Gå til innhold
Hundesonen.no

Student 2017-2018

Recommended Posts

4 timer siden, Tonje skrev:

Jeg vet det kan være vanskelig å få jobb, har hørt det i hvert fall, men jeg velger å tro at bacheloren og erfaringen jeg har fra før vil kunne gi meg en ekstra fordel i enkelte jobber.

 

Jeg har hørt det samme, men det er ikke min erfaring som nyutdannet sosionom. 

Så og si alle jeg kjenner fra studiene er enten i jobb (mesteparten) eller videre studier nå. 

:)

Det som er veldig positivt med sosialt arbeid er at det er praksis, ikke bare teori. Og det å være i praksis er en genial mulighet for å komme seg inn et sted. Noen steder i landet er det to praksisperioder, jeg hadde bare en i Kristiansand - men det er der jeg nå har fått et vikariat, fordi de var så fornøyde med meg i praksis.

Endret av Lillekrapyl
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 hours ago, Tonje said:

Da kan det se ut som at det blir studier på meg igjen fra høsten av da. Ikke mye motivert, men det må til tydeligvis. Håper å komme inn på sosionom. Jeg vet det kan være vanskelig å få jobb, har hørt det i hvert fall, men jeg velger å tro at bacheloren og erfaringen jeg har fra før vil kunne gi meg en ekstra fordel i enkelte jobber.

Aller mest lyst har jeg til å gå rådgivning- og voksnes læring, men det er et nokså nytt studie og jeg tror ikke det vil være så lett å få jobb med den utdanningen heller kanskje. Denne gangen må jeg satse på noe som jeg vet ganske sikkert vil gi meg jobb, kan ikke gå rundt med to bachelorer i lomma uten å kunne bruke de..

Jeg begynner sisteåret på rådgivning og voksnes læring neste semester. Jeg er veldig usikker på jobbmulighetene etterpå, jeg vil tippe sjansene er større med en profesjonsrettet utdannelse som sosionom om du kun tenker bachelor. Kanskje du skal høre med studiekonsulenter på de respektive instituttene? Jeg håper på master etter jeg er ferdig, så en PhD og videre en jobb i akademia, men ikke akkurat største nåløyet å skvise seg gjennom :hmm: Men med en master i rådgivningsvitenskap tror jeg at jeg vil få ganske store jobbmuligheter. Så var det om jeg bør velge mastergrad ut fra interesser eller jobbmuligheter da...

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Mari skrev:

Jeg begynner sisteåret på rådgivning og voksnes læring neste semester. Jeg er veldig usikker på jobbmulighetene etterpå, jeg vil tippe sjansene er større med en profesjonsrettet utdannelse som sosionom om du kun tenker bachelor. Kanskje du skal høre med studiekonsulenter på de respektive instituttene? Jeg håper på master etter jeg er ferdig, så en PhD og videre en jobb i akademia, men ikke akkurat største nåløyet å skvise seg gjennom :hmm: Men med en master i rådgivningsvitenskap tror jeg at jeg vil få ganske store jobbmuligheter. Så var det om jeg bør velge mastergrad ut fra interesser eller jobbmuligheter da...

 

Ja, jeg må nok forhøre meg litt rundt før jeg bestemmer meg. 

Hvordan trives du med studiet? Synd å høre at det er så usikkert med jobb etter endt bachelor, men om du skal gå videre vil jeg tro sjansene vil øke betraktelig ja. For min del er jeg ikke innstilt på mer enn 3 år, jeg er litt for gira på å komme i gang med boligkjøp og normal økonomi :P Gruer meg spesielt til å måtte gi slipp på det siste der, blir en hard omstilling etter 6 år (siden studiene, jobba noen år før det også altså) i arbeid med stabil inntekt. 

Endret av Tonje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 hours ago, Tonje said:

Ja, jeg må nok forhøre meg litt rundt før jeg bestemmer meg. 

Hvordan trives du med studiet? Synd å høre at det er så usikkert med jobb etter endt bachelor, men om du skal gå videre vil jeg tro sjansene vil øke betraktelig ja. For min del er jeg ikke innstilt på mer enn 3 år, jeg er litt for gira på å komme i gang med boligkjøp og normal økonomi :P Gruer meg spesielt til å måtte gi slipp på det siste der, blir en hard omstilling etter 6 år (siden studiene, jobba noen år før det også altså) i arbeid med stabil inntekt. 

