men det er en annen diskusjon) Hund er ikke en utryddningstuet art , det er en mengde mer eller mindre homogene raser. 

For å bruke disse phu'ene som eksempel; nå kjenner jeg ikke til rasen annet enn det oppdretter skriver; 'krever MYE sosialisering( oppdretters utheving) for å bli trivelige familiehunder' og fra google. La oss for diskusjonens skyld gå ut fra at disse hundene pga sine egenskaper er mindre egnede i 'vår' del av verden. Hvis vi skal påta oss oppgaven å 'redde' rasen, hva sitter vi igjen med om la oss si 20 år? 

Phu'er som ser ut som phu'er men har blitt avlet mer 'spiselige' for vår måte og ha hund på? Resultat; hunder som ser ut som ( i heldige fall..) phu'er men har fått avlet vekk de egenskapene som engang gjorde de til en rase med ett bruksområde. Vi har jo ikke så helt få eksempler på det fra før.. 

Eller skal  man holde på rasens opprinnelige egenskaper med påfølgene problemer, få ønsker en hund med slike egenskaper( blir vanskelig å holde rasen i live da..) og det er ikke utenkelig at med sine opprinnelige egenskaper intakte, så vil de være med på å skape et ennå mer negativt syn på hund. 

 

 

Det er et interessant tema. Jeg hadde jo i sin tid en rase hvor dette var et brennhett tema blant raseentusiastene.  Noen - inkl oppdretteren til min hund - mente at hundene måtte avles mer sosiale hvis ikke ville de dø ut. Og at det var fult mulig å bevare mange av de fine egenskapene til rasen og allikevel avle de mer tilgjengelige. Andre mente at rasen ble ødelagt hvis man avlet de mer sosiale. 

Mitt individ solgte jeg tilbake til opprinnelseslandet da hun var for skarp for mitt bruk ( jeg var b.l.a avhengig av å ha med hundene på jobb på den tiden og jeg kunne ikke stole på at hun ikke bet kollegaer som ikke skjønte at jeg virkelig mente at den kosete hunden ikke var kosete lengre uten meg til stede) og der fikk hun ved et par tilfeller kritikk fra dommer fordi hun tok vennlig kontakt under bedømming. 

Forskjellige land har forskjellig hundehold og syn på hunder , dette var et europeisk land. 

Samtidig så mener jeg - og jeg vet at jeg banner i kjerka her nå - at det er HELT naturlig at en hunderase forandrer seg over tid og tilpasses samfunnet. Det er faktisk helt idiotisk etter min mening å hele tiden sammenligne raser for noenoghundre år siden og nå.  Verden forandrer seg , mennesker forandrer seg , samfunnet forandrer seg , kulturer forandrer seg - og så skal menneskeskapte hunderaser liksom stå på stedet hvil ? Hvorfor??  

Strengt tatt trenger vi bare 5-6 hunderaser , hvis man skal se snevert på det. Men folk liker forskjellig. Bare her i huset er det milevis avstand i hva  slags type hund man foretrekker selv om begge bruker bikkja "si" som familie og turhund.  

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
14 timer siden, Mud skrev:

Nei , jeg mente ikke på noen måte at de norske jakthundrasene er reddet av utlandet , desverre er de jo ikke reddet i det hele tatt. Fordi folk i lang tid har valgt utenlandske raser i steden for å heller satse på de norske rasene..   Slik ser man mange steder vil jeg tro. 

Det er et interessant tema. Jeg hadde jo i sin tid en rase hvor dette var et brennhett tema blant raseentusiastene.  Noen - inkl oppdretteren til min hund - mente at hundene måtte avles mer sosiale hvis ikke ville de dø ut. Og at det var fult mulig å bevare mange av de fine egenskapene til rasen og allikevel avle de mer tilgjengelige. Andre mente at rasen ble ødelagt hvis man avlet de mer sosiale. 

