Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 7 mnd biter fremdeles


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Valpen (7 mnd) biter fremdeles ?? eller ikke såå mye som da tennne klødde på sitt værste. Vi tolker bitingen som en måte for han å si "dette liker jeg ikke". Typ hvis vi løfter og han ikke vil (gjerne på tur når han begynner å leke i skoene våre ?). Ellers biter han ikke, ikke under lek eller annet. 

Feiltolker vi signalene han gir før bitingen..? 

Vi begynner å bli redd for at han skal bite barn, selvom han ikke mener det aggressivt og han biter aldri(!) hardt så det går gjennom. Men det kan jo gjøre vondt for barn selvsagt. 

Han biter i situasjoner når vi plukker han opp å går, også da gjerne hvis vi er i hundeparken og han ikke vil hjem.

Hender han biter under "lek". Skriver lek i gåseøyne for vanlig lek biter han ikke, typ kaste leke o.l. Men da gjerne situasjoner som virker stressende for han. Han er tenåring så å stoppe er kjedelig, å da hopper han gjerne for å nappe oss i fingeren/jakke/det han får tak i og løfter vi han da, så ja da biter han på hendene våre. 

Han kan også bite i situasjoner når han virker stressa, men når vi gir han pinne e.l så stopper han å biter på det isteden. Kan vi ar  "lært" han at biting gir han substitutter..?

Så i bunn å grunn stressende situasjoner for han. 

Jeg har hørt litt rundt med forskjellige kunde folk og fått noen råd og tips. Men tenkte å skrive her også :) hjeeeelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi er 7,5 måned og biter av og til hun også. Det kommer som regel også når det er noe hun ikke vil. Type jeg mener at nå skal vi ta det med ro og slappe av, hun er trøtt, men finner ikke roen. Da kan hun bite litt. Jaja...biting og biting, det er ikke vondt lenger egentlig, så hun biter ikke sånn som før. Hun bruker munnen til å si i fra om at hun ikke er enig med meg. Jeg bryr meg ikke noe om det, bare stopper henne fra å bite med å holde henne i ro/bort fra meg. Jeg ville ikke lagt så mye i det, annet enn valpefakter som henger igjen. Det ligger hvert fall ikke noe alvor/beskjed bak når min biter. Det er mer en reaksjon på litt frustrasjon egentlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Mi er 7,5 måned og biter av og til hun også. Det kommer som regel også når det er noe hun ikke vil. Type jeg mener at nå skal vi ta det med ro og slappe av, hun er trøtt, men finner ikke roen. Da kan hun bite litt. Jaja...biting og biting, det er ikke vondt lenger egentlig, så hun biter ikke sånn som før. Hun bruker munnen til å si i fra om at hun ikke er enig med meg. Jeg bryr meg ikke noe om det, bare stopper henne fra å bite med å holde henne i ro/bort fra meg. Jeg ville ikke lagt så mye i det, annet enn valpefakter som henger igjen. Det ligger hvert fall ikke noe alvor/beskjed bak når min biter. Det er mer en reaksjon på litt frustrasjon egentlig. 

Sånn vi opplever det med vår også! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Sprettballen skrev:

Da hadde jeg ikke brydd meg noe om det. De slutter med det til slutt. Så lenge de ikke opplever å få viljen sin for å bite, så klart.

Okei takk :) han får jo selvsagt ikke det ? Men er bare bekymret for at han lærer at det er greit og biter et barn da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Okei takk :) han får jo selvsagt ikke det ? Men er bare bekymret for at han lærer at det er greit og biter et barn da.

Neeh. Så lenge det bare er valpebiting/ramp så ville jeg ikke tenkt noe over det. Happy går hvert fall ikke å biter på andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...