Jeg trives godt med studiet, men jeg skal innrømme at det ikke er det som tenner meg mest. Tok et emne på tverrfaglig kulturstudier forrige semester og hjernen gnistret, det var så gøy! Allikevel så er rådgivningen morsom også, og jeg har gjort det veldig bra hittil. Går i et engasjert kull hvor vi får til masse kule diskusjoner på forelesning, det er morsomt og motiverende. Vi kan være skikkelig uenige, men på en bra og respektfull måte om du skjønner?  Men jeg vet kullet etter meg er endel døllere sånn sett, så man er vel litt prisgitt medstudenter også. 

Jeg stortrives som student og håper virkelig  jeg får mulighet til å ta master 😊

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Spoiler

 

Skulle egentlig vært på feltarbeid for masteren nå, men plutselig endte jeg opp på sommerskole i Russland og nå skriver jeg artikler for en katalog som skal publiseres der borte :blink: En helt utrolig og fantastisk opplevelse, og virkelig artig å få praktisert faget litt også :D 

Et lite stemningsbilde fra den russiske bygda. Dette er fra landsbyen Kozlovka , som hadde 7 innbyggere da vi kom og 6 da vi dro :fear:

kozlovka2.jpg

 

 

Endret av Wilhelmina
  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Da har det tikket inn 2 karakterer til. Det ble C på begge. Den ene var ekstrafaget mitt som jeg ikke skjønte en dritt av dagen før eksamen. Jeg klarte visst å karre meg til en C der og det var målet mitt der. Veldig fornøyd med den 😁 Den andre var eksamen hvor vi fikk en skikkelig dritt beregningsoppgave som jeg nok mistet masse poeng på. Men i det faget fikk vi også B på en prosjektoppgave, så jeg var en smule misfornøyd med C. Så jeg har spurt om grunnlag på den eksamen.

2 karakterer igjen å vente på! 😱

Endret av MegaMarie
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skulle få svar fredag, kom idag! Gjør meg ingenting, kom inn på førstevalget gjorde jeg også! Så da blir det barnevern i et flerkulturelt samfunn på meg :D

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg kom ikke inn på førstevalget, men på bachelor i pedagogikk. Jeg tenkte umiddelbart at det ikke er aktuelt, men nå er jeg usikker. Har søkt litt rundt og ser jo at det åpner for muligheter innen flere felt, dog kan det se ut som det er vanskelig å få jobb uten master? Noen med erfaringer der? Jeg har allerede 1 bachelor som jeg ikke vil få bruk for når jeg flyttet hjem igjen, så jeg kan virkelig ikke ta enda en som ikke fører til aktuell jobb.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minute ago, Tonje said:

Jeg kom ikke inn på førstevalget, men på bachelor i pedagogikk. Jeg tenkte umiddelbart at det ikke er aktuelt, men nå er jeg usikker. Har søkt litt rundt og ser jo at det åpner for muligheter innen flere felt, dog kan det se ut som det er vanskelig å få jobb uten master? Noen med erfaringer der? Jeg har allerede 1 bachelor som jeg ikke vil få bruk for når jeg flyttet hjem igjen, så jeg kan virkelig ikke ta enda en som ikke fører til aktuell jobb.

Vet ikke hvordan det er lagt opp i trondheim, men på uio var det veldig stor grad av selvvalg i form av hvilke fag man kunne ta, så da kan man spesialisere seg i en bestemt rettning om man ønsker det. Vet desverre lite om jobbmuligheter. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
42 minutter siden, Raksha skrev:

Vet ikke hvordan det er lagt opp i trondheim, men på uio var det veldig stor grad av selvvalg i form av hvilke fag man kunne ta, så da kan man spesialisere seg i en bestemt rettning om man ønsker det. Vet desverre lite om jobbmuligheter. 

Man kan velge eget årsstudium bla ved ntnu så noe muligheter har man jo der til å spisse det litt kanskje. Vanskelig dette altså. Jeg vurderer å starte bare for å sjekke om det kan være noe for meg, men det blir så dumt hvis jeg blir stående uten relevant jobb etterpå. Altså som i samme situasjon jeg er nå...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 19.7.2018 at 3:16 PM, Tonje skrev:

Man kan velge eget årsstudium bla ved ntnu så noe muligheter har man jo der til å spisse det litt kanskje. Vanskelig dette altså. Jeg vurderer å starte bare for å sjekke om det kan være noe for meg, men det blir så dumt hvis jeg blir stående uten relevant jobb etterpå. Altså som i samme situasjon jeg er nå...