Mitt individ solgte jeg tilbake til opprinnelseslandet da hun var for skarp for mitt bruk ( jeg var b.l.a avhengig av å ha med hundene på jobb på den tiden og jeg kunne ikke stole på at hun ikke bet kollegaer som ikke skjønte at jeg virkelig mente at den kosete hunden ikke var kosete lengre uten meg til stede) og der fikk hun ved et par tilfeller kritikk fra dommer fordi hun tok vennlig kontakt under bedømming. 

Forskjellige land har forskjellig hundehold og syn på hunder , dette var et europeisk land. 

Samtidig så mener jeg - og jeg vet at jeg banner i kjerka her nå - at det er HELT naturlig at en hunderase forandrer seg over tid og tilpasses samfunnet. Det er faktisk helt idiotisk etter min mening å hele tiden sammenligne raser for noenoghundre år siden og nå.  Verden forandrer seg , mennesker forandrer seg , samfunnet forandrer seg , kulturer forandrer seg - og så skal menneskeskapte hunderaser liksom stå på stedet hvil ? Hvorfor??  

Strengt tatt trenger vi bare 5-6 hunderaser , hvis man skal se snevert på det. Men folk liker forskjellig. Bare her i huset er det milevis avstand i hva  slags type hund man foretrekker selv om begge bruker bikkja "si" som familie og turhund.  

Jeg mener å huske hvilken hund det var snakk om :) Hvordan er ståa i hjemlandet nå? Hvilken fraksjon har flest tilhengere? 

 

Vi får nok bare være enige om at vi er uenige her :) Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man skal hente krevende raser fra Langtvekkistan for å 'redde' dem eller mer trolig en smule mindre edle motiver..:shifty:

Hvis tanken virkelig er å 'redde' rasen, så må man vel redde ikke bare eksteriøret men også egenskapene? I mine øyne så er eksteriøret bare ( og knapt nok det) halve rasen. Hvis man skal avle bort rasetypiske ( i hjemlandet) egenskaper for å gjøre den mer passende for vårt samfunn, hva er egentlig igjen av rasen? 

Hvis vi igjen skal ta denne phu rasen som utgangspunkt, så tror jeg ikke det skulle være spesiellt vanskelig å lage en slik hund ( eksteriørt) med raser som allerede finnes i landet. Men da kan man selvfølgelig ikke skryte av å ha en av verdens sjeldneste hunderaser..

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg mener å huske hvilken hund det var snakk om :) Hvordan er ståa i hjemlandet nå? Hvilken fraksjon har flest tilhengere? 

 

 

Jeg vet faktisk ikke. Spørs vel hvem du prater med, og jeg har ikke direkte kontakt med så mange lengre. Jeg er jo helt ute av rasen. Alle variantene.  Jeg er har i tillegg meldt meg ut av maillista hvor de fleste diskusjonene fant sted. Jeg vet ikke om den eksisterer lengre en gang :P

Nei , jeg personlig ser ikke behovet for at noen skal ha phu eller hva de heter. Selv om de ser relativt pene ut. Jeg kunne aldri tenkt meg en sånn..Men det er utrolig mange raser jeg ikke ser helt behovet for. Men folk er forskjellig.

Hvorfor har vi puli når det finnes pumi feks ? For sambo er pumi totalt uaktuelt , det er puli som er rasen for han. Selv om det var helt tilfeldig at han fikk sin første. På samme måte som det var tilfeldig at jeg fikk min første belger og aldri kommer til å velge feks schæfer over belger om jeg skal ha en sånn type hund igjen. 

Strengt tatt er det ikke noe større behov for noen av mine "raser " heller. Snøscooterne er oppfunnet og sauebønder flest har border collies. 

Vi har faktisk fått oss ringeklokke, så nå har Nico mistet sin siste fornuftige funksjon her i hus . Ikke at hun lar den gongongen på noen måte ta fra henne oppgaven, hun overdøver den :lol:

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Mud skrev:

Jeg vet faktisk ikke. Spørs vel hvem du prater med, og jeg har ikke direkte kontakt med så mange lengre. Jeg er jo helt ute av rasen. Alle variantene.  Jeg er har i tillegg meldt meg ut av maillista hvor de fleste diskusjonene fant sted. Jeg vet ikke om den eksisterer lengre en gang :P

Nei , jeg personlig ser ikke behovet for at noen skal ha phu eller hva de heter. Selv om de ser relativt pene ut. Jeg kunne aldri tenkt meg en sånn..Men det er utrolig mange raser jeg ikke ser helt behovet for. Men folk er forskjellig.