Har du blitt noe klokere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Har du blitt noe klokere?

Jeg heller nok mest mot å la det være. Sånn jeg har forstått det er det ikke så enkelt å få jobb med "bare" en bachelor innen pedagogikk og det skremmer meg. Jeg har takket ja, så har et par uker å bestemme meg på.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes det er helt rart at jeg begynner på høgskole om en uke :sweat:  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 7/25/2018 at 9:22 PM, Tonje said:

Jeg heller nok mest mot å la det være. Sånn jeg har forstått det er det ikke så enkelt å få jobb med "bare" en bachelor innen pedagogikk og det skremmer meg. Jeg har takket ja, så har et par uker å bestemme meg på.

Hva ønsker du å jobbe med da? Jeg tenker at bachelor i ped neppe vil gi deg de største mulighetene på arbeidsmarkedet sånn isolert sett, men arbeidserfaringen din vil nok også telle mye den dagen du er ferdig. Men sånn helt egoistisk sett kan du gjerne begynne på instituttet altså. Ha med hund i bil slik at vi kan gå tur sammen innimellom og sånn :P

 

 

Jeg er tilbake på lesesalen fra og med i dag. Har meldt meg opp til mange stp dette semesteret og undervisningplanen er mildt sagt kaotisk. Det kommer til å bli et krevende semester og i tillegg venter jeg på operasjonsdato som kommer til å sette meg ut av spill i noen uker. Uææ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er det mulig å skrive 60 stp masteroppgave på 3 mnd? Har kanskje gjort 10 stp allerede, men ikke en gang ferdig med å klargjøre data, har skrevet 0 ord på oppgaven og ikke gjort noe av prosesseringsarbeidet. Er geofysikk, ikke "synsefag", uten at jeg vet om det er en fordel eller ulempe når tiden er kort. 

Har en skade som blir verre hver gang jeg setter meg på pcen for å arbeide, så har mistet helt motivasjonen... Utsatt og utsatt og utsatt... Fant i går ut at jeg egentlig ønsker å gjennomføre dette og da heller blåse litt i resultatet. Jeg har i hvertfall ikke lyst til å bruke enda lenger tid... Snittet mitt er midt mellom a og b, med et minimum av jobbing, så jeg tenker at en c bør være gjennomførbart på den tiden? Er dette for optimistisk? Jeg håper at jeg klarer å jobbe 5 timer hver dag, noe mer har jeg ikke mulighet til pga skaden... :hmm:

Til og med nå når jeg skriver dette innlegget veksler jeg mellom å føle at arbeidsmengden er helt gjennomførbar og på at det bare er å gi opp fordi det er for mye... :|

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Elisabeth00 said:

Er det mulig å skrive 60 stp masteroppgave på 3 mnd? Har kanskje gjort 10 stp allerede, men ikke en gang ferdig med å klargjøre data, har skrevet 0 ord på oppgaven og ikke gjort noe av prosesseringsarbeidet. Er geofysikk, ikke "synsefag", uten at jeg vet om det er en fordel eller ulempe når tiden er kort. 

Har en skade som blir verre hver gang jeg setter meg på pcen for å arbeide, så har mistet helt motivasjonen... Utsatt og utsatt og utsatt... Fant i går ut at jeg egentlig ønsker å gjennomføre dette og da heller blåse litt i resultatet. Jeg har i hvertfall ikke lyst til å bruke enda lenger tid... Snittet mitt er midt mellom a og b, med et minimum av jobbing, så jeg tenker at en c bør være gjennomførbart på den tiden? Er dette for optimistisk? Jeg håper at jeg klarer å jobbe 5 timer hver dag, noe mer har jeg ikke mulighet til pga skaden... :hmm:

Til og med nå når jeg skriver dette innlegget veksler jeg mellom å føle at arbeidsmengden er helt gjennomførbar og på at det bare er å gi opp fordi det er for mye... :|

jeg er ikke student lenger, men jeg forsøkte et lignende stunt da jeg skrev min master. Samtidig som jeg tok flere fag. Det gikk ikke så bra (jeg ble syk faktisk), men jeg fullførte med god karakter. Anbefales ikke. Hva er grunnen til at du vurderer det?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Meg said:

jeg er ikke student lenger, men jeg forsøkte et lignende stunt da jeg skrev min master. Samtidig som jeg tok flere fag. Det gikk ikke så bra (jeg ble syk faktisk), men jeg fullførte med god karakter. Anbefales ikke. Hva er grunnen til at du vurderer det?

Det er da leveringsfristen min er. Har allerede utsatt fristen en gang pga skaden, og blir kvalm av å tenke på å utsette igjen, så det er uaktuelt. Blir å prøve og få det ferdig til november, og om det ikke går så kaster jeg inn håndkle...

Litt av problemet er at jeg får veldig mye nervesmerter av å sitte ved pcen, og da blir jeg skikkelig demotivert mtp å i det hele tatt skulle fungere i en tilsvarende jobb. Det hele føles litt håpløst... 

Har også gjort situasjonen verre for meg selv ved å ikke starte før... men har rett og slett hatt negativ motivasjon, fullstendig aversjon mot å sette i gang...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Elisabeth00 said:

Det er da leveringsfristen min er. Har allerede utsatt fristen en gang pga skaden, og blir kvalm av å tenke på å utsette igjen, så det er uaktuelt. Blir å prøve og få det ferdig til november, og om det ikke går så kaster jeg inn håndkle...

Litt av problemet er at jeg får veldig mye nervesmerter av å sitte ved pcen, og da blir jeg skikkelig demotivert mtp å i det hele tatt skulle fungere i en tilsvarende jobb. Det hele føles litt håpløst... 

Har også gjort situasjonen verre for meg selv ved å ikke starte før... men har rett og slett hatt negativ motivasjon, fullstendig aversjon mot å sette i gang...

Det er fullt mulig å skrive en masteroppgave på 3 måneder, og ihvertfall hvis alternativet er å ikke levere overhodet. Det går litt på ambisjonsnivået, tenker jeg. Hvis du kan leve med en D, eller til og med E, så skal det faktisk ikke mye til. Og når snittet ellers har vært A-B er det ikke helt urealistisk med en C. Men litt tid må du jo legge inn, og hvis du allerede sliter med motivasjonen vil det nok bli litt ekstra tøft. Hjelper det å snakke med veileder eller en rådgiver på instituttet? Jobbe sammen med andre (ikke på oppgaven, altså, men å sitte sammen med andre)? Jobbe alene? Hvis du er ved UiO så ser det ut som om de fortsatt tilbyr kurs, og annen rådgivning når man sliter med studiehverdagen. Ville det føles like ille å levere til våren hvis du søkte om deltid, fremfor å utsette? Da får du mulighet til å fordele arbeidet litt utover, liksom.

Når alt det er sagt - innimellom er det faktisk også helt ok å slutte. Jeg har studert med flere som ikke fullførte master, av ulike årsaker. Mitt inntrykk er at de har vært veldig fornøyde med det valget. Kanskje det er bedre å komme seg ut i jobb, kanskje vil en annen master passe deg bedre. Ta det valget som føles mest riktig for deg! (Og ikke hør på de som prøver å overbevise deg om at du eventuelt kaster bort tid ved å slutte - det er faktisk ikke enhver pris det er verdt å betale kun for å fullføre en mastergrad.)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Nimbus said:

Det er fullt mulig å skrive en masteroppgave på 3 måneder, og ihvertfall hvis alternativet er å ikke levere overhodet. Det går litt på ambisjonsnivået, tenker jeg. Hvis du kan leve med en D, eller til og med E, så skal det faktisk ikke mye til. Og når snittet ellers har vært A-B er det ikke helt urealistisk med en C. Men litt tid må du jo legge inn, og hvis du allerede sliter med motivasjonen vil det nok bli litt ekstra tøft. Hjelper det å snakke med veileder eller en rådgiver på instituttet? Jobbe sammen med andre (ikke på oppgaven, altså, men å sitte sammen med andre)? Jobbe alene? Hvis du er ved UiO så ser det ut som om de fortsatt tilbyr kurs, og annen rådgivning når man sliter med studiehverdagen. Ville det føles like ille å levere til våren hvis du søkte om deltid, fremfor å utsette? Da får du mulighet til å fordele arbeidet litt utover, liksom.