Hvorfor har vi puli når det finnes pumi feks ? For sambo er pumi totalt uaktuelt , det er puli som er rasen for han. Selv om det var helt tilfeldig at han fikk sin første. På samme måte som det var tilfeldig at jeg fikk min første belger og aldri kommer til å velge feks schæfer over belger om jeg skal ha en sånn type hund igjen. 

Strengt tatt er det ikke noe større behov for noen av mine "raser " heller. Snøscooterne er oppfunnet og sauebønder flest har border collies. 

Vi har faktisk fått oss ringeklokke, så nå har Nico mistet sin siste fornuftige funksjon her i hus . Ikke at hun lar den gongongen på noen måte ta fra henne oppgaven, hun overdøver den :lol:

 

Hva er grunnen til at du ikke kan tenke deg schæfer istedenfor belger eller sambo ikke vil ha pumi istedenfor puli? Er det bare eksteriøre og (helsemessige? ) forskjeller eller kan det ha sammenheng med forskjeller i temperament? :) Hvis det siste er tilfelle , så sier det jo litt om hvor viktig det er å bevare egenskaper og ikke bare eksteriør, om du ser hvor jeg vil? :)

Nå har du vel AH og ikke SH men la oss si at av en eller annen grunn så falt populariteten til SH voldsomt. Så jeg finner ut av at jeg skal redde rasen. Nå syns jeg de er utrolig pene ( ikke disse showmonstrene da) så jeg vil beholde eksteriøret.  Derimot syns jeg jaktinstinktet er noe herk, jeg vil ha hunder som kan gå løse, så i den grad det er mulig, så avler jeg det vekk. I tillegg så vil jeg gjerne ha en hund som har en viss avskrekkende effekt på eventuelle truende personer, så inn med de ønskede egenskaper i så måte. 

Jeg sitter igjen med SH'er som selv den mest innbarka rase-entusiast ikke kan skille fra 'ekte vare' eksteriørt men vil de gjenkjenne rasen mentalt? Og er det i det hele tatt riktig å kalle det SH lenger? Jeg mener nei. Egenskapene til en gitt rase definerer rasen i like stor grad som eksteriøret. 

For å bruke en av mine hjerteraser som eksempel; vel nok syns jeg at mange av dagens whippets er rett ut støgge, de ser ut som gigantiske italienere.. :( Men det er IKKE hovedgrunnen til at jeg stiller meg tvilende til flere. Jeg kan godt leve med en mindre pen hund. Det  er endringene av TEMPERAMENTET som gjør at jeg i mange tilfeller ikke kjenner rasen igjen og det var nettopp det sistnevnte som gjorde det til min hjerterase. 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig spennende debatt. For noen år siden trente jeg sammen med ei dame som hadde importert en hund som da var den eneste av sin rase i Norge.

Jeg kjenner tilfeldigvis svært godt til denne rasen (som jeg ikke ønsker å avsløre pga lett identifisering) og ble helt satt ut når vedkommende fortalte meg om sine planer for å etablere rasen i Norge. 

Her var det snakk om en rase som skal være mistroisk overfor fremmede, og hun mente at bare det ble avlet bort så kunne dette bli en stor hit her til lands, da rasen hadde så mange andre praktiske og gode sider ved seg.

Jeg mener i hvert fall at det er helt høl i huet å importere raser, forandre så godt man kan på egenskapene dems når det i stor grad er det som definerer en rase.

Selv om jeg sitter litt i glasshus selv også, fordi det er vel særlig i gruppe 3 hvor det finnes hunder som ikke kan brukes til det de egentlig er ment for, og det stadig avles mer og mer omgjengelige hunder (f.eks Irsk og Kerry). 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
17 timer siden, Woola skrev:

Veldig spennende debatt. For noen år siden trente jeg sammen med ei dame som hadde importert en hund som da var den eneste av sin rase i Norge.