Når alt det er sagt - innimellom er det faktisk også helt ok å slutte. Jeg har studert med flere som ikke fullførte master, av ulike årsaker. Mitt inntrykk er at de har vært veldig fornøyde med det valget. Kanskje det er bedre å komme seg ut i jobb, kanskje vil en annen master passe deg bedre. Ta det valget som føles mest riktig for deg! (Og ikke hør på de som prøver å overbevise deg om at du eventuelt kaster bort tid ved å slutte - det er faktisk ikke enhver pris det er verdt å betale kun for å fullføre en mastergrad.)

 

Ja, slik det er nå kan jeg leve med d eller e. Betyr mer for meg å faktisk bare få det ferdig. Deltid kunne kanskje vært en mulighet, og får eventuelt vurdere det om jeg kommer halvveis ut nå og merker det ikke går. Det er jo deltid jeg kommer til å studere nå også, ca 60% i arbeidstimer. Samtidig har jeg som regel gjennomført arbeid på kortere tid enn studievenner, og likevel fått toppkarakterer, så jeg burde kanskje klare det nå også selv om jeg har mindre effektiv tid å bruke.

Et tidsperspektiv på 3 mnd føles overkommelig, altså jeg skal klare å ha det kjipt over en så kort periode. Så lenge det i det hele tatt er overkommelig. Å starte på et allerede dødfødt prosjekt er jo ikke noe poeng.

 

Takk for tips ang rådgivning, skal tenker over om det kanskje kunne vært lurt. Var ikke klar over muligheten der. Jeg burde også ta det opp med veilederen, for jeg har i bunn og grunn ghosted vedkommende siden april... Alt har bare blitt en eneste stor negativ greie... 

Må ha master for å få en slik jobb jeg ønsker, så det er ikke mulig å komme seg ut i jobb uten å fullføre. Det er ikke masteren som er problemet, men at jeg har en skade, som blir verre i visse situasjoner (bilkjøring, skriving, arbeid ved pc). Om jeg uansett ikke kommer til å kunne ha en kontorjobb, hva er vitsen med å fullføre masteren da...Det tenker jeg, så litt katastrofetanker, fordi skaden er tross alt ganske mye bedre nå enn for et år siden.

Ellers er jeg veldig enig i det du skriver ang å slutte. Fullføre bare for å fullføre har begrenset verdi og kan også være negativt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 minute ago, Elisabeth00 said:

Jeg burde også ta det opp med veilederen, for jeg har i bunn og grunn ghosted vedkommende siden april...

Et tidsperspektiv på 3 mnd føles overkommelig, altså jeg skal klare å ha det kjipt over en så kort periode. Så lenge det i det hele tatt er overkommelig. Å starte på et allerede dødfødt prosjekt er jo ikke noe poeng.

Velkjent problem, det der! Start med å sende e-post til veileder, kanskje allerede i kveld, og legg kortene på bordet. Spør om dere kan møtes så fort som mulig og forklar at du sliter med å komme i gang og generell motivasjon - vær brutalt ærlig. Hvis du har en ålreit, og litt erfaren, veileder så vil personen ha noen råd å komme med, og du vil definitivt ikke være første personen som sliter med dette (selv om årsakene selvfølgelig varierer). Hvis du er uheldig og har en veileder som ikke vil gjøre jobben sin (de skal ikke fungere som psykologer, men de skal hjelpe deg med å gi deg gode verktøy og fremgangsmåter for å starte og fullføre et prosjekt - det er det dessverre ikke alle veilederne som er enige i), så ville jeg absolutt tatt kontakt med andre personer ved UiO - for de finnes! Hvis veileder kjenner deg litt fra før av kan hen kanskje gi noen konkrete innspill til hva hen tenker du kan klare å få til innen november.

 

7 minutes ago, Elisabeth00 said:

Ja, slik det er nå kan jeg leve med d eller e. Betyr mer for meg å faktisk bare få det ferdig. Deltid kunne kanskje vært en mulighet, og får eventuelt vurdere det om jeg kommer halvveis ut nå og merker det ikke går. Det er jo deltid jeg kommer til å studere nå også, ca 60% i arbeidstimer. Samtidig har jeg som regel gjennomført arbeid på kortere tid enn studievenner, og likevel fått toppkarakterer, så jeg burde kanskje klare det nå også selv om jeg har mindre effektiv tid å bruke.

Ferdig er bedre enn perfekt (som i studie-  og forskningssammenheng uansett ikke finnes)! Det høres ut som om du har gode muligheter til å gjøre mye på kort tid. Men ikke legg for mye press på deg selv ved å hele tiden si: "Jeg er jo egentlig flink, hvorfor fikser jeg ikke dette?!" Kan bare snakke for meg selv, men det fører ikke noe godt med seg. Da føler jeg meg gjerne bare lat i tillegg (hvorfor ellers "gidder" jeg ikke, liksom?). For min del gjelder å finne ut hvorfor jeg utsetter noe, og eventuelt hva. Og bryte det ned til små oppgaver, som lar seg løse. Istedenfor å fortelle meg selv at jeg må "skrive en artikkel/avhandling/oppgave", så må jeg "sende en e-post til minst 3 mennesker for å spørre om de kan stille opp til et intervju", "skrive problemstilling", "lage utkast til disposisjon" eller "oppdatere X av databasen" (lettere sagt enn gjort, da, jeg utsetter fortsatt altfor mye og altfor ofte). Det høres jo ut som om du har nokså konkrete årsaker, utover bare motivasjon, til at det er vanskelig å sitte lenge foran en PC, så kanskje det blir veldig flåsete tips for din del - i så fall er det bare å overse dem! :)

 

15 minutes ago, Elisabeth00 said:

Må ha master for å få en slik jobb jeg ønsker, så det er ikke mulig å komme seg ut i jobb uten å fullføre. Det er ikke masteren som er problemet, men at jeg har en skade, som blir verre i visse situasjoner (bilkjøring, skriving, arbeid ved pc). Om jeg uansett ikke kommer til å kunne ha en kontorjobb, hva er vitsen med å fullføre masteren da...Det tenker jeg, så litt katastrofetanker, fordi skaden er tross alt ganske mye bedre nå enn for et år siden.

Ja, på mitt fagfelt må man stort sett også ha master for å få jobb, så jeg kjenner flere som har hatt som mål å bare fullføre! Men ja, når det kommer til katastrofetenkningen så bør kanskje en god rådgiver/psykolog ved UiO kunne bidra? For det er sånne spor det er vanskelig å komme ut av.

 

20 minutes ago, Elisabeth00 said:

Ellers er jeg veldig enig i det du skriver ang å slutte. Fullføre bare for å fullføre har begrenset verdi og kan også være negativt. 

Ja, for blir man syk av det, for eksempel, så tenker jeg at det har liten verdi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Mari skrev:

Hva ønsker du å jobbe med da? Jeg tenker at bachelor i ped neppe vil gi deg de største mulighetene på arbeidsmarkedet sånn isolert sett, men arbeidserfaringen din vil nok også telle mye den dagen du er ferdig. Men sånn helt egoistisk sett kan du gjerne begynne på instituttet altså. Ha med hund i bil slik at vi kan gå tur sammen innimellom og sånn :P

 

 

Jeg er tilbake på lesesalen fra og med i dag. Har meldt meg opp til mange stp dette semesteret og undervisningplanen er mildt sagt kaotisk. Det kommer til å bli et krevende semester og i tillegg venter jeg på operasjonsdato som kommer til å sette meg ut av spill i noen uker. Uææ...

Jeg kunne faktisk tenkt meg å jobbe på NAV, helst på hjelpemiddelsentralen eller lignende. Saksbehandling hadde vært helt fint. Skole, bhg og de typiske pedagogiske arb.plassene er nok ikke noe for meg, å det gjør at jeg tenker at det hvertfall ikke er noe poeng i å ta denne bacheloren. Selv om turer på campus høres veldig koselig ut altså :P

Jeg er veldig i tvil om min tidligere arbeidserfaring vil gi meg noe forsprang, da den er såpass snever den utdanninga jeg har. 