Jeg kjenner tilfeldigvis svært godt til denne rasen (som jeg ikke ønsker å avsløre pga lett identifisering) og ble helt satt ut når vedkommende fortalte meg om sine planer for å etablere rasen i Norge. 

Her var det snakk om en rase som skal være mistroisk overfor fremmede, og hun mente at bare det ble avlet bort så kunne dette bli en stor hit her til lands, da rasen hadde så mange andre praktiske og gode sider ved seg.

Jeg mener i hvert fall at det er helt høl i huet å importere raser, forandre så godt man kan på egenskapene dems når det i stor grad er det som definerer en rase.

Selv om jeg sitter litt i glasshus selv også, fordi det er vel særlig i gruppe 3 hvor det finnes hunder som ikke kan brukes til det de egentlig er ment for, og det stadig avles mer og mer omgjengelige hunder (f.eks Irsk og Kerry). 

Spørsmålet er interessant ja. Hva mener man er det som først og fremst definerer en rase? Eksteriør eller egenskaper? Hva er det som er viktigst å bevare, hvis man 'må' velge?  Er det i det hele noe poeng i å 'redde' en rase, hvis det innebærer store endringer i temperament/egenskaper? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
17 minutter siden, QUEST skrev:

Spørsmålet er interessant ja. Hva mener man er det som først og fremst definerer en rase? Eksteriør eller egenskaper? Hva er det som er viktigst å bevare, hvis man 'må' velge?  Er det i det hele noe poeng i å 'redde' en rase, hvis det innebærer store endringer i temperament/egenskaper? 

Jeg vil jo tro at det er begge deler. De fleste går for pakken. At moderate endringer forekommer vil jo ikke nødvendigvis si at rasen endres til det ugjenkjennelige. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jeg vil jo tro at det er begge deler. De fleste går for pakken. At moderate endringer forekommer vil jo ikke nødvendigvis si at rasen endres til det ugjenkjennelige. 

Å spørs det jo hva man mener med 'moderate' endringer? :) Er det f.eks greit å moderere bort sterke vaktinstinkter hos en rase fra et annet land, hvis det faktisk var det som var hele grunnen til rasens eksistens i utgangspunktet? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, QUEST skrev:

Å spørs det jo hva man mener med 'moderate' endringer? :) Er det f.eks greit å moderere bort sterke vaktinstinkter hos en rase fra et annet land, hvis det faktisk var det som var hele grunnen til rasens eksistens i utgangspunktet? 

Tja, usikker. Klarer ikke helt å sette meg inn i det, i og med at sterkt vaktinstinkt ikke appellerer til meg. Jeg har en med sterkt nok vaktinstinkt hjemme og det er ikke noe jeg setter videre pris på. Så du spør kanskje feil person. 

Når det er sagt vil jeg ikke karakterisere å fjerne noe så sterkt som vaktinstinkt fra en hel rase, for en moderat endring. Mer en drastisk en. 

Jeg vil jo for eksempel ikke kjøpe meg schæfer igjen uten hele den pakken som rasen kommer i per dd. Jeg vil ikke ha en schæfer som oppfører seg som en beagle liksom. Uansett hvor eksteriørt den ser ut som en schæfer. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vil man klare å beholde utseende på rasene engang om man endrer dem så drastisk? Klarer man å avle bort bare akkurat det man vil uten at de endrer seg på andre måter også. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, Emilie skrev:

 

Jeg vil jo for eksempel ikke kjøpe meg schæfer igjen uten hele den pakken som rasen kommer i per dd. Jeg vil ikke ha en schæfer som oppfører seg som en beagle liksom. Uansett hvor eksteriørt den ser ut som en schæfer. 

Nettopp, da kan du like godt kjøpe deg en beagle eller en labrador hvis du ønsker en hund med de egenskapene. 

Så for meg er det helt klart egenskapene som definerer en hund, og ikke utseendet.

Men jeg skjønner at jeg er i mindretall, ellers hadde det sikkert ikke vært så mange veske- og muskelhunder rundt omkring, og mange mange flere labradorer, Golden og spaniels.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×