Lykke til med studier, dette fikser du! :)

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
33 minutter siden, Tonje skrev:

Jeg kunne faktisk tenkt meg å jobbe på NAV, helst på hjelpemiddelsentralen eller lignende. Saksbehandling hadde vært helt fint. Skole, bhg og de typiske pedagogiske arb.plassene er nok ikke noe for meg, å det gjør at jeg tenker at det hvertfall ikke er noe poeng i å ta denne bacheloren. Selv om turer på campus høres veldig koselig ut altså :P

Jeg er veldig i tvil om min tidligere arbeidserfaring vil gi meg noe forsprang, da den er såpass snever den utdanninga jeg har. 

Lykke til med studier, dette fikser du! :)

 

 

Jeg jobber i NAV (økonomisk saksbehandling) nå, og her ansetter de stort sett folk som har en bachelor, trenger ikke være sosialt arbeid. Jeg har kollegaer som f.eks har en bachelor i psykologi eller økonomi. - som det står når de søker etter folk "minimum 3-årig relevant universitet/høgskole". Så du burde absolutt søke på slike stillinger uansett. Lykke til :

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg jobber i NAV (økonomisk saksbehandling) nå, og her ansetter de stort sett folk som har en bachelor, trenger ikke være sosialt arbeid. Jeg har kollegaer som f.eks har en bachelor i psykologi eller økonomi. - som det står når de søker etter folk "minimum 3-årig relevant universitet/høgskole". Så du burde absolutt søke på slike stillinger uansett. Lykke til :

Jeg har søkt på sikkert 20 slike stillinger uten hell det siste året, så jeg tipper det er en god del søkere med mer relevante utdanninger eller erfaringer enn meg som stiller først i køa. Jeg gir ikke opp da, men har justert forventningene litt kan man si.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
On 6.8.2018 at 6:31 PM, Nimbus said:

Velkjent problem, det der! Start med å sende e-post til veileder, kanskje allerede i kveld, og legg kortene på bordet. Spør om dere kan møtes så fort som mulig og forklar at du sliter med å komme i gang og generell motivasjon - vær brutalt ærlig. Hvis du har en ålreit, og litt erfaren, veileder så vil personen ha noen råd å komme med, og du vil definitivt ikke være første personen som sliter med dette (selv om årsakene selvfølgelig varierer). Hvis du er uheldig og har en veileder som ikke vil gjøre jobben sin (de skal ikke fungere som psykologer, men de skal hjelpe deg med å gi deg gode verktøy og fremgangsmåter for å starte og fullføre et prosjekt - det er det dessverre ikke alle veilederne som er enige i), så ville jeg absolutt tatt kontakt med andre personer ved UiO - for de finnes! Hvis veileder kjenner deg litt fra før av kan hen kanskje gi noen konkrete innspill til hva hen tenker du kan klare å få til innen november.

Ført og fremst, takk for at du tok deg tid tid til å svare meg, setter veldig pris på det!! 

Jeg feiget litt ut og lagde en disposisjon til oppgaven som jeg sendte til veileder for så å spørre om vi kunne for å gjennomgå den. Fikk en hyggelig mail tilbake om at det var godt å høre fra meg, og at det passet på tirsdag. Er usikker på om jeg skal fortsette å late som ingenting, eller om jeg faktisk skal ta opp hvorfor jeg har vært vekke når vi møtes. Uansett så ønsker jeg å ha kommet så langt som mulig på oppgaven når vi møtes.

Nå har jeg i 5 dager jobbet mye med oppgaven, og har gått fra å ha 0 ord til 3500 ord. Har satt opp hele disposisjonen, samt skrevet introduksjon og kommet godt i gang med teoridelen. Har ca 10 sider med god tekst (inkl formler og figurer) nå, og når det siste punktet er ferdig regner jeg med at teoridelen totalt blir på 15-20 sider inkl figurer. Skal prøve å bli ferdig med dette til tirsdag, men prioriterer kvalitet fremfor kvantitet. 

Har laget med en plan for hva jeg skal skrive fremover, og det føles ut som det skal være greit å gjennomføre. Jeg merker jeg har vanskelig for å gi meg når jeg kommer i gang, så det blir vel her jeg må være streng med meg selv. Ikke jobbe lenger enn planlagt uansett, da kommer det etterhvert til å ende med at jeg må ta lang pause pga smerter. 

 

Veilederen min er veldig interessert og hjelper meg så mye jeg måtte ønske, så det står kun på meg om dette oppgaven blir ferdig eller ikke. Akkurat det er jo bra :)

  • Like 1
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



×